Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Mørkesiden
Idag har ikke vi gjort på en dritt. Vi skulle egentlig på kino, men det ble ikke noe av. Mest fordi alle de bra filmene begynte sent. Det eneste de sendte på dagtid var freakin’ Løvenes Konge i 3D. Kom og fortell meg eventyr om at den er BRA i 3D. Jeg har aldri sett en film som er bra i 3D. Man betaler 10 kr mer per billett, sitter og ser loco ut med briller og håper at filmen skal bli kreisi kul. Men nei. Man blir lei av brillene, ting er faktisk stor sett blurry og man ønsker seg inn i salen ved siden av som ikke er i 3D.
Når det er sagt. Er det EN ting jeg vet jeg ikke hadde overlevd, så er det Løvenes Konge på kino. Seriøst, Mufasas død på STORSKJERM? Simba sine tårevåte øyner på STORSKJERM? Nei nei nei. Jeg hadde lagt i fosterstilling i kinosetet. De måtte ha skrelt meg utav det.
Jeg var forresten forelsket i voksen-Simba. Han var så SØT!
Jeg husker jeg fikk Løvenes Konge på vhs engang jeg var syk. Mamma som var hjemme med meg, men som tydeligvis snek seg ut på handletur, kom hjem med den og en pakke Ballerina kjeks. Da hun kom med filmen, satt jeg allerede og så på en film. Jafar vender tilbake, som jeg også nylig hadde fått. Tydeligvis vhs’enes måned i hjemmet.
Uansett, jeg bare YAY, supemamma! Jeg løp bort til vhs spilleren for å trykke inni filmen. NEI sa mamma med den strenge stemmen sin. Du må se ferdig den filmen du ser på nå.
Jeg har lurt i årevis på hvorfor i helvete hun skulle bestemme hvilken film jeg skulle se. Seriøst. Jeg forbanner Jafar den dag idag. Men det er først nå jeg skjønner det. Jeg hadde sikkert hengt rundt halsen hennes 24/7 de siste dagene. Mamma ville ha litt fred. Hun så på det lille kvarteret ekstra som GULL. Det er slike ting vi barn egentlig aldri skal finne ut av. En liten mørkeside. Men når man blir foreldre selv … finner man ut av ting.
Så joda, Thea er fortsatt syk. Lille gull.
Lykkerus
Idag følte Alex seg frisk igjen og dro på jobb. Det gikk så fint at. Eller da han kom hjem, hadde vi et aldri så lite tilbakefall. For da var fingeren faktisk blitt LITT rød igjen. Det var nesten krise en stund. Men etter litt sjokolade og middag, ble alt bra igjen.
Da vi satt og spiste middag, las jeg et blad. Inni der var det en vits. “Hvor mange måneder har 28 dager”. Jeg spurte Alex om det og forventet Februar. Så hadde jeg planer om å le høyt og rope ALLE HAR DET! Håhå. Men Alex klarte ikke svare han. Nei uff jeg vet ikke. Jeg kan ikke måneder jeg. Jeg bare seriøst? Du vet vel hvor mange som har 28 dager? Han bare nei, fire kanskje?
Jeg så på Thea. Hun så på meg, så ropte hun seriøst pappa? JEG vet tilogmed det svaret.
Thea kan faktisk ganske mye om dagen hun. Idag KRØLLET håret mitt seg i glede. For idag kravlet hun mange meter. Hun har kravlet før, men det har vært mest bakover. Så sto det stille en stund når hun hadde “bare sitte” perioden sin. Da nektet hun å ligge på magen og øve seg. Da skulle hun bare sitte og kaste ting.
Men idag altså. Jeg hoppet rundt så Thea holdt på å le seg ihjel av meg. Så måtte jeg bare trene for å få ut all energien. Det lo hun også av. Vi mødre blir så glad av alle mulige ting. Men jeg kan forklare følelsen til dere ikke-mammaer. Sånn hvis dere for eksempel har mistet en negl på tåen. Så får dere beskjed av legen at neglen aldri ALDRI kan vokse ut igjen. Men plutselig en dag bare vokser den ut igjen. Da blir du svært stolt av tåen din.
Fast walk
Skal jeg fortelle dere noe nitrist? Jeg spiste for aller aller første gang i hele mitt liv IKKE kake på bursdagen min. Ikke boller heller. Ikke så mye som en sjokoladebit engang. Jeg stresset så ekstremt med Thea og de helvetes tennene hennes. Filk har sagt til meg at jo senere de får tenner, jo VERRE blir det. Jeg bare tss, DU blir verre. Dette skal gå så fint atte. Det er jo barre tenner. Noen små dutter som skal dutte seg opp tannkjøttet. How bad can it be?
Vel! Jeg fikk sammenbrudd på min egen bursdag. Jeg skjelte ut stakkars mamma som kom med gave. Skjelte ut Alex OG Thea for så å gjemme meg på badet i en time. Gråt gjorde jeg også. Mye innestengt gråt som ville ut. Det er faktisk ufattelig stress å være mamma. Men vi skal jo være så forbanna iskalde og ikke vise at vi stresser. Da skjer slikt.
Anyhow. Jeg har en liten “Alex” som jeg ikke har fortalt dere. En dag var jeg og Alex ute og gikk tur. Alex fartet ganske fort med vognen, mens jeg diltet etter. Ikke gå så fort da, sa jeg.
Han bare Høh? Åja gikk jeg fort? Jeg gjør det nå for tiden skjønner du.
Hva gjør du? Går fort? spurte jeg.
Han bare ja, for jeg gikk sent før sant, men da måtte jeg gå så tidlig til toget. Så tenkte jeg at det kanskje var lurt å gå fortere. Og så gjorde jeg det. Og nå gjør jeg det UTEN å tenke på det.
Seriøst.
Thea er 5 måneder idag. Juhuu.
Da var Tutten vår 5 måneder. Yes yes. Jeg merker faktisk at hun er et lite menneske nå. Hun har jo alltid vært et menneske altså, fødte ikke en ulv liksom. Men jeg merker at nå kommer personligheten frem. Hun veiver ikke vilt rundt seg med armene i HÅP om at noe er inni der når de kommer tilbake. Hun vet liksom hva hun gjør.
Det er sånn man ikke tenker over før ungen har kommet så langt. Jeg følte jo hun var verdens flinkeste baby med en gang hun spratt ut av meg. Hun kunne jo ALT! Men det var feil. Hun var jo bare en liten klump da, som sov, ville ha mat og sove igjen. Vi bare SE hun har ÅPEN øynene. Megaflink baby ass.
Så? Ser vi forskjell eller? Det er slik jeg ser forskjell. Alle andre ser forskjell for hver gang de ser henne. De bare OJ så stor hun har blitt. Jeg bare har hun vokst siden sist, det er jo bare tre dager siden?
Thea er det største rutine mennesket jeg har møtt. Hun MÅ ha rutinene på plass, ellers blir hun cranky.
• Hun må legge seg presis klokken 7 om kvelden.
• Hun våkner klokken 6 for å spise.
• Så skal hun sove til 9 for så å stå opp.
• Da skal hun se drømmehagen til klokken halv 10 – 10.
• Da vil hun ha grøten sin.
• Så skal hun sove igjen til sånn 12, da skal hun ha melk.
Resten av dagen slår hun seg litt løs og har ikke SÅ faste rutiner på ting. Men mat hver 3 time, der er hun streng. Hun driter i om jeg ser på en film, er i et prøverom, snakker med andre mennesker, rydder eller lager middag. Hun skal ha mat NÅ! Det er ingen tvil hvem som styrer livet mitt for å si det sånn. Eller vårt, Alex er jo med på denne trioen han også ja.
Jeg fiser på ungen min
Herregud for et liv. Hele huset lagt å snorket i hele dag. Jeg på sofaen, Thea i sengen, ene katten på badet og den andre på klorestokken sin. Tror det må være noe som går. Eneste som har vekket oss nå og da, er når Thea har bæsjet. Det har hun klart 4 ganger idag. Hun våkner ikke selv, men det gjør vi andre 3 av stanken.
Sniff sniff…
Åh FYSJ!
Når Alex kom hjem idag lå Thea inne i sengen. Vi gikk inn og tullet litt med hun. Mens vi lå der sa jeg at Thea liker å bli prompet på magen. Det må du prøve. Alex bare HVA, driver du å promper hun på magen? Jeg bare ja? Han bare FISER du på ungen vår? Jeg bare eh, ja, eller hva … nei, det er jo med munnen din ape. Lager fiselyder. Det liker hun.
Ellers så lurer dere kanskje på hvordan det går med Alex sitt prosjekt med brus og snop? Vel det går så fint at. Han krysser i vei de dagene han ikke drikker brus. Han syns selv at han er superflink, men jeg VET at han jukser. Mandag drakk han nemlig brus. Men det telte ikke siden han begynte med lappen da. Tirsdag spiste han sjokolade, men det telte iallefall ikke, for det var en ren bruslapp plutselig.
En enkel mandag
Da var småtten i seng. Hun har tydeligvis ikke noe problemer å stille seg inn etter den nye tiden. Jeg tenkte hurra idag sover hun sikkert en time ekstra, siden det er mørkt en time ekstra på morgen. Men nei. Ingen time ekstra. Hun lå og skvaldret i vei klokken 6 hun. Da måtte hun fortelle alt hun har gjort på hele uken. Hun hadde ikke tid å spise engang. Snakket med puppen i munnen. Prøvde å si at man snakker ikke med mat i munnen, men akkurat det kunne ikke brydd hun mindre.
Siden jeg absolutt ikke hadde noe jeg skulle idag og det faktisk SNØDDE ute, bare lå vi i sengen og maste. Så sovnet vi. Så våknet vi. Så sovnet vi. Og så … hold dere fast … våknet vi og så sovnet vi.
.
.
Så dagen idag har rett og slett gått strålende. Det feiret Thea med å bæsje to ganger. En gang lot hun det være inni bleien og den andre gangen smurte hun det overalt. Og når jeg sier overalt, mener jeg på seg, stellebordet, meg, Alex og litt på halen til katten.
Badetid.
Hun plasket i vei i badekaret og så riktig så fornøyd ut med jobben sin som baby. Man skal bæsje litt på foreldrene sine syns hun. Hører med det. Så knuste hun i seg en flaske melk og sovnet klokken 7. Med andre ord helt tilpasset den nye tiden. Babyer er igrunn litt fantastisk laget til.
Visste dere forresten at de lukter godt så vi voksne skal bli glad i de?
Sko…
I mange måneder har Alex sine arbeids sko stinket noe så inni det helv… De stakkars føttene som må marinere seg inni der dag etter dag stinker enda verre. Og det virkelig nekter å gå bort. Jeg og Thea lukter han langt nedi veien når han kommer hjem. Så når han stiger inn dørene, pleier Thea å fise for å overdøve lukten. Lukter bedre det mener hun.
Derfor har han mast om nye vernesko i en evighet. Åh en dag altså, DA, da skulle han kjøpe seg nye vernesko. Å de skulle være så fine og lukte så godt. Og hele verden skulle være misunnelig. Herregud han har hørt ut som en unge som snakker om hva han ønsker seg hos julenissen.
Så idag kom han kry som en hane hjem med nye sko. Men ikke vanlige vernesko, neida. Røde og gule. Siste skrik innen vernesko tydeligvis. Det første han sa når han kom inn, var at jeg måtte blogge om de. Jeg bare, blogge om vernesko? Ja det var jeg bare helt nøtt til, for de var så kule. Det var de kuleste skoene i hele verden. Vist ikke jeg blogget om de måtte han starte sin egen blogg og blogge om de. De bare MÅTTE blogges om.
Så ja … her er kryesen med de kule skoene sine. Katla er linselus som vanlig.
Han lurte på om ikke jeg var litt redd. Jeg bare hm, redd for hva? Redd for han. Nei hvorfor skulle jeg være det? Jo siden han hadde så uberkule sko, så kom han nok til å dra supermange damer… Jada.
Så her var da altså et innlegg om sko. Nei nei, RØDE og gule vernesko faktisk.
Alex lurer på hva dere syns. Hehe.
Babyen min er blitt Tv-slave!
Igår satt jeg og Alex i sofaen og glodde på Farmen. Plutselig så Alex på meg. Han bare, vet du at om en unge setter noe i halsen, da skal du ikke holde den opp ned etter føttene. Det er feil. Jeg bare hæ? Nix, for man må slå de i ryggen, fortsatte han. Jeg bare huh? Men ikke hardt. Da er det vondt.
… Jeg så på han en stund, så fortsatte jeg med pizzastykket mitt.
Anyhows. Jeg fikk et tips av Stine om å sette Thea og vippestolen foran Tven og ta på disney channel. Vel, det virket. Herregud så det virket. Hun har sittet med klinkekule øyner og glodd intenst. Bare vi har nærmet oss fjernkontrollen har hun frest. Hun hadde nemlig en dyp samtale med Mikke Mus & co og ville IKKE forstyrres. Alle de fine lekene hun likte før, spytter hun på nå.
Katla er linselus…
… Ja hun går litt i ett med stolen. Men er man jente så er man jente. Det var nemlig en fyr som sa “åh hvor gammel er han?” Jeg bare HAN? Det er en jente. Og HUN er 2 måneder. Da hadde Thea på seg en snekkerbukse. Og lilla body men det la han tydeligvis ikke merke til. Mannfolk. Så nå kjører Thea rosa for alle penga. Hun vart litt lei seg og fikk dårlig selvtillit etter at han sa det. Hun tror hun ser mandig ut. Jeg bare NEIDA Thea, bare mannen som ikke visste hva han snakket om.
Ellers så har Alex faktisk gjort noe i huset idag. Jeg har gått å mast i flere uker at han må gjøre ferdig ting i huset. Liste og slik. Så da … hold dere fast … skrudde han ned en gammel ringeklokke. SÅ stolt.
Snorkende spøkelse
Midt inatt våknet av en merkelig lyd. En … snorke lyd. What? Alex sover jo på sofaen, hva skjer her nå? Har jeg fått et snorkende spøkelse? Jeg snudde meg og glodde rett i Thea. Ahaa. Hun er nemlig blitt smittet av Alex sin forkjølelse og har tydeligvis også fått snorkingen på kjøpet. Det var nett som å høre Alex, bare at hun snorket dobbelt så fort og hostet små søte host innimellom.
Jeg lå der og forsøkte å late som at dette var greit. Får sove, er jo bare Thea. Tenk på noe annet. Kom igjen, sov nå. Kunne jo ikke kaste hun på sofaen også liksom. Plutselig stoppet snorkingen. Thea hostet noe voldsomt og fikk såvidt puste. Så begynte hun å gråte. Jeg bare shit. Flott dag å ikke eie en natt lampe.
Hun fikk nesten ikke puste pga snørr i nesen. Babyer kan nemlig ikke puste gjennom munnen. Alex bare herregud så upraktisk at de bare kan puste gjennom nesen da. Så kom vi på at vi har hørt at morsmelk løser opp. Okay. Morsmelk, morsmelk, hvor finner vi morsmelk? Åja, puppen. Riktig. Men hvordan får vi morsmelk inni nesen hennes da?
Kom bare på en måte. Så da stappet jeg puppen oppi nesen på hun og trykte til.
Åh herregud så sint hun ble. Hun virkelig freste. Hun var faktisk ikke interessert i melk i nesen, kunne jeg ikke skjønne det? Så glefset hun etter puppen og tok seg en slurk, når den likevel dinglet rundt det området. Men da ble hun bare enda sintere. Å holde pusten og drikke var visst ikke det store.
Hun spyttet, slo, sparket, kjeftet litt på både meg og puppen, nøs litt og gråt. Plutselig, midt i en setning om hva hun virkelig syns om meg og den forbanna drittpuppen … åpnet nesen seg og Thea sovnet momentant.
Bloggen er … hold dere fast … FRISK!
Siden jeg fikk helt hetta av at bloggen ikke virket, stakk jeg til mamma idag for å blogge. Herregud følte meg som den fjortisen. MÅ blogge, for hele verden bryr seg om jeg ikke blogger på en dag. Iiik. Uansett, nå kommer jeg innpå igjen og bloggen er herved frisk. At jeg fikk noe som helst til, er takket være Linn. Hun hjalp hjelpeløse meg med hva jeg skulle gjøre.
Stakkar mamma og de satte kaffen i vrangstrupen der jeg og Thea kom trakkende inn døren lenge før det var forsvarlig. Frem med dataen karer, her skal det blogges. Å ja forresten, hold ungen min. Thea syns ikke noe om den teite oppførselen min, så hun faket at hun ikke fikk puste. Mamma ble helt hysterisk. Åh herregud hun får ikke puste!! Joda mamma.
Thea har forresten funnet hendene sine. Ja for babyer gjør det sånn plutselig. Hun bare hva pokker er de tingene som veiver forran trynet mitt hele tiden? Få de vekk. Åja henger den fast til meg? Hva faen?
Sånn lå hun i mange minutter og glodde mens hun viftet med fingrene. Håper hun finner de flere ganger, for jeg har aldri fått så god tid med frokosten. Fikk tygd den skikkelig og greier, det er lengesiden. Pluss at smulene faktisk lå oppå fatet. Hvorfor jeg opererer med fat til vanlig, aner jeg ikke. Det fanger ikke opp så mye som en smule engang. Det er det katten som tar seg av. Han står med åpen kjeft og fanger de opp etterhvert som de faller.
Jeg pleier å lure på hvorfor mine dyr alltid er overvektig, helt til jeg tenker meg litt om. Den ene katten min tigger faktisk. Han sitter med tårevåte øyner og glor. Ser du på han, gnir han seg sakte inn i deg med hodet. Ååååh jeg er bare en liten tynn katt. Stakkar meg. Ser du vekk, stjeler han fra fatet.
Han er faktisk en liten sigøyner. Smellfeit men tigger likevel. Og gir du ikke – tar han.
Bloggen er syk!
Jeg prøver igjen. Blogget fra mobilen tidligere, det gikk superfint som dere sikkert merket. Kjempe mye tekst i det forrige innlegget. Nå er jeg hos mamma og blogger. Herregud jeg får abstinenser! Knuste æsen i bilen og kjørte til hun før jeg hadde spist frokost.
Bloggen har nemlig sagt takk for seg tydeligvis. Jeg aner ikke hva som har skjedd, men jeg kommer ikke innpå verken min blogg eller andre wordpress blogger hjemme. Har også hørt at det er sånn annenhver person som får lest bloggen. Møkk.
MEN jeg er litt lur da, selv om jeg ikke kan en dritt om data. Jeg har nemlig en annen blogg. En backup blogg, så jeg får bare blogge derifra til denne pestbyllen på bloggen har gitt seg.
HER! er den andre bloggen. Og – ja det er blogg.no. Jeg som sverget jeg aldri skulle skrive en bokstav til der. Og ja det er feil header som jeg ikke får til å endre. Som sagt, ikke så klok!
Sint bolledeig
Åh jeg er bare SÅ effektiv. Det er effektivt å ha unger. Da må man nemlig dra æsen sin opp fra sengen før fuglene fiser. Og dermed har man ca 5 timer ekstra til å gjøre ting man ellers ikke har tid til. Mens Alex og Thea har lagt sånn her i sofaen…
Har jeg støvsuget, kokt tåteflasker, vært på Facebook, vasket kjøkkenet, bakt fastelavns-muffins, spist alle fastelavns-muffinsene, vasket to maskiner klær og besøkt mormor. Og dette var FØR klokken 1. Hva gir dere meg?
Grunnen til at jeg har bakt muffins og ikke boller, er at jeg ikke er kompis med bolledeiger. De angriper meg. Uansett hvor mye mel jeg bruker, klistrer de seg fast til alle kroppsdeler. Jeg finner bolledeig i øret flere uker etter. Så det ender alltid med at jeg knuser deigen i veggen og hyler horedeig, for så å storme ut av kjøkkenet.
Det var en gang jeg bakte gode boller. De snakker familien om enda. Jeg måtte bare bake flere boller syns de. Så gjorde jeg det, da holdt de kjeft. De var IKKE gode.
Oh deilige søvn!
Oh my gaaad jeg sov godt inatt! Hvorfor? Jeg kastet Alex på sofaen. Siden han er forkjølet, eller … dødssyk som han selv mener, snorker han ti ganger verre en ellers. Thea fikk ikke sove engang. Så da måtte han ut. UUUUT! Det var helt fantastisk. Herregud så uthvilt jeg var. Aldri vært så uthvilt før jeg. Eller jo, men ikke siden den dagen vi ble sammen. Våkner jo hver forbanna halvtime for å knuse til han.
Jeg og Thea trakket så fornøyd ut i stuen klokken 8. Vi sprudlet faktisk. Der lå han i fosterstilling. Han bare åh herregud jeg er ti ganger sykere idag på grunn av denne sofaen. Har nesten ikke sovet. Jeg bare ja der kan du se hvordan jeg har det hver forbanna natt. Dessuten gjør ikke en sofa deg sykere ditt troll.
Så nå har jeg forvist han fra sengen for alltid. Oh yes. Neida, kan vel ikke det. Eller jo jeg kan faktisk det, er jo min seng. Han er iallefall ikke velkommen før han blir frisk igjen. Noe han sikkert aldri blir, siden en sofa tydeligvis gjør han sykere. Uansett, når han har blitt frisk skal han få dra æsen sin til en doktor og fikse problemet. Jeg har nemlig fått smaken på en god natts søvn, og jeg gir den ikke fra meg bare sånn.
Det er travle tider! Yes yes!
Idag var atter en dag jeg hadde planer om å gjøre noe. Det var helt til jeg så meg selv i speilet og skrek. Å svarte, er det noe som heter dusj ja. Hm. Får vel kanskje bruke den av og til. Å dusje med en baby, det er ingen spøk. For det første kan man ikke ha med seg babyen sin inn i dusjen og for det andre kan man ikke bare la hun ligge ute i gangen å glo. Så hun måtte ligge å passe på håndduken min. Thea tok selvfølgelig jobben sin svært seriøst og gulpet på håndduken. Yes.
Det er ikke bare det hun tar seriøst om dagen. Hun passer på at vi vasker lakenet vårt hver dag også. Sånn at vi ikke ligger i vår egen kroppslukt to dager på rad. Det syns ikke Thea noe om nemlig. Så derfor tisser hun gjennom bleien sin hver natt. Sykt morro å våkne til. Skal seriøst kreve å bli sponset med vaskepulver fra Libero. Drittbleier. Hun tisser nemlig ut på siden, for dere som skulle komme med det idiotiske forslaget at jeg må bytte på hun oftere.
Når jeg var ferdig med dusjen, var selvfølgelig Thea sulten. Ikke rart siden hele frokosten hennes lå på håndduken min. Når hun hadde tømt puppen så mye at den så ut som en stakkars rosin, måtte hun … bæsje. Og der ga jeg opp å gjøre noe som helst idag likevel. Sofa, gjør plass til to rumper som skal holde deg med selskap i hele dag. Dvd spiller, spinn film.
Visste jeg hadde over 1000 dvder for en grunn. Alle bare HALLO hva skal du med så mange dvder? Du ser de jo bare en gang allikevel. Vel ahabs, dette er grunnen. Hva skulle jeg gjort på om jeg bare hadde hatt et par hundre? Hæ hæ? Da måtte jeg ha glodd på Bonanza på Tv2. Skulle heller gravd ut øyeballene mine. Heter det øyeballer forresten? Samma det.
Hybelkaniner…
Idag lurte jeg på om Thea var begynt å støve ned. Hun var full i støv. Jeg satt og plukket støv fra alle kriker og kroker på hun. Herregud, jeg støvsuger seriøst hver dag, hvor kommer det fra? Støv bare gror opp fra ingen steder. Spesielt i kroker. Der koser det seg og råtter seg sammen med andre kompiser som hår og pels. Når de er stor nok angriper de i flokk. Helst utkledd som hybelkaniner.
Før hadde jeg to kaniner som trakket rundt i huset. Enkelte dager så jeg ikke forskjell på de og hybelkaninene. Kastet nå en ulldott inn i buret jeg og gav den gulerot. Ble ikke guleroten spist, var det nok en hybelkanin jeg hadde kastet inni der. Hybelkaniner er ikke så begeistret for gulerøtter nemlig. De liker helst sokker. Der klamrer de seg fast for så å etse seg igjennom og samle seg mellom tærne.
Ellers så hadde jeg store planer om å gjøre noe idag. Jeg våknet full i energi. Men Thea bare, neh. Sove. Kos med meg. Hun har sovet i absolutt hele dag. Så har hun våknet, smilt litt, tigget litt pupp og sovnet igjen. Til slutt ble jeg smittet av hun og sov i tre timer selv. Og nå sitter jeg her med klinkekule-øyner. Alex begynte å mase om å legge seg allerede klokken ti på halv ti. Jeg bare hallo? Minst fire timer til jeg er klar.
Han er nemlig syk igjen nå skjønner dere. Spiser på CuraMed og greier. Hvert kvarter spør han om jeg fryser. Jah er litt kaldt her sier jeg. Han bare jammen FRYSER du, jeg gjør. Så spør han om jeg er varm. Ja er litt varmt her nå. Han bare jammen er du SKIKKELIG varm? jeg svetter. Har sikkert hatt feber og nå går den ned igjen. Jeg bare jada. Sikkert.
Vi har sagt det før og jeg sier det igjen … mannfolk.