Igår satt jeg og Alex og snakket sammen. Eller det er egentlig helt feil, vi skrev meldinger. Han var på jobb og jeg var hjemme, vi er ikke en av de parene som tekster over middagsbordet altså. Vi lurte på om vi skulle ut eller ikke, sånn siden det var 16. Mai og mamma omtrent hadde truet oss med kniv for å få passe Thea. Er vi ikke litt gammel etterhvert funderte vi på. Tross alt freakin’ 25 år. Føler meg nesten pedo når jeg går på byen vettu. Vi kom frem til at vi heller dro på kino for å se The Avengers.

For første gang i hele vårt liv kom vi FØR filmen begynte. Vi er nemlig sånne irriterende mennesker som kommer etter lyset er slukket, og aller helst sånn 10 minutter inni filmen. Avatar for eksempel, jeg ante ikke hvorfor de plutselig var blå mennesker på en annen planet. Viser seg nemlig at begynnelser av filmer er svært viktig. Anyhow. Vi følte oss så EKSTREMT nørdi nørdi der vi satt som de eneste personene i salen. Men så bare … hold på barten … kom det russ inn i salen. Russ i russebukse og alt. Og vi bare OOOOKEEEY vi er faktisk de kuleste i salen her. Så koste vi oss.

Altså, hvilke russ går på kino 16. Mai klokken halv 10 på kvelden?? Eller nei forresten. Hvilke russ går på kino på 16. Mai klokken halv 10 og OPPFØRER seg? Jeg så litt for meg at de skulle vorse der, but nooo.

Siden vi ikke var ute igår, hadde vi det helt åsåm idag. Skulle bare mangle, har tross alt akkurat kommet oss etter helgen. Siden Thea ikke var hjemme, orket vi selvfølgelig ikke ut i REGN for å gå i tog. Dermed så vi den aller siste episoden av Frustrerte Fruer mens toget kom ompa ompa forbi. Å jada, vi ser på Frustrerte begge to vi. Og det er ikke sånn at Alex blir tvunget til å se heller, han liker’e. Kollegene til Alex spurte han en dag om han så på True blood. Alex bare nei. Supernatural? Alex bare nei. Hva ser du på da? Alex bare … jeg ser på desperate housewives jeg. Og de bare HAHA!

Det kan kanskje se ut som vi geeker oss med webcam, men der tar dere grundig feil. Vi geeker oss med iPhonen mens vi venter på 17. Mai mat. Stor forskjell.

Om morgen etter frokost sitter ofte jeg og Thea og glor litt på barnetv. Litt fordi hun elsker det og litt fordi at da får jeg drikke kaffen min i fred. Hun har en tendens til å ville lese bøker eller tegne, og det er ikke så lett å multitaske kaffedrikking og bok-lesing uten å sette enkelte i alvorlig brennfare. Thea har skjønt at kaffekoppen er “offa”, men det hjelper ikke mye når hun kommer i tusen km/t med en bamse og snitter koppen.

Igår så vi på et telle-program. De telte til tre gjennom hele programmet. 1 – 2 – 3 i en forbanna halvtime. Det var jo i og for seg ålreit det. Etter programmet ble Thea sulten og vi måtte spise lunch nr en av førti. Plutselig begynte Thea å … telle. Jeg ble så overrasket at jeg fikk kaffe ut nesen. Det er ikke å anbefale. Følte jeg druknet et lite øyeblikk. Tenk overskriften da, dame druknet i kaffekopp. Haha.

Anyhow. Jeg fikk litt på film. 

Er hun ikke dannet som sier takk for maten kanskje? Og jada. Jeg vet at 68% av dere får helt fnatt av Thea og glassbordet mitt. Saken er den at jeg er type slapp som ikke orker å kjøpe nytt. Jeg har liksom blitt vant med å gnikke på det jævla bordet. OG NEI det blir aldri rent. ARG! For dere som lurer på om vi gikk og badet etter filmen, jupp we did.

Idag er formen endelig bedre. Herregud det tar på å bli gammel. Jeg blir egentlig aldri dårlig etter en fest jeg, men når man finner ut at nachspiel er en strålende idé, så kan man takke seg selv. Spesielt siden vi faktisk visste at Thea kom klokken 12 dagen etterpå. Hvem trenger mer enn 4 timer søvn lixåm. Dessuten så brisket jeg meg litt vel mye med at jeg aldri blir fyllesyk. Det er aldri lurt å briske seg med slikt.

Idag er det faktisk SOL og jeg har planer om å gå ut og sniffe frisk luft og grave i sandkassen. Det er stor sett det jeg og Thea gjør på ute. Jeg lager sandkake, Thea ødelegger den. Før spiste hun den, for hallo, det var jo kake. Men etter sånn ti ganger fant hun ut at det faktisk ikke var kake. Så nå bare ødelegger hun den og kommanderer meg til å lage ny. Når vi er ferdig med å grave i sanden, skal vi studere edderkopper. For jada, Thea har blitt interessert i det. Av ALLE ting hun kunne blitt interessert i, måtte hun velge det jeg frykter mest i hele verden.

Eggitopp kaller hun de. Og hun syns det er helt greit å TA etter de. Jeg tar meg jo selvfølgelig sammen og sier jaaa, se der ja, en liten edderkopp. Og med EN gang Thea snur seg trakker jeg på den. Neida jeg gjør jo ikke det. For jeg er nemlig så redd edderkopper at jeg tror de kan NINJA-hoppe opp på skoen min når jeg prøver å skvise de. Pluss at det sier skvosj når man trakker på de store, og det er faen meg eklere en tran. Thea liker tran også hun btw.

Iphone bilder. Det er fortsatt ikke batteri på kameraet, fordi at NOEN har gjemt laderen under sofaen. Og jeg klarer ikke å løfte den opp. Og når Alex har kommet hjem har jeg glemt det. Hallo statisk hår til høyre der. 

… Og der for solen og regnet kom frem. FLOTT!

Idag ropte jeg på Alex. ALEK ropte jeg. (Ja for jeg kaller han faktisk Alek, ikke Alex. En illusjon drept?) Plutselig hørte jeg Alek? Alek? Hva pokker, er det ekko her eller tenkte jeg og stakk nesen ut i gangen. Det var Thea som sto og kvitret. Hun er blitt helt syk på navn i det siste. Hun er egentlig blitt helt syk på snakking generelt. Idag på butikken tok hun med seg en handlevogn for barn. Hun trakket noen steg inn i frukt-avdelingen og brølte OJ masse druer, mamma. Vi måtte jo selvfølgelig plukke med oss en eske druer og hun pekte på druene til absolutt alle som var på butikken. Nam nam druer sa hun.

I helgen innviet vi terrassen vår, bortsett fra at vi ikke satt på den og drakk i det hele tatt. Vi satt i stuen. Så dro vi på en annen fest. Men den ble på sett og vis innviet likevel. Grunnen til at vi ikke satt ute var enkel, vi har ikke rekkverk enda. Neida, for vi tar oss tydeligvis GOD tid på å bli ferdig der ute. Og en terrasse uten rekkverk er ikke noe for fulle tullinger.

Thea kom hjem klokken 12 dagen etter. Det var vi kjempe klar for. Nææt. Så dagen ble tilbrakt slik.

Dere som ikke har unger har faen meg ikke mye å klage over dagen derpå. Dere kan ligge i fosterstilling hele dagen dere. Eneste problemet dere har er om dere skal se film eller sove liksom. HARDT valg. Alex, han måtte skifte en drittbleie to minutter etter at Thea kom inn døren han. Seriøst, han er en helt. Jeg lå med hodet ned i puten og brølte NEEEI! Det var ikke nødvendig å ta stein saks papir som vi pleier engang.

Dagen idag har gått litt bedre. Jeg og Thea har tegnet. Vi tegnet Alex sånn ca en million ganger. Jeg forsøkte å tegne sauer og biler og sånn, men det ble fort nedstemt og rablet over. Vi skulle tegne pappa. Og vi skulle tegne han i alle farger i hele verden. Hurra for pappa.

På bildet nedenfor ser Alex litt pedo ut. Han ser stor sett pedo ut på bilder, for han er ikke så fotogen. Men jeg valgte ikke bildet på grunn av pedo-looken hans, jeg tenkte dere kunne få se terrassen utpå der. Jeg ser NÅ at dere egentlig ikke ser en dritt, men at det ikke er rekkverk ser dere. Bare noen planker Roy (eller Doy som Thea kalte han) har snekret opp. Ja det er samme Roy som vi lurte på om het Morten. Han heter altså Roy, men midt på festen kalte Alex han Morten igjen. Så, joda.

Idag sto jeg opp klokken HALV 5, og det var jo … friskt det. Jeg var overraskende våken med tanke på at jeg har sparket snorkeren i hele natt. Det kalles kanskje overtrøtt på fagspråket. På toppen av alt hadde jeg to kopper kaffe i den nye termokoppen jeg fikk av Alex igår. Han kom dragende hjem med hver vår termokopp. En rød og en hvit. Jeg fikk den røde, noe som var ganske fint for da matchet den og slipset på uniformen. Jeg matcher uhyre sjelden, så det var velstand i heimen.

Siden var er så tidlig oppe, kunne jeg Instagrame dette flotte bildet klokken 6.

Med schlipset er på snei. Ikke så nøye, bare det ER der og matcher koppen min. Siden jeg var overtrøtt fra før, hjalp det ikke akkurat med de de to koppene kaffe som passet perfekt i termokoppen. På et punkt sto jeg og smilte til en fugl som satt å sang så fint. Han prøvde nok å imponere for å få seg kjæreste. Fugler gjør slikt. Noen menn også. Ikke min mann. Han synger aldri, heldigvis.

Siden jeg jobber så umenneskelig tidlig, og Alex også for den del, er Thea hos mamma i et par dager. Halve meg jubler og roper HØYT hurra. Den andre halvdelen sitter og glor på filmer av henne og feller en tåre. Det er bare ti minutter å kjøre til mamma, så sjansen er vel stor for at jeg snart drar ned til min lille ulv.

Uansett, her er en film på to minutter til dere andre som savner Thea.

Be the change you want to see in the world. Skulle jeg hatt en tatovering skulle det vært de ordene. De sier så mye. Nå er det ikke fare for at jeg skal tatovere meg med det første, jeg er livredd for både nåler og skumle mørke rom. Men jeg tenker mye på de ordene. Det er ikke slik at jeg går og mumler de dagen lang som en eller annen freak. Jeg slenger de en tanke nå og da, som når jeg for eksempel skal ta et valg.

Den siste tiden har jeg blitt litt opptatt av dyre-testing. Jeg har bestemt meg for at iallefall ikke jeg skal ha på samvittigheten at jeg bruker produkter som er kjørt ned i halsen på en sjimpanse for å se om den dør. Eller dryppet inn i øyet på en hund så den blir blind. Litt etter litt bytter jeg ut produkter som Colgate, L’oreal, Pampers, Libresse osv, med produkter som ikke er testet på dyr. Er Colgate tannkremen tom, kjøper jeg et annet merke som ikke står på dyre-testet-listen. Det er ikke så forbanna vanskelig og man trenger ikke gå i protest med plakater.

Denne filmen er ikke ekkel. Bare en liten “vekker” om hva som faktisk foregår.

Det er veldig lett å høres hysterisk ut med en gang man snakker om dyre-testing eller pels, men det ER en viktig sak. Dyrene kan ikke snakke selv. Det er sikkert mange som ikke gidder å se filmen, for de vet at de ikke kommer til å skifte merke uansett. Og det må jo være deres valg. Men dyre-testing er altså torturering av dyr. Torturering man bare ser i skrekkfilmer og som man bare trodde fantes i gamledager. Det er ikke nødvendig og jeg aner ikke hvorfor de holder på med det. De aner det sikkert ikke selv engang.

Her er NEI listen og her er JA listen. Vær den forandringen du ønsker å se i verden. Sett i gang å bytt ut. 

Igår skjedde det noe her i hus. Effektivitet. Det var rett og slett litt skummelt. Alex gikk ut for å skru litt terrassebord, eller gulv for de som ikke har lært seg fagordene. Og jeg … trente. Doktoren sa jeg måtte trene for å bygge opp musklaturen i bekkenet. Jeg har glemt å si det, men det som gjorde at jeg hadde vondt var rett og slett noe greier i bekkenet. Noe muskler eller sener. Jeg fulgte ikke helt med. Datt litt ut når han sa jeg måtte trene.

Dere som følger meg på Instagram har jo allerede sett det her før.

Ser dere det oransje rekkehuset der? Helt til høyre bor damen som syns vi ødelagte utsikten. Og ser dere den lille meteren med treet på bildet til venstre? Den bittelille luken du ser vei? Vel det var utsikten hun mente vi tok da. Bortsett fra den inn i stuen vår. På andre siden har hun selv en liten terrasse og utsikt, så vet ikke hva hun klager etter sånn egentlig.

Terrassen satte Alex og en han jobber med opp for et par uker siden. Roy heter han. Roy følte seg snytt, for forrige gang jeg nevnte her at det ble bygget terrasse sa jeg bare Alex og de. Det var ikke godt nok. Nå vet ikke jeg helt om det er rett at han heter Roy, for senere på dagen kalte Alex han for Morten. Hvem er Morten spurte jeg. Nei det var Roy, han kalte han alltid Morten. Javel sa jeg? Hvorfor sier du alltid Roy da? – Nei det kunne jeg si. Så ble Alex litt usikker på om han kalte han Morten eller Roy.

I går var vi i konfirmasjon. Ikke bare en, men TO. Både broren til Alex og fetteren min skulle konfirmeres og Thea var ønsket i begge. Det var helt greit om vi kom også liksom, bare Thea var der. Som vanlig når vi skal noe, syns ikke Thea det var nødvendig å hvile middag. Tss hvem trenger det liksom. Hun ble jo i kjempe humør utover dagen. NÆÆT. Alle som hadde lyst å hilse på henne kunne dra en viss plass. Hun klorte nesten ut øyner på de som kom for nær.

For å si det slik, jeg har aldri vært gladere for at jeg ikke klarte å kle på meg bunaden selv. Hadde jeg hatt den i tillegg til å bære Thea hele dagen hadde jeg klikket. Kokkooo. Thea så selvfølgelig sitt snitt til å ødelegge det eneste positive i livet mitt og … dro ned kjolen fremme. Velkommen ut nusser. Takk gud for bh.

Familien til Alex der ingen ligner på hverandre.

Ja det var jo da altså ironi for de som ikke skjønte det. Snytt ut av samme nese hele gjengen. Thea også.

Bildene ble tatt inne, siden vi var i den heldige situasjon å få snø over natten. Konge. Da kakene kom på bordet, dro vi videre til neste konfirmasjon. Vi skulle spise middag i en, og kaker i en. Alex klarte selvfølgelig å spise kake begge plasser. Siden det tok 10 minutter kjøring til neste konfirmasjon, hadde vi håpet at Thea kanskje ville sove litt i bilen. Det kunne se lovende ut, helt til hun fikk et kakestykke i hendene på vei ut. Kort fortalt … hun satt og sang hele bilturen. De som sier unger ikke blir høy av sukker kan ta seg en bolle.

Thea var nydelig i bunaden sin i nøyaktig fem minutter i hver konfirmasjon. Da måtte den av mente hun. Det er jo egentlig helt okay, for de fleste bilder blir tatt sånn innen fem minutter. Iallefall er det slik med meg. Jeg er en jævel med kameraet de første og de siste fem minuttene. Resten forblir u-dokumentert. DESSUTEN så glemmer jeg alltid å lade kameraet, så i konfirmasjon nr 2 var det null batteri på kamera. Hurra.

Konfirmasjon nr1. Jonas, broren til Alex.

Konfirmasjon nr2. Vetle, fetteren min.

Hold den her Hege, sa Alex mens vi sto i hagen. Han drev på med terrassen, jeg så på og var med som moralsk støtte. Nei denne klarer ikke jeg å holde sa jeg etter et tappert forsøk. Neivel sa Alex, da holder jeg så spikrer du. Han rekte meg hammeren sin. Hæ stutret jeg. Skal JEG skru? Det var et ganske stort øyeblikk altså.  Jeg har ikke fått nærme noe som helst etter den gangen jeg skulle skru en skrue i veggen til Thea. Skrumaskinen glapp og jeg lagde et flott hull midt på veggen. Konge. Men nå altså, fikk jeg hammeren.

Se for dere at Sauron bare GIR ringen til Frodo. Sånn føltes det.

Jeg så litt på hammeren, før jeg plukket opp den fineste spikeren i verden og satte den i hullet. Jeg pustet dypt, hamret ca 8 slag helt til spikeren var i. Så var oppgaven min over, og Alex tok hammeren sin igjen. Han brukte to slag på samme type spiker i hullet på siden. Men det var jo helt tydelig show off. Skulle likt å sett han treffe billetten med klippetangen på første forsøk liksom. Ja for det er faktisk sykt vanskelig å treffe den de første gangene. Iallefall en krøllet en. Jaa, bare tenk på det neste gang dere bare vifter frem togbilletten som ingenting. Hard work lix.

…

Siden jeg ble godkjent til å ta i verktøy igjen, skal jeg være med å skru gulv på terrassen i helgen. Det er jo egentlig forferdelig ugunstig siden jeg har høydeskrekk. Men men. Når jeg ikke skal skru, skal jeg på jobb. Og når jeg ikke skal jobbe, skal jeg i konfirmasjåån. Med andre ord, vi snakkes over helgen. Jeg er å finne på Instagram for de som har det og for de som plutselig fikk lyst å skaffe seg det.

Litlo med en o heter jeg der, men det har jeg jo sagt før.

Bilder fra Instagram

1. Mai ja. Man skulle på en måte ikke tro det gikk an å forsove seg til 1. Mai toget når man har ett barn, men joda. Og det var ikke VI som forsov oss. Thea lå og snorket inne i sengen sin da toget kom ompa ompa forbi. MISIKK ropte hun inne fra rommet, så måtte vi løpe ut og glo på det fra hagen. Vi sto stolte som haner under “skjelettet” av terrassen vår. Alex og de fikk det opp igår nemlig. Nå gjenstår bare gulv, rekkverk og hagemøbler. Hjerte.

Siden vi forsov oss til hele 1. Mai, dro vi inn til foreldrene til Alex og grillet litt. Eller, de grillet, vi spiste. Alex ble rød, Thea ble brun og jeg … jeg ble om mulig hvitere. Føles iallefall slik. Brunfargen min forsvant over på Thea da hun kom ut tror jeg. Okay det hørtes sykt ekkelt ut. Glem det.

Thea leter etter mark. Mamma har nemlig lært henne å grave etter mark og det er SYKT upraktisk. Først og fremst fordi jeg ikke liker mark. De er motbydelige. For det andre så torturerer Thea marken. Hun setter spaden ned i den slik at den får sår og sånn. Jeg liker ikke å torturere ting heller. Mamma sier det ikke gjør noe for marken kan leve selv om den er kuttet i to. Men mamma vettu, hun rev vinger av fluer og kastet de i edderkoppnett som liten hun. Så lo hun når de ble spist.

Så det at hun sier marken lever lykkelig videre i to, akter jeg ikke å stole på.

Når vi snakker om tortur. En gang for ett par år siden krydret jeg en snegl. En sånn brun en vet dere. Jeg hadde ikke salt og tenkte at krydder sikkert gjorde samme susen. Sneglen vridde seg fortvilet i smerte. Litt lenger borte gikk en annen brunsnegl. Han BRÅSNUDDE (dette er ikke kødd) og for i full fart bort til den krydrede sneglen. Han surret seg sammen med kryddersneglen og … hjalp han å få det av med slimet sitt. Så gikk de hver sin vei igjen som om ingenting hadde skjedd. DET var freaky og jeg har vært litt skadet siden det øyeblikket.

Bildene er tatt med iPhone.

I fjor sommer var vi på vår aller første ferie uten Thea. Vi dro til Warszawa i Polen, (eller polakkia som jeg i alle år har trodd det het). Jeg hadde selvfølgelig glemt solbrillene hjemme og alt var bare velstand. Alex foreslo på omtrent hver butikk vi var innom at jeg skulle kjøpe meg briller. Sånn siden jeg hadde hans og han gikk å myste. NEI brølte jeg, de er jo helt garantert falsk. Her ta deg en is og slapp av. Da ferien var over og vi kom på flyplassen i Polakkia, så jeg en solbrillebutikk. Her på flyplassen er ikke ting falsk sa jeg, og fatet med meg ett flott par med RayBans. Jeg bladde villig opp 1200 kr og jublet fornøyd.

Fredag denne uken fikk jeg de her solbrillene fra Lensway. Valgte RayBan denne gangen også siden de forrige var så kule. Jeg jublet litt i samme dur som på flyplassen i Polakkia, og testet de. Snakk om gode briller. Jeg satte meg fornøyd i sofaen for å pusse litt på de, sånn siden det var med pusseklut. Man pusser jo litt på nye ting av en eller annen merkelig grunn. Plutselig oppdaget jeg at det var innrisset RB i glasset på brillene. Hmm tenkte jeg. Jeg hentet brillene jeg kjøpte i polakkia og de hadde IKKE det innrisset.

Hmm tenkte jeg igjen og fant frem laptopen. Lang historie kort, jeg kastet polakkiabrillene rett i bosset. Jeg har aldri følt meg så forbanna dum i hele mitt liv. Her har jeg gått rundt og trodd jeg har vært kul med ekte RayBan vettu, så var de av PLASTIKK? Også har ikke jeg MERKET DET?? Altså hadde det vært Alex som hadde gått rundt med plastikkbriller og ikke merket det hadde jeg jo kalt han helt idiot. Nå kan jeg jo kalle meg selv det isteden. Gud i London altså!

Her er de ekte jeg fikk nå, btw. De falske vil jeg ikke se igjen i hele mitt liv. De kommer til å haunte drømmene mine 4 evva.

Sånn ellers så må dere ha en flott 1. Mai. Vi skal ut å spise masse is i EKTE solbriller. Dagens tips er egentlig å kjøpe solbriller hos en Norsk optiker eller på en seriøs nettside. Er de mistenksomt billige på nett, er de garantert fake. De jeg bestilte hos Lensway er iallefall ikke fake. Ikke de fra Synsam heller, så vet dere deeeet.

Kunne dere derimot tenke dere fake briller til samme pris som ekte, kan jeg anbefale Warszawa. Flott by.

Herregud, idag er det lykke i luften dere. I morgen begynner nemlig Alex på terrassen. Vi har fått ja fra kommunen og alt er bare velstand. Vi lurte litt på å ikke orke å søke, men så er vi slike ordens mennesker da vettu. Farvel 3000 kroner. SYKT at de skal suge til seg tre forbanna tusen bare ved å glo litt på noen tegninger, flytte armen sin bort til et stempel, løfte det og presse det ned på papiret. Okay de skal skrive under, sleike på konvolutten og sende det også. My bad.

Uansett, lykke. Alex gikk og gjorde litt klar i hagen idag. Rett nedenfor oss bor en gammel dame. Hun er langt ifra like ille som de i pensjonistville, men idag klarte hun jammen meg å klatre en del hakk på irritasjon-skalaen. Hun har hele tiden vært litt skeptisk for at vi skal bygge terrasse. Da vi var rundt med nabovarsler var hun litt uenig i denne terrassen vår. Hun likte å sitte i kjøkkenvinduet og se ut og ville ikke at en stor fæl terrasse skulle komme i veien. Det er kanskje verdt å nevne at den eneste “”"utsikten”"” hun har, er rett inn i huset vårt. Hun ser kanskje ti cm av veien bortenfor, ellers er den panorama rett inn til oss.

Idag begynte hun å mase på Alex. Uff det passet seg ikke med en terrasse på dette huset. Huset var så fint slik det var. Akkurat der skal hun være jævlig glad jeg ikke var til stede. Hvem faen bryr seg om hun syns huset er finere uten? Det er vårt hus og vi vil ha terrasse. Vi syns tilfeldigvis det er tusen ganger finere OG mer praktisk for både oss og Thea.

Alex prøvde å forklare henne at vi er ganske glade for terrassen og gleder oss til den blir ferdig. Men slike triks fungerer ikke på pensjonister, dette vet jeg alt om. Har de bestemt seg for noe, så har de det. Hun lurte på om det var noen måte hun kunne få stoppet at vi skulle få bygge den. Hun lurte på å ringe kommunen. Nei det tror jeg ikke sa Alex. Vi har fått den godkjent og alt er lovlig.

Hun gav seg selvfølgelig ikke med det og fortsatte å mase om hvor stor denne terrassen kom til å bli. Den kom jo til å komme HELT inn på kjøkkenet hennes. Nei sa Alex. Den er bare 3 meter og huset ditt er 10 meter fra vårt. Han skrittet opp og viste hvor den kom. Hun lo rått og mente han hadde noen rare metere. Som den tålmodige sjelen Alex er, viste han med tommestokken sin. Hun mente fortsatt at han bløffet og gikk over på å diskutere blomster. De blomstene som vokste rundt huset vårt måtte vi iallefall ikke fjerne, for de hadde damen som bodde her hentet i Sogndal.

Altså, hva ER det med pensjonister??

DAA alle sammen, er solbrille konkurransen trukket og avsluttet. Det var Thea, meg og mamma som var i trekke-komiteen, og mamma så til at ingen juks var med i bildet. Ærlige mamma.

Siden absolutt alle klarte den sykt vanskelige gåten om sjokolade, kuttet jeg ut tre lodd og lot alle få ett isteden. Det var ti ganger lettere for oss. Dermed skrev jeg ned 154 tall. Nummer 1 er den første som kommenterte og nummer 154 er den siste. Fear and square. Jeg skal jo selvfølgelig innrømme at det var fristende å jukse, når både venninner og søskenbarn deltok, men jeg tror samvittigheten hadde tatt meg.

Og en ting til. Jeg har omtrent telt meg ihjel på dette. Hatt sinte-stemme om noen har forstyrret meg har jeg også!! Stakkar mamma som bare lurte på om jeg ville ha tomatsuppe.

Vinnerne er altså:

Nr. 22 – Karoline – uten blogg?

Nr. 40 – Marie – uten blogg?

Nr. 54 – Liinda

Nr. 108 – Camilla

Nr. 135 – S. – uten blogg?

Jeg sender mail adressen deres til LensWay idag. De er sikkert ikke på jobb før mandag, så dere mottar sikkert koden da. Og så vettu, er det bare å velge seg hvilken som helst solbrille. Jeg fikk mine igår, bare to dager etter jeg bestilte med koden. Det må jo kalles kjapt uten å høres helt solgt ut.

Da jeg la ut film om Thea, var det mange av dere som reagerte på hvor flink hun er å prate. Og ja, det er hun. Hun setter sammen 4 ord på det meste, og “kravet” er to ord til man er to år. Dere lurte på hva vi hadde gjort og noen mente vi måtte være veldig flinke foreldre. Saken er at vi ANER ikke hva vi har gjort og jeg blir faktisk litt flau av å få skryt. Vi ble jo kastet ut i denne foreldre-rollen som alle andre og vi har putlet på med denne oppgaven på vår måte. Vi tar oss selv i å måpe over ting Thea sier og gjør.

Noen ganger blir jeg nesten litt “redd” og tenker herregud har jeg født et geni? Dette sier jeg ikke for jeg er en mamma som er stolt over kiden min. I mødre sine øyner er jo barna alltid verdens flinkeste. De er så “for seg” og flinke. Men sånn helt seriøst, hvor forbanna normalt er det egentlig at en jente på 15 måneder holder blyanten helt riktig?? Hun holder seg også innenfor arket. Og hun forteller ting hun tegner. Detta moffa. Detta pinne. Detta nina spisa matn. Riktignok tenger hun bare streker og rundinger enda, men jeg sitter der med bakoversveis og frysninger jeg. Barn pleier jo å holde blyanten med knytt hånd lenge, såvidt jeg husker.

Mamma flirer når jeg lurer på dette med Thea, og sier “du er jo smart du Hege”. Men der har vi den mamma-tonen igjen vettu. Hun mener det bare fordi hun er moren min, for det var as sure as hell ingen lærere som mente det samme. Jeg fikk 3 jeg, uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg fikk 5 i stil-skriving, men det er fordi jeg alltid har likt å skrive, ikke fordi jeg er klok.

Det positive er at om Thea er et geni, blir hun rik. Og ingenting er bedre enn å se sine barn lykkes i livet.

Idag fikk jeg dobbelt opp med hyggelig post. Jeg henter egentlig sjelden posten. Litt fordi da sparer jeg regninger til en bedre dag, og litt fordi jeg rett og slett glemmer det. Denne uken derimot, har jeg vært borte både to og tre ganger. Jeg har nemlig ventet på svar om Thea kommer inn i barnehage. Idag kom svaret at … wait for it … (kanskje ikke så spennende siden jeg åpnet innlegget med at det var hyggelig post) hun kom inn. YAY! Åh det er en gledens dag.

Jeg og Alex diskuterte litt hva pokker vi skulle gjøre om hun ikke kom inn. Vi får bare bli gravid igjen i en fart da sa jeg sånn halvveis på kødd. Alex bare hva, hæ, nei hun kommer jo inn. Hun må jo det.

Det andre hyggelige som lå i postkassen min var et brev. WII tenkte jeg mens jeg rev opp konvolutten på vei bort til huset. Det var fra en søting som leser bloggen min. Daniella. Jeg smilte fra øre til øre hele veien og naboen så litt rart på meg. Sammen med brevet lå verdens søteste hjemmelagede kort som jeg bare MÅ vise dere.

Brev er gøy!! Ikke sant det var fint? Alex studerte det litt før han nektet på at det kunne være hjemmelaget. Det var for fint til det. Ingen i hele verden kunne klippe så fint. Jeg lurte litt på om jeg skulle forklare han at det finnes verktøy å lage slikt med, men jeg lot han få tenke litt til mens jeg hengte det opp på kjøleskapet sammen med kortet fra Keowyn. Hun MÅ ha brukt maskin sa han plutselig.

Sånn ellers så var vi på helsestasjonen idag. 15 måneders kontroll. Jeg glemmer at hun er 15 måneder jeg. Når folk spør hvor gammel Thea er bruker jeg minst to minutter på å regne frem til riktig svar. Når jeg ikke har tid å tenke, sier jeg bare ” hun er litt over ett år”. Idag skulle egentlig Thea ta sprøyte, men hun var (heldigvis) begynt å bli forkjølet så det ble utsatt. Herregud jeg hater de sprøytene. Det strider mot alle regler å sitte å holde henne fast mens de stikker en nål i armen hennes. URRRGGG!

Ikke bare jeg som er glad i post …