For første gang i hele vårt liv kom vi FØR filmen begynte. Vi er nemlig sånne irriterende mennesker som kommer etter lyset er slukket, og aller helst sånn 10 minutter inni filmen. Avatar for eksempel, jeg ante ikke hvorfor de plutselig var blå mennesker på en annen planet. Viser seg nemlig at begynnelser av filmer er svært viktig. Anyhow. Vi følte oss så EKSTREMT nørdi nørdi der vi satt som de eneste personene i salen. Men så bare … hold på barten … kom det russ inn i salen. Russ i russebukse og alt. Og vi bare OOOOKEEEY vi er faktisk de kuleste i salen her. Så koste vi oss.

Altså, hvilke russ går på kino 16. Mai klokken halv 10 på kvelden?? Eller nei forresten. Hvilke russ går på kino på 16. Mai klokken halv 10 og OPPFØRER seg? Jeg så litt for meg at de skulle vorse der, but nooo.

Siden vi ikke var ute igår, hadde vi det helt åsåm idag. Skulle bare mangle, har tross alt akkurat kommet oss etter helgen. Siden Thea ikke var hjemme, orket vi selvfølgelig ikke ut i REGN for å gå i tog. Dermed så vi den aller siste episoden av Frustrerte Fruer mens toget kom ompa ompa forbi. Å jada, vi ser på Frustrerte begge to vi. Og det er ikke sånn at Alex blir tvunget til å se heller, han liker’e. Kollegene til Alex spurte han en dag om han så på True blood. Alex bare nei. Supernatural? Alex bare nei. Hva ser du på da? Alex bare … jeg ser på desperate housewives jeg. Og de bare HAHA!

Det kan kanskje se ut som vi geeker oss med webcam, men der tar dere grundig feil. Vi geeker oss med iPhonen mens vi venter på 17. Mai mat. Stor forskjell.

Igår så vi på et telle-program. De telte til tre gjennom hele programmet. 1 – 2 – 3 i en forbanna halvtime. Det var jo i og for seg ålreit det. Etter programmet ble Thea sulten og vi måtte spise lunch nr en av førti. Plutselig begynte Thea å … telle. Jeg ble så overrasket at jeg fikk kaffe ut nesen. Det er ikke å anbefale. Følte jeg druknet et lite øyeblikk. Tenk overskriften da, dame druknet i kaffekopp. Haha.

Anyhow. Jeg fikk litt på film. 

Er hun ikke dannet som sier takk for maten kanskje? Og jada. Jeg vet at 68% av dere får helt fnatt av Thea og glassbordet mitt. Saken er den at jeg er type slapp som ikke orker å kjøpe nytt. Jeg har liksom blitt vant med å gnikke på det jævla bordet. OG NEI det blir aldri rent. ARG! For dere som lurer på om vi gikk og badet etter filmen, jupp we did.

Idag er det faktisk SOL og jeg har planer om å gå ut og sniffe frisk luft og grave i sandkassen. Det er stor sett det jeg og Thea gjør på ute. Jeg lager sandkake, Thea ødelegger den. Før spiste hun den, for hallo, det var jo kake. Men etter sånn ti ganger fant hun ut at det faktisk ikke var kake. Så nå bare ødelegger hun den og kommanderer meg til å lage ny. Når vi er ferdig med å grave i sanden, skal vi studere edderkopper. For jada, Thea har blitt interessert i det. Av ALLE ting hun kunne blitt interessert i, måtte hun velge det jeg frykter mest i hele verden.

Eggitopp kaller hun de. Og hun syns det er helt greit å TA etter de. Jeg tar meg jo selvfølgelig sammen og sier jaaa, se der ja, en liten edderkopp. Og med EN gang Thea snur seg trakker jeg på den. Neida jeg gjør jo ikke det. For jeg er nemlig så redd edderkopper at jeg tror de kan NINJA-hoppe opp på skoen min når jeg prøver å skvise de. Pluss at det sier skvosj når man trakker på de store, og det er faen meg eklere en tran. Thea liker tran også hun btw.

Iphone bilder. Det er fortsatt ikke batteri på kameraet, fordi at NOEN har gjemt laderen under sofaen. Og jeg klarer ikke å løfte den opp. Og når Alex har kommet hjem har jeg glemt det. Hallo statisk hår til høyre der. 

… Og der for solen og regnet kom frem. FLOTT!

I helgen innviet vi terrassen vår, bortsett fra at vi ikke satt på den og drakk i det hele tatt. Vi satt i stuen. Så dro vi på en annen fest. Men den ble på sett og vis innviet likevel. Grunnen til at vi ikke satt ute var enkel, vi har ikke rekkverk enda. Neida, for vi tar oss tydeligvis GOD tid på å bli ferdig der ute. Og en terrasse uten rekkverk er ikke noe for fulle tullinger.

Thea kom hjem klokken 12 dagen etter. Det var vi kjempe klar for. Nææt. Så dagen ble tilbrakt slik.

Dere som ikke har unger har faen meg ikke mye å klage over dagen derpå. Dere kan ligge i fosterstilling hele dagen dere. Eneste problemet dere har er om dere skal se film eller sove liksom. HARDT valg. Alex, han måtte skifte en drittbleie to minutter etter at Thea kom inn døren han. Seriøst, han er en helt. Jeg lå med hodet ned i puten og brølte NEEEI! Det var ikke nødvendig å ta stein saks papir som vi pleier engang.

Dagen idag har gått litt bedre. Jeg og Thea har tegnet. Vi tegnet Alex sånn ca en million ganger. Jeg forsøkte å tegne sauer og biler og sånn, men det ble fort nedstemt og rablet over. Vi skulle tegne pappa. Og vi skulle tegne han i alle farger i hele verden. Hurra for pappa.

På bildet nedenfor ser Alex litt pedo ut. Han ser stor sett pedo ut på bilder, for han er ikke så fotogen. Men jeg valgte ikke bildet på grunn av pedo-looken hans, jeg tenkte dere kunne få se terrassen utpå der. Jeg ser NÅ at dere egentlig ikke ser en dritt, men at det ikke er rekkverk ser dere. Bare noen planker Roy (eller Doy som Thea kalte han) har snekret opp. Ja det er samme Roy som vi lurte på om het Morten. Han heter altså Roy, men midt på festen kalte Alex han Morten igjen. Så, joda.

Siden var er så tidlig oppe, kunne jeg Instagrame dette flotte bildet klokken 6.

Med schlipset er på snei. Ikke så nøye, bare det ER der og matcher koppen min. Siden jeg var overtrøtt fra før, hjalp det ikke akkurat med de de to koppene kaffe som passet perfekt i termokoppen. På et punkt sto jeg og smilte til en fugl som satt å sang så fint. Han prøvde nok å imponere for å få seg kjæreste. Fugler gjør slikt. Noen menn også. Ikke min mann. Han synger aldri, heldigvis.

Siden jeg jobber så umenneskelig tidlig, og Alex også for den del, er Thea hos mamma i et par dager. Halve meg jubler og roper HØYT hurra. Den andre halvdelen sitter og glor på filmer av henne og feller en tåre. Det er bare ti minutter å kjøre til mamma, så sjansen er vel stor for at jeg snart drar ned til min lille ulv.

Uansett, her er en film på to minutter til dere andre som savner Thea.

Be the change you want to see in the world. Skulle jeg hatt en tatovering skulle det vært de ordene. De sier så mye. Nå er det ikke fare for at jeg skal tatovere meg med det første, jeg er livredd for både nåler og skumle mørke rom. Men jeg tenker mye på de ordene. Det er ikke slik at jeg går og mumler de dagen lang som en eller annen freak. Jeg slenger de en tanke nå og da, som når jeg for eksempel skal ta et valg.

Den siste tiden har jeg blitt litt opptatt av dyre-testing. Jeg har bestemt meg for at iallefall ikke jeg skal ha på samvittigheten at jeg bruker produkter som er kjørt ned i halsen på en sjimpanse for å se om den dør. Eller dryppet inn i øyet på en hund så den blir blind. Litt etter litt bytter jeg ut produkter som Colgate, L’oreal, Pampers, Libresse osv, med produkter som ikke er testet på dyr. Er Colgate tannkremen tom, kjøper jeg et annet merke som ikke står på dyre-testet-listen. Det er ikke så forbanna vanskelig og man trenger ikke gå i protest med plakater.

Denne filmen er ikke ekkel. Bare en liten “vekker” om hva som faktisk foregår.

Det er veldig lett å høres hysterisk ut med en gang man snakker om dyre-testing eller pels, men det ER en viktig sak. Dyrene kan ikke snakke selv. Det er sikkert mange som ikke gidder å se filmen, for de vet at de ikke kommer til å skifte merke uansett. Og det må jo være deres valg. Men dyre-testing er altså torturering av dyr. Torturering man bare ser i skrekkfilmer og som man bare trodde fantes i gamledager. Det er ikke nødvendig og jeg aner ikke hvorfor de holder på med det. De aner det sikkert ikke selv engang.

Her er NEI listen og her er JA listen. Vær den forandringen du ønsker å se i verden. Sett i gang å bytt ut. 

Dere som følger meg på Instagram har jo allerede sett det her før.

Ser dere det oransje rekkehuset der? Helt til høyre bor damen som syns vi ødelagte utsikten. Og ser dere den lille meteren med treet på bildet til venstre? Den bittelille luken du ser vei? Vel det var utsikten hun mente vi tok da. Bortsett fra den inn i stuen vår. På andre siden har hun selv en liten terrasse og utsikt, så vet ikke hva hun klager etter sånn egentlig.

Terrassen satte Alex og en han jobber med opp for et par uker siden. Roy heter han. Roy følte seg snytt, for forrige gang jeg nevnte her at det ble bygget terrasse sa jeg bare Alex og de. Det var ikke godt nok. Nå vet ikke jeg helt om det er rett at han heter Roy, for senere på dagen kalte Alex han for Morten. Hvem er Morten spurte jeg. Nei det var Roy, han kalte han alltid Morten. Javel sa jeg? Hvorfor sier du alltid Roy da? – Nei det kunne jeg si. Så ble Alex litt usikker på om han kalte han Morten eller Roy.

For å si det slik, jeg har aldri vært gladere for at jeg ikke klarte å kle på meg bunaden selv. Hadde jeg hatt den i tillegg til å bære Thea hele dagen hadde jeg klikket. Kokkooo. Thea så selvfølgelig sitt snitt til å ødelegge det eneste positive i livet mitt og … dro ned kjolen fremme. Velkommen ut nusser. Takk gud for bh.

Familien til Alex der ingen ligner på hverandre.

Ja det var jo da altså ironi for de som ikke skjønte det. Snytt ut av samme nese hele gjengen. Thea også.

Bildene ble tatt inne, siden vi var i den heldige situasjon å få snø over natten. Konge. Da kakene kom på bordet, dro vi videre til neste konfirmasjon. Vi skulle spise middag i en, og kaker i en. Alex klarte selvfølgelig å spise kake begge plasser. Siden det tok 10 minutter kjøring til neste konfirmasjon, hadde vi håpet at Thea kanskje ville sove litt i bilen. Det kunne se lovende ut, helt til hun fikk et kakestykke i hendene på vei ut. Kort fortalt … hun satt og sang hele bilturen. De som sier unger ikke blir høy av sukker kan ta seg en bolle.

Thea var nydelig i bunaden sin i nøyaktig fem minutter i hver konfirmasjon. Da måtte den av mente hun. Det er jo egentlig helt okay, for de fleste bilder blir tatt sånn innen fem minutter. Iallefall er det slik med meg. Jeg er en jævel med kameraet de første og de siste fem minuttene. Resten forblir u-dokumentert. DESSUTEN så glemmer jeg alltid å lade kameraet, så i konfirmasjon nr 2 var det null batteri på kamera. Hurra.

Konfirmasjon nr1. Jonas, broren til Alex.

Konfirmasjon nr2. Vetle, fetteren min.

Se for dere at Sauron bare GIR ringen til Frodo. Sånn føltes det.

Jeg så litt på hammeren, før jeg plukket opp den fineste spikeren i verden og satte den i hullet. Jeg pustet dypt, hamret ca 8 slag helt til spikeren var i. Så var oppgaven min over, og Alex tok hammeren sin igjen. Han brukte to slag på samme type spiker i hullet på siden. Men det var jo helt tydelig show off. Skulle likt å sett han treffe billetten med klippetangen på første forsøk liksom. Ja for det er faktisk sykt vanskelig å treffe den de første gangene. Iallefall en krøllet en. Jaa, bare tenk på det neste gang dere bare vifter frem togbilletten som ingenting. Hard work lix.

…

Siden jeg ble godkjent til å ta i verktøy igjen, skal jeg være med å skru gulv på terrassen i helgen. Det er jo egentlig forferdelig ugunstig siden jeg har høydeskrekk. Men men. Når jeg ikke skal skru, skal jeg på jobb. Og når jeg ikke skal jobbe, skal jeg i konfirmasjåån. Med andre ord, vi snakkes over helgen. Jeg er å finne på Instagram for de som har det og for de som plutselig fikk lyst å skaffe seg det.

Litlo med en o heter jeg der, men det har jeg jo sagt før.

Bilder fra Instagram

Siden vi forsov oss til hele 1. Mai, dro vi inn til foreldrene til Alex og grillet litt. Eller, de grillet, vi spiste. Alex ble rød, Thea ble brun og jeg … jeg ble om mulig hvitere. Føles iallefall slik. Brunfargen min forsvant over på Thea da hun kom ut tror jeg. Okay det hørtes sykt ekkelt ut. Glem det.

Thea leter etter mark. Mamma har nemlig lært henne å grave etter mark og det er SYKT upraktisk. Først og fremst fordi jeg ikke liker mark. De er motbydelige. For det andre så torturerer Thea marken. Hun setter spaden ned i den slik at den får sår og sånn. Jeg liker ikke å torturere ting heller. Mamma sier det ikke gjør noe for marken kan leve selv om den er kuttet i to. Men mamma vettu, hun rev vinger av fluer og kastet de i edderkoppnett som liten hun. Så lo hun når de ble spist.

Så det at hun sier marken lever lykkelig videre i to, akter jeg ikke å stole på.

Når vi snakker om tortur. En gang for ett par år siden krydret jeg en snegl. En sånn brun en vet dere. Jeg hadde ikke salt og tenkte at krydder sikkert gjorde samme susen. Sneglen vridde seg fortvilet i smerte. Litt lenger borte gikk en annen brunsnegl. Han BRÅSNUDDE (dette er ikke kødd) og for i full fart bort til den krydrede sneglen. Han surret seg sammen med kryddersneglen og … hjalp han å få det av med slimet sitt. Så gikk de hver sin vei igjen som om ingenting hadde skjedd. DET var freaky og jeg har vært litt skadet siden det øyeblikket.

Bildene er tatt med iPhone.