Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Ny seng!
I natt fikk jeg nok. Thea og Alex lå og deiget seg på hver sin side og jeg lå som en tynn svett strek i midten. Ikke nok med det, jeg lå i vinkel, for de liker å ligge med beina i de merkeligste stillinger. Ryggen bare kjøp ny, større og bedre seng, ellers stikker jeg. Jeg bare okay. Så gjorde jeg det. Syns ryggen hadde rett. Thea blir jo faktisk ikke mindre med årene, så vi trenger større seng.
Denne godbiten her kjøpte vi. Wonderland Symfoni. Oh yes. Okay den så litt fattig ut her, men den kostet altså en månedslønn. Yeah i said it. Tygg litt på den.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst ut idag siden det regnet. Man blir bortskjemt når man faktisk kan velge om man vil ut eller ikke. Da er bare det beste været godt nok. Men så sa mamma at det kanskje var litt lurt å gå på Januarsalget i Januar. (Det er Februar imorgen om du ikke hang helt med) Så da måtte jeg ut. Jeg stresset litt når jeg dro ut, så jeg glemte nøkkelen i døren likså godt.
Men innbruddstyver eller uærlige mennesker generelt hadde fri idag, for den sto der like fint når vi kom igjen.
Siden vi faktisk skulle prøve litt senger, tenkte vi at det kanskje ikke var så praktisk å ha Thea med. Hun har for vane å gulpe i sengen nemlig. Bare gjetter at det ikke hadde blitt så godt mottatt. Men det gikk fint, for som dere vet investerte jeg i en brystpumpe på Lørdag. Herregud jeg har drømt så mye rart om den pumpen to netter på rad nå. Drømte at det kom sjokolademelk ut, siden jeg spiste sjokolade på Lørdag.
Men det kom ikke sjokolademelk ut. Bare helt vanlig, ganske ekkel melk. At Thea gnafser i seg det der skjønner jeg ikke. Herregud, jeg snakker om melk. Nei, brystmelk faktisk. På tide å legge seg.
Katla er forresten blitt deprimert etter operasjonen. Hun sitter storsett og glor i veggen eller på Tven. Eller så gjemmer hun seg inni hånddukene på badet. Ikke nok med det, den andre pusen min slår og mobber hun bare for å gjøre livet hennes enda jævligere. Snill type.
Dritt dyr…
Idag hadde jeg og Thea DE planene om å gå ut og trille vogn. Vi snakket om det igår når vi hadde lagt oss. Vi planlagte hvile klær vi skulle ha på oss og hvor vi skulle trille. Thea hadde planer om å sove sa hun og hun skulle ikke bæsje oppetter ryggen. Det kunne hun vente med til vi kom hjem igjen.
Men så bare …
Minus 7 ute? Neei det er ikke mulig. Minus 7 er nemlig litt for kaldt for en nyfødt har hr. google sagt. Det går greit med litt større kids, men ikke de som er 3 uker gamle. Sukk.
Jeg har forresten fått et lite luksusproblem. Om dagen henger Thea på puppen hele tiden. Mat mat. Det gjør hun for å få opp melkeproduksjonen har jeg lest. Økedøgn kalte hr. google det. Greit nok det. Puppene bare okay, da lager vi mer melk vi da. Men DA vet dere, da finner Thea ut at hun skal sove hele natten. Puppene bare HALLO? Vi sprenger her liksom.
Så da må jeg vekke og stappe i hun litt mat. Hun seriøst knurrer når jeg vekker hun. En liten dinosaur. Theasaur. Så hevner hun seg med å ligge våken og presse ut fiser i en time etterpå. Jeg ligger i midten av Thea og Alex og fisene bare blafrer rundt ørene mine. Er det ikke den ene så er det den andre. Som far som datter. Flott gjeng. Godt at iallefall Thea sine er luktfrie.
Ellers … Husker dere denne saken? Lille Katla pusen min.
Nå er hun blitt stor og har kommet i puberteten. Så nå henger det sånn 10 manne katter utenfor her og hyler. Ikke nok med det, de pisser oppetter huset, trappen, døren, bilen og sikkert snart oss også. Forbanna dyr. Og hun vil ut til de vettu. De er seriøst de styggeste kattene jeg har sett. Full i sår og ekkel pels. Hun kunne nå godt ha vært litt kresen siden hun er så søt. Neida tar hva som helst tydeligvis.
Så derfor skal lille Katla under kniven imorgen. Hun skal steriliseres. Får virkelig håpe at de ekle manne kattene drar en viss plass da, ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. Kan jo aldri sette Thea ute i vognen for å sove etter en tur, da ligger det vel 20 katter og koser seg oppi vognen når jeg kommer ut. Sukk. Hvorfor kan ikke bare folk kastrere og sterilisere kattene sine så hadde det ikke vært så forbanna mange av de. Det er faktisk ikke SÅ vanskelig.
Min beste venn!
.
For akkurat et år siden igår, satt en superspent jente på flyplassen i Bergen. Hun ventet på et forsinket fly fra Oslo. Med det flyet skulle det komme en liten hund. En liten Jack Russell hun hadde ventet på en stund.
Når flyet endelig var kommet, ventet hun spent ved utgangen. Der skulle de komme med den lille hunden. Men ingen hund kom. Hun gikk til skranken og fikk beskjed om at hunden antagelig var borte ved godsen. Når hun kom bort der, fikk hun et bur. Men buret var tomt? Nei, HELT innerst i hjørnet satt en bitteliten skremt sak.
Han strakte forsiktig snuten sin mot jenta som tittet inn i buret hans. Han så livredd ut og skalv. Jenta satte seg i baksetet på bilen sin og åpnet buret. Hunden kom snikende ut og la seg trygt i armene på jenta. Han skalv fortsatt. Endelig en snill person som reddet han fra den skumle “fly-magen.” I det øyeblikket skjedde det noe magisk med de to. De knyttet et helt spesielt bånd. Akkurat som om de alltid hadde kjent hverandre.
Den første natten fikk den lille hunden sove i sengen med jenta. Han lå helt inntil hun hele natten og på samme pute. Han var så trygg så trygg. Han virkelig elsket hun fra første sekund.
Båndet til de to ble bare sterkere og sterkere. De var stor sett alltid sammen. Den lille hunden var ikke seg selv når jenta ikke var til stede. Uansett hvor mange folk eller hunder det var rundt han. Han var urolig bare jenta var på do. Hvor er hun? Kommer hun tilbake?
Selv om den lille hunden var 4 måneder når han kom, hadde han ikke lært seg at det er ute vi går på do. Så han tisset litt her og litt der. Men dette hadde jenta forberedt seg på, så det var greit. Etterhvert skjønte den lille hunden at vi tisser ute. – Men vi kan vel bæsje inne? Iallefall når det er et teppe der? Og iallefall hos andre personer?
Det var utrolig flaut i lengden. Han bæsjet alltid når vi var på besøk hos andre.
Den lille hunden syns at det var helt grusomt å være alene. Første gangen var bare i 10 minutter, men likevel hadde han tisset og bæsjet da jenta kom hjem. Det ble bare verre. Bare den lille hunden ante at jenta skulle dra, begynte han å pipe og skjelve. Etterhvert begynte han også å bæsje på seg før hun dro. Jenta ble veldig oppgitt. Hun måtte jo på jobb hver dag. Den lille hunden burde klare dette til nå.
Problemet ble bare verre og verre. Jenta måtte tørke bæsj før hun dro på jobb og etter hun kom hjem. Uansett hvor lang gåtur de hadde vært på, klarte den lille hunden å skvise ut bæsj. Hun fikk kjeft av naboer som hadde hørt på bjeffing hele dagen. Dette ble jenta utrolig sliten av. Hun lurte på hvorfor han gjorde dette mot hun. Var det for å være stygg siden han måtte være alene? Men det var jo bare et par timer om dagen.
Folk rundt henne skjønte ikke at hun orket alt dette styret.
Til slutt ringte hun en hundepsykolog. Etter en lang samtale, kom det frem at den lille hunden hadde STERK separasjonsangst. Så sterk at det ikke var noe å gjøre med det. Han måtte enten aldri bli forlatt, eller få slippe all lidelse. Altså avlives. Han var rett og slett så redd for å skilles fra jenta at han bæsjet på seg. Det var ikke hans feil.
Jenta ble veldig fortvilet. Det kom også frem at dette var oppdretter sin feil. Den lille hunden hadde antagelig ikke hatt det noe bra hos han. Og det å bli sendt med fly var siste sort. Dette visste jo ikke jenta den gang. Hun stolte jo på fullt oppdretter. Noe hun angret på nå.
Etter noen uker, fant jenta en familie på en omplassering side. En familie med gård. En familie der noen alltid var hjemme. Med verdens største klump i halsen bestemte hun seg for at de skulle få den lille hunden. Alt for at han ikke skulle ha det vondt mer.
Jenta, det var meg det.
Det å gi vekk sin beste venn er noe av det verste jeg noengang har gjort. Det å innse at noen i denne verden var mer perfekt for han en meg var ufattelig. Det var alltid meg og Nick. Vi skulle jo alltid være sammen. Ingen kunne skjønne det fine båndet jeg og han hadde. Det var helt spesielt.
Nick ble altfor knyttet til meg den dagen jeg reddet han fra det skumle. Jeg var sikkert det første mennesket som har vært snill mot han. Han var livredd for at jeg, snille mammaen hans, skulle forsvinne fra han. Så redd at han bæsjet på seg. Da er du redd da. Jeg er livredd edderkopper. Vi snakker angst, men jeg bæsjer jo ikke på meg fordi om. Jeg kunne med andre ord ikke forestille meg hvordan han hadde det.
Jeg gråter hver gang jeg tenker på Nick. Men likevel er det godt å vite at han har det bra. Jeg gjorde alt jeg kunne for han. Jeg forsøkte alt jeg kunne. Ingen kan si jeg ikke var tålmodig. Jeg var gravid, hadde heldags-kvalme og likevel tørket jeg bæsj flere ganger daglig i mange måneder.
Folk skjønte ikke at jeg orket. Jeg skjønner nesten ikke at jeg orket jeg heller. Jeg kunne jo ikke gjøre noe som helst, for hunden kunne ikke være alene. Kino? Nei orker ikke tørke dritt, så sitter heller hjemme.
Men hva gjør man ikke for sin beste venn? Hva gjør man ikke for en man virkelig elsker?
****
****
****
****
ELSKER DEG FOR ALLTID NICK! 
Så, kjære dere. Lær av mine feil. Aldri kjøp en hund uten å ha sett hvordan den har det hos oppdretter. Aldri få en hund sendt med fly. Jeg har ikke meldt ifra til noen om oppdretteren jeg kjøpte Nick hos, men burde kanskje det. Hun driter tydeligvis i hvordan hundene har det. Penger penger. Jeg har sett at hun selger ufattelig mange valper fortsatt på Finn.no.
Alle skal få!
Mens vi pusser opp huset, bor pusene mine hos pappa. De er alltid like fornøyd når jeg kommer på besøk. Da har jeg nemlig med snop.
Må jo ha med noe når jeg gang på gang forteller de at det blir litt lengre en planlagt til vi får flytte inn. Liker å tro at de er like frustrert som meg. Liker å tro at noen i denne verden forstår meg.
Hva har du med idag mamma?
Hadde med en kalender jeg kjøpte på en dyrebutikk. Herregud mer ubrukelig ting skal man lete lenge etter. I luke 1 var det noe dritt de ikke ville lukte på engang. Så da leste jeg bakpå pakken … vitamindrops. Hallo liksom? Hadde DU spist noen forbanna vitamindrops? De ble drit sur og strødde de utover hele gulvet. I luke 2 var det noen biter som var laget av rug.
Altså, hvem er den idioten som har laget denne kalenderen? Ikke en hamster hadde rørt noe av det der engang. Jeg ble så sur at jeg kastet hele dritten i veggen. Men da vettu, da trillet det ut en rød ball fra luke 24. Og DEN falt i smak.
Bare så det er sagt var det en dags-jobb å ta disse bildene. For å få litt fine bilder av katter må man ligge på gulvet. Eller iallefall minst sitte. Å så lett. Jeg stønnet og pustet så mye, at til den tid jeg var kommet ned i katte-bilde-posisjon, var de skremt vekk.
Stønn, pust, pes, åh helv… AU. Komme da pusen. Komme komme komme. De bare satt og gapte av forskrekkelse der jeg akte meg etter de med kameraet.
Dr. Dyregod!
Hurray, om ca to uker skal jeg øke flokken min. Dere som har lest bloggen min en stund vet at flokken er de tardene som sitter i hånden min i headeren. Dere vet også at det satt mange fler der før. Dere som ikke visste det, fikk vite det nå. Jeg er meget glad i de som får plass oppi der.
Jeg skal øke flokken med en hamster. Det er det største dyret jeg får lov å skaffe meg om dagen. Herregud, bare fordi jeg og Alex har kjøpt hus sammen, har han plutselig noe å si når det kommer til min dyre galskap. Likte det mye bedre når det var min leilighet og han ikke kunne si så mye om det plutselig satt en ekstra katt i sofaen.
Eller eventuelt fortsatt lå u-oppakket i handleposen på gulvet.
Tror Alex fikk nok da vi bodde på 48 kvadratmeter med ikke mindre en … 2 katter, 3 kattunger, 1 hund og 2 gullfisker. Det ble kanskje litt mye. Men hallo, nå har jeg snart et helt hus å fylle. Lurer egentlig på hvor mange dyr jeg hadde hatt om ingen stoppet meg. Kunne vært interessant å vite.
Anyhow, idag skal jeg på handletur. Er stor sett det jeg blir brukt til om dagene. Hege vi trenger flis lim, Hege vi trenger ledninger, Hege vi trenger lister. Jada jada. Neida det er faktisk gøy å handle. Bortsett fra alle de blikkene jeg får fra litt eldre folk.
De skuer på magen, så på meg, så på alt verktøyet jeg plukker med meg og så himler de med øynene. Ja det er faktisk sant. De tror antagelig jeg er en løs-tøs på sånn 16 år som bare har blitt gravid med en random dude. Tror jeg bare må skaffe meg en ring på fingen og vifte opp i trynet på de, mens jeg roper at jeg faktisk er 23 år og har hus, jobb og bil. Lenge leve forhåndsdømming!
Tar du deg selv i forhåndsdømming noen ganger?
Ekstrem kjøpetrang er herved kurert!
Idag våknet jeg opp med en ekstrem kjøpetrang. Jeg bare måtte ha noe nytt idag kjente jeg. Samme om det var en kinderegg-figur, noe måtte det være. Så da stakk jeg ut og kjøpte meg en … fisk.
Siden jeg var der ganske tidlig, var det ingen andre i butikken. Egentlig hater jeg tomme butikker for da blir de som jobber der så forbanna innpåslitne. Å jada. Han som jobbet der skrek trenger du hjelp lenge før jeg hadde bestemt meg for å gå inn. Eeh ja, skulle hatt en stor gullfisk jeg. Å jada jada det skulle han fikse vettu.
Fikk den minste fisken som har sett dagens lys. Sikkert født i dag tidlig liksom.
Jeg bare, tok du den største du hadde nå? Og han bare jada jada denne var feit og god. Håper han går sammen med den jeg har da sa jeg. Åh jada jada gullfisker de er fredelige og harmoniske vesener. Jeg bare åja.
Kunne jo fortalt han om denne harmoniske fisken her, som på under en uke spiste 6 reker og en gullfisk. Ikke uten grunn at han heter Osama og ser helt psyko ut. Mamma har aldri vært så underholdt siden jeg kom dragende med akvariet i hus. Tror hun bare må få det når huset vårt er ferdig og vi flytter.
Uansett, den lille nye gullfisken ble gnagd på fra første sekund. Mamma bare, se han er jo en hai. Han er ikke riktig klok. Se blikket da, å herregud altså. Å jada, så da ble det et ekstra akvarium også, for å redde den lille stakkaren som liksom var så stor, feit og god.
Han var jo ganske søt igrunn…
Har dere forresten et navneforslag er det bare å komme med det.
Flokk snakk!
Jeg gir opp!
Hva pokker skjer med meg og mine dyr? Hvorfor får jeg alltid slike spesielle vesener som ingen andre har? Jeg har en katt som virkelig hater alt levende, jeg hadde en hund som gikk til psykolog, jeg har hatt kaniner som knurrer til folk og nå har jeg min andre gullfisk som er massemorder.
Da vi kom hjem idag glodde jeg oppi akvariet. Whoot? Ingen reker? Jo der er en, men hey han har ikke hode…Ojda. Ganske fornøyd og feit svømte Osama rundt oppi der. Herregud tenkte jeg, han kan da ikke ha spist rekene. Hallo liksom. Så glodde jeg litt til og der satt det to reker og skalv under en stein. Osama har altså spist fire reker siden igår.
Skal ikke gullfisker være harmløse dyr? Er en forbanna hai jeg har dratt i hus tydeligvis. Tror jeg skal legge fiske karrieren min på hyllen jeg, akvarium er tydeligvis ikke noe for meg.
Doffen har daua!
Når jeg kom ned i stuen i dag tidlig, satt Osama bak bilen i akvariet sammen med rekene. Jeg bare hmmm. Så utforsket jeg litt til og der låg min gode Ludvik opp ned i toppen. Ja, han var stein død stakkar. Jeg bare shit, hvordan får man en død fisk opp fra akvariet? Så kom jeg på at jeg har jo stor erfaring med slikt, siden Ludvik var massemorder. Så da hentet jeg håven min og fisket han opp.
Stakkar Ludvik. Jeg var jo blitt glad i han. Har bestemt meg for å ikke kaste Osama i do. Det er sikkert gullfisk politiet som har sendt han med parasittene sine, siden Ludvik har drept så mange andre gullfisker. De syns vel det var nok nå.
Hei sveis!
Idag var jeg drit lei av å gå å se på det stygge håret mitt. Så da slepte jeg magen min med meg til frisør! Trodde et lite øyeblikk at frisøren ville kvele meg. Hun knytte den der kappen så hardt rundt halsen min at jeg pep. Når hun endelig gikk for å blande farge, skulle jeg raskt forsøkte å knyte den litt opp, det gikk dårlig. Da ble den for slapp.
Så når hun kom tilbake fikk hun øye på den slappe kappen, så da knytte hun den likså godt dobbelt så hardt.
Jeg turte ikke si noe. Liker ikke å kritisere noen som har så stor makt over håret mitt. Likt som jeg aldri kritiserer maten på restaurant. Man vet at man kommer ut igjen med rosa hår eller spytt i maten om man gjør det. Hallo liksom.
Oyeah!
Herregud jeg tror jeg er allergisk mot mandager. Hver ENESTE mandag våkner jeg opp med hodeverk. Vannglasset og paraceten ligger klar på nattbordet liksom. Mandager er faktisk ubrukelige. Gjør ikke noe om jeg har sovet i 6 eller 10 timer, like forbanna sliten uansett. Tror jeg skal hoppe over mandager fra nå av. Viske de ut av livet mitt. Får jo ikke gjort noe på en mandag uansett liksom.
JA forresten, dere husker fisken min Ludvik? Han som jeg plutselig ble så glad i. Han virket så ensom, så jeg skaffet han en kompis jeg. En gul en. Og VET dere hva denne gule gullfisken har dratt med seg i akvariet? En parasitt som spiser opp Ludvik sin hale. Herregud jeg har kjøpt en terrorist fisk. Osama heter han.
Hva gjør man med slikt liksom? Tenk om det går ut over rekene også. EN ting er sikkert, Osama skal rett i do om en eneste som en reke eller Ludvik dør!
Flokken er splittet!
Jeg og Alex bor hos mamma, resten av flokken bor hos pappa og pensjonistene bor i pensjonistville. Hva pokker skal man blogge om da??
Jeg kan blogge om gullfisken min Ludvik og rekene hans. Jeg har faktisk knyttet et lite bånd til Ludvik den siste uken, siden han er den eneste flokkmedlemmen som bor her. Ja. Vi har blitt riktig så gode venner. Når jeg kommer inn i rommet stuper han bort i glasset på akvariet og står å glor. Når jeg ikke har annet å gjøre på sitter jeg og glor tilbake på han. Har faktisk oppdaget at han ikke har spist noen av rekene. De er der alle 6.
En reke.
Kanskje jeg skal finne navn på hver reke? Siden jeg sitter der og glor liksom. Det er iallefall en av de som er sjefs reken. Han er dobbelt så stor som de andre og stjeler all maten. Ypper med Ludvik gjør han også på en god dag.
Eller jeg kan blogge om Alex som ligger å snorker på siden her. Plutselig våkner han og sier, helvete så trøtt jeg er. Jeg bare jaha? Så snorker han igjen.
Savner flokken min, det er det jeg gjør. En flokk med reker gjør ikke samme susen som den vanlige flokken min. Plukker jeg opp en reke for å kose blir den sur og får ikke puste liksom.
Jeg får forresten ikke puste hele tiden heller. Mini-me spenner meg i ribbebeina nå og da, bare for å vise at hun fortsatt er inni der. Helst når jeg kjører bil. Når hun syns ribbebeina ikke er gøy lenger, bruker hun blæren min som trampoline. Av og til prøver hun å sparke ut hele navlen min også.
Forandring fryder?
Min lille Katla har forandret seg mye siden hun ble født 30. Mai.
Ingen øyner…
Blå øyner…
Grå øyner…
Gule øyner…
Grubleren
Idag hadde jeg ganske så god tid på jobb. Jeg hadde så god tid at jeg kunne gruble på ting. Det er ikke en bra ting når jeg begynner å gruble på ting. Nei nei.
Jeg grublet frem at jeg trenger en erstatter for Nick. Et nytt flokkmedlem. Så da grublet jeg frem at det kunne bli en hamster. En hamster kan jeg jo ha med meg overalt nett som Nick. Han kan sitte i handle korgen og se søt ut, nett som Nick. Være med i kano, nett som Nick. Bli smuglet inn på ferjer, nett som Nick.
Jeg er ganske flink med hamstre. Når jeg var liten hadde jeg en som het Dolly. Det var en gutt. En dag ble Dolly gammel. 2 hele år. Han mistet pels og begynte å skjelve stakkar. Jeg og mamma løp til dyrelegen og syns godt at han kunne fikse Dolly. Han bare … jeg kan gi han noe så han kanskje lever en uke til liksom. Vi bare DO IT! Så levde Dolly en uke til. En ekte hamster venn dere.
Vel…det var dagens grubling. Nå skal jeg trykke trynet mitt ned i en tvilsom hotellseng her i Oslo og glede meg til imorgen når jeg skal hjem! Hjem å kjøpe hamster!
Cry no more!
HEI!
Nå har jeg sørget ferdig. At en liten hund kunne få ut så mye tårer av meg hadde jeg aldri gjettet. Jeg satt over 1 time og gråt i mørket på badet når jeg kom hjem fra stedet der jeg leverte Nick. Jepp. Når jeg kom ut av badet trengte jeg trøst, så jeg plukket opp den ene katten. Han bare, går det greit om jeg klorer deg i trynet? Klor. Så da var det en ny time på badet. Takk skal du faen meg ha liksom.
Ellers dere, har jeg vært borte fra pensjonistville HELE helgen. Vi tok nemlig over huset vårt på Fredag. Det har vært så mange folk innom det huset i helgen at jeg lurte på om vi drev suppekjøkken uten suppe en stund. Men de har faktisk hjulpet til hele gjengen. Jeg derimot har stått i en krok og hylt. Det var liksom ikke bare en edderkopp som gjemte seg i veggene de rev ned. Det var en hel landsby liksom.
Når jeg ikke hylte passet jeg på å gå litt i veien. Sykt lite man kan gjøre når det gjelder oppussing når man er gravid. Men ta bilder av stygge lamper i huset, DET kunne jeg.
Jeg har forresten fått en award på bloggen min. Nei TO faktisk. Fikk en av søte Siri og en av søte Kine. Jeg ble kjempe glad! Utrolig gøy å få sånt når man kommer innpå bloggen etter en pause i sorg.
Om man får denne utmerkelse så skal man:
- Kopiere bilde for å vise at man har fått den.
- Takke og linke til den personen som man har fått den av
- Nominere 7 andre bloggere og linke til dem.
- Fortell 7 fakta om deg selv.
Jeg sender den videre til:
Okay det ble 4 og ikke 7. Man kan nemlig ikke nominere de som har nominert deg, det er feil.
Så var det 7 fakta da…men det blir bare 4. Symmetri vet dere.
- Jeg er faktisk ganske sjenert.
- Jeg liker egentlig ikke folk.
- Jeg er ekstremt sta.
- Jeg hater å ha feil. Jeg står på mitt selv om jeg innerst inne vet den andre har rett. Sint blir jeg også.
Kvalitetstid!
Jeg vet dette er det rette å gjøre, men herregud så vanskelig det er. Jeg har snart ikke flere tårer igjen.
Jeg går rundt i en evig sorg. Sier noen et lite skeivt ord til meg begynner jeg å gråte. Godt pensjonistene har holdt seg inne så jeg ikke viser en svak side her. Det er uansett det beste for Nick. Tenk når du er så redd at du driter på deg, du kan ikke noe for det for du er rett og slett SÅ livredd. Det opplever Nick hver gang han er alene hjemme.
Det er jo akkurat som å putte meg i et edderkopp bol. Herregud stakkar lille gutt. Han skal få det så fint. Men ÅH så vondt det er!
Uansett, nå drar vi. Tenk på meg da!