Idag har pappa bursdag (hurraaaa) og vi inviterte oss selv på besøk med is og vafler. Thea har snakket om moffa i flere dager og hun har tegnet han flere ganger. I den grad en ettåring kan tegne selvfølgelig. Det er litt rundinger og streker, men hun sier iallefall hva alt er. Det går mye i moffa, pinner og kaniner. Og noen ganger puter. Jada. Men når vi kom til pappa idag, da var hun liksom blitt flau da. Så glemte hun å være flau og ble helt gal isteden. Vi skyller på tanndemonen.

Da vi kom hjem, hadde hun sovnet i bilen. Helt utmattet, og vi fikk rett og slett ikke liv i henne. Hva gjør vi da? Vi drar frem iPhonen og filmer selvfølgelig. Og jada, mikke mus stemmen min er grusom as always.

Jeg vet om noen som har spist spagetti idag jeg. Med hele trynet. Jada, Alex også, men det var ikke han jeg tenkte på nå. Det var selvfølgelig Thea. Okay det var ikke spagetti, det var faktisk pasta. Sånne runde pastarør som jeg ikke aner navnet på. Grove var de også, det er verdt å notere. Pastarør eller ikke, spagettisaus-tryne er det fineste som finnes. Under en viss alder selvfølgelig, det er ikke like sjarmerende med spagettisaus i tre-dagers-skjegg eller i konfirmasjonsbart.

Fine tannebisser som vi aldri ser. Kurt Nilsen mellomrom har vi også.

Jeg tror ikke det finnes spagetti-tryne bilder av meg. Kan godt være mamma har tatt noen men glemt å ta film i kameraet, ikke vet jeg. Sykt upraktisk før i tiden med film i kameraet da. Husker jeg var på ferie og hadde EN film med meg. Måtte liksom spare på bildene. Er dette et viktig øyeblikk? Njæææ ikke så viktig at vi spanderer et bilde. Eneste gøye var å vente på bildene. Man ante jo virkelig ikke hva som dumpet ned i postkassen. Å herreGUD jeg hadde fingeren over linsen på det eneste bildet av eiffeltårnet. Awsome.

Det mest ultra-kule folk hadde var kamera som spolte filmen til neste bilde selv. Andre drev og vridde det forbanna hjulet. Og noen ganger ble det ikke rullet skikkelig, slik at bildene ble halve. Aah good times. En positiv ting med film var jo at man ikke hadde en milliard bilder og at man faktisk fikk de i album etterhvert. Jeg sorterte NØYE bilder for en stund tilbake. Bestilte bare de beste av de beste bildene. Hva fikk jeg hjem? 10 sånne stappfulle konvolutter med bilder. De ligger nederst i klesskapet mitt for å si det slik, og der ligger de godt.

Da var konkurransen slutt!!

Thea sover enda, men når hun våkner skal hun få plukke vilt blant 145 Navn i en bolle. Spenningen er til å TA og føle på

••••••

Er dere klar for en ny solbrille-konkurranse? Forrige konkurranse jeg hadde, var solbriller for barn. Denne konkurransen derimot, er for voksne. Begge kjønn. Gammel som ung. Premien er valgfrie solbriller fra LensWay, og hele fem av dere kan vinne. De som vinner får en kode på mail og kan velge seg hvilken som helst solbrille i kjente merker som RayBan, D&G, Bjørn Borg og mange fler. Vi snakker råkulle solbriller for alle. (Bare å trykke seg innpå LensWay for å se)

Med andre ord en helt super premie nå som solen endelig har planer om å komme frem fra dvale, og vi trenger nye freshe solbriller som ikke er rasket med seg i all hast fra en bensinstasjon (host).

Konkurransen varer til Lørdag 28. April. Jeg kjører loddsystem som sist gang, det var så enkelt og greit. Dere kan få tre lodd tilsammen. Thea skal få trekke alle 5 vinnerne på Lørdag.

• 1 lodd for å kommentere at dere er med. Husk å fylle i mail-adressen.

• 2 lodd for å gjette hva Thea mener når hun sier “ladi“. Den er ikke så vrien med litt fantasi. På ekte er ordet på 9 bokstaver.

LYKKE TIL!

Så har vi Instagram eller? Jeg er ikke sånn helt over the head bitt av basillen, men noen bilder blir det jo. Jeg blir alltid så skuffet når de kommer på en dataskjerm, for på iPhonen ser de jo bare ULTRA bra ut. Klareste bildene i Norge liksom. Og så bare neh not so much. Uansett, litlo heter jeg hvis dere vil følge og sånn. En eller annen frekk sjel hadde allerede kalt seg litloo med to o’er. Hørt noe så frekt?? Lets sue!!

Jobbehelg. Ikke nok med det, jeg jobbet ettermiddag hele helgen. Ettermiddag er egentlig det verste jeg vet. Da må jeg først være mamma og når klokken blir sånn 5 og man ser ende på dagen, nei da skal man pakke på seg uniformen og gå på jobb. Det å jobbe turnus er faktisk ikke noe jeg anbefaler til folk som har planer om å formere seg. Det tar på for å si det mildt. Siden jeg jobbet Lørdagskvelden, var jeg i den heldige situasjon å få ha noen flotte samtaler med fulle folk.

Når går neste tog til Voss?

- Klokken 23.

Øh. Går det noen før det?

- Nei.

Kan jeg sitte på med dette toget her til Voss?

- Nei dette går ikke til Voss.

Så jeg kan ikke sitte på med det?

- Jo det kan du hvis du vil.

Kommer jeg til Voss da??

Jeg facepalmet åpenlyst med flagget mitt, så kjørte vi.

Jeg har facepalmet litt her hjemme også. De helgene jeg jobber, ser ikke huset KLOKT ut. Alex har riktignok gjort sin innsats for å få det til å se fint ut, men det oppfyller ikke kravet til en apekatt engang. En forbanna time gikk jeg her og freste med fillen min FØR frokost. Jeg er en sånn litt psyko person som ikke klarer å sette meg ned å spise mens jeg glor på rot. Hadde det ikke vært for at Alex hadde hengt opp en post-it lapp der det sto “elsker deg”, så hadde jeg sendt en sinna-melding. Ja det hadde jeg. But once again, a post-it saved the day.

Lørdag hadde Thea besøk av tremenningen sin, Lucas, som er 1 år idag. Hurra. Thea kaller alle som ikke kan gå for babyer, og prøvde å løfte Lucasen. Det gikk jo ikke så bra for-å-si-det-slik. Hnnng sa hun mens hun tok i. Hun fikk ikke rikket “bæbyen” en centimeter engang, så da gikk hun for å løfte på dukken sin isteden. Resten av dagen klappet hun Lucas på hodet og sa fin bæby.

Inatt har det blåst så mye at jeg var overasket over at kaninene fortsatt satt i buret sitt utenfor. Jeg kom på at jeg hadde glemt de ute sånn ca klokken to inatt da døren på soverommet blåste igjen med et brak. KANINENE ropte jeg før jeg la meg ned igjen. Men de satt der idag tidlig de med forblåst sveis og så stygt på meg. Thea var helt rystet da hun kom inn i stuen og så et tomt kaninbur. Nanin? ropte hun. Henne er naninni? Herregud tenk om de hadde blåst bort inatt da. DA hadde jeg hatt et alvorlig forklaringsproblem. Thea pustet lettet ut da hun så kaninene utenfor. Nanina ute sa hun og trasket ut på kjøkkenet.

Sånn ellers så har vi hatt verdens travleste uke. SÅ travel at vi tilfeldigvis har vært hos foreldrene til Alex ved middagstider omtrent hver dag. Ååå skal dere spise NÅ altså? Jaja vi får spise vi også da, siden dere spør så fint. Hehe. Igår fant Alex frem en gammel traktor han hadde som liten, og kunstene var ikke glemt. Eneste problem var at han var blitt litt tyngre siden 1991.

Thea var lettere rystet på faren sin, og lo en blanding av nervøs og ond latter. Hun så tidlig at det kom til å gå til helsike med den fine traktoren. Knekk sa det. Heldigvis er Alex handy og fikk trøen på plass igjen (å herregud ikke si det til han, da har vi det gående om hvilket multitalent han er). Bildene er forresten tatt med den fine iPhonen min. Faktisk ikke så aller verst kamera på den.

- Har dere leker fra dere var små? Både jeg og Alex har en hel haug som Thea leker med når hun er hos alle besteforeldrene sine. Ganske praktisk, så slipper vi å drasse alt frem og tilbake.

Som jeg nevnte igår, er det tenner på vei. Dere som ikke har barn er sikkert møkk lei av å høre om tenner. Er det alt mødre kan snakke om eller? Og ja, det er det. For så lenge det er på vei en ny tann, er det en demon vi har med å gjøre. Litt sånn som den i Ringenes Herre vet dere. Den sinna som brøler flammer og dreper Gandalf. Barn som får tenner brøler flammer. Jeg kan jo skjønne de, for jeg hater når ting foregår inne i kjeften min. Idag for eksempel skal jeg til tannlegen. Jeg har kvidd med så mye at jeg våknet med hodeverk idag – enda jeg ikke har hull. Tror jeg. Håper jeg. BER jeg om. Jeg har jo flosset som en gal i det siste.

Ganske travel uke dette her faktisk. Tannlege OG helsestasjon idag, jobb imorgen, på sykehuset med mr.mystisk kul på ryggen på Torsdag og jobb hele helgen. Farvel fritid. Men det er ikke det, jeg kjeder livet av meg hjemme uansett, så litt æksiån i hverdagen gjør ikke noe.

Tenner er jo bare det nydeligste som finnes da. Fire er vi oppe i nå, med to på vei som faen (ikke banne ikke banne) … søren meg aldri vil ut. Thea er nemlig blessed med slike store kanintenner som jeg hadde. Noen heldige suckers har jo fine små perfekte tenner med små mellomrom mellom alle. Alt er bare regnbue og velstand. Så kommer de store brautende tennene vi har som syns livet er helt toppers stablet oppå hverandre. - E da løye me alle har tannlegeskrekk.

Har dere fine tenner eller er det streng som har gjort susen der også? Herregud jeg hadde levd i en grotte om det ikke hadde fantes streng. Jeg og pappa. Han nektet å ha streng så han ser litt ut som en huleboer i kjeften.

Raaaawr! Det er tenner på vei i hus. Igjen. Hallo sutretryne og fjorten bajs bleier. Thea la seg ned midt i snarveien idag og hylte. Hun måtte holde meg i hendene og det hadde hun faktisk ikke lyst til. Gud vet hva hun ville idag, for det var ikke noe jeg kom på som var godt nok. Jeg vurderte en liten stund å la henne gå på stien alene bare så hun kunne falle, få blåveis, gråte, og SE at det går ikke an å gå alene. Men jeg lot det være som den gode moren jeg er. Jeg tok heller en hysterisk Thea under armen, bøtten i den ene hånden, kameraet i den andre og spaden … den var med også.

Jeg forsøkte å la denne lille demonen trekke vinneren av konkurransen min idag, men hun bare ropte RAWR, spiste fire lapper og kastet bollen under bordet. Flott deet. Jeg brukte jo ikke nesten en time på å skrive ned og klippe ut alle lappene, sant. Så derfor mine venner, blir det fine venner på Facebook som får velge vinnerne. Det er jo alltid en slager eller hur?

Frem med brillene! Noen som vet hvordan man kan få ting man lager på Word til sånn man kan putte på blogg uten å print screene? If you know what I mean? Nei? Uansett her er alle som deltok med alle lodd i rett rekkefølge etter når de kommenterte. Det var jo mulighet å få 4 lodd hver.

Jeg spurte 3 venner på Face om å si ett tall mellom 1 og 116. Jeg skulle spørre 4 men det siste trollet ga meg to tall.

Vinnerene er Sofie, Jeanett, Marita og Sol. HURRA! Mail meg adressen deres, så skal jeg sende brillene så snart jeg får de.

Jizes dette har tatt tid. Jeg suger egentlig på data, så det tok jo 10 minutter bare å finne Word vettu. Og så tok det sikkert en time å skrive alt ned, for det var så nøye vettu. Måtte være beint vettu. Og så fikk jeg ikke lastet opp Word dokumentet (daaa tenker sikkert noen) så da måtte jeg ta print screen. Men så visste jeg ikke hvordan jeg tok det da vettu, så måtte jeg spørre google da vettu. Så jo.

DA alle små sjokoladekaniner er RayBan konkurransen avsluttet. Thea skal få tekke vinnerne imorgen. Hun var nemlig litt utkjørt idag og håper dere har forståelse for at hun syns hele bollen med navn kunne dra til … you know.

Vi prøver å ikke banne lenger nå skjønner dere. Thea plukker opp absolutt alle lyder og ord vi lager. Nyser vi for eksempel, kan vi høre assssjooo borte fra lekekassen. Det siste hun har plukket opp er “å nei å nei”. Dere vet sånn å nei å nei vi sier når noe går galt. Eller egentlig sier jo ikke folk det sånn til dagen, men når en unge mister noe ned, da sier vi det plutselig. Å nei å nei der falt hele middagen din ned i bleien du gitt. Eller å nei å nei der tømte du hele bøtten over hodet ja. Man sier liksom å nei å nei for å ikke banne. For egentlig har man jo lyst å brøle helvete.

I helgene er Thea i sitt ess. Da er både mamma og pappa hjemme og hun kan komme inn i sengen om morgen. Lalla puta mamma pappa sier hun og graver trynet ned i puten. Skikkelig kvalitets-tid. Den varer som oftest ikke så lenge. Igår for eksempel fikk hun øye på brystvorten til … –  wait for it  - …  Alex. (Mine brystvorter har jeg gjemt GODT av akkurat den grunn dere skal få lese nå). Hun tittet og brølte NUSS! Ja der er en nuss flirte jeg. Plutselig hadde to fingre med ganske skarpe negler fått tak i den stakkars brystvorten. Det hele endte i at Alex sto i sengen og hylte “BLØR JEG, BLØR JEG?”, mens jeg og Thea lå på gulvet og lo.

Joda, så man våkner fort med barn i hus.

Thea har begynt å leke en del med dukken sin. En gammel dukke som oldefaren MIN vant til mamma og de på tivoli engang. En gammel stiv sak av en dukke med andre ord, men den er tydeligvis god som gull. Alex er redd dukken og mener den er haunted. Han har sett liiiiitt for mange skrudde filmer. – SE ALEX roper jeg noen ganger. DUKKEN BEVEGER SEG!

Idag kom endelig våren her, og det var … wait for it … NESTEN vindstille. Her jeg bor er det nemlig alltid vind. Konstant. Ikke sånn blås-på-sjøen vind, men sånn kald ekkel bris vet dere. Men det er ikke det, for om det hadde vært blås-på-sjøen vind hadde vi ikke blåst på sjøen uansett, for det er ikke sjø her. Bare en elv. Og skulle man være så uheldig å bli tatt av vinden, gruser man rett i et fjell lenge før man blåser på elven. Nei jeg vet ikke hvorfor jeg bor her.

Jeg og Thea gikk ut for å blomstre litt i hagen. Hun lagde en utsøkt suppe med sand, gress og tørkede rododendron-blad, jeg “smakte”. MAKA brølte hun strengt. Det er vanskelig å ikke gjøre som Thea sier når hun brøler strengt. Tilogmed katten kom for å snuse da han ble kommandert. Mest fordi han antagelig trodde det var noe magisk oppi bøtten. Thea ble litt snurt da han ikke smakte på maten hennes, ELLER laget om nom nom lyder. Han løp heller og knertet en flue som fløy forbi.

Om blikk kunne drepe er det ikke det de sier? Thea sitter på halen til katten så han ikke kan stikke av 

Det så egentlig litt scary ut med et gammelt kaninbur bak der. Og med glava og gips i forgrunnen. Men hagen vår er ganske fin altså. Lover.

Thea ble til slutt lei av å lage suppe og bestemte seg for å gå tur med meg. Bokstavlig talt. Hun fant et tau, ba meg holde den ene enden og drog meg med. Hun drasset meg gjennom en tunnel vi har her. Der plukket hun opp to gamle damer på tur. Og så bare — Oj der er hun som er så flink å blogge sa hun ene. Åja blogger hun sa den andre. Ja og jenta heter Thea var det ikke det? Ja mumlet jeg, mens jeg så meg rundt og lurte på om det var freakin’ bingobanden på tur. Vi slo følge tilbake og Thea fikk konstatert flere ganger att jeg var altså mamma, og vi var ute.

Detta mamma. Detta mamma. Mamma ute. Tia ute. Detta TAU! De ble jo like satt ut av den lille masende teletubbien, som det jeg ble da de nevnte bloggen min.

Før påske kjøpte Alex seg en iPhone. Jeg ble selvfølgelig døds misunnelig og vips så hadde jeg bestilt meg en jeg også. Igår fikk jeg simkortet, idag fikk jeg telefonen og hva mangler vi da? KODEN til simkortet. Nein nein nein, jeg tror jeg dør. Seriøst så forbanna tard å sende de sist da. Telefonen kan komme sist. Ikke kodene. Det er jo like useriøst som å bestille hotell i syden en uke, men at flyet ikke går før Onsdag.

Ellers så sto jeg opp klokken halv 5 idag. Noen bedre? Det var ikke Thea som slo på stortrommen altså, det hadde vært grusomt. Det var nok jobben som kalte ja. NOEN må jo tidlig opp for å frakte togene dere skal ta TIL jobb. Tenkt på det før eller? Komme her og klage over at dere står opp i 6 tiden. Jeg hadde drukket en hel forbanna kanne med kaffe til den tid jeg. Jeg var blitt ett overtrøtt og skravlende monster lenge før dere begynte å tenke på å trykke på mr. slumre.

Jeg slumrer aldri jeg. Når klokken ringer må jeg opp. Aldri skjønt folk som klarer å slumre, selv om jeg bor med slumre-kongen selv. Har klokken først ringt, klarer ikke kroppen min å skjønne at den kan presse på en knapp og sove litt til. Den vil opp. Hjernen vil ikke, men siden kroppen er så forbanna ivrig følger den med. Sånn siden de henger sammen og det. Når det er Thea som kvitrer, DA slumrer jeg. Da snoooozer jeg helt til hun slår om til gauling der inne på rommet. MATN roper hun. Vanskelig å skjønne at hun er en Indrebø. Kremt.

Theaulv og pappaulv har kvalitets tid. Det er vel nå man sier at bilder sier mer enn tusen ord  

Hva er dette brølte Alex da han kom hjem idag. Er det et BREV? Hvorfor har du fått brev? Finnes det folk som sender brev lenger? Er det noe til meg også?

Man skulle tro gutten (mannen? … nei gutten) ikke hadde sett brev før. Men idag fikk jeg altså en pakke fra søteste K og datteren hennes Sophia. Ikke helt uventet siden jeg faktisk har gitt henne adressen, ellers hadde jeg jo fått litt sjokk selv. Det som ligger i postkassen er som oftest pakker fra e-bay eller regninger. Eller reklame. 99% av reklamen er fra Ellos. Oh dear GOD jeg har jo vært så syndig å handle en sokk der, da renner de ned postkassen med reklame i flere år.

Uansett, brev. Folkens, brev er undervurdert!! Vi må begynne å sende brev til hverandre igjen. Jeg og Thea hadde en litt blue dag idag nemlig. Eller hun hadde en blue dag, jeg bare fulgte etter. For lets face it, dårlig humør smitter. Men når vi fikk verdens søteste pakke ble vi mye gladere. Seriøst jeg satt og smilte gjennom hele brevet/pakken. Det var så mye søtt.

Vaskebjørnen var egentlig allerede døpt Kåre, men i det sekundet jeg forklarte Thea at det var en vaskebjørn het han basjka. Dont ask. Hun fant vaskebjørnen igjen i boken om skogsdyr også. See, basjka sa hun. Virkelig midt i blinken gave. Jeg har ikke tenkt på skogsdyr jeg, bare vært helt besatt av kyr og sauer og sånn. Thea har sikkert fire fullvoksne saueflokker liggende.

Alex var mest fascinert av skriften i brevet. Skikkelig drømme-skrift uten tvil. Er dette en person som har skrevet spurte han? Jeg bare ja, hva ellers? Nei, en maskin kanskje. Det trengs egentlig ikke en Einstein til for å skjønne at vi aldri får brev haha. Vi sto der og omfavnet det på kjøkkenet. Vi fikk en panda-wallsticker også og den kan jeg vise når jeg har hengt den opp på rommet til Thea. Den skal nemlig få en veldig søt plass.

Thea undersøker Kåre-basjka.

Jepp, der var jeg avhengig av et spill på mobilen. DragonVale heter det og det er DØDS gøy. Anbefales. Jeg ble avhengig i et middags besøk hos mamma og de for nøyaktig fire timer siden. Spillet går ut på at man skal bygge seg en liten drage landsby. Jeg elsker spill der man skal bygge ting og gjøre det fint. Pluss at dragene er super søte.

Det triste er at spillet er på Alex sin telefon. Min dumme LG telefon hadde ikke lyst å laste det ned. Sikkert like greit. Forrige spill jeg ble avhengig av var det der fiskespillet på facebook som alle spilte i 2009. Å jada jeg huske årstallet også jeg, for jeg og Alex var til London mens vi spilte det nemlig. Vi satt på flyet og skalv, for herreGUD vi måtte komme oss frem slik at vi fikk mate fiskene i det dumme akvariet. Tragisk. Hver eneste kveld satt vi foran dataen på hotellrommet og klikket mat i små data-fisker. Hvem trenger å SE ting når man først er i London liksåm.

Foruten å spille har vi ikke gjort så mye i påsken. Vi var på fjelltur en dag, men det falt ikke i smak hos Thea. Ikke noe kommende fjellgeit der i gården med andre ord, takk og lov. Hun syns bæremeis var fra helvete og at vi måtte minst være helt sinnssyke som trodde hun ville sitte oppi der. De første ti minuttene skrek hun som en stukken gris. Så sang hun bæ bæ lille lam i ti minutter, før hun begynte å hyle igjen. Jeg vet ikke hva som var verst. Thea kan nemlig ikke hele bæ bæ lille lam, hun kan bare bæ. Vi måtte jo bææ’e i kor slik at hun skulle fortsette å bææ’e og ikke begynne å hyle. Så der gikk vi da, som en flokk sauer. Bæææ.

Thea knasker sjokolade-egg fra oldemor.

Hun fikk ikke noe påskeegg fylt med snop i år. Jeg så for meg sjokolade i hele huset og skippet hele egget, helt til jeg så litt tips på andre blogger. Noen hadde puttet kjeks og litt koselige overraskelser i eggene til sine barn. Sykt irriterende at jeg ikke kom på det, for Thea hadde virkelig elsket å få ett egg med ting i. Hun kan jo si egg tilogmed. Neste år skal vi iallefall ha påskeegg hele gjengen. Da skal Alex få kle seg ut som påskehare og gjemme de i hagen. 

Hadde dere påskeegg i år?

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!!

I år lanserer RayBan en helt ny kolleksjon med solbriller for barn. I samarbeid med Synsam har jeg en konkurranse og  får dele ut hele 4 av disse til de fine småtrollene deres. Det går mot sommer og solen blir sterkere. Vi foreldre har en tendens til å glemme at også barna trenger beskyttelse for øynene. Igår for eksempel var vi på fjelltur. Absolutt alle hadde solbriller i det sterke lyset, unntatt Thea. Gjett hvem som begynte å gråte hallveis for hun hadde vondt i øynene. Så joda, da snudde vi da.

Det er også veldig lurt å prøve solbriller med barna slik at de kan velge noen de liker, siden det er såpass viktig at de bruker de. Dette gjelder selvfølgelig for de som er litt eldre enn Thea. Sjansen er jo faktisk større for at de vil gå med brillene om de er like kule som mamma og pappa sine.

3 funfact om sollys og sånn.

• Gode solbriller reflekterer opptil 90% av solstrålene.
• Barnas øyner er ikke utviklet før ved 12 års alderen. Hele 70% farlige stråler treffer netthinnen deres mens bare 10% treffer voksne sine. Med andre ord svært viktig med gode solbriller til barn.
• For de aller minste er det lurt å sette solbrillene på mens de sover i vognen. Våkner de med de på, er det mindre sjans for at de sliter de av med en gang.

Reglene for konkurransen er ikke så avanserte.

1 Lodd for å kommentere hvorfor dere vil vinne solbrillene.
1 Lodd for å like litloo.com på facebook eller Bloglovin’.
2 Lodd for å skrive ett innlegg om konkurransen på bloggen din og linke til både Synsam og meg. Legg linken til innlegget i kommentarfeltet så titter jeg innom.

Dere kan med andre ord få tilsammen 4 lodd. Og sjansen for å vinne er ganske stor siden jeg deler ut 4 solbriller. Jeg trekker vinnerne Søndag 15. April. Lykke til. 

Påske … herregud påske er jo et eneste stort mat-gilde. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å spise. Og dette er til tross for at vi faktisk ikke har et eneste påskeegg i hus. Vi var litt på tanken om å kjøpe et påskeegg til hverandre, men så ble vi litt sånn neeh. Vi har ikke pyntet med en eneste kylling heller. For det første eier jeg ingen påskepynt fordi jeg ikke har noe forhold til å dra fullt av gule ting i hus. Jeg liker ikke gule ting. Jeg har gult hus det får holde. Jeg er sikkert litt traumatisert, siden mamma alltid pyntet med påskepynt jeg hadde laget. Den ene kyllingen hadde nebb i pannen og ett øye. FREA-KY!

Greit jeg kommer sikkert til å fryde meg den dagen Thea kommer dragende med hjemmelaget pynt. Nebb i pannen eller ei. En gang laget jeg en transvesitt-dame med hengepupper i trolldeig. Om hun skulle ha hengepupper er uvisst, men hun hadde iallefall det. Vet ikke om hun skulle se ut som en she-male heller, men hey jeg er ingen kunstner. Pappa hadde denne figuren i vinduskarmen i mange år, helt til den tilfeldigvis falt i gulvet så hengepupper fløy veggimellom.

Thea og Stitch på tur. Eller titts som Thea kaller han. Hun har litt … hva skal man si … uheldige ord om dagen. Hun sier nuss dagen lang, som egentlig er en stor blå drage på barne-tv som heter Kosinus. Men han blir bare nuss. NUSS gauler hun inne på Rema 1000 så alle snur seg. Andre ting er kokka til klokke og dikka til drikke. Det er kanskje litt koffert å rødme når hun sier de ordene, men jeg gjør nå det jeg.

De siste dagene har hun forresten hatt skikkelig uflaks. En dag gikk hun på tryne i stuen her. Hun snublet i slangen til støvsugeren, så tok hun seriøst en salto, reiste seg opp og trynte med nesen i gulvet. Sykt vanskelig å forklare, men det var A-U! (selv om jeg måtte flire litt av stilen å falle på da). Hun fikk seg en liten blåveis, som ironisk nok ble gul og sto i stil til påsken. Idag falt hun på asfalten og skaffet seg enda en blåveis. Og flere skal det vel bli.