På kokepunktet

Idag har Thea vært syk. 40 i feber og helt pjusk. På et punkt mens paraceten skulle virke, hjalp det bare å ligge HELT i ro på fanget mitt å koke. Sist hun lå sånn var hun to sekunder gammel. Altså nyfødt. Når jeg skulle måle feberen hennes, skrek hun helt hysterisk og stoppet ikke før jeg sang en egenkomponert sang om sykdom, katter, kjøleskap, gardiner og alle andre ting i huset.

♫♪♫ Å stakkar Thea er så syk, mamma elsker deg. ♫♪♫ Se her er et kjøleskap, med masse masse mat ♫♪♫ Gardinene de er så hvit, og her står en blomst ♫♪♫

Slik gikk jeg rundt i stuen i sikkert en halv time, før vi satte oss ned og så en episode av Frustrerte Fruer. Hun hang rundt halsen min som et skjerf og klynket mens jeg strøk på henne. Det var faktisk fryktelig koselig, selv om det var synd i henne. Pusen skjønte at hun var dårlig også, for hun fikk faktisk lov å rive han litt i værhårene idag. Sympati-riving. Snill type.

Stakkar lille pjuskelusk!

 

Ellers … så hadde jeg og Alex en interessant samtale idag. Jada overskriften handlet faktisk ikke om feber.

Jeg: Setter du kaffekoppen din på midten av bordet, slik at Thea ikke får den over seg?

Alex: Ja

Jeg: Tross alt ikke så kjekt å få 100 grader over seg.

Alex: HUNDRE GRADER?

Jeg: Ja?

Alex: Er kaffen HUNDRE grader?

Jeg: Ja mer eller mindre, den er jo nykokt.

Alex: Men hundre grader? Hvorfor hundre?

Jeg: … fordi vann koker på hundre …

Alex: Åh det var mye. Er du sikker?

Jeg: SERIØST nå kødder du. Du vet da kokepunktet på vann, det vet en førsteklassing!!

Alex: Åja.

Denne gangen nektet jeg å tro at han mente det. Alle vet jo kokepunktet på vann … det er liksom bare noe alle vet. Men Alex, han så ikke poenget i å vite det og nektet på at han noen gang hadde visst det. Selv om han ufattelig nok hadde 4 i naturfag.

Hurra!!

Alex har bestått fagprøven idag! Hurray! Nå er han tømrer. Alex er sånn som meg som aldri helt har visst hva han skal bli. Først gikk han Elektro, så påbygg, så ble han Essomann før han fant ut at tømrer var tingen. Selv om han mener at tømrer er helt jævlig å være om vinteren for da er det for kaldt. Og det er ENDA jævligere om sommeren for da er det for varmt. Han syns også at det er jævlig om våren og høsten, for da blåser det og er mørkt.

Men utenom været er det altså helt okå å være tømrer sier han. For min del er det helt supert at han er det, for da slipper vi å betale for noe som helst som skal gjøres i huset. Eller jo, jeg må betale med litt mas eneste. Det jo er en kjent ting at fagmenn er trege dyr.

Uansett, GRATTIS til den søte tømreren min.

Dagens «Alex»

Idag snakket jeg og Alex om lyktestolper. Jada, det er faktisk et samtaleemne. Vi har en lyktestolpe rett utenfor stuevinduet vårt. Den står faktisk i hagen vår, siden det går en liten gangvei der. Irriterende den lyktestolpen sa jeg til Alex. Syns de som har satt den der kunne ha flyttet den inn i sin egen hage. TENK om vi hadde hatt soverom her da, da hadde vi aldri fått det mørkt på rommet.

Alex ble stille en stund før han bare ; Jammen de slår jo AV lyktestolper om natten da. Jeg bare … eh nei, de gjør jo ikke det. Hvorfor tror du de har lyktestolper egentlig? Det er jo for at folk skal SE når det er mørkt. Og når er det mørkt? Om natten.

Men han trodde fortsatt de ble slått av. Han var helt overbevist, for det var unødvendig å ha de på om natten. Jeg bare seriøst. Det er en sensor som gjør at de slår seg på når det blir mørkt. Det sitter ikke akkurat en mann og trykker på en knapp når han syns folk ikke trenger å se mer. Etter en lengre diskusjon, konkluderte Alex med at vi aldri kom til å få vite om de var slukket eller ei siden vi sov om natten. Et av livets ubesvarte spørsmål med andre ord.

Edit: Noen av dere sier faktisk at lyktestolpene slukkes der dere bor. I natt våknet jeg og glodde, her slukkes de IKKE! Hege strikes again. 😉

Jeg har klippet Alex …

Idag børstet jeg støv av frisør utstyret mitt. Jeg gjør det BARE i nødstilfeller og for å si det slik … dette var et.

 

 

Som jeg har sagt før er ikke jeg et naturtalent i frisering. Det er en gudegave at jeg ikke fullførte læretiden som frisør. Men håret til Alex kunne liksom ikke bli verre fant vi ut. Jeg tok frem maskinen og stilte den inn. Høres 15 mm flott ut spurte jeg Alex. Jada svarte han. Da kjör vi.

Vrrrr … oj.

– HVA ropte Alex.

– Eh det var kanskje litt lite det. Jeg skal stille den inn på større.

– Nei faen, nå får du nå bare klippe det slik. Jeg kan ikke gå rundt med EN kort stripe og resten litt lenger.

– Neivel. Så klippet jeg videre.

– Blir det bra? spurte Alex

– Jada jada. Bare ikke se deg i speilet du.

 

Jeg klippet en del til.

– Du vil ikke ha en litt moderne sveis da kanskje?

– Hva vil moderne si?

– Nei litt utenom det vanlige.

– Tenker vi tar det vanlig jeg.

– Okay. Jeg klippet i vei og etter en god stund … ble det faktisk helt okay. Og etter en god runde med voks ble det ganske så bra!

 

Spent?

 

 

Priceless!

Det gikk ikke an å kommentere dette innlegget igår, så vi prøver igjen.

Gjett hva Alex klarte idag da. Han klarte å miste mobilen …  i do. Jada det er jo sikkert ikke så uvanlig, MEN! Alex mistet den etter han hadde vært på do. Og ikke nok med det. Han hadde gjort sånn som gutter gjør når de sitter, if-you-know-what-i-mean. HAHA. Ah jeg døde seriøst da han fortalte det.

Jeg ringte nemlig til Alex, men det gikk ikke an å høre hva han sa. Og det hadde jo en jævlig naturlig forklaring. At han i det hele tatt plukket opp igjen den mobilen det skjønner ikke jeg. Men den var visst ikke borti bæsj i følge han. Den hadde bare vært littegrann borti vannet. Ikke bæsj. Ikke bæsj i det heletatt.

PUFF ropte jeg. Hvordan stoppet den bare litt nede i vannet da? Ha? innrøm det, den stoppet i en bæsj.

 

Men den gjorde visst ikke det.

Sveisen til Alex er så nydelig på bildet, fordi jeg liksom skal klippe han. Men det har jeg ikke hatt tid til. Det var SYKT viktig at jeg sa, slik at dere ikke trodde han vare HELT apekatt. Jeg bare – ah min Alex min Alex, that ship is sailed.

 

Hahahaha – igjen. Det er rett og slett priceless. I dass. Med bæsj. Aaaah.

 

Lykkerus

Idag følte Alex seg frisk igjen og dro på jobb. Det gikk så fint at. Eller da han kom hjem, hadde vi et aldri så lite tilbakefall. For da var fingeren faktisk blitt LITT rød igjen. Det var nesten krise en stund. Men etter litt sjokolade og middag, ble alt bra igjen.

Da vi satt og spiste middag, las jeg et blad. Inni der var det en vits. «Hvor mange måneder har 28 dager». Jeg spurte Alex om det og forventet Februar. Så hadde jeg planer om å le høyt og rope ALLE HAR DET! Håhå. Men Alex klarte ikke svare han. Nei uff jeg vet ikke. Jeg kan ikke måneder jeg. Jeg bare seriøst? Du vet vel hvor mange som har 28 dager? Han bare nei, fire kanskje?

Jeg så på Thea. Hun så på meg, så ropte hun seriøst pappa? JEG vet tilogmed det svaret.

Thea kan faktisk ganske mye om dagen hun. Idag KRØLLET håret mitt seg i glede. For idag kravlet hun mange meter. Hun har kravlet før, men det har vært mest bakover. Så sto det stille en stund når hun hadde «bare sitte» perioden sin. Da nektet hun å ligge på magen og øve seg. Da skulle hun bare sitte og kaste ting.

Men idag altså. Jeg hoppet rundt så Thea holdt på å le seg ihjel av meg. Så måtte jeg bare trene for å få ut all energien. Det lo hun også av. Vi mødre blir så glad av alle mulige ting. Men jeg kan forklare følelsen til dere ikke-mammaer. Sånn hvis dere for eksempel har mistet en negl på tåen. Så får dere beskjed av legen at neglen aldri ALDRI kan vokse ut igjen. Men plutselig en dag bare vokser den ut igjen. Da blir du svært stolt av tåen din.

 

Sick man alert part 2

Søndag hadde vi kakeselskap hos mamma. Siden familien min har dårlig fantasi NÅR det skal lages barn, er stor sett alle født i September. Så vi feiret alle på en gang. Pappa sa faktisk det en jul. Jaja Hege, det var rundt juletider du ble laget, håhå. Jeg bare HVA? Hysj, esj. Uuuh.

Uansett. Jeg sto på kjøkkenet med mamma og spiste glasur av kaker. Plutselig hører jeg Alex vise kuttet i fingeren sin til tanten min, som tilfeldigvis jobber på sykehus. Hun bare GOSJ, det DER er infisert altså. Du må KOMME deg til doktor. Jeg løp inn i stuen i sånn sakte-kino som på filmer, og ropte neeeeeeei. Du må ikke si slikt til den hypokonderen der. Nå har jeg det gående til påske.

Men skaden var gjort.

Alex løp til doktoren med en gang vi kom hjem. Der fikk han penicillin. Og DA skal jeg si dere han vart dårlig. Da var det teppe på sofaen og fingeren i været. Og slik har han lagt, helt til idag. Idag MÅTTE vi bare på butikken, for han og fingeren måtte ha sjokolade. Da vi kom hjem igjen og skulle pakke ut, var det ingen sjokolade i posen. Det var rett og slett KRISE!

Gjett hvor den lå?

 

Til info: Ingen sjokolader kom til skade under dette innlegget.

Ellers. Thea har storkost seg med både mamma og pappa hjemme i SÅ mange dager. Hun har feiret med å klare litt ting. I går satt jeg og hun på gulvet og lekte. Plutselig kastet hun lekene veggimellom, og begynte å klatre på meg. Hun ga seg faen ikke og plutselig STO HUN. Jeg holdt på å besvime av glede.

Sick man alert!!!

Mårnings apekatter! Skal jeg fortelle dere noe? En liten funfact? Tenner er smittsomt. Thea har jo slitt med sine tenner, like forever. Og denne uken, SMITTET hun Alex. Så nå får han tenner også. Visdomstenner. Hun har også smittet oss med den sykdommen som følger med tenner. Så her ligger vi alle tre med rennende nese og vond hals.

Dere kan jo få gjette hvem som er aller sykest da. Vi har alle samme forkjølelse, men en person er helt sikker på at han har det MYE verre en oss andre to. Han er sykest i hele verden han. INGEN har det så vondt som han nå. Han høres ut som freakin’ Dart Vader. Pust, pes, stønn, åff og nei. Nå ligger han i fosterstilling på sofaen og skjelver. Og få med dere dette, han har ikke slått på tven. DA er han dårlig da. Da er det like før han dør.

Det er merkelig altså. Alex har nesten klagd seg ihjel over at han våknet … hold på barten … minst TO ganger inatt. Jeg og Thea har ikke sovet sammenhengende mer en en time på over en UKE. Vi har ikke sagt et eneste ord. Vi har bare slengt litt ekstra med dørene.

NeiDA jeg skal være snill. Han får jo tross alt tenner. Pluss at han har fått seg eg et lite kutt i fingeren på toppen av ALL elendighet. Det kuttet har han pillet så mye på, at det er blitt grønt. Så da fant jeg en kopp med grønnsåpevann og stappet fingeren hans oppi, men da klagde han over at vannet var for varmt. Au, det er jo KOK varmt. Prøver du å drepe meg eller?

Skulle likt å sett menn føde du gitt.

 

Fast walk

Skal jeg fortelle dere noe nitrist? Jeg spiste for aller aller første gang i hele mitt liv IKKE kake på bursdagen min. Ikke boller heller. Ikke så mye som en sjokoladebit engang. Jeg stresset så ekstremt med Thea og de helvetes tennene hennes. Filk har sagt til meg at jo senere de får tenner, jo VERRE blir det. Jeg bare tss, DU blir verre. Dette skal gå så fint atte. Det er jo barre tenner. Noen små dutter som skal dutte seg opp tannkjøttet. How bad can it be?

Vel! Jeg fikk sammenbrudd på min egen bursdag. Jeg skjelte ut stakkars mamma som kom med gave. Skjelte ut Alex OG Thea for så å gjemme meg på badet i en time. Gråt gjorde jeg også. Mye innestengt gråt som ville ut. Det er faktisk ufattelig stress å være mamma. Men vi skal jo være så forbanna iskalde og ikke vise at vi stresser. Da skjer slikt.

 

Anyhow. Jeg har en liten «Alex» som jeg ikke har fortalt dere. En dag var jeg og Alex ute og gikk tur. Alex fartet ganske fort med vognen, mens jeg diltet etter. Ikke gå så fort da, sa jeg.

Han bare Høh? Åja gikk jeg fort? Jeg gjør det nå for tiden skjønner du.

Hva gjør du? Går fort? spurte jeg.

Han bare ja, for jeg gikk sent før sant, men da måtte jeg gå så tidlig til toget. Så tenkte jeg at det kanskje var lurt å gå fortere. Og så gjorde jeg det. Og nå gjør jeg det UTEN å tenke på det.

Seriøst.

Gratulerer til MEG!

Hurra for meg som er hallveis til 50 idag. Uff det er gammelt. Alex som den gledesprederen han er, kom hjem, så på meg og sa; hmm, du ser litt opphovnet ut i trynet. Jeg bare HVA? Han bare ja du er rød og litt opphovnet. Herregud tenkte jeg, det vises faktisk over natten at man blir gammel. Her ifra går det bare nedover. En fot i graven nå.

Thea gav meg sin gave klokken halv 7. Og gaven var … å stå opp. Jeg bare YEY beste presangen ever. Stå opp før folk som skal på jobb står opp. Anyhow. Jeg ble gammel over natten, Thea ble forkjølet over natten. Det har aldri i hele hennes liv rent snørr (eller stått som vi sier her jeg bor. Snått snått snått) ut nesen hennes, men på bursdagen min, DA. Så sånn egentlig har ikke bursdagen min vært noe til nå.

Eller jo jeg har fått mange fine gratulasjoner da. Også kom jeg brått på at jeg skulle hive meg på trenden å TAKKE absolutt alle facebook hilsener. Å herregud sier jeg bare. Okay trenden er egentlig å like de, men det er ikke nok syns jeg. Hver gang noen liker en gratulasjon jeg har skrevet, tenker jeg bare LIK THIS asshole. NeiDA. Uff jeg er sur idag. Også er det noen som bare takker noen gratulasjoner. Da pleier jeg å slette min gratulasjon jeg. Så fikk de DEN.

 

Alex hadde superlyst å svare på spørsmålene mine. Det var forresten kjempegøy å ha slike spørsmål på bloggen. Jeg har virkelig ledd av dere. 😀

Hva ler du av? Deg. Nei vet ikke. Ler av morsomme ting. HAHA!

Hva er det flaueste du har gjort? Når jeg var russ på videregående, skulle jeg springe over skoleplassen. Plutselig kjente jeg at buksen sklidde mer og mer ned. Jeg skjønte jo hva som kom til å skje, men kunne ikke stoppe for da hadde jeg iallefall falt. Så jeg fortsatte å løpe og BAM! Trynet i asfalten foran hele skolen. Det har forresten jeg også gjort. Fikk hull på buksen min og greier. Men min bukse falt ikke ned da, jeg snublet i egne bein.

En ting du bare MÅ ha? Brus selvfølgelig!

Det ekleste du noen gang har smakt? Det var en kake i et selskap engang som var helt grusom. De som hadde baket den satt på siden av meg, så jeg kunne ikke slutte å spise. Fysj.

Nei eller ja menneske? Ja tror jeg. Joda. Ja.

Katt eller hund? Hund!!

 

Alex sin spørsmålsrunde

Æsj jeg har ikke noe å blogge om, klaget jeg meg til Alex idag. Han bare … du kan blogge om MEG! Jeg bare åh? Hva skal jeg blogge om denne gangen da som verden bare MÅ vite? Nei det visste han ikke. Etter en stund mens jeg satt og freste over et videoredigeringprogram (langt ord) som jeg ikke fikk til, kom Alex på hva jeg kunne blogge om.

Du kan jo ha en spørsmålsrunde om meg, som jeg svarer på helt selv. Jeg ER jo hele bloggen din. Uten meg hadde den vært en blooper. Jeg bare blooper? Hvor har du plukket opp det ordet? Uansett, det var nå forresten en god idé.

Så derfor må dere spørre den lille glade gutten spørsmål som han skal svare på.

Alex min Alex

Noen av dere lurer sikkert på om Alex virkelig ER slik jeg sier han er på bloggen. Eller jeg har igrunn fått en del spørsmål om det. Og ja. Det er han så absolutt. Han er en figur man bare leser om i blader.

Slik som igår, da spurte jeg han om han kunne hente en hvit body til Thea nede på tørkestativet. Han bare jada. Så kom han opp med en hvit. Nei sa jeg, den må ikke ha krage. Han bare å, så tok han MED seg bodyen ned igjen og … hengte den TØRRE bodyen så fint opp igjen på klesstativet. Tok du seriøst med deg bodyen ned igjen? Han bare ja?

Igår så vi også på TV som vanlig. Plutselig dukker den Cocio reklamen opp med Eva Mendes. Jeg FATTER ikke hvordan de har fått hun med på en Norsk reklame sa Alex. Jeg bare den er ikke Norsk. Cocio er populær i mange land og den er ikke Norsk den heller. Han bare åå? Jammen de snakker jo Norsk? Så måtte jeg forklare han at den var dubbet. Men det trodde han ikke på.

 

Andre ting jeg kommer på i farten er når han kjører bil. Han og vindusviskere i bil er et kapittel for seg selv. Jeg gnager av meg ALLE neglene bare for å ikke si noe. Så når de er helt barbert, KLARER jeg ikke holde det inne lenger.

Han har vindusviskerne PÅ inne i tunnelene. Det er det verste jeg vet. Det regner ikke inni her sier jeg. Han bare åh. *slår de av* Så kommer den MINSTE dråpen på ruten. Helst helt oppe i hjørnet der viskerne ikke når. *På med viskerne!* Så kommer vi ut og der regner det som faen. Men da skal han faen meg ikke ha på de helsikes viskerne nei. Og at han konstant ligger i 75 det orker jeg ikke begynne på engang. Jeg sitter helt knytt i sidesetet og lager grimaser.

Han kan ikke mobilnummeret mitt, han husker ikke når jeg har bursdag og han aner ikke hva en pyjamas er når han skal legge Thea. Hun kommer alltid ut fra badet med body og sokker. Når jeg spør hvorfor han bare ikke LÆRER seg ting, sier han at han er blitt for gammel til å lære seg noe som helst…

Men jeg elsker han jeg. Figuren min.

I wonder how, I wonder why

Plutselig ble det bare vår. Over natten. Iskaldt igår, nesten 20 grader idag. Herregud det var like før jeg begynte å legge egg jeg ble så glad. Gjør ikke hønene det om våren? Eller er det hele tiden kanskje? Samma det.

Så da måtte vi ut på tur aldri sur. Der vi gikk er det ganske rasfarlig, som det egentlig er overalt her på vestlandet. Faller steiner rundt ørene på oss støtt og stadig. Vikinger som bor her vettu. Vi gikk og glodde på noen steiner som nylig hadde falt ned. Alex gikk som vanlig i egne tanker. Plutselig spør han: hvordan kommer de egentlig ned? Skjønner det ikke jeg. Bare løsner de liksom? Er jo fjell, skulle jo tro det var solid…

Så da måtte vi bruke 4 minutter av våre liv til å forklare han hvordan naturen fungerer.

 

Sånn ellers så må vi nesten skryte litt av Thea. Hun har nemlig begynt å sove i sin egen seng. Det er helt fantastisk. Alex har ikke vent seg til at hun ikke er oppi der, så han ligger som en tynn kokainstripe på enden av sengen og snorker. Mens jeg deiger meg i resten av sengen. Aaaah.

Egentlig kunne jeg tenkt meg å legge han i en lydisolert skuff. Sånn som noen har under sengen vet dere, som de putter dyner, puter og annet skrot oppi. Kunne han ha lagt der og snorket med han var god til. Det er faktisk draps grunn med snorking. Iallefall skade grunn. Jeg får så lyst å knekke bare et lite ubetydelig bein i kroppen hans enkelte ganger. Bare et bittelite et.

Edderkopp!!!

En vakker dag i April gikk en jente rundt i stuen sin og glodde på det fine gresset utenfor, som sånn plutselig var kommet frem fra snøen. Plutselig ser hun noe som beveger seg litt bortenfor seg. VRÆÆL! Alex bare hva hva? Han trodde det var noe med Thea han. Jeg bare en edderkopp for faen, ta han. Alex som ikke er av de raskeste med noe som helst, tok seg god tid. Og vips så var den borte!

Jeg seriøst sto på en stol, med Thea i armen og hylte finn jævelskapen!! Alex bare jada, men legg nå ned Thea så du ikke mister hun. Du er jo hysterisk. DREEEEP edderkoppen og hold kjeft!! Han måtte endevende alle møbler og vips, så fant han styggen bak sofaen. Oppi do med seg.

Når man flytter på møbler, kommer det merkelige ting frem. Alt fra bamser og mat til hybelkaniner og  gulp. Åh herregud her må det vaskes sa Alex. Og vips, så sto han med støvsugeren i hånden. Praktisk med et lite edderkopp attack.

 

Ellers så har Thea faktisk innfunnet seg med at å bade, det er en ting man må. Nytter ikke å skrike, for jeg blir stappet oppi der et par ganger i uken uansett. Det finnes folk som bader babyen sin hver eneste dag, men gjett hva, vi er ikke en av de. Det erfarte vi første gangen vi badet hun og hun skrek så ørevoksen vår blafret. Vi bare okay, dette blir en maks to ganger i uken event.

Siden hun har merket at det ikke hjelper å hyle, fant hun ut at hun kunne vokse ut av den dingsen som holder hun isteden. Hun lå og fløt så fornøyd med sin egen innsats oppi der idag. Lite visste hun at den kan justeres. Håhå.

Den nye pipen vår

Jej, igår kom kameraet mitt. Herregud følte meg som DEN ungen da jeg hentet det på posten. Kom klappende som en pingvin inn. Men det hadde jeg grunn til, for fytti katta så bra det var. Fytti katta … Vet ikke hvorfor jeg plutselig sa fytti katta. Hvem sier fytti katta lenger egentlig? Det var like før jeg flekte det opp og tok bilde av damen som sto i posten.

Anyways, bra bilder.

 

Man kan faktisk SE at det er en katt. Med det gamle kameraet så man kun en svart klump. Sykt interessant å ta bilde av. Derfor har jeg ikke så mange bilder av kattene på bloggen. Siden begge udyrene er svart. Men det var ikke de jeg skulle vise dere. Det var den nye fine pipen vår.

Her var pipen før. Eller nesten før. Som dere ser er det begynt litt.

 

 

 

 

Dritkult ikke sant? Det er ekte stein. 5000 kr kostet det for hele pipen. Vi må nesten skryte litt av Alex som har gjort det helt selv. Ikke helt bra for egoet hans. Han mener jo at han er et multitalent. Av og til lurer jeg faktisk på om han er det, for han får faktisk alt til. Men herregud det må dere ikke si til han.