Syk blogg!

Dere merket nok at bloggen var litt syk igår kveld? Det ble den selvfølgelig akkurat når jeg hadde skrevet det lange innlegget. Eller, den begynte å hoste litt midt inni innlegget og ville ikke la meg legge ved bilder. Så ble jeg litt sint og da streiket den selvfølgelig helt og fikk feber.

Uansett, idag våknet jeg av verdens største knus. Jeg kvapp så mye at jeg sto i sengen og skrek faaaen! Sikker på at pensjonist naboen min her nede, som sniker i gardinene sine skvatt så morgenkaffen skvulpet. Så løp jeg ut i stuen, der satt det to uskyldige tryner. To pusekatter som lyste «vi har ikke gjort noe, det var vinden». Selv om det bare var en IKEA lampe, var det surt.

Så nå ligger de inne i sengen og ler.

Vet en annen som ler når han leser dette og det er pappa. Herregud så mye de har ødelagt mens de har bodd hos han. Knust en Cognac flaske så den ødelagte gulvet hans blant annet… DET er surt det. Likevel ligger han på gulvet som en unge og koser med de når han kommer på besøk. Tipper de er tilgitt jeg, selv om han ikke vil innrømme det.

Mandag var det forresten jordmortime igjen. Herregud, føler jeg er der annenhver dag og blir knadd på. Jeg var SÅ stolt siden jeg endelig kunne gå til kontoret hennes. Det har jeg drømt om siden første time i August engang. Alltid tenkt, neste gang da har vi flyttet. Jada. Det å gå er ekstremt oppskrytt. Svarte så kaldt. Og ikke minst glatt. Kjente faktisk et lite snev av savn etter mamma sine brodder der jeg vagget. Men ikke si det til hun, da får jeg sikkert brodder til jul.

Uansett, jeg var ekstremt trøtt der jeg vagget nedover. Hadde time halv ni. Halv ni liksom. Det er umenneskelig tidlig for en gravid. Det er som klokken halv 6 for dere vanlige. Så da hadde jeg klokken på halv 8. Den bare pling pling. Jeg bare snooze! Heldigvis ringte Alex for å si det var glatt ute, ellers hadde jeg forsovet meg. Det hadde vært litt flaut.

Han var SÅ bekymret for det var så glatt ute. Måtte gå i god tid mente han. Jeg har skremt han nemlig. Han gikk litt fort engang vi skulle på butikken, så kom en liten hormonbombe. Jeg hylte ut at han måtte vente, ellers kom jeg til å tryne og da fikk vi en mongo-unge. Siden det har han nesten strødd sand foran føttene mine når vi er ute og går.

Vet dere forresten hva? Siden det frøs så utrolig fort i år, har det samlet seg ekstremt mye is i fjellene oppom her vi bor. Så da har kommunen lagt en … hold dere fast .. evakuerings plan. Riktignok ikke før til våren men hallo, hvor typisk er ikke det? Grunnen er at de er redd for at isen skal smelte fort og dra med seg en del hus her. Det hadde aldri skjedd om noen andre hadde kjøpt dette huset. Vi er seriøst forfulgt av ulykke vi to.

De kunne forresten sagt ifra før vi pusset opp. Skal huset likevel jevnes med jorden om et par måneder var jo all blod, svette og tårer forgjeves. Kunne vi jo bare ventet da, til vi fikk nytt hus på forsikringen.

7 Comments

  1. avatar
    ¤MK¤
    desember 22, 2010

    Hehe jeg som trodde det var kalving på gang nå! Jaja det blir det blir;) Krysse fingrene for nytt hus da;) Hahaha, not!

    Svar
  2. avatar
    Siri Kathleen
    desember 22, 2010

    Hehe… og du, ikke tro at du blir kvitt de små hormonbombe-eksplosjonenen etter fødselen… Å neeeeeeida, de blir litt større bare og smeller dobbelt så godt når de kommer…. Spør min stakkar gubbe…. Jeg skal være jæææævli heldig om jeg i det hele tatt får julegave fra han i år, for jeg tror nesten jeg har kjefta bort alt som heter sjanser… :p

    Svar
  3. avatar
    kine
    desember 22, 2010

    åååh klokken halv 8 hadde vært drømmetiden det! Her er jeg gravid og har en morgenfugl av en sønn som piper til klokken 6 hver morgen, helg eller ei. Men om noen år .. DA skal jeg sove til hvertfall halv 8.. så får kidsa se tv ellerno

    Svar
  4. avatar
    Lillesmurf - Kari
    desember 22, 2010

    Jeg digger skrivemåten din 😛 hehehehe.. Du får meg alltid i godt humør 😛 TAKK!
    Men bra du rakk jordmortimen.. Håper du snart slipper disse timene og heller får ut lille nurk 😛

    Svar
  5. avatar
    Lillesmurf - Kari
    desember 23, 2010

    SV: Veldig forståelig 🙂 Jeg synes ikke du er pyse av den grunn søte du 🙂

    Svar
  6. avatar
    Siri Kathleen
    desember 23, 2010

    Jeg lurer enda jeg…. kjenner du noe i dag eller? hehe… ønsketenking fra min side da…. =) Gleder meg så til det skjer noe!

    Svar
  7. avatar
    Nina C.
    desember 26, 2010

    Ikke noe morsomt når bloggen er syk:/ bra at en føler seg bedre!
    Får håpe ikke det blir så mye snøsmelting da! krysser fingrene jeg!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *