Idag har jeg og Thea stor sett lagt konstant i sengen. Måtte ha en slik dag. Jeg blir så sliten av å amme henne hele forbanna tiden. Thea blir nemlig aldri mett for tiden, aner ikke om jeg har for lite melk eller hva. Noen ganger klikker hun totalt på den ene puppen. Tror den er litt frekk og slenger litt med brystvorten eller noe, for hun nekter å spise av den. Bare hyler, sparker og slår. Glad hun ikke er sterkere, for da hadde jeg seriøst hatt blåmerker på hele kroppen.

Når hun får disse byene sine, som heldigvis ikke er så ofte, må jeg bare gå ut av rommet en liten stund. Jeg bare må. Så skriker hun en liten stund alene. Det er seriøst utrolig vanskelig å være mamma noen ganger. Føler meg ikke akkurat superkul der jeg står på kjøkkenet og febrilsk vasker opp noe for å ikke gråte, mens hun hyler i vei. Sukk.

Thea er forresten 2 måneder idag. Sikkert litt skuffet over at det ble feiret under dynen i sengen, men men. Vi har nå faktisk hatt det koselig også. Lagt der og snakket litt og kost. Finnes ikke noe bedre en å krølle seg rundt sin egen baby og sove.

Jeg hadde bare verdens rareste drøm inatt. Jeg var sammen med Big fra Sex And The City, Thea var en mann og pappa bakte brød fordi han syns kjøpebrød la seg så hardt i magen … For det første syns jeg ikke Big er hot i det heletatt. For det andre tror jeg pappa gir blaffen i hva som legger seg hardt i magen og ikke tror jeg han kan bake brød heller. For det tredje … Thea en mann? Hva gir du meg?

Her er iallefall en liten snutt av Thea the man når hun hermer etter meg og sier arøø. Jah og den er dessverre inkludert min teite babystemme. Er du ikke så innmari glad i babyer og ikke gidder å se hele, sier hun det ca på 0:55.

.

Idag var dagen for å prøve enda et nytt solarium. Gadd ikke risikere å sitte fast igjen i det andre, så jeg vandret videre på listen. Jada. Idag trodde jeg iallefall at jeg skulle dø. Jeg lå der og prøvde å venne meg til det forbanna kalde solariumet, for varme hadde de tydeligvis ikke hørt om. Plutselig lagde det de sykeste lydene. Det hørtes seriøst ut som hele solariumet skulle spise meg. Litt sånn som de skjellene som har perler i seg som klapper sammen. Bare at jeg var perlen. En naken, livredd perle.

Jaja, det kan vel ikke være SÅ ille tenkte jeg. Det er sikkert bare litt forkjølet. Kommer seg vel etterhvert. Når jeg endelig hadde vent meg til de lydene, begynte hele dritten å riste. Åh herregud nå dør jeg tenkte jeg og spratt ut. Like blek som før. Så jakten på brunfargen is still going on!

Før denne skrekkelige hendelsen var jeg og Thea på helsestasjonen. For at hun ikke skulle klikke der, stappet jeg puppen i trynet hennes før vi dro. Litt blackmailing. Er du snill, er det mer der det kommer fra. Er du ikke snill, er det fortsatt mer der det kommer fra, men da skal jeg spise MASSE sjokolade så du får vondt i magen.

Åh herregud så bli hun var. Hun smilte til alle, pratet og koste seg. Pluss at hun flørtet med barnelegen. Hun stirret han i senk og gliste fra øre til øre om han så på hun. Han ble helt satt ut stakkar. Ja, eh, øh, ser fint ut dette. Han syns kanskje hun var litt creepy der hun lå å glodde og slevde. Resten syns hun var verdens søteste. Hele helsestasjonen gikk og bar henne på omgang. Jeg bare jaja, litt fri. Skulle jo bare tatt turen på butikken. Passer henne en liten time dere.

Ellers så er det fryktelig synd på Alex idag. Han begynner nemlig å bli syk – TROR han. Det er så mange på jobben hans som er syk, så han kommer definitivt til å bli syk han også mener han. Derfor kom han dragende hjem med brus og sjokolade idag. Oj er det SÅ synd i deg altså sa jeg. Han bare ja, jeg tror jeg har feber. Få kjenne i pannen din, åh herregud din panne er kaldere en min. Jeg MÅ ha feber.

…Da tok jeg en quiz om bær på facebook, bare for å ha noe å gjøre på mens han klagde seg. Kan faktisk mye om bær fant jeg ut.

Gode gamle Thea er tilbake. Den lille klatten som ligger i sofaen mett og fornøyd og gliser. Åh det er helt fantastisk at hun er frisk igjen. Det feiret hun med å drite to ganger oppetter ryggen. Så ble hun helt hysterisk når jeg måtte skifte alle klærne hennes og vaske hun. Prøvde å forklare at folk ikke vanligvis går med bæsj oppetter ryggen, men det hjalp lite. Jeg ble bare sparket veggimellom.

Ellers så fikk jeg faktisk tv benken jeg har ventet på i et par uker idag. Oh lykke. Den er så fin. Det var en liten stund at vi trodde den var for stor, men det gikk meget akkurat. Nei, vi har ikke lært å måle ting ENDA, selv etter at vi dro i hus en sofa som var altfor stor til stuen. Tsss måle ting liksom. Må jo ha litt spenning i hverdagen. Liker å ha en liten stue med store møbler i vi. Eller egentlig er stuen ganske stor, men vi snuser opp de største møblene som finnes og stapper de inn her.

Og her ser dere grunnen til at jeg ikke har vist bilder av stuen enda. Lekker pipe til venstre der? Den får snart en fin stein på seg. Vi må bare få æsen vår i gir og hente de først. Og flott dørkarm til høyre? Jah … Alex skulle ta seg en liten pause i oppussingen etter vi flyttet inn. Bare nett en liten en. Still going on. Herregud, tv benken ser faktisk ikke fin ut i de ekle omgivelsene der.

Her er den hyllen jeg fikk av min krykke-veivende mamma sist uke. Åh jeg liker nye ting. Ganske shitty bilder, men hey hva kan man forvente av en travel mamma slæsj husmor?

Jeg trodde jeg visste hva økedøgn var. Vel det visste jeg IKKE! Nå derimot, vet jeg. Herregud for et slit. (Det er når ungen suger MYE for å øke melkeproduksjonen) Hver eneste time de to siste nettene vil Thea ha mat. Og når hun i tillegg driter på seg hver gang pga diareen, da blir man sliten da. Eller nei, når man skal få seg bittelitt søvn mellom måltidene, men får ikke det til for man har en apekatt som snorker på siden, DA blir man sliten.

Inatt kom jeg inn igjen i sengen etter å ha drukket litt. Da lå Alex og maste med Thea, for hun gråt. Jeg bare FLYTT DEG så jeg får gitt hun mat! Han bare jada du kan jo si det på en normal måte … da klikket det for meg! Ikke heeeelt rette tidspunktet å kjefte på meg nei. Var seriøst like før jeg kastet han ut vinduet.

Men det er ikke bare jeg som har vært sliten disse dagene. Sliten gubbe, sliten bukse og sliten unge.

Vi har forresten funnet ut hvorfor Thea har grått så mye i det siste. Stakkar lille vennen har ikke fått nok melk ut av meg. Hun har rett og slett vært konstant sulten og har gått ned i vekt. Og jeg har ikke akkurat hjulpet til. Jeg har nemlig stresset så mye med at hun har grått at jeg har glemt å spise selv. Så da har jo de dråpene hun har fått vært like næringsrik som asfalt. Jeg har rett og slett slanket ungen min…

Så da måtte jeg kjøpe litt morsmelkerstatning og stappe i hun. Damen på apoteket bare “du må snakke med helsesøster før du begynner på det.” Jeg bare ÅJA, skal jeg sulte ungen min i to dager til fordi de skal fortelle meg at jeg må begynne på det? JEEZ! Enkelte altså. Apotekdamer er mindre intelligente har jeg funnet ut. Like intelligent som pusen min som digger å sove i poser.

AH! Det er fantastisk å ha en stolt mormor og tante på besøk som sliter ut ungen sin. Jeg har ikke løftet en finger og hun sover som en hest. Nå trenger jeg bare noen som kan bedøve et par herjende katter, så er livet perfekt.

Idag tok jeg Thea med til doktoren. Nå var det nok. Pluss at Hr. Google fortalte at den 3. dagen med diaré på et så lite barn bør man gå til doktor. Han kan være litt klok til tider også. Det var en kjempe snill doktor, det må jeg si. Hun stappet en finger oppi æsen på Thea. Stakkar Thea ble jo rasende. Hun bare SVARTE, hvilke folk er det du drar meg med til egentlig? Etter mye undersøking både her og der sa doktoren at alt så bra ut. Det var nok et virus som ville gå over.

Vi måtte bare følge med om hun ble slappere eller fikk feber, da måtte hun kanskje på sykehus. Seriøst, du kan jo ikke si slikt til en mor. Bare Thea sover, begynner vi å svette. Vi bare gisp, har hun ikke sovet litt lenge nå? Åh herregud hun er sikkert slapp. Men hun var jo ikke slapp når hun var våken? Da var hun jo frisk å fin, men nå er hun slapp altså. Hun må jo være det, hun ligger jo bare der. Take a chill pill liksom.

SE, vi har bilder på gulvet vi. Hvem gidder å henge de opp liksom?

.

Ellers så ringte Bohus idag. HURRA vi får sengen vår på Fredag, sammen med ryggen min. Åh, velkommen tilbake rygg. Du har vært savnet. Så bare … hvor gjør vi av den andre sengen vår? Den skulle egentlig på rommet til Thea, men der er jo alt det crapet vi eier som vi ikke vet hvor skal. Betyr det at vi må rydde? Og kaste ting? Og faktisk tapetsere ferdig rommet? Herregud hvor skal dette ende.

Det verste er at de forlangte at vi skulle rydde. Sørg for å rydde plass til møblene før vi kommer, fikk jeg en melding om. Det er det frekkeste. Komme her å påstå at vi er rotete mennesker. Jeg er faktisk blitt ryddig jeg etter jeg ble mamma. Selv om jeg akkurat har støvsugd, syns jeg det er støvete. Selv om jeg har ryddet en hel dag syns jeg det er rotete. Ufattelig slitsomt. Savner å være rotete. Mye mer avslappende. Rot og hybelkaniner hadde fest her i gården før liksom.

Mens nå … du kan spise middag rett fra gulvet og sleike restene etterpå. Skummel utvikling.

.

Nå sitter jeg i sofaen med verdens beste baby tullet inn i et rosa teppe på magen min. Har jeg sagt hvor herlig det er med baby? Hadde jeg vært dere hadde jeg ønsket meg en til jul. Jeg gjorde det, men den kom litt seint da. En uke etter. Babyer er ofte litt vanskelige å få tak i sa nissen når jeg klagde.

Vi målte Thea her om dagen, 56 cm og 5,3 kg. Jøss. Monsterbaby. Det betyr med andre ord at hun straks vokser ut sin andre klesstørrelse. Herregud jeg skjønner hva folk mente når de sa ikke kjøp så mye i de små størrelsene. Tss tenkte jeg, som jeg tenker til alt og kjøpte mange fine klær. Sukk tenker jeg nå, mens jeg stapper de ned i poser. Der skal de ligge til nestemann kommer, som sikkert er en gutt og ikke kan bruke de likevel.

Hvis ikke jeg er som mormor da, hun klarte bare å få jenter. En flokk med kaklende galne jenter.

Ekstremt lett å ta et bra bilde med hånden i vinkel. Jeg trykte på knappen med tommelen liksom. Ikke spør hvordan jeg fikk det til. Kameraet var jo veldig samarbeidsvillig. Se hva det har fokusert på da, ikke babyen, men en salat bit i håret mitt. Hvordan den har havnet der aner jeg ikke. Har ikke spist salat på over en uke. Trodde iallefall jeg hadde dusjet siden det?

Igår var vi til dyrelegen med Katla og fjernet stingene. Kjørte 40 min med en gaulende katt og var inne i 3 minutter. Jeg bare seriøst? Trodde de skulle sjekke hun litt også, men nei. Hadde jeg visst det hadde jeg klippet stingene selv. Unødvendig stress. Hun gaulte seriøst i ett fra vi satte oss i bilen til vi kom frem. Like før jeg trodde jeg var en katt selv tilslutt og mjauet i kor.

Heldigvis sov Thea. Hadde hun begynt også hadde jeg havnet på sinnssykehus. Når vi kom hjem klikket Katla helt på bodyen sin som lå igjen på gulvet. Hun rev den opp og kastet den rundt. Plagget fra helvete skulle dø. Stakkar, hun måtte jo tvinge seg innpå Tiger for å få oppmerksomhet når hun gikk med den.

Igår når vi var kommet hjem fra dyrelegen, satt vi og glodde på Tv. Plutselig lyste Alex opp. Han bare wow, denne uken har jammen gått fort. Jeg bare … eh er det ikke bare Onsdag idag? Han bare jo, men imorgen er det Torsdag så er det Fredag og da er det helg.

Jaha…

Thea har forresten begynt å herme. Når jeg gaper og sier aaaah med lys stemme, smiler hun og gjør det samme. Søteste aaaah’en i hele verden. Når Alex skulle prøve det samme lagde hun bare det sykeste trynet. Jaja sa jeg, hun hermer så det er antagelig slik du ser ut da.

.

Da var en måned gått. En måned siden en chubby sak på 4240 gr kom ploppende ut av meg. Begge jordmødrene hadde øyner store som badeballer. De var jo helt sjokket. Å GUUUD hun er jo superstor. Og du er jo superliten. Å GUUUD! Jeg bare ja, jeg har faktisk brukt over en og en halv time på å få hun ut, så jeg VET at hun er stor og jeg er liten. Kjenner det også.

Jeg har forresten fortrengt smertene nå. De første to ukene var det helt uaktuelt å få flere unger. Jeg gikk der hjulbeint rundt i stuen og forbante meg over at Thea fikk bare være enebarn, for den jævelskapen der skulle jeg ALDRI gå gjennom igjen. Mens nå er jeg litt sånn, føde igjen? Lett. Føding er kult. Tommel opp for føding.

Men det er bare fordi eg vet jeg ikke skal gjøre det igjen på et par år…

Så idag har Thea fått et lys på puppen. Og puppen har fått brannsår. Kake er jo ikke tema for slike minitroll, så en plass måtte jo lyset stå. Vi leker ikke bursdag liksom.

Nå ligger Thea på fanget mitt og snorker og Alex i sofaen. Thea slutter heldigvis snorkingen når jeg stapper en smokk i snuten på hun. Vet ikke hva jeg må stappe i Alex. Når han snorker så høyt at jeg ikke hører TVen, gauler jeg DU SNORKER!! Han bare huh? Ja jeg hørte det faktisk selv. Åh? Rart siden et fly lager mindre bråk liksom.

Ja forresten, sett dette? For det første, hvorfor er det bare de under 20? Hva med oss over, ikke like mye verdt vi? Uansett, endelig kom min telefonskrekk til nytte.

Jeg ringer faktisk ikke opp igjen til folk som har ringt meg jeg, jeg sender en melding og spør om de har ringt. Faktisk årets sløveste spørsmål. Neida, mobilen din har bare diktet opp et tapt anrop liksom. Kjenner jeg hadde blitt litt irritert om jeg fikk en slik melding selv.

Tilbake til bursdagsbarnet. SE på den søte lille bollen min da. Tommel opp for lubne babyer med valker overalt. Vi liker det! Jeg klarer ikke å la være å knipe på Thea når hun ligger på stellebordet. Pluss at jeg faktisk bare må bite litt på føttene hennes. Herregud babyer er herlige. Jeg kysser og kniper og koser så mye at hun knurrer til slutt.

GJETT hvem som var på trille tur igår da. Jepp. Jeg og Thea hadde egentlig forberedt oss på at det ikke ble noe trille tur denne uken. Damen på værmeldingen sa jo at det skulle være kaldt hele uken. Men så bare what? -3? Det kan vi leve med. Men så vart vi litt sånn, gidder vi? Vi har det jo egentlig ganske fint her i sofaen. Men så fant vi ut at etter snart fire uker inne, klarer vel sofaen seg litt alene.

Herregud, jeg var bare verdens kryeste. Folk bannet og steikte over isen, mens jeg og vognen for sidelengs forbi de med DET gliset. Absolutt ingenting kunne tørke av meg gliset. Jeg så faktisk at folk ble forbanna for jeg var så glad. Du vet sånne dager der du er sur og alt går galt, så kommer det en forbanna gladlaks smilende forbi. Du får litt lyst å slå. Igår var jeg altså den gladlaksen for første gang i mitt liv.

Siden folk så dumt på meg og gliset mitt, prøvde jeg å skjule det med å glo nedi vognen. Men da samlet det seg jo bare opp en hel masse energi. Masse masse. Noe som gikk utover de stakkars kassadamene i butikkene. Jeg maste seriøst i ett inne på butikkene. De måtte late som de vart opptatt for å riste meg av seg. Pluss at jeg hadde lyst å spørre alle jeg så om de ville se på babyen min.

Men det var en kassadame som ikke lot seg skremme. En apotek dame. Jeg spurte og gravde om ulike brystpumper og hun forklarte og sto i. Når jeg endelig fant den jeg ville ha, gikk vi i kassen. JO forresten, jeg må ha sånne vitaminer for ammende også sa jeg. Hun bare … til deg? Eh neida, til hun gamle damen med hatt der borte med nesesprayen, hva faen tror du?

Seriøst liksom, jeg hadde akkurat sugd ut all informasjon som fantes om en brystpumpe, PLUSS at jeg sto der med en barnevogn.

Da var pusekatten sterilisert. Vet ikke om det er vondt eller hva hun holder på med, men hun ligger iallefall med trynet i bakken og ræven opp mens den andre katten min sniffer hun i æsen. Når hun ikke ligger slik, skal hun absolutt dra seg over gulvet. Ser temmelig sykt ut siden bakbeina ikke virker. Hun skjønner ikke helt at hun er dopet.

Hun har også fått på seg en lekker body. Hvorfor ikke alle katter kler seg i denne nydelige drakten skjønner jeg ikke, den er jo bare rå lekker. Hadde hun ikke lyst å dø før, så fikk hun det iallefall når de trykte på hun den. Den andre pusen ler av hun liksom, så da gjemmer hun seg under peisen.

Ellers MÅ jeg bare briske meg litt. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal bli en sånn mamma som skryter over ungen sin i kommentarfeltet på facebook. Det vet jeg at folk syns er irriterende, inkludert meg. Så derfor må det gå utover dere. EN plass må det jo ut. Det hjelper ikke lenger å skrive tusen meldinger til mamma med alt Thea gjør.

Thea har nemlig lært seg å smile idag. Før har hun bare hatt et fårete og skeivt glis når hun fiser eller bæsjer. Eneste hun har smilt skikkelig til er puppen. Tror tydeligvis det hjelper å smiske med den. Men idag smilte hun altså på ekte til oss. Hun lyste virkelig opp når hun så Alex. Han bare åh skal du pjompe nå Thea? Skal du pjompe litt? Jaaa. Men så kom det ingen pjomp. Hun bare lå og gliste. Ble litt creepy tilslutt. Verdens søteste lille smil.

AH det var godt å få det ut.

Her er et eksempel på det fårete smilet hun hadde før. Rett etter dette kom det en real pjomp.