Je m’appelle Hege et suis âgé de 30 ans

.. ikke spør.

I dag er jeg tusen år gammel. I går var jeg tjueni, i dag er jeg tusen. Helt sant. Jeg våknet med midtskill og kink i ryggen, og der jeg lå i senga på tempuuuuur-puten min og stirret i taket kom jeg på at jeg ikke har oppnådd MÅLET jeg hadde før jeg ble tusen tredve. Jeg eier ikke … hold på barten … et strykejern. Jeg har strykebrett – ubrukt selvfølgelig, som mormor vant i et lotteri en gang. Værsågod. Siden den dagen har jeg hatt som mål og kjøpe meg mitt helt eget strykejern. Sånn i tilfelle jeg skal stryke en duk en dag. Mål nummer to var å faktisk skaffe seg en duk. Mål nummer tre var å lære å legge på senga selv, men det har jeg tatt tilbake, ikkesant, for det er SYKT pjaktisk å ikke kunne. Da slipper man jo og det er ingenting annet enn positivt.

Sånn ellers så tror jeg faktisk at jeg har nådd de fleste før-tredve-målene man «skal» ha.

Jeg har en passe forfengelig mann. (Han mener selv han ikke er forfengelig, og han er egentlig ikke det, men så er han det likevel der han går rundt og gliser med matchende t-skjorte og sko) Han kan det meste, bortsett fra å henge opp gardiner og skru IKEA-møbler. Herregud dere skal se han i action. Det er målestokk, sukking, skruer, water, blyanter, svetting, banning, DETTE GÅR IKKE-ing, au-ing, sånn-ing og dette var da ingenting-ing. Jeg står og ser på med store øyne og det FAKTA på innerlommen at jeg faktisk kan det bedre. Jeg bare gidder ikke si det høyt sånn i tilfelle han plutselig nekter å legge på sengen lenger.

Jeg har også et ganske så søtt barn som nå har nådd femårstrassen og den skal hun være i til hun blir sånn, tja, tredve kanskje? Jeg er SYKT teit og hun får ikke lov til NOEN ting i hele verden og herregud og jesuskristus. Jeg har eid to hus og en leilighet og har hatt ca åtti biler. Jeg kan bake posekaker,jeg kan spise mat og bare søle bittelitt og jeg vet sånn ca hvordan man vasker gulv.

Detmåddaværragreiteller?

dsc_0189

dsc_0208

 

På bursdagene mine har jeg alltid hatt store forventninger. Humangiske. Jeg har våknet opp og brølt BURSDAG og forventet verdens mest ÅSÅME dag, slik som det var når man var liten. Jeg har vært like skuffet hvert år og har fått en fireukers depresjon etterpå. Nesten. I år derimot hadde jeg ingen forventninger. Jeg lå og stirret på en flue i taket da Thea kom inn på rommet i dag tidlig. Hun krøp under dynen til meg, kysset meg på kinnet og sa «gratulerer med dagen fine mamma». Jeg sperret opp øynene og tenkte ja faen, jeg har jo bursdag. Klaske lår NÅ ERRE PARTY.

Der jeg sto og smurte frokost til Thea tenkte jeg at dagens høydare var vel kysset i sengen. Herfra går det bare nedover sammen med helsa. Jeg visste at jeg ikke skulle få gave av Vegard siden vi skal på tur istedet, så stort flere overraskelser kunne vel ikke dagen bringe. Men så vettu, så hadde plutselig jeg og Thea årets koseligste frokost. Vi bare satt der og koste oss og tok livet med ro. Sola skinte, vepsene sang og plutselig krasjet en spurv i vinduet. Normalt. Han gjør det ca hver dag og like etter stikker han på terrassen og nasker sneipene til Vegard. Spesiell type. Havna litt utpå tror jeg. Trist. 🙁

Senere på dagen kom mamma som hadde invitert seg selv for noen dager siden. «JodadeterklartduskalhaBESØK!» Litt etter kom pappa og til slutt kom Henning. Det beste av alt, de kjørte hver sin bil som de lainet opp i tunet. Uu tenker du, men det tar faktisk en time å kjøre hit, så tipper tilbaketuren var nitrist der de brente avgårde i årets convoi. «Breaker breaker this is one nine!» Før de dro, kom foreldrene til Vegard opp (de bor i kjelleren. Eller vi bor på loftet, alt etter som) og vi hadde årets koseligste lille selskap med Møllerens vaffler, Toro brownies, kaffe fra Friele og iskake fra Hennig Olsen siden jeg ikke kan bake NOE som helst annet enn posekaker. Alt var sponset, seff, siden jeg er verdens kuleste blogger. Neida. Joda. Neida. Eller JO, Møllerens var, men kun fordi de ga de ut på sånn omvisningdags på møllen der vi bodde før. Men det vet ikke dere.

Topp bursdag! Det er ikke så verst å bli tredve likevel. Egentlig kom jeg frem til det forrige helg med 9,3 i promille, men da jeg våknet dagen etter i Theas (!?) seng mens Vegard lå som en sjøstjerne i vår seng, naken vel og merke, da lurte jeg på hvor dette egentlig skulle ende. We’ll live to die another day. Good times. ♥

dsc_0241

4 Comments

  1. avatar
    Bollemore
    september 15, 2016

    Joyeux Anniversaire, ma fille! Je t’aime ❤

    Svar
    1. avatar
      litloo
      september 16, 2016

      Oui oui mon cheri, je t’aime 🙂

      Svar
  2. avatar
    Gro
    september 16, 2016

    Happy birthday to you 🙂 i går da….. I dag er du jo 1000 år og en dag. Slapp av det går over…… Dauer av latter av beskrivelsen av den spurven ???

    Svar
    1. avatar
      litloo
      september 21, 2016

      Tusen takk for det. 😀 Knirker i alle ledd, hehe 😛 Neida, merker egentlig ingen forskjell.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *