Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Jeg har blitt mamma!
Dere gjettet rett siden jeg ble så stille. Nå har min lille Thea kommet ut. Hun kom … wait for it … wait for it … 01.01.2011 HURRA! Hun ventet i hele to timer etter klokken 12. Eller selve hun kom ikke ut før 13.15 om dagen, men riene små-startet i 2 tiden om natten.
Og JA, hun var stor. Hun var 4240 gr (eller kg som jeg klarte å skrive på Facebook…) og 51 cm. Tenkte dere skulle få fødselshistorien imorgen. Er en litt sliten mamma som akkurat har kommet hjem fra sykehuset. 
Jul jul!
Jaja, da var julen over. Eller iallefall julaften. Herregud, jeg følte jeg var 5 år igjen natt til igår. Jeg fikk bare ikke sove. Jeg lå og glodde på Frustrerte Fruer i håp om å sovne, men nei. Lå og snudde meg tusen ganger. Absolutt ikke en lett jobb. Det er liksom to stillinger som går an, og de må være helt perfekte, ellers gjør det vondt. Er det ene beinet en millimeter feil plassert, må jeg begynne helt på nytt.
Trenger seriøst å få et stk Thea ut av kroppen snart. Vet det ikke blir mer søvn da, men jeg kan iallefall ligge i hva pokkers stilling jeg vil uten at det føles som jeg skal dø. Jah jeg er litt lei. Det verste er at jeg sikkert er en av de som går to uker på overtid. De må sikkert sette igang fødselen min og den kommer helt sikkert til å vare i over 30 timer. Faktisk villig til å vedde på det.
Anyhøu, igår pyntet vi juletre. Vi er en smule sein med slikt vi. Kjøpt på lillejulaften og pyntet igår.
Siden vi ventet så lenge, var det bare de fineste trærne igjen. De som er så dyr at ingen gidder å kjøpe de. Vi bare jaja. Men så viste det seg at det var halv pris på de siden det var lillejulaften. HOHO. Så da fikk vi et dobbelt så fint tre som alle dere til samme pris.
Ganske praktisk, for det er så tykt at kattene ikke klarer å klatre i det. Tilfeldigvis har ikke jeg helt normale katter som faktisk gir opp og går og legger seg. Neida. Mine katter finner andre løsninger. De bare står og rister i det, helt til det faller en kule ned. Når det ikke er gøy lenger, løper de full fart forbi ledningene til juletrelysene, så kontakten faller ut. Ah julefred.
Så derfor har ikke vi en eneste julekule under midten av treet. Ser fantastisk ut. Så da får dere et lite nærbilde av en heldig bastard som sitter trygt i toppen og glor. Tatt med mobilkamera, så kunne vel vært bedre ja.
Alex var helt sjokket igår. Han fikk ikke en eneste sokk til jul. Noe dere kanskje ser han trenger på det øverste bildet? Sokkedagene er endelig forbi. Nå var det ting til huset og klær til Thea vi fikk. Av Alex fikk jeg et smykke og et armbånd. Noe jeg visste.
Alex er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid. Når han kom fra julehandel, gjemte han gaven min i skapet sitt for jeg kom til å skjønne hva det var om jeg så den. Så fornøyd. Så skulle vi pakke inn de andre gavene han hadde kjøpt. Første jeg finner i posen med gaver er … en pose fra Bjørklund gullsmed. Haha.
Alex har begynt å få litt panikk for det å kjøre til sykehuset når jeg skal føde. Eller det å rekke det. Vi spøkte litt med at han måtte ta imot hallveis på vei til sykehuset. Da ble han helt bleik stakkar og ropte nei nei.
Han bare off, vi drar med en gang du kjenner noe. Jeg tror ikke på hun jordmoren jeg. Jordmoren sa nemlig at vi ofte fikk beskjed om å gå å legge oss til riene kom tettere. Dette syns tydeligvis Alex var en dårlig ide.
Her er forresten listen over de som har gjettet datoen for når Thea kommer. Er bare å hive seg på. Jeg vet dere vil. Tenk så gøy å ha rett da. Jajajaja.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Sandra: 18 Desember (på sin bursdag) Nope!
Linn: 19 Desember (på sin bursdag) Nope!
Lillesmurf – Kari: 20. Desember Nope!
Mamma: 21. Desember (pga fullmåne) Nope!
Siri Kathleen: 23. Desember (på hennes egentlige termindato) Nope!
Siv: 23. Desember Nope!
Pappa: 23. Desember (for da hadde farfar blitt 90 år) Nope!
Mormor: 24. Desember Nope!
Tone: 24. Desember (bare fordi hun er “jesusbarn” selv) Nope!
Marte: 25. Desember
Lone: 25. Desember
Nina: 25. eller 26. Desember
MK: Natt til 26 .Desember
Steinar: 26. Desember
Anniken: 27. Desember
Aina: 27. Desember
Hanne: 28. Desember
Amanda: 29. eller 31. Desember
Jonny: 29. Desember
Janne Kristin: 30. Desember
Jeg: 31. Desember
Alex: 1. Januar (Håper, egentlig tror han 31 han også)
Guro: 1. Januar
Henning: 2. Januar
Marion: 2. Januar
Tonje: 2. Januar
Jeanett: 3. Januar
Laila: 4. Januar
Anette: 4. Januar
Tante Tine: 5 Januar
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Julestemning?
Julefølelse noen? Can I have some please? Jeg har både pyntet tre, pyntet reiret, sett hovmesteren og laget pepperkakehus. Det snør tilogmed ute, men likevel absolutt ingen julestemning. Sikkert fordi jeg har glemt å glede meg til jul i år. Har gledet meg til å flytte inn og til Thea kommer. Noe som forresten ikke ser ut som skjer med det første.
I det siste har folk begynt å si lykke til istedenfor farvel. De bare jaja, god jul og lykke til. Første gangen så jeg rart på de. Lykke til tenkte jeg, hvorfor det? Så tittet jeg ned og bare ahaa, jeg er jo gravid ja. Slik det var. Det nærmer seg noe alvorlig termin, men jeg har ikke fødestemning heller jeg. Føler ikke det skal skje med det første liksom.
Tilogmed Alex skjønner at det skal skje snart. Idag ringte han helt hysterisk og lurte på om jeg drev og fødde, fordi jeg hadde ikke svart på meldingen hans. Jeg bare jada. Kjørte på sykehuset selv jeg og glemte å ringe til deg i farten. Hallo liksom. Er jeg litt stille på Facebook får mormor små panikk og skriver 2 – 3 meldinger på veggen. Blir faktisk ganske gøy den dagen jeg kan svare JA nå har jeg født.
Forresten, SE mitt fine pepperkakehus da.
Jepp, det er helt hjemmelaget. Mamma baker, jeg pynter. Liker ikke noe annet en nonstop og melkerull på pepperkakehus, derfor ser det litt … fantasiløst ut. Men mmm så godt.
Idag slapp jeg forresten den ene katten min ut for første gang her i nye huset. Uuu så spennende for dere å vite. Men det var ikke derfor jeg nevnte det. Jeg skulle briske meg med at jeg måket hele innkjørselen vår, mens jeg ventet på at han skulle sniffe seg ferdig. Steike så mann jeg følte meg. Uten sminke og med Alex sine sko og boblejakke. Så ut som en tykk liten hobbit der jeg kastet snø rundt meg.
Uansett, GOD JUL alle dere fine lesere. Liker dere jeg.
Syk blogg!
Dere merket nok at bloggen var litt syk igår kveld? Det ble den selvfølgelig akkurat når jeg hadde skrevet det lange innlegget. Eller, den begynte å hoste litt midt inni innlegget og ville ikke la meg legge ved bilder. Så ble jeg litt sint og da streiket den selvfølgelig helt og fikk feber.
Uansett, idag våknet jeg av verdens største knus. Jeg kvapp så mye at jeg sto i sengen og skrek faaaen! Sikker på at pensjonist naboen min her nede, som sniker i gardinene sine skvatt så morgenkaffen skvulpet. Så løp jeg ut i stuen, der satt det to uskyldige tryner. To pusekatter som lyste “vi har ikke gjort noe, det var vinden”. Selv om det bare var en IKEA lampe, var det surt.
Så nå ligger de inne i sengen og ler.
Vet en annen som ler når han leser dette og det er pappa. Herregud så mye de har ødelagt mens de har bodd hos han. Knust en Cognac flaske så den ødelagte gulvet hans blant annet… DET er surt det. Likevel ligger han på gulvet som en unge og koser med de når han kommer på besøk. Tipper de er tilgitt jeg, selv om han ikke vil innrømme det.
Mandag var det forresten jordmortime igjen. Herregud, føler jeg er der annenhver dag og blir knadd på. Jeg var SÅ stolt siden jeg endelig kunne gå til kontoret hennes. Det har jeg drømt om siden første time i August engang. Alltid tenkt, neste gang da har vi flyttet. Jada. Det å gå er ekstremt oppskrytt. Svarte så kaldt. Og ikke minst glatt. Kjente faktisk et lite snev av savn etter mamma sine brodder der jeg vagget. Men ikke si det til hun, da får jeg sikkert brodder til jul.
Uansett, jeg var ekstremt trøtt der jeg vagget nedover. Hadde time halv ni. Halv ni liksom. Det er umenneskelig tidlig for en gravid. Det er som klokken halv 6 for dere vanlige. Så da hadde jeg klokken på halv 8. Den bare pling pling. Jeg bare snooze! Heldigvis ringte Alex for å si det var glatt ute, ellers hadde jeg forsovet meg. Det hadde vært litt flaut.
Han var SÅ bekymret for det var så glatt ute. Måtte gå i god tid mente han. Jeg har skremt han nemlig. Han gikk litt fort engang vi skulle på butikken, så kom en liten hormonbombe. Jeg hylte ut at han måtte vente, ellers kom jeg til å tryne og da fikk vi en mongo-unge. Siden det har han nesten strødd sand foran føttene mine når vi er ute og går.
Vet dere forresten hva? Siden det frøs så utrolig fort i år, har det samlet seg ekstremt mye is i fjellene oppom her vi bor. Så da har kommunen lagt en … hold dere fast .. evakuerings plan. Riktignok ikke før til våren men hallo, hvor typisk er ikke det? Grunnen er at de er redd for at isen skal smelte fort og dra med seg en del hus her. Det hadde aldri skjedd om noen andre hadde kjøpt dette huset. Vi er seriøst forfulgt av ulykke vi to.
De kunne forresten sagt ifra før vi pusset opp. Skal huset likevel jevnes med jorden om et par måneder var jo all blod, svette og tårer forgjeves. Kunne vi jo bare ventet da, til vi fikk nytt hus på forsikringen.
Bake kake søte!
Idag var det jordmortime igjen da. Er hver uke nå som det nærmer seg. Jeg orket egentlig ikke kvi meg idag. Tenkte det kunne få gå som det går. Hun hadde ikke festet seg idag heller. Jeg bare what ever. Pluss at hun hadde gjort et hopp på den skalaen de måler etter. Jeg bare what else is new.
Jeg har bekymret meg så mye at jeg har ikke mer bekymring igjen. Det er tomt. Folk kan bare komme med skrekk historiene sine. Jeg skal nemlig ha en rask fødsel har jeg bestemt meg for. Jeg skal være en av de som bare kommer på sykehuset med 7 cm åpning og føder på et par timer. Det skal jeg.
Komme her og si at ungen min er feit. Hun er ikke det tenk. Hun er en perfekt liten sak som ikke skal gjøre mammaen sin vondt. Nei. Vi skal vise de dumme damene vi.
Igår satt vi litt i egne tanker i bilen på vei til huset. Plutselig sier Alex, jeg klappet en katt på jobb idag. Jeg bare … ? Den purret og vart helt vill bare man tok i den fortsatte han. Jeg bare ja, katter liker kos. Herregud, snakker om tørrprat. Vi er jo bare DET ekteparet på tur.
Både igår og idag hadde de forresten fjernet alle bilene her ute, slik at jeg ikke kunne dra på handletur. Jada. Mamma og de har fått det for seg at jeg må ta livet med ro. Hvile. Ikke handle mye dritt til huset og stresse på. Men herregud da menneske, skjønner dere ikke at jeg ikke har tålmodighet til å ta ting med ro?
Jeg skjønner jo tegningen da, ikke så supergøy om vannet går på Nille liksom. Men det er ikke så supergøy å sitte i sofaen å glo på idiotiske serier heller. Og ut på tur kan jeg jo heller ikke, da må jeg visst ha brodder. HAH, aldri!
Så da bakte jeg julekaker. Nom nom nom!
Kokosmakroner og Christmas cookies. Er vel egentlig unødvendig å kalle de julekaker. For å tro at de varer til jul, nei forresten, at de varer lenger en til Torsdag er som å tro på … noe … noe rart. Men det gjør ikke noe. For de var så lette at jeg kan bake tusenvis. Jeg skal nemlig ha et lager av julekaker når folk kommer på besøk etter jeg har født.
Mamma bare, jammen altså, det er ingen som forventer at du har bakt til de kommer. Tom og Jerry kjeks er like bra. Nei mamma, men så snart ryktet sprer seg at de får julekaker hos meg, kommer flere på besøk. Flere på besøk, flere presanger.
Two weeks, baby!
Spent nå? Har vi flyttet, har vi ikke flyttet? Ja nå kan dere lure. Svaret er meget så enkelt. Svaret er nemlig akkurat det samme som de siste 5 ukene … neste helg! Neste helg Hege, da har dere flyttet inn. Jada.
Grunnen til at vi ikke har flyttet inn, er at det mangler brytere til varmekablene og lyset på badet. Brytere liksom. En bitteliten to-minutters-jobb for en elektriker. Sykt irriterende. Like før jeg banker på til alle naboene og spør om ikke de tilfeldigvis er elektrikere.
Litt fristende å bare trykke sammen to ledninger og se hva som skjer også.
Den siste uken har jeg begynt å få vann i kroppen. Det kommer helst om kvelden og natten. Sykt irriterende. Både fingrene og tærne ser ut som små fete pølser. Sexy. Jeg offet meg litt over vannet i kroppen igår da vi skulle legge oss. Alex bare, jeg tror faktisk jeg har litt vann i kroppen også. Åja du har det ja sa jeg. Ja. Han visste ikke helt hva det var, men han følte iallefall at han hadde pølsefingre han også.
Jeg satte meg i sengen og viste han hva vann i kroppen faktisk er. Se da, så trykte jeg på leggen. Da ble det en liten grop som ikke gikk vekk. Alex bare WOW, herregud det var sykt. Så ble han sittende å trykke på leggen min i noen minutter, før han trykte litt på sin. Så kom han frem til at han ikke hadde vann i kroppen likevel.
Det har fortsatt ikke gått opp for meg at vi kan være foreldre om to uker. TO UKER. Ikke nok med det, det kan skje hver dag. Imorgen kan jeg ligge å føde liksom og det er helt normalt. Så er jeg litt ekstra stille her på bloggen, vet dere hvorfor.
Gravidboken maser om at jeg må ta livet med ro. Slappe av. Jeg må hvile når jeg kan, for ingen vet hva kvelden bringer. Herregud, hvil selv. Jeg har faktisk et reir å bygge. Ikke tid til å hvile da. Enkelte bøker skjønner rett og slett ingenting.
Dere kan få lov å gjette datoen viss dere vil. Kan få en flaske morsmelk i premie om dere gjetter rett. Nei forresten, æsj. Alle bare, åh skal du smake på melken din? Hell no! Såvidt ungen skal få smake liksom.
Uansett, gjette datoen. Mormor har gjettet 24 Desember. Jesusbarn kalte hun det. Jeg bare nei mormor, nei. Mamma har gjettet 21 Desember, for da er det fullmåne. Jeg og Alex har gjettet 31 Desember, siden det er vår flaks. Så seint som mulig liksom. Sikkert midt på dagen slik at vi ikke kan tvinge jordmoren til å skrive 1. Januar.
Edit: I menyen øverst på “gjett datoen” kan dere se hva folk har gjettet!
Hjelp!
Idag var det tiden for jordmor igjen. Herregud jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid velger de tidligste timene. Halv 9 hadde jeg time. Jeg hadde jo ikke glipe på øynene engang. Holdt på å sovne mens hun knadde på magen for å kjenne om hodet hadde festet seg.
Det hadde det ikke.
Alle bare ååå nå har magen din sunket, nå har hun nok festet seg. Neida. Når hodet har festet seg i bekkenet, er babyen klar for å komme ut. Da kan vannet bare gå liksom. Så da vet dere, leste jeg på Internett. Fy, jeg vet. Men der sto det at når ungen var for stor, festet den seg ikke for den hadde ikke plass til det.
Så da var det fosterstilling igjen da!
Siden jeg sto så tidlig opp, måtte jeg sove middag klokken halv 10 når jeg kom hjem. Aldri lurt å legge seg til å sove etter en jordmortime. Da drømmer man vet du. Jeg drømte at det bare var et par timer til jeg skulle føde. Jeg var på sykehuset, men de hadde ommøblert siden sist. Nå var alle sengene samlet i et lokale. Folk bare lå og fødde overalt.
Jeg våknet nesten inni dynetrekket, helt våt av svette.
Så da var det bare å dra frem dagens luke i julekalenderen og hive innpå. Ingen vei tilbake. Jeg har en stor unge, kommer aldri til å få henne ut. Er bare å trykke nedpå med snop. Leva livet!
Det verste er at de gidder ikke sjekke om folk har plass til å få ut ungen. Neida, det venter de med til han sitter fast i bekkenet. Da bare oj, du er litt liten du. Og ungen litt stor. Kom la oss ta keisersnitt. Hvorfor ikke bare sjekke det på forhånd? Spare en stakkars gravid for mye engstelse og smerte. Neida. For lett det.
Lykkelig!
Idag skjedde noe jeg har ventet på i evigheter. Idag har vi nemlig … vasket ned hele huset vårt. Plutselig fikk den gravide reirlageren og støvsugeren hennes venner. Åh jeg var så lykkelig. Det var så fantastisk å slippe å flytte folk med støvsugeren. Reiret mitt fikk den fineste behandling.
Gjett om jeg er sliten. En gravid som lager seg reir kjenner ikke at hun er sliten før hun ligger på gulvet og slever. Det kommer plutselig uante krefter frem. Jeg vart jo like spenstig søm før jeg vart gravid. Vaske øverste skap? Ingen problem.
Det var helt fantastisk å få putte ting inni skapene på kjøkkenet. Jeg brukte god tid på å finne ut hvor ting skulle være. Tørket tilogmed av alle tingene, sang julesanger og riktig koste meg. Følte meg bare SÅ Monica Geller fra Friends. Alle de andre gangene jeg har flyttet har jeg kastet tingene inn og sukket høylytt av kjedsomhet.
Se den overlykkelige ballen!
Ellers har dere kanskje sett at jeg har puttet inn “status innenfra” i sidemenyen her? Nå står det at hun trekker i en nerve. Vet egentlig ikke helt hva hun driver på med, men gjett om hun syns det er gøy. Jeg sto på badet og hylte AUU igår. Alex bare oj er det så vondt? Ja det er sikkert det samme som om noen drar deg i ballene sa jeg. Åh ish, det er ikke så godt.
Stemmer det sa jeg. Kjente jeg var litt nysgjerrig på hvem denne personen som har dratt han i ballene er, siden han tydeligvis visste hvordan det føltes ut. Hehe.
Jeg er mann!
Da var bloggen flyttet over, så nå blir alt normalt igjen her. Var et jo par av dere som nesten fikk abstinenser og trodde jeg hadde slettet bloggen. Hadde altså ikke det.
Jeg har helt glemt å si at vi har faktisk kjøpt bil. Hadde ikke klart å skvise vognen bak i Alex sin Audi om den hadde vært oppblåsbar engang. Vi så på den sist uke. Om dere ikke husker sist uke, kan jeg friske opp hukommelsen, det var nemlig da Alex trakket på en spiker. Derfor fikk jeg i oppgave å prøvekjøre bilen. Det er mann.
Han som solgte bilen bare ta dere en tur, så snakkes vi om en halvtimes tid. Tok fem minutter så hadde ikke jeg mer å teste. Ja flott denne bilen. Den går fremover, den går bakover, den svinger og den bremser. Alt er bare velstand. Alex hinket seg litt rundt bilen og latet som han hadde peiling. Slo på dekkene med krykken sin og følte seg kul.
Men saken er bare den at jeg er rene mekanikeren iforhold til han.
Føler meg faktisk ganske mann der jeg kjører rundt i denne. Jeg er nå en av de som kan kjøre over sånne små lurebiler uten å merke det. Lurebiler, det er de mini bilene vet dere som gjemmer seg på parkeringsplassene. Man kommer kjørende så bare yeah en parkeringsplass. Men NEI. Der sto det en stygg liten lurebil gjemt. De skal jeg altså nå parkere over med min mannebil. Så kan de få lete seg ihjel etter den lille lurebilen sin.
Anyhow, jeg hadde store planer om å ha flyttet inn til nå. Første Desember var liksom the date. Vi skulle jo lage julekalender og ha den i den fine trappeoppgangen vår. Vel slik ble det altså ikke. Julekalenderen ligger og råtner i en Nille pose. Eller det vil si, de 12 jeg har kjøpt til Alex. Han hadde glemt det. Så han kjøpte mine 12 idag. Mannfolk.
Ikke nok med det. Han pakket de inn på rommet før idag, men glemte å kaste papiret rundt det han hadde kjøpt. Haha stupid ass. Så jeg vet iallefall at jeg får smågodt oppi noen.
Inatt hadde jeg forresten verdens sykeste drøm. Jeg drømte at babyen trykte hånden sin mot magen min så hardt at det kom fingrer ut. Alex bare få ta få ta, så knep hun fingeren hans. Ja. Det gjør vel egentlig ingenting om den drømmen ikke går i oppfyllelse.
Bildet er altså fra google.
Forresten dere! Bloglovin er ikke oppe og går her på nye siden enda, så dere som følger meg der får ikke melding om nytt innlegg. Håper å få fikset dette! Så dere får bare titte nesen deres innom og glo om jeg har skrevet noe nytt.
En høygravid’s hverdags problemer
Altså, er ikke folk i arbeid? Det var jo fullt kaos på kjøpesentrene idag. Når jeg endelig fant en parkeringsplass, gjett hva som skjedde da. Den var så trang at jeg kom meg ikke ut. Det er helt sant. Prøvde så godt jeg kunne å skvise meg ut, men da var det like før jeg satt fast. Kan liksom ikke bare trekke inn magen.
Syns faktisk godt at vi gravide kan få egen parkeringsplass. En stor fin parkeringsplass nært inngangen. En slik som handikap plassene. Faktisk minst like nødvendig for oss. Neste gang skal jeg tegne en gravid-mage på han som sitter i rullestolen på skiltet og parkere der.
Så når jeg endelig fant en annen plass, var den så langt borte i enden man kommer på parkeringen. Typisk. Så skjedde selvfølgelig det store. Omtrent det verste som kan skje. Absolutt alle høygravide sin skrekk.
Nemlig … at skolissen gikk opp.
Det er helt klin umulig på knyte skoen uten å sitte. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.
Jeg kan jo ikke bøye meg ned. For det første ser jeg ikke lissen pga magen, for det andre rekker jeg ikke ned og for det tredje mister jeg balansen i den posisjonen. Det går heller ikke an å sette seg ned på huk, for da kommer jeg meg ikke opp igjen. Da begynner jeg bare å trille rundt på bakken og slikt vil vi jo helst unngå ute blant folk.
Det er også ganske nøye hvor man sitter når man gjør slikt. Sitter man seg på en litt lav mur, da kommer man seg ikke opp igjen. Så da plantet jeg æsen min på nærmeste støtfanger jeg og knytte i vei. Må man så må man.
Åh bajs!!!
Bajs 1:
Åh herregud, da har det skjedd. Jepp. Jeg skulle hente en julebrus i kjelleren. Mamma hadde satt en balje der, så jeg måtte snike meg sidelengs i døren for å komme meg ned. Lettere det en å bruke en time på å bøye seg ned og flytte den.
Uansett, VET dere hva? Det gikk ikke an å gå sidelengs. Jeg satt fast. Men vet dere HVA som gikk? Gjett da … Å gå rett frem. Herregud, jeg er breiere sidelengs nå med andre ord. Nedtur.
Bajs 2:
Siden det nærmer seg å flytte inn nå, gikk jeg gjennom alle babyklærne jeg har kjøpt. Det er mye for å si det slik, det finnes jo så mye fint. Når jeg har handlet klær til min lille huleboer, har jeg alltid tenkt at jeg ikke bare skal kjøpe de minste størrelsene, hun må jo ha noe når hun blir et par mnd også.
Ja. Lure meg. Det viste seg jo at jeg har vært så fokusert på å kjøpe klær i forskjellige størrelser, at jeg har helt glemt å kjøpe noe som helst i de minste størrelsene. Absolutt alt var fra sånn 3 måneder og oppover. Greit hun er over gjennomsnittet, men at det kommer en bylt på 3 mnd ut er vel litt å overdrive.
Men det positive er jo at jeg kan shoppe meg ihjel igjen da. Ikke feil det.
Livets under!
Har ting gått litt langt når man støvsuger støvsugeren? Det gjorde jeg igår. Når det ikke var mer å støvsuge i huset der vi pusser opp, begynte jeg likså godt den. Folk bare øh vi skal snart sage, så det er egentlig ikke så vits å støvsuge her. Jo tenk, det er det. Hjernen min får ro da.
Så sa mamma at vi skulle begynne å vaske litt på Søndag. Herregud jeg besvimte nesten av glede. Åh reiret mitt, nå har vi aldri vært nærmere. Snart skal vi få være sammen du og jeg. Jeg ble så glad at jeg bare måtte bake muffins.
Var de ikke søte kanskje? Jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst på muffins når alt kom til alt. Så da fikk jeg tid til å pynte de litt. Vanligvis klasker jeg oppå litt melis og spiser 10 stk før noen andre kommer til.
Sukker, det betyr liv i magen. Plutselig bare sto det en fot rett ut. Det både så og føltes temmelig sykt ut. Alex vart helt forskrekket. Åh herregud er dette normalt? Ja tror det sa jeg. Så skulle kan kjenne, da hylte han. Åh jeg tror ikke dette er normalt. Kanskje du skal reise deg opp? Hehe.
Så kjente jeg litt også og vet dere hva? Jeg kjente små tær. Herregud så utrolig. Da kvidde jeg meg plutselig ikke så mye til fødselen lenger!
Dust whisperer
Til alle dere som lurer på om magen begynner å bli stor nå.
Neida…
Jeg har alltid lurt på om jeg kom til å få så stor mage at jeg kunne bruke den som bord. Det verste er at jeg satte faktisk koppen der uten å tenke på det mens jeg så på Tv. Helt normalt liksom.
Mamma er fast stalker av bloggen min. Det er ikke en kommentar hun ikke leser. Hun stalker faktisk de som kommenterer mest også. I det siste har hun begynt å bli meget så utspekulert. Hun bruker det som står på bloggen. Ta min reirtrang for eksempel. Bare sånn heeelt tilfeldig ligger det plutselig en støvsuger midt i gangen.
Så jeg bare GISP…
Hun har passet på å strø den godt utover gangen, slik at jeg absolutt ikke kunne unngå å se den. Prøvde å late som den ikke var der en stund, men så kom reirtrangen snikende. Det er faktisk samme følelse som når det står en skål med sjokolade foran deg og du skal prøve å ikke spise. Det går jo ikke.
Så da støvsugde jeg som en gal.
Jeg er jo egentlig en person som syns støv er helt okay. Hybelkaniner er like velkommen i krokene som vanlige kaniner. Sier ting som uff, jeg har ikke hatt tid til å støvsuge i det siste hver gang folk kommer på besøk. Tørket støv med katten en gang liksom.
Mens nå, helt crazy med støvsugeren. Akkurat som den snakker til meg. Støvsuger hviskeren kan dere bare kalle meg fra nå. Eller støv hvikeren. Eller enda kulere, the dust whisperer. YEAH!
Sovedyr
Igår var vi på omvisning på sykehuset. Det hjalp faktisk en del på min fødselangst. Fikk plutselig et bilde om hvordan ting skulle foregå. Det var ikke like kjekt når jordmoren viste bilder og fortalte om hvordan fødselen foregår. Jeg ble sikkert like hvit som veggen bak meg.
Alex derimot, vart lettet. Han lærte nemlig at når en fødsel varer i 22 timer, ligger ikke den stakkars moren og presser i 22 timer. Han har gått og bekymret seg litt over hvordan han skulle klare å holde seg våken på siden der i så mange timer. Han bare jammen da er det jo ikke så ille da.
Hallo? Ikke så ille? Så ikke vi nettopp de samme bildene? Litt forskjellig syn på fødselen med andre ord. Jeg bekymrer meg for ekstrem smerte og det å i det hele tatt klare å skvise ut en hel unge, han bekymrer seg over å ikke sovne mens det holder på.
Dere tenker sikkert at han aldri kommer til å klare å sovne i en slik situasjon, men jo. Han klarer faktisk å sovne i de merkeligste situasjoner, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Han hadde sikkert klart å sovne om det var han som fødde også.
Så dro jordmoren frem en vakuumtang. Den bruker de for å få ut unger som er litt treg. Da først ble Alex litt bleik. Han maste faktisk om den tangen en stund etterpå. Gikk tydeligvis innpå han den. Jeg derimot vet alt om den. Den dukker ofte opp i skrekk-fødselhistoriene på nettet. Jeg er sikkert snart kvalifisert til å bruke den selv.
5 uker igjen!
Idag går jeg inn i den 35 uken som gravid. Herregud det betyr at det er 5 uker igjen til termin. 5 UKER dere! Det er liksom … ingenting. Ikke rart jeg har reir-trang da. Nå kan forresten Alex angre på at jeg ikke får komme opp i huset siden jeg rydder og går i veien hele tiden. Da hadde kanskje den planken med spikeren han trakket på … vært ryddet.
Siden Alex er sykemeldt, stakk vi på handletur idag. Herregud det var sikkert et syn. En som haltet på krykker og en som vraltet rundt høygravid. Den ene sukket høyere en den andre. Folk glodde litt ekstra ja. Vi hadde en ekstremt fin samtale i en kø på slutten.
Jeg: Sukk, jeg har egentlig litt vondt i ryggen nå.
Alex: Ja jeg har drit vondt i beina.
Jeg: Og det gjør vondt i bekkenet.
Alex: Uff hodet mitt også gjør vondt.
Jeg: Vi får dra hjem tror jeg.
Alex: Må være alle tablettene som gjør det med hodet.
Haha, hypokondere på tur.
Anyhow, var hos jordmoren idag. Heldigvis var alt blitt normalt igjen, så da slipper jeg å ligge i fosterstilling en uke. Selv om jeg fint klarer å lese historier på nettet som fører til det likevel. Herregud det finnes mange syke historier. Egentlig syns jeg slikt burde vært forbudt å legge ut. Har du hatt en grusom fødsel, skriv det i dagboken din, ikke på nettet.
Vil dere forresten vite hva som skjer inne i magen min denne uken? Hun er ca 2700 gr og 44cm lang. Eller, skulle vært. Hun er vel dobbelt så stor siden hun er over gjennomsnittet. Herregud skulle ønske de kunne si hvor mye mer hun er en normalt liksom. Irriterende.
Det står så ekstremt mye unyttig i gravidboken. Denne uken står det at huden til barnet ikke er lyserosa lenger, det er mer marsipanaktig. Så står det at hodet kan feste seg denne uken og at hodet til barnet kan føles som en kokosnøtt som henger mellom beina … Seriøst?
Ikke rart gravide er forvirret.