Typisk og sånn

Værsågod litlo gliser en mann på Expert og gir meg den nye laptopen min. Whaaaat er jeg blitt sponset nå tenker jeg og tar i mot. Så kommer jeg på at jeg akkurat har oppgitt mailadressen min, som er litlo, og at han lo litt av den. Litlo betyr nemlig det samme som vesla, så det var ikke sånn at han bare hoho litlo, what a fønny word. 

Da vi kom hjem begynte Vegard å flire litt borte i sofakroken. HVA? sa jeg. Jeg har 128GB på iphonen min sier han. Åkei, so? tenkte jeg uten å se opp. Den laptopen du kjøpte har bare 64GB fortsetter han, jeg har med andre ord DOBBELT så mye plass. Jeg bare øh nei det var 164. Og han bare øh nei det var 64. Er du helt teit eller sa jeg mens jeg kjente konkurranseinstinktet kom som et slag i bakhodet. Den kan jo ikke ha mindre sånne der gigabyte enn en telefon. Herregud. Så ble jeg DRITsur og googlet i en halvtime mens jeg latet som ingenting. Jeg hadde så sykt lyst å si hahaaaa ser her, jeg hadde rett og du hadde feil. You’re a losah and i’m a winnah. Men Mr. Google kunne fortelle at maskinen faktisk bare har 64GB. Serrifåkkingøst. Så kastet jeg fra meg hele Mr. SVIKER Google og håpte at Vegard ikke hadde skjønt hva jeg holdt på med.

Der har man igjen for å ta det første og beste man ser i butikken. Men saken er at bruker man for lang tid i en butikk, da kommer de og hjelper ikkesant. Og jeg vet etter snart 30 år på jorden at «hjelp» betyr dobbel pris. Da kommer de snikende rundt hjørnet og spør om jeg ikke heller skulle hatt den som står litt lenger borte til en MILLION kroner. Og jeg bare tja. Og da vettu, da bare ånei det er sånn og forstå, da kan du jo likså godt gå hjem og skrive på STEIN din gnitne ku.

Så da sitter jeg her da, med en laptop som har mindre minne (nei ops, lagringsplass, sorry Anders :P) enn katten. Apropos katten, han kom dinglende hjem med en mus her en dag. OFFERGAVE skrek han mens han kastet den inn i stuen. Takk for deeet sa vi. Jeg skal innrømme at jeg setter mer pris på når han dreper edderkopper. Han må bare begynne å spise de også, for nå legger han de frem som et trofé. Jeg mener det, de nynner teamsangen fra Jaws mens jeg nærmer meg!! Sånn serr. Da da da da dada dadadadadadadadaaaaa.

1b464216acd38d57836165c7ceae3c07

 

Sånn ellers så skulle jo Thea i bursdag på Fredag. Vegard kom akkurat hjem fra jobb og Thea ville at han skulle være med. Åki sa han og gikk med oss mot bilen. Øøø skal du ikke skifte klær spurte Thea og pekte på arbeidsklærne hans. Og han bare nei? Skal du GÅ sånn spurte hun igjen. Og han bare ja? Da må du faktisk sitte i bilen når vi kommer frem. Du får IKKE følge meg til døren i de klærne der.

Førstemann som hoppet ut av bilen var naturligvis Vegard. Like bak kom Thea løpende så flettene blafret. Hva sa jeg!! brølte hun. Så holdt hun på å DØ da døren ble åpnet. Hei og gratulerer med dagen gliste Vegard til bursdagsbarnet. SNAKKAS ropte Thea og smalt igjen døren i trynet vårt.

IMG_3947-2

 

Super-hysterisk mamma to the rescue!

Stakkar lille Thea, hun har fått betennelse på øyet. Eller katarr som det så ekkelt heter. Eventuelt grønt gugg, som Alex kalte det i telefonen med legevakten igår. Vi fikk beskjed om å koke vann, avkjøle det og vaske øyet hver 3 time. Blir mye koking av vann det kjenner jeg. Men det har gått fint. Lenge leve vannkoker for å si det slik.

Så plutselig ble jeg en litt sånn hysterisk mamma. Og den hysteriske mammaen fant ut at jeg ikke kunne gå ut med Thea, for da kunne hun jo kanskje få … TREKK PÅ ØYET. Og da kunne hun helt sikkert dø. Eller så kunne betennelsen hoppe over på et tilfeldig menneske og så kunne han dø også. Så igår satt jeg og Thea inne hele dagen. Selv om Mr. Google sa at man som oftest ikke dør av betennelse på øyet. Jeg syns ikke at ordet «som oftest» dekker nok. Det er et ganske vaklende ord. Egentlig et unødvendig ord.

Sånn ellers, så har jeg tilbrakt helgen slik :

 

 

Når jeg er på fest, har jeg en ting for å ta ting folk har på hodet og putte det på mitt eget hode. En gang tok jeg en mann sitt slips og puttet det på hodet mitt. Jeg ble kjempekul.

Uff nei, jeg får gå tilbake til jobben min som super-hysterisk mamma og ringe doktoren. Jeg skulle ringe hvis betennelsen ikke hadde gitt seg til idag og det har den ikke. De åpner om en halvtime, og jeg trenger MINST så mye tid på å manne meg opp til å klare å ringe. Lenge leve telefonskrekken.

Rockin’ baby

Hurra, idag skal vi hente bilen. Vi har vært 4 uker uten bil. 4 UKER! Og det verste er at vi har blitt vant med det. Okay, lommeboken har ikke blitt like vant med det. Her vi bor er det nemlig sinnssykt dyrt med mat. En aldri så liten pose med middag for to dager kommer lett på 800 kr. Vi, som de økonomene vi er, pleier å dra et stykke og handle for hele uken. Men det har vært litt umulig uten bil.

Uansett. Da verkstedet ringte og sa bilen var ferdig, spurte Alex hva det kostet. 28 tusen svarte mannen. DA klikket det for meg. Så klikket det litt for Alex også, så vart mannen redd og skulle sjekke opp i det. Og heldigvis kom det «»bare»» på 20 tusen som avtalt. Så nå har vi en super god bil til salgs om noen vil ha!? Nylig påkostet masse masse penger. Nei? Ikke? Jo kom igjenn’a.

 

Dere hadde lyst til at jeg og Alex skulle videoblogge. Vel. Jeg vet ikke hvor kult det blir om bare vi to sitter i en sofa og maser. Men kan se om fantasien finner ut noe. Det var nemlig supergøy å redigere filmer når jeg først fant ut av det. Kanskje jeg skal ha en omvisning i huset slik som Linn hadde engang? Vi får se vi får se.

Ellers så må jeg jo nevne mitt lille avkom da. Hun har lært seg å digge til musikk. Uansett hvilen musikk det er, digger hun med hele kroppen. Og da var jo det eneste naturlige å … gi henne sitt eget keyboard. Takk oldemor. Ja og til dere som lurte på om hun alltid er så aktiv som på videoen. Jepp. Hun er et energisk lite fruktfat den ungen.

Når vi først har flaks…

… har vi VIRKELIG flaks! Alex tar buss hjem fra jobb om dagen, siden bilen er på verksted. Egentlig skulle bilen være ferdig idag, men dere vet jo oss. Så det var den selvfølgelig ikke. Hadde den vært det, hadde Alex tatt bussen videre opp til Voss og hentet den. Jaja. Så gikk han av her hjemme da.

Da han var kommet inn døren, hørte vi sirener og helikopter. Vi bor på en såpass liten plass at når vi hører slikt, DA! Da har det skjedd noe stort. Og det hadde det. Bussen Alex satt i og egentlig skulle ta videre, krasjet med en personbil. De i bilen døde og en mange i bussen ble skadd.

Ekkelt…

//bilde fra ba.no

 

Rumpe på rømmen

Idag begynte Alex på jobb igjen etter 4 uker ferie. Å herregud så uvant det var. Plutselig måtte jeg tilbake til å klare alt selv. Man blir bortskjemt når man får hjelp. Men det går fint altså, jeg overlever. Skal klare å lage kaffe samtidig som jeg har en unge som kravler baklengs på gulvet og sier bla bla bla, jeg. Skal klare å dusje på to millisekunder igjen, jeg.

Uansett. I helgen var det noe som heter Vertshus-cup her jeg bor. Da spiller folk i alle former og fasonger fotball, så er det fest på kvelden. Noen er sånne seriøse lag og andre er litt mindre seriøse. Alex sitt lag het Sharks. De er hva vi kan kalle litt mindre seriøse.

 

Thea var selvfølgelig maskot.

Hun var lettere oppgitt på hai-luen sin og prøvde konstant å slite den av. Men så vart hun litt glad igjen når hun fikk oppmerksomhet. Thea er en person som ELSKER å være midtpunktet. Jo flere folk, jo bedre. I det siste har hun begynt å TA på alle som kommer bort til henne. Hun skal ta de i trynet og dra de i nesen. Litt sånn spesiell hobby. Men men.

Senere på dagen dro Thea til Mamma og Henning og vi dro ut på party. Av en eller annen syk grunn, tok jeg på meg en ganske så kort kjole. Og jeg er overbevist om at absolutt ALLE har sett rumpen min. Jeg og kort kjole er nei nei. Fy fy. Hvorfor jeg tror at alle har sett rumpen min er;

1 – Hver gang jeg så noen kjente, hoppet jeg opp på de.

2 – Jeg har skrubbsår på begge knærne og har mest sannsynlig falt foran alle.

3 – Strømpebuksen min var bare en tynn strek på slutten. Resten vet jeg ikke hvor er

 

Ah det er så fantastisk å tenke tilbake på. En jente pekte på knærne mine og sa oj, du blør. Jeg bare oj ser man det ja og hoppet videre på ferden. Altså, hvordan er det mulig å ikke MERKE at man faller og slår seg? Og blør? Noen ganger lurer jeg på hvordan det hadde vært å være full hele tiden. Man er jo over gjennomsnittet glad. Og utadvent. Hadde en lengre samtale med presten tilogmed. Vanligvis er vi bare på hei stadiet på butikken. Jaja. Alex kom hoppende bort til meg i løpet av kvelden. Det var så mange som hadde sagt til han at han hadde skutt gullfuglen. Meg altså. Han var bare SÅ kry. Gullfugl. Hva er det med dere gutter?

Anyhøu. Det var bilde av klippen til Alex dere skulle se. Spent? Han vart faktisk fin. Yay, gullfuglen kan KLIPPE også! I’m such a catch.

Tippe tippe høner

Tenkte jeg skulle komme med et lite tips. Jeg er jo litt sånn at dyrene skal ha det bra vet dere. Når jeg sier LITT, mener jeg at jeg er ikke vegetarianer eller løper rundt og kaster blod på de som går med pels. Jeg gjør enkle ting slik at iallefall ikke jeg skal ha på samvittigheten at dyr lider.

Så da tenkte jeg å tipse dere om hvordan dere kan støtte høner litt. Tippe tippe hønene. Ikke så mange tenker over at de stakkar hønene sitter i et bittelite bur med bare en hensikt i livet, å legge egg. Buret er ikke større en et vanlig A4 ark. Med andre ord det samme som du skulle sitte på glattcelle hele livet for å produsere … bæsj?

Uansett. Mange tror at HEY, egg fra frittgående høner er the best. Og ja, det er bedre. Men de går ikke fritt på en gård, slik jeg har innbilt meg i alle år. De går i en stor hall, der de har stappet så mange høner som mulig inn. De vandrer rundt tett i tett og mange blir hakket ihjel fordi de lever så tett. De har det bedre en burhøns, men de får altså ikke gå utendørs, noe mange tror.

For det aller beste alternativet folkens, det er … økologiske egg. DER har tippene det bra. Der har de tilgang til rugekasser, sandbad og å bevege seg ganske så fritt tilogmed utendørs. Jepp. Så lærte dere noe nytt idag også. Velg økologiske egg. Gjør en liten forskjell for deg, men stor for de stakkar tippe hønene.

Frisøren fra helvete

Da var det Alex sin tur å ha bursdag. 25 år ble han igår. Herregud, 25 forbanna år er vi to i år. 50 tilsammen det. Jeg spurte han hva han ønsket seg og fikk det vanlige manne svaret. Vet ikke. Vet ikke? Det må da være NOE? Nei. Vet ikke. Neivel. Når jeg sto der på butikken, lurte jeg litt på å være så ond at jeg skulle kjøpe sokker. Vet man ikke så får man sokker. Men så fikk han klippemaskin istedenfor.

Alex har funnet ut at JEG kan klippe han. Jeg var nemlig frisør før jeg. Det visste dere ikke nei. Men det var jeg altså. Viste seg at det ikke helt var yrket for meg. Jeg skamklippet en gammel dame og spylte en mann i trynet. For ikke å SNAKKE om alle de rare fargene folk gikk ut med. Jeg fikk aldri en fast kunde for å si det slik. Andre frisører suger til seg folk som bare vil klippe seg hos de. Mens til meg, kom folk aldri igjen. De kom ikke igjen til salongen engang.

Dessuten hadde jeg ROSA hår…men det har jeg heldigvis ikke bilde av her.

Men bursdag ja. Han fikk klippemaskin og idag er dagen for å klippe igjen. Etter 3 år. Kan jo bli lekkert det. En gang jeg klippet med klippemaskin, glapp den dingsen frempå som avgjør lengden på håret. WRRR. Lang kort stripe midt oppå hodet. Haha. Jeg var med andre ord flink til å klippe slike som ville ha spesielle sveiser.

Jeg har forresten leitet litt etter bilde av meg med rosa hår, men fant det ikke. Fikk litt lyst å vise det likevel. Grunnen til at jeg fikk rosa hår, var at jeg var hår-modell for noen andre frisører. Gikk på catwalk og greier. Håret var jo superkult det … så lenge DE stylet det. Når jeg kom hjem så jeg ut som en våt sokk på hodet.

Ja. Men dere skal få se bilder av Alex når jeg er ferdig. Det skal dere. Men skulle det bli for ille, så tror jeg ikke folk ser forskjell allikevel.

Gode stunder betyr mer nå.

De siste dagene har vært helt uvirkelige. Stille. Vi er alle i sjokk at en person kan være så syk i hodet sitt. Det er jo bare slikt som skjer i film. Skrekkfilm. En film jeg ville slått av. Jeg har sittet helt målløs og sett på en etter en fortelle den grusomme historien sin. Hørt hvordan de kjempet for å leve. Hørt hvordan de så sine kjære bare bli skutt foran dem.

De gode stundene har betydd så mye mer de siste dagene. Jeg har lagt å strøket på Thea i mange timer. Sett henne puste, smile, le, gråte, sutre. Jeg er så heldig. Jeg har ungen min her hos meg. Tenk på alle de som har mistet sine de siste dagene. De som bare har et tomt rom å gå inn på. Det går rett og slett ikke an å forestille seg hva de føler. Helt uvirkelig. Helt grusomt.

Tankene mine går til alle pårørende. Familier og venner som har mistet noen. Ta vare på hverandre ♥

//Bildet er linket.

How to …

…talk to a mum? Vi har alle vært der. En venninne får seg barn. Plutselig har den venninnen du kjente så godt før tatt et skritt videre. Hun er ikke lenger så interessert i å snakke om hvor mange hunks det var på byen i helgen eller hvor usannsynlig dritings alle var. (heter det hunks lenger forresten? Nei?) Hun vil mye heller snakke om gulp og bæsj. Eller skryte ustoppelig av ungen sin.

Før jeg ble mamma, var det helt grusomt å treffe på folk med barn. Jeg ble alltid helt stiv. Aller helst gikk jeg en mil i omvei for å slippe de pinlige minuttene. Jeg ante absolutt ikke hva jeg skulle snakke om. Ikke nok med det, unger glor noe så inni det Helv%#&. Og da føler man jo at man må si et par ord til de også. Det ble alltid sånn; Heh, hallo lille kamerat. Heter du da? Nei? Kan ikke snakke nei? Så ehm, kan han noen triks da eller? De bare triks? Jeg bare Ja? Kan han gå og sånn? De bare nei, han er tre måneder…

Det skjer noe helt rart i det sekundet man blir mamma. Bare sånn helt plutselig kan man … snakke med andre mødre og ungene deres, se hvor gamle babyer er OG ikke minst … se forskjell på babyer.

 

Det skjedde med meg. Nå som jeg er blitt mamma, er jeg blitt den personen som ikke lenger orker å snakke om fest. Nå er jeg blitt den personen som aller helst BARE vil snakke om min egen unge. Nå er jeg blitt den personen som lurer på hvor forbanna DUM du er som spør om ungen min kan noen «triks». Nå er jeg blitt den personen DU går en omvei rundt. Jepp, den personen er jeg blitt nå.

Jeg kan stå og snakke om vanlige ting. Været for eksempel. Plutselig bygger det seg opp en klump i magen. En klump som blir større og større. Tilslutt klarer jeg ikke holde på klumpen lenger og roper ut noe om ungen min midt i samtalen. Et lite tourettes utbrudd. THEA KAN SI BABA!!!! De bare ooo flott og maser videre. Ny klump. THEA HAR FÅTT MYE MER HÅR. De bare … THEA BLE ET HALVT ÅR FOR TO UKER SIDEN! THEA HAR FÅTT NY BAMSE. THEA HAR SLUTTET Å GULPE! … MORRA DI ER MANN! *Pinlig stillhet* Så løper jeg hjem.

Ja. Så Konklusjonen på å klare å snakke med en mor er igrunn … å bli en mor selv. Det er klin umulig før.

 

 

Snøsokker på rømmen

Klokken halv 8 idag tidlig løp det to tullinger rundt i hagen vår og jaktet på kaniner. Thea satt oppe i stolen sin og glodde på Drømmehagen og lo. Forbaska dyr altså. Eller forbaska Alex som ikke har snekret igjen hullet de hadde laget i buret. Eller kanskje forbaska meg som ikke gjorde det selv. Eller egentlig forbaska kaniner som absolutt må GNAGE. Syns det er en useriøs hobby.

Men for all del, det var jo forfriskende der jeg lå og krøp inni rododendronen blant biller, edderkopper og annet jævelskap. Våknet for å si det slik. Alex var litt mer passiv der han sto og voktet en utgang fra hagen. Pjopp sa det, så forsvant den ene kaninen etter den andre mellom beina hans og ut i veien.

Vi fikk tak i de to snøsokkene tilslutt. Ekstrem furting har pågått der nede siden det.

 

Ellers, så har Thea begynt å spise igjen. Hun hadde jo en periode sist uke der hun bare sprayet trynet mitt med grøten. Katten sto så fornøyd nedenfor stolen hennes og støvsugde alt som falt ned. Men nå jafser hun alt i seg og gråter etter mer. Jeg var litt redd hun var på vei til å bli like kresen som meg en stund. Jeg er nemlig supermegaekstremt kresen.

Da jeg var liten, brekte jeg meg av alt. Det ble jo ikke bedre av at drage-mamma og drage-pappa nektet meg å gå fra bordet før jeg hadde spist. Hva er greia med det egentlig? Jeg husker jeg fikk et ekstremt vanskelig forhold til mat og det henger i enda. Maten ble iskald og jeg satt med en munnfull i kjeften i evigheter som bare vokste og vokste, før jeg brekte meg til jeg spydde. Tilslutt innså heldigvis dragene at det ikke hjalp å tvinge meg.

Jeg er et levende bevis på at det går an å vokse seg stor og sterk på loff med vossafår. Iallefall vokse seg 157 cm over bakken. Det er ofte nok det. Selv om kroppen min har vært litt skuffet på valg av næringstoffer opp igjennom tidene.

Tilbake fra ferie

Hej ludzie. Det betyr hei folkens på Polsk. Så vet dere DET. Vi har vært i Warszawa i Polen, derfor har det vært litt stille her i det siste. Okay så har jeg hatt litt pause før og etter turen også da, for de pirkete.

Polen ja. For det første var det like før jeg ikke klarte å dra fra Thea. Da vi bestilte turen i sånn April, tenkte vi at tss, da er Thea over 6 mnd. Nesten VOKSEN. Det blir det sikkert ingen problemer å reise fra henne. Vel … jo. Jeg gikk og skalv mange dager før vi skulle reise. Håpet nesten at kroppen min skulle høre på meg og avle frem en aldri så liten sykdom. Men nei, kroppen hadde lyst på ferie den. Dustekropp.

Da vi kom ned der, var jeg glad jeg klarte å reise. Vi følte oss som DE millionærene. Vi var ute og spiste på Hard Rock Cafe. Det er en av de «»»»dyre»»»» restaurantene i Warszawa. Sånn 100 kr for en middag og to drinker. Seriøst. Og de drinkene … var bittelitt sterkere en de i Norge. Vi snakker sånne drinker vi blander hjemme med ca 1000 i promille. Dere vet da vi er så fulle at vi tar halve glasset med sprit, en liten slurk blandevann og klager på at vi ikke smaker spritsmaken. Sånn var drinkene der.

En halv drink var nok til at to stakkar foreldre (oss) ble lettere svimmel.

 

Sånn ellers så gikk vi en del. Eller…det var det ENESTE vi gjorde. Vi er jo ikke kjent for å ha flaks, så alle taxier hadde tydeligvis fri. Vi fant iallefall ingen.

walking…

walking…

Kartlesing…

walking…

walking…

Utslitt!

 

Siden folk ikke skjønner hva vi seier, pleier vi å slenge litt dritt på Norsk på ferie. Går det tregt i en kø kan vi klage høylytt på norsk UTEN å få draps blikk. Går noen nesten på oss, kan vi klage på norsk. Men Alex, den luringen som han er, han slenger dritt … på engelsk. Dere ANER ikke hvor mange ganger jeg brølte HYSJ for faen. Han klarte rett og slett ikke koble at han snakket på engelsk.

Han presterte å stå i en folksom trapp, MIDT i gamlebyen (den eneste bydelen som ikke ble bombet under krigen) og spøke om gassing av jøder – på engelsk. Det var like før jeg LØP hjem. Eller vi var vel flere der som fikk lyst å løpe fra hele han.

 

Det beste med turen var uansett å komme hjem til Thea. Den lille søte klumpen var høyt savnet. Kvelden før hjemreise lå jeg og Alex i hotellsengen og glodde på filmer av henne på mobilen. Så lo vi og snakket om henne. Vi glodde intenst på absolutt alle babyer vi så på hele turen. SE DER hun er sikkert så gammel som Thea. Åh lurer på hva Thea gjør. Åh tenk om Thea var her. Haha Thea hadde sikkert ledd av denne. Thea Thea Thea.

Det var en rar ubeskrivelig følelse. Thea gliste nesten rundt da hun så oss. Mamma fortalte at da vi var borte, hadde Thea sett seg rundt og sagt ma og appa flere ganger. Alle dagene. Og da vi kom hjem … hold på mustasjen nå … sa hun mma da jeg gikk ut av stuen. Hun glodde spørrende etter meg og sa mma. Jepp. Tilfeldig? Kanskje kanskje. Søtt? Definitivt.

Jeg vant jeg vant!

Å herreGUD! Jeg vant!! Thea bare knuste de andre babyene. Hallo gratispakke til en verdi av tusen kroner, velkommen til min postkasse ANY time. Klapp klapp. Selv om det var den kjedeligste premien av de alle. Men det snakker vi ikke noe om. Nå er vi glade for at jeg vant. Eller nei, vi må faktisk nevne det.

Det var en premie for hver dag og SELVFØLGELIG måtte jeg melde meg på akkurat den dagen da det var den kjedligste. De andre dagene snakker vi hotellopphold, trehjulssykler, leker, fotografering ++. Men nei. Jeg måtte bare vinne en gratispakke fra Natusan. Salver. Yeah! Merker man blir litt kravstor når man vinner. Ikke rart topplistebarna er bitches. Neida, hurra for gratis!!

Men nå glemte jeg å takke dere. Takk for at dere stemte på lille Tuttelutten.

Alex satt og glodde på alle som var med i konkurransen igår. Han bare helvete for noen ugly babyer som er med da. Jeg bare FY, babyer er ikke… eller jo. Noen er faktisk litt mindre pene. Det er ikke til å skubbe under en stol.

 

 

Thea har forresten begynt å pusse gommene sine selv. Jeg gav henne en tannkost og hun stappet den i snuten og begynte å gnage. Storfornøyd. Helt til hun poket seg selv i øyet med den idag tidlig og kastet den til helvete. Hun bare demontannkost! I curse you!

Det er forresten ikke det eneste hun poker øynene med. Hver gang jeg skal gi hun grøt, syns hun det er en viktig detalj å vifte med foten, slik at vippestolen … vipper. Dermed treffer ikke jeg kjeften hennes, men alle andre kroppsdeler. Jeg prøver å fortelle at babygrøt ikke funker som ansiktsmaske. Og at hun har drømme-hud. Hun bare serr mamma? Når begynte DINE meninger å bety noe?

 

Dette er et bilde tidlig i prosessen. Så det er sagt.

Gratis???

For litt siden handlet Alex mange klær. Jeg tittet igjennom hva han hadde kjøpt. Har du kjøpt TYNNE sokker? Du hater jo det? Han bare nei de fikk jeg gratis med på kjøpet. Jeg bare GRATIS? Hvorfor det? Nei siden han handlet en god del ting så kastet hun de oppi posen til han. Da tenkte jeg bare en ting.

Hvor i helvete er mine sokker?

Jeg kjøper for millioner av kroner på hver klesbutikk. Har ikke sett en sokk. Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd å få noen som helst gratis av å shoppe. Eller jo, jeg fikk et kors da jeg handlet på en nettbutikk. Et kors. Hva pokker skal jeg med et kors? Jeg fatter det ikke. Det er fordeler med å være mann uansett hvordan man snur og vender på det. Ikke nok med at de fleste blir kjekkere og kjekkere for hvert år, men de får pokkern meg gratis sokker for å handle mye også.

Det er ikke bare Alex nemlig. Pappa har kommet slitende hjem med sokker han også, eller boksere. De får alt mulig. PLUSS, og merk dere dette. En gang handlet pappa en stol på en møbelbutikk. En stol. Lenestol. Og hva fikk han? Et gavekort på 1000 kr siden han hadde handlet der. Jeg hadde akkurat handlet sofa,bord,stol,tv-benk OG seng. Fikk jeg noe gavekort? Nei.

Har dere fått noe gratis for å shoppe eller?? Nei ikke si det. Dere har vel det, så er det BARE meg i hele verden som ikke får noe. Skal bare se alle får. Ikke en plastpose har jeg fått engang. Prøver meg stadig på «åh jeg glemte pose». En krone hører jeg bare fra kassen. Jeg skal gi deg en krone skal jeg, din forbanna pestbyll.

Hjelp!

Idag var vi på en sports messe. Siden vi er så sportslige liksom. Høhø. Det var supertilbud på alle mulige ting. Klær og sykler og sånn. Ja sånne sportslige ting vet dere som man finner på sportsbutikker. Thea satt så fornøyd i vognen sin og glodde på alle folkene. Vi bare herregud for et englebarn vi har. Er det mulig. Etter en stund ble Thea litt sutrete, så jeg plukket henne opp.

Snuff snuff… eh Alex, vi har en kode brun her. Uuuh. Så bar det rett på handikaptoalettet som de HELDIGVIS hadde. Selvfølgelig var det en oppetter ørene bæsj. Hva ellers. Thea var helt innsauset. Vi snakker helt ut til bobledressen sin. Åh herregud. Der hadde hun sittet og marinert seg lenge i vognen sin. Ikke rart hun så fornøyd ut.

Mens jeg drev å tørket og stresset på, klasket Thea nevene sine ned i bodyen med bæsj, uten at jeg merket det. Hun bare oj, noe er på hendene mine og … ja … puttet de i kjeften. Jeg bare …….. THEA!!!!!!!!

De hørte meg sikkert helt i andre enden av messen. Jeg gråt nesten jeg var så fortvilet. Thea så sånn halvfornøyd ut der hun lå. Jeg tørket og tørket og tørket. Supergøy. Stakkar de som skulle inn der etterpå for å si det slik. Det var bæsj over ALT. Og doen var tett for jeg brukte så mye papir. En flott dag. Det er jaggu mye vi skal oppleve som foreldre.

FRUSTRERT!!!!!!

Okay, jeg er offisielt handikapet … i kjeften. Jeg har bare hatt ett hul før i hele mitt liv. Det hullet klarte tannlegen å bore så langt inn at jeg måtte rotfylle. Og gjett hva, akkurat slik føles det denne gangen også. Bortsett fra at denne gangen er det min feil. Herregud, håpe at et hull forsvinner når man later som det ikke er der. Stupid.

Tannlegen bare, ja du må kanskje rotfylle denne gangen også. Jeg bare hurra. Det kommer vel til å gjøre vondere denne gangen? Han bare … ja. Jeg bare gisp. Jeg trodde jeg skulle få et neida, det går så fint så. Men han sa bare kort og godt JA. Da vet du at det blir vondt. Å herregud. Igår tenkte jeg tsss ingenting er verre en å føde. Men det dere hva, jeg vil heller føde en å rotfylle.

Ellers så MÅ jeg bare få ut litt frustrasjon. Herregud jeg dør hver dag av alle statusene på Facebook. Hvorfor, HVORFOR må folk skrive «åh jeg hater det og det og når folk gjør slik og slik» og når noen lurer på hva som har skjedd? Nei da må de for GUDS SKYLD ikke si noe igjen. Det er regelen. 20 stykker kan lure seg ihjel på statusen, men nei. Ikke et kvekk. Sykt viktig.

Nett som den personen de sikter til ikke skjønner det? Jeg blir så irritert. Mest fordi jeg er sykt nysgjerrig og vil vite hvem de er sur på. Men også fordi det er så usannsynlig teit. Hold kjeft da for faen. Si ordene inni deg.

Det samme når folk skriver RIP. Okay er det hamsteren din som er død, en gammel tante eller en person jeg faktisk kjenner? Skjønner jo kanskje at de ikke skriver hvem på Facebook da, men det er fremdeles SYKT irriterende. Har du først skrevet A så skriv nå B også. Ahabs.