RAWR! Velkommen til en mammablogg med humor. Sarkasme og ironi er ikke så sjeldent heller. Jeg og mannebeinet mitt Alex, er foreldre til lille Thea på 1 år. En bestemt sak som definitivt er sjefen i huset. Jeg er vise-sjef, katten etter det og på bunn finner vi Alex. :P
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Forever unlucky me!!
Lykken snur liksom ikke med det første når man lever in litloo world. Denne gangen var det hjulene på vognen til Thea. Forbasket. Jeg skulle lykkelig ut å spise is, siden det var fint vær. Stappet en superglad Thea med sommerkjole i vognen og trasket ut døren. Plopp. Der for to hjul trillende ned bakken UTEN oss? Hva pokker?
Jeg tok opp et hjul og glodde litt på det. Så prøvde jeg å putte det på plass igjen, men det ville ikke henge. Forbanna dritt skrek jeg. Viste seg at klipsen inne i dekket var ødelagt, slik at de ikke ville henge på plass. Sykt kult. Så idag dro vi til butikken der vi kjøpte vognen. Og der … jobbet det et menneske som var stokk idiot. Sikkert en med sommerjobb. Men sommerjobb eller ikke, var like før jeg spiste hodet hennes i sinne.
Jada jeg vet vi ikke skal være sinte på hverandre og alt det, men det går faktisk ikke an hver dag.
Hun kunne nemlig ikke hjelpe meg. Og han som reparerte hjul, han kom igjen om 3 UKER eller noe sånt sa hun! Jeg kan da for faen ikke gå og bære på henne i tre uker ropte jeg. Jeg får få noen nye da istedenfor. Ja det kunne jeg, for 350 kr pr dekk. Men forresten så hadde de ikke fler igjen, så jeg kunne prøve et annet sted. Vognen kostet 9000 forbanna kroner og hjulene ble ødelagt på under et år, så mener hun at jeg skal BETALE for nye??? Og ikke nok med det, gå en annen plass? SERIØST? Jeg skulle bare tatt to hjul fra en vogn som sto der. Det skulle jeg. Og fått hun til å spise de gamle.
ÅÅÅÅH FOLK ALTSÅ! %&¤#=%&?#/&¤%/!!!!!
Jeg skal faen meg kjøpe Biltema vogn neste gang for sånn 3 kroner. Holder sikkert dobbelt så lenge den. Jeg er forresten emo for anledningen.
Oppblåsbare mekanikere og slekts treff.
Og DER hadde vi Internett igjen. Glemte helt å si at vi dro på slekts treff i Sogn på Fredag. Så fikk ikke blogge i helgen. Ikke at dere har lidd noen nød, siden jeg faktisk har bloggfri på Lørdager. Herregud så seriøst det høres ut. Bloggfri. Da vi kom hjem, lå antennen til nettet i en liten dam utenfor. Den skulle egentlig ha vært SKRUDD på veggen, men Alex, han syns det var greit nok å slikke på to sugepropper og henge den på vinduet til Thea.
På vei til treffet, tok Thea ferje for første gang i sitt liv. Bil – check, Tog – check, Båt – check, Fly – … snart.
Slekts treff ja. Skal innrømme at jeg trodde jeg hadde en slekt med LITT mer liv. Det var konsert der og greier og mamma sa at vi kunne gå på den. Ikke fordi vi er så ung at vi faktisk må spørre mamma om lov, men at hun passet Thea. Men, noen konsert ble det ikke for å si det slik. Over 100 på treffet. Først gikk de gamle hjem, så gikk de yngste hjem og så gikk alle andre hjem. YEY.
Litt tanter, onkler, søskenbarn, mamma, stefar, samboer og datter. SMIL daaa! 
Det var ikke før hallveis uti slekts treffet at vi oppdaget at vi hadde med oss en Ompalompa istedenfor Thea.
På vei hjem fra det fantastiske treffet fikk vi … å – ja, nå er det bare å holde på parykken … motorstopp. Heldigvis var vi bare en halv time hjemmefra og ved en bensinstasjon. Bilen bare PJUPP. Så laget den merkelige lyder og nektet å gå en meter mer. Akkurat da døde jeg litt. Der ER bare så vår flaks. Jeg kan faktisk GODT få en firkløver i posten av noen. Ikke sjokoladen. Den smaker bajs. Nøtter er bajs.
Mekanikeren Alex. Bildet sier mer en tusen ord. Det hadde vært like nyttig å ha Snipp og Snapp oppi der for å se. Han tørket litt støv av noen ledninger samtidig som han dunket litt på noen lokk, før han sa – nei vi har nok fått motorstopp.
Vi kom oss heldigvis hjem med bilen tilslutt. Viste seg at den lekker vann. Verkstedet her vi bor har selvfølgelig tatt ferie. Jeg gidder ikke si at det var sjokk engang. Vi hadde igrunn forventet noe slikt. Neste vi forventer er at de sier at bilen er boss og at vi må ha ny. Jeg kjøper seriøst snart en oppblåsbar mekaniker. Ikke en sexdukke, en ekte mekaniker. Vennligst finn opp noe slikt.
Sint bolledeig
Åh jeg er bare SÅ effektiv. Det er effektivt å ha unger. Da må man nemlig dra æsen sin opp fra sengen før fuglene fiser. Og dermed har man ca 5 timer ekstra til å gjøre ting man ellers ikke har tid til. Mens Alex og Thea har lagt sånn her i sofaen…
Har jeg støvsuget, kokt tåteflasker, vært på Facebook, vasket kjøkkenet, bakt fastelavns-muffins, spist alle fastelavns-muffinsene, vasket to maskiner klær og besøkt mormor. Og dette var FØR klokken 1. Hva gir dere meg?
Grunnen til at jeg har bakt muffins og ikke boller, er at jeg ikke er kompis med bolledeiger. De angriper meg. Uansett hvor mye mel jeg bruker, klistrer de seg fast til alle kroppsdeler. Jeg finner bolledeig i øret flere uker etter. Så det ender alltid med at jeg knuser deigen i veggen og hyler horedeig, for så å storme ut av kjøkkenet.
Det var en gang jeg bakte gode boller. De snakker familien om enda. Jeg måtte bare bake flere boller syns de. Så gjorde jeg det, da holdt de kjeft. De var IKKE gode.
Ikea hater oss!
Sitter dere her ja? Venter på gode nyheter da eller? At lykken kanskje har snudd for to stakkars sjeler? Da må jeg nok skuffe dere. Vi fortsetter ned samme gate vi. Ulykkesgaten. Nei, helvetesgaten.
Siden sofaen vår var for stor, tenkte vi at vi kunne kjøpe en liten puff. Neeei ikke istedenfor sofaen, kom igjen da. Skjerp dere. Vi skal nemlig ha 3-seteren, men må putte 2-seteren inn på Thea sitt rom eller noe. Så da tenkte vi at en puff kunne være fint. Siden vi likevel skulle på IKEA og kjøpe skap, tenkte vi at vi kunne se om de hadde puffer der.
Det hadde de.
En fin en også. En med rom til å putte ting oppi tilogmed. Den tar vi. Vi fortalte IKEA-damen at den svarte skinn-puffen skulle vi ha. Hun bare jaa og trykte på dataen sin. Så har det seg slik at man må kjøre et stykke for å hente ting på lageret deres. Jada, vi kjørte vi. Er jo lommekjent på det lageret etterhvert.
Fremme der køddet jeg med Alex og sa at vi antagelig kom til å få den skam stygge puffen med kuhår som sto på siden av vår puff. Så lo vi. Ha ha ha, ja det hadde vært typisk. Dere vet hva som skjedde sant? Og jeg tuller faktisk ikke. Skulle ønske jeg tullet, men nei. Nix. Han på lageret kom dragende med kuhår-puffen han. Vi sto seriøst og gapte. Så lo vi. Så ropte vi på Karlsen, for det måtte jo være Lurt av Karlsen som sto bak dette.
Men det var det ikke. De på lageret kunne ikke gjøre noe, så vi måtte tilbake på IKEA og få ny ordre. Javel. Så gøy da. Vi elsker road-trips liksom. Har ikke et hus å pusse opp, neida. Tilbake i puffe avdelingen var det en ny dame. Ja sa Alex, jeg får vel peke på puffen vi skal ha denne gangen da. Denne. Denne svarte skinn puffen skal vi ha. Ikke noe ku-dritt.
Damen bare ja, den er fin. Men den er bestillingsvare, dere vet det? Så den kommer om 3-4 uker. Da bare snudde vi og gikk. Bare sånn. Vi har faktisk ikke krefter til å verken bli sur eller oppgitt lenger.
Kokko!
Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro, da hørte jeg fra lien en gjøk som sa KOKKO! Kokko kokko kokko kolokokko! Og den gjøken det var meg.
Si at jeg drømmer. Det må jo være en drøm. Ingen opplever så mye rart i virkeligheten. Det er jo fysisk umulig. Jeg må være dopet ned og i en dyp søvn tror jeg. Drømmer jeg ikke, må jeg bare finne en eng og begynne å plukke firkløvere. Nei, spise de skal jeg.
Vi har jo kjøpt ny sofa. En superfin sofa med stresslesser i tre-seteren og greier. Dyr var den også. Denne hentet vi igår, kry som bare det. Herregud så fin den var der de bar den inn i stuen vår. Stor og fin.
Men … nei? Det er ikke mulig. For stor? Neida. Nei nå tuller jeg. Haha det går ikke an. Nei.
…Jo! Det går faktisk fint an skal jeg si deg.
Hjelp!
Idag var det tiden for jordmor igjen. Herregud jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid velger de tidligste timene. Halv 9 hadde jeg time. Jeg hadde jo ikke glipe på øynene engang. Holdt på å sovne mens hun knadde på magen for å kjenne om hodet hadde festet seg.
Det hadde det ikke.
Alle bare ååå nå har magen din sunket, nå har hun nok festet seg. Neida. Når hodet har festet seg i bekkenet, er babyen klar for å komme ut. Da kan vannet bare gå liksom. Så da vet dere, leste jeg på Internett. Fy, jeg vet. Men der sto det at når ungen var for stor, festet den seg ikke for den hadde ikke plass til det.
Så da var det fosterstilling igjen da!
Siden jeg sto så tidlig opp, måtte jeg sove middag klokken halv 10 når jeg kom hjem. Aldri lurt å legge seg til å sove etter en jordmortime. Da drømmer man vet du. Jeg drømte at det bare var et par timer til jeg skulle føde. Jeg var på sykehuset, men de hadde ommøblert siden sist. Nå var alle sengene samlet i et lokale. Folk bare lå og fødde overalt.
Jeg våknet nesten inni dynetrekket, helt våt av svette.
Så da var det bare å dra frem dagens luke i julekalenderen og hive innpå. Ingen vei tilbake. Jeg har en stor unge, kommer aldri til å få henne ut. Er bare å trykke nedpå med snop. Leva livet!
Det verste er at de gidder ikke sjekke om folk har plass til å få ut ungen. Neida, det venter de med til han sitter fast i bekkenet. Da bare oj, du er litt liten du. Og ungen litt stor. Kom la oss ta keisersnitt. Hvorfor ikke bare sjekke det på forhånd? Spare en stakkars gravid for mye engstelse og smerte. Neida. For lett det.
Lost at sea!
Jeg våknet av den sykeste drømmen. Jeg gikk rundt her jeg bor, med en sekk på ryggen 
Så måtte jeg stoppe og hvile litt, men da tippet jeg over. Bare lå og rullet midt i veien. Mens jeg lå der og svettet, kom jordmoren. Hun bare klar ferdig HOY! Så lo hun og gikk.
På tide med litt mindre sjokolade før en legger seg kanskje. Når vi snakker om sjokolade, se hva jeg fikk i kalenderen min idag. Kjenner jeg Alex rett, er det ikke tilfeldig at jeg fikk flere ting idag. Det er Lørdag og han er hjemme. Han håper vel på at jeg skal dele da. Håhåhå, synd du sover så lenge Alex!
Nå er det sikkert den 4. uken på rad de har sagt til meg at neste helg, da har dere flyttet inn. Å jada. Jeg klapper i hendene og gleder meg som en hest hele uken. Helt til helgen kommer og de atter en gang sier … neste helg, da har dere flyttet inn.
Det samme har de sagt denne helgen også. Neste helg Hege, neste helg. Tror vi egentlig på det? Usikker. Eller kjenner det drar litt mot håpet siden vi skal vaske idag. VASKE! Ikke bare støvsuge, men vaske!
Kanojubel for den!!
Den turen der var forresten ganske interessant. Jeg og Alex i kano. Aldri sett en kano annet en på Pocahontas før liksom. I tillegg til å i det hele tatt klare å holde balansen, skulle vi … fiske. Dette skulle gå så bra mente Alex. Han følte seg som en kano-proff, for han hadde vært på villmarks-leir hele barneskolen. Haha NERD!
Vi ble faktisk ganske proff på padlingen. Vi følte oss så mann, at vi padlet langt langt vekk, mens vi diskuterte om vi var på et vann eller en sjø. Alex nektet å tro at det var et vann. Herregud vi er langt oppe på fjellet Alex. Var ikke du med på villmarks-leir liksom?
Så vart han litt engstelig når jeg fortalte at det sikkert fantes ål der. Han bare, Esj er ikke det nett som slanger det? Jo.
Så skulle Alex fiske. Jeg var sikker på at jeg kom til å få minst 4 piercinger til vi kom tilbake. Livredd. Mens han drev å kastet på den helsikes stangen, drev vi bare lengre og lengre vekk. Men hva gjorde vel det, vi var jo proffpadlere. Så bare plutselig, GISP! Hull i kanoen. Vi synker. Herregud.
Neida, det kom ikke så mye vann inn, men det hjelper jo ikke akkurat på nervøsiteten. Så jeg trodde en liten stund vi skulle dø utpå der. Hver gang vi hadde padlet litt og faktisk nærmet oss land, syns Alex at det så fint ut å fiske. Så vi ikke skulle drive bakover mens han fisket, fikk jeg i oppgave å padle litt alene. Hjalp det? Haha, hva tror du.
En høygravid’s hverdags problemer
Altså, er ikke folk i arbeid? Det var jo fullt kaos på kjøpesentrene idag. Når jeg endelig fant en parkeringsplass, gjett hva som skjedde da. Den var så trang at jeg kom meg ikke ut. Det er helt sant. Prøvde så godt jeg kunne å skvise meg ut, men da var det like før jeg satt fast. Kan liksom ikke bare trekke inn magen.
Syns faktisk godt at vi gravide kan få egen parkeringsplass. En stor fin parkeringsplass nært inngangen. En slik som handikap plassene. Faktisk minst like nødvendig for oss. Neste gang skal jeg tegne en gravid-mage på han som sitter i rullestolen på skiltet og parkere der.
Så når jeg endelig fant en annen plass, var den så langt borte i enden man kommer på parkeringen. Typisk. Så skjedde selvfølgelig det store. Omtrent det verste som kan skje. Absolutt alle høygravide sin skrekk.
Nemlig … at skolissen gikk opp.
Det er helt klin umulig på knyte skoen uten å sitte. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.
Jeg kan jo ikke bøye meg ned. For det første ser jeg ikke lissen pga magen, for det andre rekker jeg ikke ned og for det tredje mister jeg balansen i den posisjonen. Det går heller ikke an å sette seg ned på huk, for da kommer jeg meg ikke opp igjen. Da begynner jeg bare å trille rundt på bakken og slikt vil vi jo helst unngå ute blant folk.
Det er også ganske nøye hvor man sitter når man gjør slikt. Sitter man seg på en litt lav mur, da kommer man seg ikke opp igjen. Så da plantet jeg æsen min på nærmeste støtfanger jeg og knytte i vei. Må man så må man.
Åh bajs!!!
Bajs 1:
Åh herregud, da har det skjedd. Jepp. Jeg skulle hente en julebrus i kjelleren. Mamma hadde satt en balje der, så jeg måtte snike meg sidelengs i døren for å komme meg ned. Lettere det en å bruke en time på å bøye seg ned og flytte den.
Uansett, VET dere hva? Det gikk ikke an å gå sidelengs. Jeg satt fast. Men vet dere HVA som gikk? Gjett da … Å gå rett frem. Herregud, jeg er breiere sidelengs nå med andre ord. Nedtur.
Bajs 2:
Siden det nærmer seg å flytte inn nå, gikk jeg gjennom alle babyklærne jeg har kjøpt. Det er mye for å si det slik, det finnes jo så mye fint. Når jeg har handlet klær til min lille huleboer, har jeg alltid tenkt at jeg ikke bare skal kjøpe de minste størrelsene, hun må jo ha noe når hun blir et par mnd også.
Ja. Lure meg. Det viste seg jo at jeg har vært så fokusert på å kjøpe klær i forskjellige størrelser, at jeg har helt glemt å kjøpe noe som helst i de minste størrelsene. Absolutt alt var fra sånn 3 måneder og oppover. Greit hun er over gjennomsnittet, men at det kommer en bylt på 3 mnd ut er vel litt å overdrive.
Men det positive er jo at jeg kan shoppe meg ihjel igjen da. Ikke feil det.
Herregud for en dag!
Skal innrømme at trøstende kommentarer fra dere, det hjelper litt. Linn sa at jeg kunne spise pepperkaker, så siden det er fredag gjør jeg som hun sier. Nom nom nom. Dessuten, idag har jeg hatt andre ting å tenke på en å føde en feit unge.
Jeg og mamma dro nemlig på IKEA idag. Som vanlig holdt det på å klikke for meg der. Det var planleggingsdag på skolene, så da syns alle foreldrene i hele verden at det kjekkeste å gjøre på ungenes fridag, det må da være å dra de med på IKEA.
Anyhow, IKEA trodde de hadde god humor. Gulvlampe uplight … NOT!
Rett etter jeg tok dette bildet og lo, ble mamma helt vill. Hun bare ååå du må ta bilde av dette her også og blogge om at du øvde deg på å være mor… så stappet hun en kanin ned i stolen på handle korgen.
Så da, skulle vi på en annen butikk. En barnevogn butikk. Yeah. De hadde ikke vognen jeg ville ha inne i butikken, så den måtte bestilles. Butikkdamen bare, det tar 3 til 8 uker, så glodde hun på magen min med et “dere er nok litt sent ute” blikk. Jeg bare, hun er over gjennomsnittet stor inni der altså. Har ikke termin før i Desember jeg.
Så skulle vi kjøre hjem da. Ser dere den vesken på bildet over? Den hadde mamma klart å glemme på en kafe. Ikke nok med det, en kafe som stengte om en halv time. Så da kan dere få lov til å gjette hva som skjedde … gjett da gjett da … vi fikk motorstopp.
Jeg lo og mamma gråt.
Mamma satt og vridde på nøkkelen i en halvtime og håpte på at bilen skulle starte. Jeg bare eh vi skal ikke ta å ringe noen da? Jo det var en god ide. Så ringte hun 1881 hun. Jeg bare eh tror ikke de vet noe om biler. Mamma bare HYSJ!
Heldigvis skulle hun bare ha nr til kafeen der hun glemte vesken. Jeg hadde seriøst tatt bussen hjem om hun hadde spurt 1881 om hjelp med bilen. Så da ringe jeg Alex for å se om han kunne hjelpe. Hadde kanskje vært lurere å faktisk få hjelp av 1881 enn en som har klart å fylle bensin på en dieselbil, men men. Overraskende nok kom vi oss faktisk hjem.
Sååå får vel ha et litt normalt bilde av han på bloggen som takk.
Ops feil bilde, men SE da, jeg har faktisk hatt flat og fin mage før jeg ble invadert av en overvektig unge. Herregud jeg kan ikke tro det.
Egentlig vil jeg bare grave meg ned!
Jeg kunne levd lenge uten å vite at ungen min var over gjennomsnittet stor. Det er slike ting de kan holde for seg selv og bare tilfeldig nevne når jeg ligger der og føder. Da er man sint og forberedt likevel. MEN neida, dette skal man gnage på i 7 uker. Uansett hva jeg gjør på, tenker jeg på å føde en elefant.
Ikke nok med det, på hver film eller serie jeg ser er det en fødsel. Brr.
Jeg gledet meg faktisk til fødselen jeg. Gikk i lykkelige tanker om at det bare kom til å gjøre litt vondt en stund, så fikk jeg ut en fin liten prinsesse som jeg kan putte i alle klærne jeg har kjøpt. Neida. Hun er vel så stor at ikke en sokk passer engang. Hopper vel rett i mine klær.
Når jeg ikke ligger i fosterstilling og skjelver av frykt, sitter jeg og glor på pepperkakeboksen på kjøkkenet. Den ensomme boksen som bare vil at jeg skal spise av den og gjøre ungen min enda feitere. Nei, ikke i dette livet. Her går det i kaffe. Jeg leste nemlig at kaffe lager små unger, så nå er det operasjon krymp. Jeg skal krympe hun inni der.
Helt greit at hun er glad i mat, men hun kan da vente til hun kommer ut. Hun suger jo til seg alt hun får, mens jeg sitter igjen som en avmagret spurv. En avmagret spurv som trodde hun kunne spise så mye sjokolade hun ville, for hej, det setter seg jo ingen steder. Pokker, hvorfor parret jeg meg ikke med en som ikke liker mat? Neida, jeg måtte finne han som spiser alt i denne verden. Kjenner jeg trenger HEVN.
Hmmm … hvordan få hevn …
…
JO!
…
HAHAHA, sjekk ut Blomster-Finn da.
Aaaah man får faktisk bedre humør av mobbing. Folk sier det er vanlig å beskylde mannen for alle elendighetene man føler som gravid … kan ikke stemme.
Sjokoladekrise
Har dere hørt at sjokolade skal bli svindyrt? Jada nå har et par forskere gjort en god jobb igjen. De har nemlig funnet ut at det er ikke så stort marked for sjokolade lenger. Neida. Så de bøndene som dyrker kakaobønner vil antagelig gå over til å dyrke noe annet. Snart var det bare de rike som hadde råd til sjokolade.
Riktig riktig. Stakkar små forskere, de bør bare komme seg ut av laben sin litt. De har vel stappet en melkerull i kjeften på noen hvite mus, så var det plutselig en som ikke hadde så lyst på melkerull akkurat da. Og forskerne bare shit, sjokolade er på vei ut dere. Ring VG!
Jeg er bare så spent på hva de mener kakao-bøndene kan tjene mer på en sjokolade. Kål liksom? Alle bare nei nå vil vi heller spise kål dere, mye bedre en sjokolade. Folk i hele verden sitter i sofaen sin og stapper i seg kål når de har kjærlighetssorg. Ser det for meg.
Jeg kunne skjønt det om det var slutt på kakaobønner eller noe, men nei. Folk var bare lei sjokolade.
Ja huff så lei vi er!
Jeg ser det for meg, alle stjernene går rundt og brisker seg med sjokolade på den røde løperen. Alle bare å herregud SÅ dere Paris Hilton igår da, hun hadde en Troika i pradavesken sin. Shit så heldig hun er. Og Jan Thomas bare, “Nydelig detalj med den eksklusive troikaen stikkende opp fra vesken, terningkast 6.”
Jada.
Da alt gikk galt!
Jeg skulle til jordmor klokken 11 idag. Når jeg gikk ut døren hadde jeg faktisk god tid. Det skjer jo aldri, så noe måtte jo være galt. Og det var det jo selvfølgelig. Hele bilen var nedsnødd og det å skrape den forbanna frontruten skulle jo vise seg å være umulig. Jeg kom sånn 20 cm inn på ruten, så stoppet magen meg. Fantastisk. Så da måtte jeg sette meg inn i bilen og dø mens varmeapparatet gjorde jobben.
Så da, mens jeg satt der og hørte på P1 (siden det er den eneste kanalen som virker) oppdaget jeg at bilen hadde 0 bensin. Frekt, jeg som fylte 50 kr på den Lørdagen. Burde jo holde lenge det.
Anyhow, gjett hva som skjedde når jeg kom på bensinstasjonen da … bildøren gikk ikke opp! Uansett hvor sint jeg ble, gikk den ikke opp. Åh herregud det er ikke mulig. Så da måtte jeg … kravle over i passasjersetet og gå ut der, for bensin måtte jeg jo ha. Ser du det for deg eller? Gikk inn for å betalte med en girspak hengende fast i navlen.
Resten av turen gikk greit, bortsett fra at den ene vindusviskeren sto på skrå og nektet å virke, mens den andre nektet å stoppe. Så sikkert helt fantastisk ut. Lenge leve gamle biler og kulde.
På venteværelset var som vanlig hver eneste stol opptatt, for der satt jo ti millioner pensjonister og glodde. Så da glodde jeg litt igjen og lurte på om ikke en av de hadde planer om å reise seg. Hallo er faktisk supergravid her. Respektløst. Kjente jeg hadde litt lyst å stjele krykkene til en i protest.
Gi meg styrke!!
Igår var jeg var til doktoren for 2 gang på en uke. Måtte opp for å få en resept på jerntabletter. Jeg bare herregud, kan dere ikke bare sende den forbanna resepten? Neida det var visst så vanskelig. Så da måtte jeg stå opp lenge før det er forsvarlig for en gravid å stå opp.
Som alltid hadde jeg ekstremt dårlig tid. Jeg er aldri tidsnok til doktoren, men det løser jeg lett. Har jeg time kl. 11.40 og kommer kl. 11.55, sier jeg bare i luken at jeg hadde time 11.55. Så sier de nei du hadde 11.40 du! Og da sier jeg bare ojda. Men igår hadde jeg time først av alle, så jeg kunne ikke dra den unnskyldningen.
Siden det var glatt ute, fikk jeg låne bilen til mamma og de. Den som plinger for alt mulig. Så skulle jeg blinke i et lyskryss da. For å ikke virke som en tulling pleier jeg å slå av blinklyset raskt. Verste jeg vet er slike som blinker en kilometer etter de har kjørt uten å merke det. MEN å slå det av, det skulle jeg ikke få lov til av den umulige bilen. Nei nei.
Når jeg tok den spaken ned, blinket den motsatt vei. Så da tok jeg den opp igjen og da blinket den andre veien igjen, så tok jeg spaken frem, da kom det fulle lys på. Helv… så tok jeg den opp og ned litt til uten nytte. Slik holdt jeg på gjennom en hel tunnel. Når jeg endelig fikk blinklyset av, kjørte jeg som faen fra alle de bilene bak som hadde sett det. Noe som forresten gjorde at jeg rakk doktoren.
GJETT hva som skjedde når jeg kom inn på apoteket da? Hun som jobbet der bare, jammen jerntabletter trenger du da ikke resept på…
Dårlig timing…
Vi bor jo hos mamma og de mens vi pusser opp huset vårt. Her driver de å sprenger rett utenfor huset om dagene. Det føles seriøst ut som hele huset skal sprenges på sjøen. Ikke bare det, de begynner FØR klokken 7 om morgen. Hallo, det er faktisk ikke alle som er SÅ tidlig oppe.
Uansett, idag ringte det på døren. Jeg bare neeei. Jeg hater når det ringer på døren. Det betyr tørr snakking med folk jeg mest sannsynlig ikke vil snakke med. Jehovas Vitner og andre virus. Etter to ring motet jeg meg opp og gikk ut. Der sto en arbeidsmann. Han bare “åja det er noen hjemme her ja” Jeg bare jah… “nå skal vi sprenge vi, så bare hold deg på motsatt side av huset du i tilfelle noe går galt.” Jaha jaha. Det var jo … betryggende.
Heldigvis er sengen min plassert innerst i huset, så jeg kravlet fornøyd oppi der med en film jeg.
Så plutselig … gjett da … vondt i magen. Og doen er … gjett da … så nermt du kommer der de sprenger. Jeg bare er det mulig? Så jo for meg at de sprengte en stein til helsikken inn veggen og der satt jeg, stor i øynene.
Fantastisk.
De kan jo ikke komme og si slikt. Kroppen min går imot meg på alle mulige måter om dagen. Hadde jeg latt være å åpne døren hadde jeg ikke fått den unyttige informasjonen og kroppen hadde aldri fått muligheten til å utnytte det.