Bla bla

Frykt

Igår bestemte Thea seg for å våkne klokken 6 for aller første gang i hennes karriere som menneske. Hun har alltid blitt skikkelig sur om vi har dratt henne opp før klokken 8. Jada, vi vet vi er heldige på det området. Alex forsøkte å forklare henne at det var natt, men det orket hun ikke tro på. Dermed ble hun med inn i vår seng den siste halvtimen før vi skulle opp. Jippi, lalla mamma sin pute hvinte hun og slapp hodet sitt ned på puten min. Poff. Hun lå en liten stund, før hun sukket og snudde litt på seg. Hun snudde seg på magen, lå der litt og snudde seg tilbake på ryggen. Så begynte hun å fikle litt med håret mitt, mens hun innimellom klappet meg litt i ansiktet. Etter en stund gikk den irriterende-men-litt-koselig-likevel-klappingen over til kloring, før hun kjørte fingeren langt inn i nesen min.

Ooookay vi står opp sa jeg! JUHUUU ropte hun og løp inn i stuen med hendene i været.

 

 

Hei jeg ser ut som jeg bare har en tann i kjeften, men jeg har flere. Lover.

 

Når vi snakker om tenner, har trassalderen selvfølgelig klart å ta den hyggelige tannpussen fra oss og erstattet den med en hysterisk kamp. Det samme med badingen. Totalt hysteri når vi skal skylle håret hennes. Sist gang hang hun rundt foten til Alex og skrek, mens jeg dusjet både henne og buksen hans. Såpen i håret måtte jo ut, så da ble det sånn. Dermed må vi bli en av de som har lure triks slik som svømmebriller eller sånn caps med hull i. Jeg som fnyste av slike ting før. Kharma!

Sånn ellers har hun blitt sykt redd for, wait for it …….. apekatter. Hos mamma bor det tydeligvis en apekatt på loftet, og idag så hun en i gangen her hjemme. Apekatt liksom, hallo. Hun er også litt over gjennomsnittet skeptisk til krokodiller og okser, og må stadig forsikre seg om at de ikke skal komme å ta henne. Selv var jeg redd reven når jeg var liten, og en gammel døv dame som minnet litt om hufsa. Hun gikk rart og snakket sykt høyt.

 

– Hva var du redd for som liten??

 

23 Comments

  1. Jeg var livredd for motorsykkelhjelmen til onkelen min… Jepp, jeg var redd for en HJELM! Hylte som en stukken gris hver gang onkelen min kom med hjelmen, og nektet å nærme meg den. Jeg var en rar unge!

    1. Hæ? Flere som var redd for hjelm? :O Jeg og broren min var liiivredd for sykkelhjelmer :O Haha! Godt å høre det ikke bare var oss 😛

  2. tips til tannpuss les MYE karius og baktus…. her hadde mini «prosjekt» med karius og baktus og samtlige unger på avdelingen(15 unger på 2-3år) i barnehagen ble mye villigere til å pusse tennene etter noen uke 🙂 Mini er også redd for krokodiller så her i huset har vi kollektivt bestemt oss for at krokodiller bare spiser knekkebrød og ALDRIG er slemme :S

  3. Hihi, Thea <3
    Vet ikke hva jeg selv var redd, men har ei tantepie som er veldig opptatt av den farlige Ulven for tiden. Den kan nemlig spise oss dersom den kommer seg inn. Så hun er påpasselig med å låse døren når hun legger seg, men syns det er greit her hos oss, da Mira selvfølgelig passer på, og spiser ulven om den skulle komme seg inn likevel! 😀

  4. Jeg var redd skilpadder.. hadde en vedkubbe ved sengen min om natten. da moren min spurte hva jeg skulle med den, svarte jeg: skal slå ihjel skilpaddene som bor under senga mi vel! Jada, fryktelig til logikk 🙂

  5. Første gang jeg skulle bade lillebror ble det skrik og hyl da jeg skulle vaske hår. «Neeeei!!» hørte jeg. Så, jeg sa. Nei okei. Løftet ham ut av badekaret, snurret håndduken rundt og løftet ham så han lå med hodet på kneet mitt. Jeg skylte ut såpa mens han hang opp ned og lo 🙂 omtrent to år gammel 😛

  6. Husker ingenting jeg var spesielt redd for. Men hun gamle dama du snakker om hørtes ekkel ut.
    Når det gjelder Thea og trassen, så kan du trøste deg med at jeg har TO av dem her i huset og har lyst til å skrape av tapeten med tenna når de hyler i kor. JOY!

  7. Haha Thea er kuul! =D jeg kan ikke huske å være redd for noe annet enn nissen. Har heller ikke blitt fortalt noe annet. Alltid har det vært historier om når nissen trådde inn dørene og meg som skrek. En gang hadde jeg visst snudd i luften når jeg så en. Skulle visst løpe ut til mamma på kjøkkenet og på veien traff jeg på denne nissen og snudde i luften mens jeg hylte som om noe skikkelig fælt hadde skjedd. Men nisser var jo syykt skumle da! =p

  8. Hehe, hun er så skjønn! Selv til tross for trassalderen ^^

    Som liten hadde jeg en greie for porter. Det var sikkert noen som en eller annen gang hadde gjemt seg bak en port for å skremme meg (jeg mistenker min bror sterkt der..), og siden har jeg løpt forbi alle porter i årevis. Har gitt meg nå da, men det sitter litt i! 😛

  9. Kan hugsa «minste» broren din, han hadde ein tiger på loftet som han var redd for. Men han var jo litt lur då, for han hadde nøkkel og låste sånn at tigeren ikkje kunne komma ut. Han snakka mykje om den tigeren 🙂 Sjølv var eg var redd for ulven 👿

  10. Jeg var redd for absolutt alt som liten. Til og med søte lam!
    Unger er herlige, har tre av dem selv. Har ikke trengt vekkerklokke de seks siste åra! 🙂 GOd helg!

  11. Jeg var livredd for Hufsa! Også var jeg i en periode kjemperedd for min egen onkel fordi han lignet på Benny fra The Julekalender…. Haha! 😀

  12. Jeg var redd for ild.. sånn at mamma og pappa måtte la meg blåse ut alle lysene før jeg gikk å la meg, for jeg stolte ikke på at de ville gjøre det. Tror ærlig talt det var de sikkerhetsvideogreiene på NRK som gikk første juledag og sånt som gjorde det..

    Jeg viste Sophia bildet av Thea og sa «der er THEA! Theeeeea» og hun bare «Beeeibiii! Tea tea tea!», men jeg måtte jo fortelle henne at Thea tross alt er over TO år, eldre enn henne og slettes ingen baby!

  13. hahahaha, så søt.
    jeg var livredd kaptein sabeltann og julenissen! hadde mareritt om kaptein sabeltann, spøkelser osv, og når julenissen kom på julaften satt jeg under bordet å gråt…

  14. Vargen er superredd for nissen! Helt siden jul kan det plutselig komme med skrekkslagne blikk: » Nisse ikke fali? Nisse ikke fali? Nisse komme?
    Tror vi har traumatisert henne for livet. Ikke bare var han skummel, hun fikk ikke noe av ham heller..

  15. Jeg var skitredd for mannfolk. Og jeg var ikke selektiv. Alt fra min egen morfar til postmannen var værre enn hufsa, hattifnattene, nissen og hekser til sammen.

  16. Hihi. Søt! Apekatter er jo så søte! 😀 Jeg var ikke redd for noe. Er ikke redd noe nå heller egentlig. Annet enn høyder der det ikke er beskyttet slik at jeg kan evt hoppe utfor 😛

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *