litloo.com

Å herregud, en blogg?!

Menu Close

Den store dynetrekk-krigen

I det siste har jeg mobbet Alex litt for ting han ikke kan. Slikt må til. Men det er egentlig for å skjule ting jeg ikke kan. Dere gjetter det aldri hva det er. Jeg kan ikke … hold på barten … ta dynetrekk på dynen Jepp det er HELT sant. Jeg klarer Thea sin, for dynen hennes er omtrent på samme størrelse som en pute.

Men de svære monsterdynene som vi sover i? Nop! Alex tvinger meg til å prøve hver eneste gang, men det ender bare i at jeg knuser den helsikes dynen i bakken, mens jeg brøler MØKK og stormer ut. Det er alltid et helvetes hjørne som aldri skal bli der jeg legger det. Jeg ligger med HELE meg inne i dynen og banner. Og Alex står og ler.

Mamma har forsøkt i alle år å lære meg det. Det lå sengklær på sengen min på Søndager. Noen ganger sloss jeg med dynen, andre ganger stappet jeg den inni som en ball, la meg i fosterstilling i sengen og følte meg u-elsket. Dagen etter hadde mamma fikset dynen når hun redde opp. – I god tro om at den hadde blitt slik over natten og at den flinke lille jenten hennes faktisk KUNNE legge på sengen.

Pappa derimot … fikset aldri dynen dagen etter. Så der måtte jeg fint sloss med helt til den så helt okå ut. Mest fordi at om han hjalp meg … så den helt okå ut da også.