litloo.com

Å herregud, en blogg?!

Menu Close

En nydelig dag!

1. Mai ja. Man skulle på en måte ikke tro det gikk an å forsove seg til 1. Mai toget når man har ett barn, men joda. Og det var ikke VI som forsov oss. Thea lå og snorket inne i sengen sin da toget kom ompa ompa forbi. MISIKK ropte hun inne fra rommet, så måtte vi løpe ut og glo på det fra hagen. Vi sto stolte som haner under «skjelettet» av terrassen vår. Alex og de fikk det opp igår nemlig. Nå gjenstår bare gulv, rekkverk og hagemøbler. Hjerte.

Siden vi forsov oss til hele 1. Mai, dro vi inn til foreldrene til Alex og grillet litt. Eller, de grillet, vi spiste. Alex ble rød, Thea ble brun og jeg … jeg ble om mulig hvitere. Føles iallefall slik. Brunfargen min forsvant over på Thea da hun kom ut tror jeg. Okay det hørtes sykt ekkelt ut. Glem det.

 

 

Thea leter etter mark. Mamma har nemlig lært henne å grave etter mark og det er SYKT upraktisk. Først og fremst fordi jeg ikke liker mark. De er motbydelige. For det andre så torturerer Thea marken. Hun setter spaden ned i den slik at den får sår og sånn. Jeg liker ikke å torturere ting heller. Mamma sier det ikke gjør noe for marken kan leve selv om den er kuttet i to. Men mamma vettu, hun rev vinger av fluer og kastet de i edderkoppnett som liten hun. Så lo hun når de ble spist.

Så det at hun sier marken lever lykkelig videre i to, akter jeg ikke å stole på.

Når vi snakker om tortur. En gang for ett par år siden krydret jeg en snegl. En sånn brun en vet dere. Jeg hadde ikke salt og tenkte at krydder sikkert gjorde samme susen. Sneglen vridde seg fortvilet i smerte. Litt lenger borte gikk en annen brunsnegl. Han BRÅSNUDDE (dette er ikke kødd) og for i full fart bort til den krydrede sneglen. Han surret seg sammen med kryddersneglen og … hjalp han å få det av med slimet sitt. Så gikk de hver sin vei igjen som om ingenting hadde skjedd. DET var freaky og jeg har vært litt skadet siden det øyeblikket.

 

Bildene er tatt med iPhone.