litloo.com

Å herregud, en blogg?!

Menu Close

Frykt

Igår bestemte Thea seg for å våkne klokken 6 for aller første gang i hennes karriere som menneske. Hun har alltid blitt skikkelig sur om vi har dratt henne opp før klokken 8. Jada, vi vet vi er heldige på det området. Alex forsøkte å forklare henne at det var natt, men det orket hun ikke tro på. Dermed ble hun med inn i vår seng den siste halvtimen før vi skulle opp. Jippi, lalla mamma sin pute hvinte hun og slapp hodet sitt ned på puten min. Poff. Hun lå en liten stund, før hun sukket og snudde litt på seg. Hun snudde seg på magen, lå der litt og snudde seg tilbake på ryggen. Så begynte hun å fikle litt med håret mitt, mens hun innimellom klappet meg litt i ansiktet. Etter en stund gikk den irriterende-men-litt-koselig-likevel-klappingen over til kloring, før hun kjørte fingeren langt inn i nesen min.

Ooookay vi står opp sa jeg! JUHUUU ropte hun og løp inn i stuen med hendene i været.

 

 

Hei jeg ser ut som jeg bare har en tann i kjeften, men jeg har flere. Lover.

 

Når vi snakker om tenner, har trassalderen selvfølgelig klart å ta den hyggelige tannpussen fra oss og erstattet den med en hysterisk kamp. Det samme med badingen. Totalt hysteri når vi skal skylle håret hennes. Sist gang hang hun rundt foten til Alex og skrek, mens jeg dusjet både henne og buksen hans. Såpen i håret måtte jo ut, så da ble det sånn. Dermed må vi bli en av de som har lure triks slik som svømmebriller eller sånn caps med hull i. Jeg som fnyste av slike ting før. Kharma!

Sånn ellers har hun blitt sykt redd for, wait for it …….. apekatter. Hos mamma bor det tydeligvis en apekatt på loftet, og idag så hun en i gangen her hjemme. Apekatt liksom, hallo. Hun er også litt over gjennomsnittet skeptisk til krokodiller og okser, og må stadig forsikre seg om at de ikke skal komme å ta henne. Selv var jeg redd reven når jeg var liten, og en gammel døv dame som minnet litt om hufsa. Hun gikk rart og snakket sykt høyt.

 

– Hva var du redd for som liten??