Life as a mom!

Det skal innrømmes at det å være mamma tar på. Thea er verdens snilleste lille baby som sover, spiser, gulper og fiser. Men jeg og Alex stresser jo for den minste ting. Vi er jo helt ny på alt og super redd for at vi skal gjøre noe galt. Igår spydde hun opp all maten sin. Ikke gulpet, men virkelig spydde. Det var like før vi begynte å gråte begge to, vi vart så nervøs.

Navlestumpen falt også av igår. Vi skulle bytte hun til pysj, så plutselig gispet begge i kor. Der lå den så fint på magen hennes. Åh herregud, er dette normalt spurte Alex? Vet ikke sa jeg. Skal vi ringe mamma? Nei vi googler det. Blir en del googling for å si det slik. Herregud, hvordan klarte folk å være foreldre før Internett?

Den minste lyd om natten så skvetter begge til. Herregud får hun puste? Gulpet hun? Hva skjer? Flaks at Alex har to ukers permisjon for å si det slik. Alene-mammaer, jeg skjønner ikke at dere klarer. Respekt altså. Jeg begynte jo å gråte bare med tanken på at Alex skulle dra hjem fra sykehuset. Så den dagen han måtte dra, dro jeg også.

Stolte onkler på sykehuset.

Husker dere jeg gledet meg sånn til å ligge på magen igjen? Vel, no can do. Hallo brystspreng. Herregud brystene blir store, harde og ømme. Jeg trodde det bare var noe folk sa jeg. Tss kan da ikke være SÅ gale. Jo. De er seriøst trippel så store. De er så store at jeg føler jeg er to bryster med en bitteliten person på.

Jeg trasker rundt i huset her, hjulbeint som bare det. Men ikke nok med det liksom, så kan jeg ikke bevege overkroppen på grunn av brystene. Det ser helt sykt ut når jeg skal gå over gulvet eller våge meg på do. Så derfor sitter / ligger jeg musestille i sofaen hver gang det kommer besøk, så de ikke tror jeg er blitt et rom-vesen eller noe.

Sliten pappa på sykehuset.

Jordmoren maste om at jeg skulle forberede meg på at livet som mamma var slitsomt. Tss DU er slitsom tenkte jeg. Livet som mamma er sikkert helt fantastisk. Sliten kan man være på sin egen fritid.

Vel…

For å ta et eksempel. Jeg gledet meg sånn til å skrive i baby-boken som jeg har kjøpt. «Da jeg var liten» heter den. Jeg elsker jo å dulle med slike ting. Lime inn bilder, armbåndet fra sykehuset og skrive fine ting. Vel, den ligger i en pose på gulvet og koser seg. Jeg har perfekt utsikt til den fra sofakroken her. Jeg har rett og slett ikke krefter til å skrive i den. Noe så lite liksom. Sier jo sitt.

Så derfor søte dere, har jeg ikke så mye krefter til å lese blogger om dagen heller. Men jeg leser kommentarene deres og jeg setter kjempestor pris på hver eneste.  😛 Og tusen takk for det fine dere har sagt om Thea. Hun er et lite vidunder. At det kunne komme ut fra meg? Helt rart.

23 Comments

  1. avatar
    cathrineslillehi
    januar 5, 2011

    thea er jo bare så utrolig søt! 🙂 vet veldig godt hva det vil si å være sliten mamma! er det selv, konstant! jeg har «bare» 3 som er 7 år, 6 år og 5 år…… men det kommer seg etterhvert, når dere kommer inn i rutinene og mer faste måltider blir ting bedre, og du lærer etterhvert. og google er utrolig kjekt å ha 😉 kos deg masse i denne tiden, den er urolig verdifull 🙂

    Svar
  2. avatar
    Nina C.
    januar 5, 2011

    Nåmen,søte Thea! Kan tenke meg at onklene er stolte! =)
    Kan skjønne at det blir innmari mye å gjøre med en liten én,du rekker jo ikke til alt. Så det er fullt forståelig at du ikke rekker å surfe gjennom alle blogger =)
    Ta deg den tid du trenger=)

    Svar
  3. avatar
    Janne-Kristin
    januar 5, 2011

    First of all: Flott at hun har vunnet veien til puppene dine da, hihi. Er jo en del som sliter med dette i begynnelsen. Og second of all; Såklart er du sliten, du har jo trykket en melon ut av en fingerbølle (eller noe sånt?) Jeg tror nok det bare bli bedre og bedre, skal du se, det har bare gått noen dager og det er nok massemasse å se sette seg inn i. Snart blir dere en av dem som sier «Nå vil hun sånn», «hun liker når du gjør sånn» også videre 🙂 Lykke til, det går så fint! 😀 Thea er like pen som sin mor, pene Hegen! 😀

    Svar
  4. avatar
    Janne-Kristin
    januar 5, 2011

    Skal jeg skrive i babyboken for deg??? Hihi 😀

    Svar
  5. avatar
    Liinda
    januar 5, 2011

    Hihi, så koslig ^^ Energien kommer nok med rutiene tenker jeg ^^ Kos deg masse nå i «fersking»-tiden! Husk hun blir fort stor 😀 FINEBEBIEN 😀

    Svar
  6. avatar
    Siv
    januar 5, 2011

    Høres ut som dere klarer dere bra! Har man internett så er man jo sikret, hehe 😀 Litlo Lollipop 😀

    Svar
  7. avatar
    Astridjunx
    januar 5, 2011

    Hun var virkelig skjønn! Gratulerer igjen!

    Svar
  8. avatar
    Tina
    januar 5, 2011

    Thea er en sånn typisk «pen-baby» Hihi 🙂

    Svar
  9. avatar
    Maylén
    januar 5, 2011

    Humoren har du iallefall med deg 😉
    Dere får kose dere kjempe masse mens hun ennå er så liten, hun er utrolig vakker ! *babysyk*

    Svar
  10. avatar
    Lillesmurf - Kari
    januar 5, 2011

    Det er nok en fase dere må gjennom. Hørt flere venninner snakke om dette.. At man er så usikre. Kan ingenting.. Alt er slitsomt, og krevende.. Etter noen dager går dette superfint.. Jeg er sikker <3

    Svar
  11. avatar
    Bollemor
    januar 5, 2011

    Babyboka finn du att, du har gooood tid. Er jo berre 4 dagar sidan du fødde, er liksom lov å vera sliten då. Google er ein fin ting. Kanskje bestemødre og, men husk at ein del ting kanskje har endra seg og dessutan har dei kanskje gløymt mykje og, hehe 🙂 De er flinke og skjønne nybakte mamma og pappa som skal læra masse saman med Thea, og dei aller fleste bekymringane er grunnlause :))

    Svar
  12. avatar
    Siri Kathleen
    januar 5, 2011

    Ligge på magen kan du regelrett bare ta springfart og hoppe etter leeeeeenge…. Jeg gikk sånn hele dette svangerskapet og, enda jeg (HALLO?) har vært der en gang før og det irriterte meg like mye den gangen. Men huske sånn til neste gang? Neida…. Hehe, så at det var en lørdag hun kom til hun og, da er Iren faktisk nøyaktig 3 uker eldre enn Thea. Det er litt morro da, at de er like gamle, da har vi nok stort sett de samme plagene, de samme stooore øyeblikkene og de samme frustrasjonene fremover. 😉 Og det kan faktisk bli ekstra morro om et år eller to, men det kan vi prate om seinere… hehe…. Kos deg og slapp av du, du må ikke føle deg skyldig fordet om de første dagene blir litt mindre blogg-fulle enn alle andre, det tar du igjen seinere;)
    Stor klem 🙂

    Svar
  13. avatar
    Lillesmurf - Kari
    januar 6, 2011

    SV: Du er med i finalen om årets blogg 2010 her. http://www.lillesmurf.no/blogg/stem-pa-arets-blogg-2010-9540/

    Svar
  14. avatar
    Tonje
    januar 6, 2011

    Så nydelig hun er! 🙂

    Svar
  15. avatar
    Tone
    januar 6, 2011

    Google er en fin oppfinnelse, ja;) Jeg kan levende forestille meg at livet som mamma er slitsomt.. Men det vil jo forhåpentligvis være verdt det til slutt:)

    Svar
  16. avatar
    Marianne
    januar 6, 2011

    Så søt Thea er 🙂 dere får kose dere masse!

    Svar
  17. avatar
    Marianne
    januar 6, 2011

    Så søt Thea er 🙂 dere får kose dere masse!

    Svar
  18. avatar
    Sara
    januar 6, 2011

    Det er helt normalt at nyfødte er litt kvalm og spyr i begynnelsen!
    Du vil lære etterhvert som tiden går og dere blir kjent med hverandre 🙂
    Dette skal gå så fint og dere kommer begge til å bli kjempe gode foreldre.
    Jeg var uviten og fikk f.eks panikk når jeg måtte gi første paracet og slike ting og første gang hun fikk skikkelig magesmerte men det blir du og «god» på etterhvert 🙂
    Du er sliten og derfor er ting ekstra slitsomt med tingene som skjer! Folk har faktisk rett når de sier hvil mye da tenkte jeg hvis selv, jeg er ikke trøtt! Hehe
    Lykke til 🙂

    Svar
  19. avatar
    Nancy
    januar 6, 2011

    Utrolig søt jente du har fått 🙂 fint navn også!

    Svar
  20. avatar
    Christine
    januar 7, 2011

    Så søt jente <3 Gratulerer! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver,hehe. Men nyfødt tiden er verdens herligste selvom den kan være slitsom!

    Svar
  21. avatar
    kristin
    januar 7, 2011

    Så nydelig hun er! Og for en stilig blogg du har, love it !

    Svar
  22. avatar
    Johanna
    januar 7, 2011

    Jeg synes det er kjempesøtt at han er like bekymret som deg! Men du vet,det går bra:) Selv om det er skummelt fordi alt er så nytt. Bare vent til hun er året. Da er dere så vant til alt at dere kan gjøre ting med ei hånd på ryggen;) Det første året er veldig gjerne fylt med «og,herregud! Går dette bra? Kan vi gjøre sånn? Er dette normalt?» Når du ser at dere faktisk alle tre overlevde det første året,begynner man å puste litt mere ut:) Ønsker dere masse lykke til! Kos dere masse!

    Svar
  23. avatar
    Ylva
    januar 8, 2011

    Kos dere! 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *