Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
So long pensjonistville!
HURRA! Nå har jeg offisielt flyttet fra pensjonistville. Vi vasket seriøst i 6 timer i strekk idag. Flokken har satt sine spor for å si det slik. Mens jeg sto på knærne og vasket, fann ungen ut at hun skule snu seg inni der. Dette merket jeg når jeg skulle reise meg, gikk ikke så fint det. Dunk sa det bare, så sto jeg med hodet fint plantet inn i veggen.
(Det blir litt random og gamle bilder om dagen, kameraet mitt er nedpakket en plass i nye huset og vi bor hos mamma skjønner dere. )
Gullfisken var det eneste som sto igjen i leiligheten da vi kom idag. Han og en gjeng med hybelkaniner. Gud vet hva de har drevet med siden Søndag da vi flyttet. Alex bar akvariet ned i bilen da det selvfølgelig kom en pensjonist dragende. Ååå han hadde hatt en gullfisk engang. Jaha sa Alex. Jada. Så sto han der og maste i 10 minutter.
Til slutt sa han at vi måtte ta godt vare på kattene! Vi bare … ja … Dette var samme mann som skulle skyte de om han såg de på taket flere ganger. Hyggelig fyr.
Tilbakeblikk i pensjonistville!
Den 15 August 2009 flyttet en glad og stolt jente inn i en meget så koselig leilighet som hun hadde kjøpt. Med seg hadde hun en liten flokk med dyr som besto av en katt to fisker, to kaniner og en hamster.
Gaten hun flyttet til virket rolig og koselig. Hun visste ikke helt hva folk som bodde rundt, men det virket som en hyggelig plass å bo. Hun skjønte fort at det var ved postkassestativet ting skjedde. Der hang det stadig en gjeng med pensjonister.
Litt etter litt økte flokken med …
Når vinteren kom, skjønte vi litt mer om hvilke folk som bodde i denne gaten. Det var jo ekstremt med snø. Hunden vår Nick var ikke så fornøyd med snøen, så vi var ikke så mye ute. Han dreit på terrassen vår han og løp inn igjen. En dag kom jeg traskende oppover veien da jeg ble stoppet av en hylende pensjonist på trappen sin.
Pensjonist: Du må bare begynne å plukke opp driten etter hunden din.
Jeg: Du har vel ikke noe med om jeg har litt bæsj på terrassen min vel?
Pensjonist: Nei all driten som låg etter veien.
Jeg: Det er nok ikke meg, som du ser driter hunden min på terrassen vår og er vi andre steder plukker jeg den opp. Så det må være andre, det går faktisk ganske mange folk med hunder her.
Pensjonist: Det var det verste, legge skylden på andre.
Jeg: Hvem faen er det som står og beskylder andre her? Makan!
Senere på vinteren da snøen smeltet litt, kom det frem en god del nedsnødd drit på terrassen vår. Så en dag bestemte vi oss for å spa de vekk. Mens vi sto der og stresset med å spa drit oppi poser kom det en pensjonist forbi.
Pensjonist: Hallo der, er det dere som kaster drit over til meg?
Alex: Kaster for faen? Vi putter de jo i poser og kaster de i bosset, ser du ikke det?
Pensjonist: Nei det er kommet så mye drit på terrassen min over natten så det må være dere. Jeg tar dere jo på fersken nå.
Jeg: Det har altså regnet inatt, da smelter all driten frem fra i hele vinter.
Så smeltet all snøen vekk. Ikke uventet fikk vi skylden for absolutt all drit i alle hager og langs hele veien.
Pensjonist: Det er bare å begynne å plukke opp all dritten etter kattene deres. De ligger overalt.
Jeg: Det er over 14 katter som bor her i nabolaget, tror de kan ta litt av skylden også.
Pensjonist: Nei nå snakker vi om deg.
Jeg: Katter graver ned driten sin i snøen og den kommer frem nå når den smelter, det er ikke noe jeg kan styre.
Pensjonist: Hold kattene dine inne.
Jeg: DU kan holde deg inne for faen!
De andre historiene har dere antagelig lest tidligere her på bloggen.
Vi har slitt oss i håret i frustrasjon over de tilbakestående pensjonistene. Annenhvert hus i pensjonistville har en eller to katter MEN nei, vi fikk skylden for alt. De måtte tydeligvis henge seg oppi noe siden vi ikke hadde fester eller spilte høy musikk.
Jeg er flink, jeg bare vet det ikke!
Er dere klar over hvor produktiv jeg har vært de siste dagene? Jeg kom på det mens jeg satt å stappet i meg vafler hos mamma. Faktisk jeg som stekte vaflene også. Det vart de svarteste vaflene som noen gang har sett dagen lys. Uansett, produktiv… Uten at jeg har merket det har jeg ryddet klær, kastet klær, vasket klær, gitt bort klær, gitt bort dyr, ryddet ting, kastet ting, vasket leilighet og yeah you name it.
Jeg som har gått rundt og trodd jeg har kjedet meg.
Til og med bilder fra London-turen vår fra jul har fått sin plass i et album. Så nå kan Roma bildene bare komme i posten. Jeg har også forstørret et fint bilde av meg og Alex som vi skal henge ved postkassene når vi flytter.
Nydelige ikke sant? Love from the flokk in 6a skal det stå. Herregud jeg har misstanke om at de faktisk planlegger fest når vi flytter. Lite vet de at jeg har planer om å finne verdens mest høylytte person som skal få kjøpe leiligheten. Hevnen er søt når de kommer med idiotiske beskyldninger mot flokken min.
Henger du ikke helt med? Les her, her og her om de galne pensjonistene i streeten her!
Jubel!
Idag er det jubel i pensjonistville. Idag har de fått bekreftet ryktet som har svirret rundt postkassestativet i ukevis, at flokken i 6a skal flytte. Vi gledet hver og enkelt pensjonist igår med en lapp i postkassen at vi skal flytte. Vi la den oppi etter leggetid for pensjonister, så de fikk det ikke med seg før idag.
Har faktisk hørt små synging og plystring i gatene her idag.
Det var selvfølgelig før de oppdaget at kattungene har begynt å gå på do i blomsterbedene deres. Vi har tross alt ikke flyttet enda, så de må jo få merke at vi faktisk fortsatt bor her. Det skal vi gjøre i over en måned enda, men det vet jo ikke de. Det er en overraskelse.
Her i flokken liker vi nemlig å ta ting med ro!
Å herrgud dere!!!
Åh herreguuuud! Er dere KLAR over at vi kommer oss vekk fra pensjonistville om under en måned? Vi har kjøpt hus. HUS dere. Ikke flere tryner som stikker over terrassekanten for å se hvilken solkrem vi bruker. Ingen flere som lusker i vinduskarmen og later som de er blomsterpotter.
Se her bor noen av pensjonistene. Her lusker de rundt hjørnene. Ca klokken 12 da posten har kommet, pleier de å samle seg i flokk og stå å glo opp til oss. Flotte folk.
Ja det er bare å komme med gratulasjonene! Jeg tror jeg besvimer av fornøydhet. Hvis det er et ord. Mormor ble så glad at hun fikk feber.
Hjelp det er sol!
Sol? Seriøst? Jeg bare spratt ut av sengen idag klokken halv 10 for å glo ut vinduet. Jammen var det sol – ut en liten sprekk i en svart sky. Ja slik er det på vestlandet. Da løper alle ut og drikker kaffen sin på terrassen om det bare er et glimt av sol.
HELDIGVIS har de fleste av pensjonistene terrasse på motsatt side av meg, så jeg slipper å se de sure trynene deres.Tipper de er morgengretne. Siden de er gretne resten av dagen også. Eller kanskje de er morgen glad? Haha den var god. Nå har jeg fått for mye sol her siden jeg spøker så fælt. Oj oj oj.
Let’s dance!
Vet dere hva jeg akkurat kom på? Denne uken blir det kake knasking 2 dager. Først har Alex bursdag, så har den lille Nickosaurusen (nye kallenavnet til hunden) bursdag. Kaker er egentlig ikke så sjeldent her i hus. Her kan vi like gjerne feire at det er Tirsdag, ingen unnskyldning for kake er for dum.
Flokken bare YEAH kake!
På kjøkkenet i leiligheten har jeg hele 2 cm disk på kjøkkenet. Så hver gang jeg skal forsøke å bake noe større en muffins, tar det 4 timer med ekstrem svetting og banning. Skal jeg bake boller, må jeg kjevle deigen nedover kjøkkenskapene.
Derfor har jeg blitt en jævel på muffinsbaking dette året.
SE den lille disken da! Herregud, hvem har funnet opp et så lite kjøkken? Ikke noen som er glad i kaker iallefall. I mitt neste HUS skal jeg ha verdens største kjøkken! Herregud så stort og fint det skal være. Det skal bare skrike, bak kaker her på meg! Store gode kaker. Mmmm!
Dette bildet er hentet fra google, bare sånn at dere ikke tror jeg har sånn konfirmasjons-bart som han/hun der!
Bråvending i pensjonistville!
Herregud, for litt siden kom jeg hjem fra jobb og vet dere hva som møtte meg? Unge mennesker. Ja du leste riktig, UNGE mennesker i pensjonistville. Bare to leiligheter bortom meg har det gjemt seg et par hyggelige unge mennesker. Ikke unge som i under 70 år, men under 25 år faktisk.
De stoppet opp for å kose med kattungene. Jeg ble så paff at jeg bare sto å gapte. Stum ble jeg også et sekund, før jeg maste hull i hodet på de. Herregud de må jo tro jeg var en huleboer som ikke har sett mennesker på 10 år. Men det føles jo slik når man tror man er den eneste under 79 i en gate!
Siden pensjonistene her er truende til det meste, satt jeg meg midt i veien for å passe på kattungene. Mens jeg satt der, såg jeg enda en figur jeg ikke har sett her før. En gammel mann med stokk og buksen helt opp under armene. Koselig var han også. Plutselig bare myldrer det ut folk jeg aldri har sett før!?
Ting skjer tydeligvis etter klokken 11 her, da har de grusomme pensjonistene lagt seg og de hyggelige kommer ut. Jammen skal jeg sitte der flere kvelder. Jeg har fått meg en hobby folkens!
Igår når vi hadde lagt oss kom Alex med DEN gullkommentaren. Han bare … jeg er et multitalent jeg.
Jeg: Eh, snakker du i søvne igjen?
Alex: Nei, jeg lover, jeg blir dødsflink til alt jeg prøver på.
Jeg: Du er faen meg skadet i hodet ditt.
Seriøst liksom?
♥ LilleHege!
Love in the hood!
To dager til ferie, DET kan vi like. Ikke det at jeg vet hva jeg skal gjøre på i ferien da. Men ferie liker vi uansett. Egentlig skulle jeg flytte på denne tiden jeg. Flytte vekk vekk vekk. Men neida. Åh som jeg hater treige folk. Så da er jeg stuck in pensjonistville hele ferien.
Hurra for det, for i denne gaten elsker jo alle hverandre!
♥ LilleHege!
I wanna go home!
Nei nå vil jeg flytte!
Flytte langt vekk fra pensjonistville.
Flytte til helsikken fra en knøttliten leilighet uten vindu på soverommet.
Flytte til et HUS der jeg slipper å gjemme ting under sofaen for å få plass til meg selv.
Det er liksom ingen livsglede i denne lille leiligheten. Hvordan folk klarer å bo i slike leiligheter hele livet er helt utrolig. Jeg begynner så smått å skjønne hvorfor pensjonistene her er over gjennomsnittet crazy, er jo på god vei selv.
Føler meg litt som denne blomsten. Jeg er på feil sted, men prøver å blomstre likevel. Ja jeg kan være litt kunstnerisk jeg også, hehe.
Pensjonist svin!
Idag har det regnet og regnet og regnet. En eneste lang byge med ekkelt regn. Det har gjort at jeg har hatt verdens merkeligste humør. Jeg har plaget livet av både Nick og Alex, så de setter stor pris på at jeg sitter i ro og blogger nå.
Jeg er tydeligvis ikke den eneste i verden som er lei været. Det virker som hele forbanna Norge har dratt på ferie, for det er helt umulig å finne en ferietur. Eller jo, for de som er interessert i å bruke en million på en ferietur. Prisene er nemlig helt insane.
Hmm forresten, jeg har ikke sett en pensjonist her på lenge …
Det er faen meg de som har bestilt alle ferieturene. De har samlet alle pensjonist kompisene sine og dratt til alle de landene vi kunne tenkt oss. De vet jo hvilke land vi vil dra til, for de vet jo mer om oss en vi vet selv. Jeg visste det var noe siden jeg ikke har sett de på over en uke. De har ikke lagt på lur i vinduskarmen og latet som de er blomsterpotter engang. DA er det noe muffens.
Tenkte jeg det ikke. Vel for å si det slik, det skal ikke være en levende blomst i bedene deres når de kommer igjen og hekkene de vanner hver dag skal jeg forgifte!
♥ LilleHege!
Uber lol!
Visste dere at katte bæsj kan etse seg igjennom et hustak og lage lekkasje? Det lærte jeg idag. På min vanlige tur oppover pensjonistville etter morgenturen til meg og Nick, skrek ikke uventet en pensjonist etter meg. Jeg bare hva nå? Joda da hadde han funnet en katte bæsj på taket.
Jaha?
Ja og BARE så jeg var klar over det, kom jeg til å få et brev i posten der jeg ble stilt ansvarlig om taket begynte å lekke. Så mente han at jeg burde holde kattene mine inne. Javel javel. Riktig riktig. Det er tydeligvis fortsatt kun JEG som har katt av alle de andre katte eierne her og kattene mine har bæsj med overnaturlige evner.
Det verste er at det sjokkerte meg ikke. Jeg forventer alt mulig når jeg går opp mot huset mitt. Får vel snart en krykke i bakhodet. Jeg kan snart skrive bok om livet i pensjonistville, det er jo bare toppen av isberget jeg legger ut her. Hadde blitt millionær jeg.
Mentalt ustabil!
Jeg gir opp! Jeg gir rett og slett opp hele pensjonisten fra helvete som bor vegg i vegg med meg. Er dere KLAR over hva som hang på postkassen min da jeg kom hjem idag? Et bilde av en forbanna kattekasse klippet ut fra et Europris blad.
Jeg seriøst brøt ut i årets latter. Det bor … skal vi se … minst 7 katter her i nabolaget. Jada det MÅ bare være mine to som går på do i blomsterbedet hun ikke har. Ingen av de andre. Jeg krøllet bildet og kastet det oppi postkassen hennes mens jeg kjente jeg ble helt sjokket over hvordan en kan oppføre seg.
Tydeligvis vart hun ikke tilfredsstilt nok på å irritere seg over at hunden min sto alene i … hold dere fast … EN time. Det var nemlig det vi kranglet om sist. Hun påsto han hadde stått alene å bjeffet siden klokken 7 om morgen. Litt vanskelig det siden jeg gikk ut for en time siden.
Nei, jeg har rett og slett ikke ord lenger. Jeg er helt lammet av forskrekkelse hvor mentalt ustabil det faktisk går an å være. Hva skjedde med å snakke normalt til folk? Hun har ALDRI kommet å sagt et eneste “”"”problem”"”" face to face, hun enten baksnakker høylytt til andre pensjonister eller gjør slikt som idag. Nei…sjokket!
Apekatter på tur!
Fredag stakk vi til Åsane for å kjøpe ledning til dataen min. Kom hjem med mye rart, men ingen ledning. Neida. For jeg og Alex er omtrent de sløveste personene som fins. Godt vi har funnet hverandre. For vi VAR nemlig innom Expert. Vi var der ganske lenge også.
Alex: Hvorfor skulle vi egentlig til Åsane idag?
Hege: Eh…vi skulle finne noen klær og litt sånn?
Alex: Jo det var det.
Yeah!
Det å ikke ha hver sin data er faktisk skilsmisse grunn. Det fører til SERIØST mye unødvendig krangling. Men det har også ført med seg noe godt. Jeg har ikke fått med meg hva absolutt alle driver med på Facebook. Faktisk en befrielse å ikke vite hva enkelte spiste til frokost, hvor trøtte de er eller hvor sinte de er på været.
Anyhow… SE! Onkel Nick er super populær, alle vil henge i buret hans.
Bortsett fra Nonstop, han er 2 cool og ligger alene i sofaen.
Ellers har jeg store planer om å bli naboen fra helvete. Nå er jeg så dritt lei naboene at de skal få savne de dagene de faktisk måtte LETE etter ting å klage over. Jeg skal gjøre det ganske så lett å finne ting å klage over skal jeg.
Hvordan vet jeg ikke enda, så er bare å komme med gode tips.
Gi meg styrke!!
Nå har det TOTALT klikket for en her i pensjonistville. Naboen min. Hun rett og slett leter etter ting hun kan klage på, slik at hun kan stå å skrike på terrassen sin. Hver gang vi kommer gående oppover veien står hun å hyler ut noe hun er missfornøyd med. Vi sier bare, Hæ? Hva sier du? Hvem er du? Mens vi ler og går inn.
For to dager siden dro jeg på jobb halv 3. Puttet Nick i buret sitt og jogget avgårde. Han er jo litt redd for å være alene hjemme, men vi skal snart til … hold deg fast … hundepsykolog. Ja det er visst noe. “Nei gud jeg har dårlig tid, jeg har en avtale med hundepsykologen min, snakkes.”
Uansett, klokken halv 4 kom Alex hjem. Jada der sto hun klar for å hyle ut ting.
Alex: Eh nei, den har vært alene siden klokken 2.
Uglen: Øh ja siden klokken 2 da. Det går ikke AN å ha en hund slik. (hun har tydeligvis glodd inn vinduet vårt) Jeg har ringt dyrebeskyttelsen.
Alex: Og jeg har ringt gamlehjemmet…neida han sa ikke det men hadde SÅ lyst.
så gikk Alex inn og hentet Nick for å gå tur.
Alex: Er det noen rundt her som trenger en luftetur så er det deg.
Åh hun skal være så GLAD for at jeg ikke var der når hun omtrent kalte oss dyremishandlere. Jeg fikk seriøst nesten hjertestans når Alex ringte og fortalte alt. Like før jeg bare jogget hjem til Bergen fra Oslo.