Hallo hull i stuen min!

Da jeg kom hjem fra jobb idag i sånn syv tiden, var det et stort fint hull i stuen min. Inni hullet sto Alex og kompisen hans og smilte. HALLO ropte de. Alex tittet hodet sitt inn hullet og bare; Ja det tok visst litt lenger tid enn vi trodde det her. Ja jeg ser jo det svarte jeg. Uten å spørre skjønte jeg fort at dette kom til å ta hele kvelden og at min planlagte sofastund bare kunne gjemme seg bak en pute. Sofaen sto nemlig midt på gulvet med gardinene oppi.

Jeg murret litt mens jeg gikk for å skifte. Jeg kunne ikke murre høyt, for hele forsinkelsen var egentlig min feil. Jeg hadde en oppgave da jeg dro på jobb idag, sånn utenom å jobbe liksom, og det var å si ifra til mamma at hun måtte hente Thea klokken 11. Jeg greide jo selvsagt å glemme det da. Alex hadde vekket Thea fra middagshvilen litt før 11 og kledd på henne ytterklær. De sto så fint i gangen og ventet de, på en mamma som aldri kom. Sånn egentlig burde jo Alex visst at jeg kom til å glemme det, for hallo, jeg glemmer jo alt.

 

Olala!

 

Jeg har glemme-gener nemlig. Morfar, han leter konstant etter brillene sine. 90% av tiden henger de på nesen hans mens han leter. Det viser seg at glemme-gener hopper over en generasjon. Mamma hun glemmer aldri noe og har system på absolutt alt. Hun er en Monica Geller. Jeg er en Phoebe. Til nå kan det se ut til at Thea er en Monica Geller også, hun har nemlig en sinnssyk hukommelse. Hun husker de minste detaljer og hun vet nøyaktig hvor alle ting ligger. Spør vi etter noe stikker hun og henter det. Hun fungerer egentlig litt som en blindehund, eventuelt støttekontakt til en slik glemsk person som meg.

Jeg får klamre meg til barnebarnet mitt, h*n blir nok like glemsk som meg og morfar.

 

My nest!

Ja, da folkens, da skal dere få en tour in my crib. Eller nei, my nest.

Her vi har slitt siden vi tok over 20 August. Vi skulle ta over en Fredag, men så skjedde det en feil med banken. Vi bare oh no, krise. Vi må vente HELT til Mandag, herregud det har vi ikke tid til. Tre hele dager liksom. Så da overtalte vi de vi kjøpte hos at vi var snille folk, så fikk vi nøkkelen før de fikk pengene. Yeah! Lite visste vi at det skulle ta 4 mnd å pusse opp.

Vi begynner med kjøkkenet!

Ekstremt fint utgangspunkt?

Mini kjøkken er bare FOR 70 talls. Så vi knuste ned veggen inn til stuen. Her er samme veggen som øverste bildet.

Så knuste vi ned veggen ut mot gangen.

Så lukket vi igjen hullet og døren ut mot gangen, la nytt gulv og tak.  Når jeg sier vi, så mener jeg jo selvfølgelig  meg. Gjort alt selv med magen.

Så kom IKEA kjøkkenet som vi faktisk hadde designet selv. Tok bare en 4-5 timer på IKEA liksom. Enkel sak. Jeg og Alex designet noe, var en del som tenkte sitt hvordan dette kom til å se ut tror jeg.

Dagene gikk…

Og gikk…

Og gikk…

Og gikk…

Så begynte det endelig å ligne noe!

Alex og Henning fliste.

Så kom den gravide og vasket som vanlig…

Åja trenger vi kjøleskap? Det er skap frontene til denne jævelskapen vi har vært tusen turer på IKEA for. Litt frustrert. Til og med sendt klage mail til de og greier. Jada. Hjelper sikkert.

Og plutselig en dag … FERDIG! Vanskelig å se for seg at det var en dør der før. Og en naken rumpe i venstre hjørne.

Bortsett fra kjøleskapet. Vi har tatt ferie fra IKEA til neste år. Føler på oss at 2011 er året for å få riktige kjøleskap fronter.

Tidsfordriv!

Nå er jeg sliten. Sliten etter å ha ruslet frem og tilbake i huset mitt og sett på folk som jobber. Jeg får jo ikke gjøre en dritt selv. Eller jo, lage kaffe. Prøver jeg å løfte en kasse, kommer folk løpende og tar den fra meg. Så da står jeg der og glor da. Eller, jeg får ikke stå så lenge. Jeg tar jo litt … plass for å si det slik. Så da bare dytter de meg litt rundt helt til jeg tar hintet og rusler videre.

Noen ganger tar jeg ikke hintet. Da bare deiger jeg meg ekstra utover så de ikke kommer seg forbi.

Igår ble jeg stengt inne i stuen. Av en eller annen grunn er det bare dørhåndtak på den ene siden av stuedøren. På utsiden. Så da bare lukket de døren etter seg og var kvitt et problem. Det de ikke visste, var at inne i en krok i stuen fant jeg en eske. Jippi, Thea sin seng. Og vips, hadde jeg skrudd opp hele. Eller vips og vips, tok nå ca 2 timer.

SE! Vi har fått et superstort skap på rommet, med speildører. Det ble skrudd opp igår. Herregud det var gøy å speile seg i de. Mens mamma og Henning skrudde i hyller, sto jeg og dro inn magen så godt jeg kunne, for så å slippe den ut igjen. Badoooing! Så lo jeg rått. Noe skal man jo ta seg til.

En annen hobby jeg fikk idag var å dytte folk med magen. Dunk! Den er som en liten airbag, folk bare fyker bortover gulvet. Man kan også mage seg vei fant jeg ut. Magen først og så bare brøyter man seg frem. Sykt gøy.

Herregud, ikke rart de stenger meg inne igrunn.

Two weeks, baby!

Spent nå? Har vi flyttet, har vi ikke flyttet? Ja nå kan dere lure. Svaret er meget så enkelt. Svaret er nemlig akkurat det samme som de siste 5 ukene  … neste helg! Neste helg Hege, da har dere flyttet inn. Jada.

Grunnen til at vi ikke har flyttet inn, er at det mangler brytere til varmekablene og lyset på badet. Brytere liksom. En bitteliten to-minutters-jobb for en elektriker. Sykt irriterende. Like før jeg banker på til alle naboene og spør om ikke de tilfeldigvis er elektrikere.

Litt fristende å bare trykke sammen to ledninger og se hva som skjer også.

Den siste uken har jeg begynt å få vann i kroppen. Det kommer helst om kvelden og natten. Sykt irriterende. Både fingrene og tærne ser ut som små fete pølser. Sexy. Jeg offet meg litt over vannet i kroppen igår da vi skulle legge oss. Alex bare, jeg tror faktisk jeg har litt vann i kroppen også. Åja du har det ja sa jeg. Ja. Han visste ikke helt hva det var, men han følte iallefall at han hadde pølsefingre han også.

Jeg satte meg i sengen og viste han hva vann i kroppen faktisk er. Se da, så trykte jeg på leggen. Da ble det en liten grop som ikke gikk vekk. Alex bare WOW, herregud det var sykt. Så ble han sittende å trykke på leggen min i noen minutter, før han trykte litt på sin. Så kom han frem til at han ikke hadde vann i kroppen likevel.

Det har fortsatt ikke gått opp for meg at vi kan være foreldre om to uker. TO UKER. Ikke nok med det, det kan skje hver dag. Imorgen kan jeg ligge å føde liksom og det er helt normalt. Så er jeg litt ekstra stille her på bloggen, vet dere hvorfor.

Gravidboken maser om at jeg må ta livet med ro. Slappe av. Jeg må hvile når jeg kan, for ingen vet hva kvelden bringer. Herregud, hvil selv. Jeg har faktisk et reir å bygge. Ikke tid til å hvile da. Enkelte bøker skjønner rett og slett ingenting.

Dere kan få lov å gjette datoen viss dere vil. Kan få en flaske morsmelk i premie om dere gjetter rett. Nei forresten, æsj. Alle bare, åh skal du smake på melken din? Hell no! Såvidt ungen skal få smake liksom.

Uansett, gjette datoen. Mormor har gjettet 24 Desember. Jesusbarn kalte hun det. Jeg bare nei mormor, nei. Mamma har gjettet 21 Desember, for da er det fullmåne. Jeg og Alex har gjettet 31 Desember, siden det er vår flaks. Så seint som mulig liksom. Sikkert midt på dagen slik at vi ikke kan tvinge jordmoren til å skrive 1. Januar.

Edit: I menyen øverst på «gjett datoen» kan dere se hva folk har gjettet! 😀

Ikea hater oss!

Sitter dere her ja? Venter på gode nyheter da eller? At lykken kanskje har snudd for to stakkars sjeler? Da må jeg nok skuffe dere. Vi fortsetter ned samme gate vi. Ulykkesgaten. Nei, helvetesgaten.

Siden sofaen vår var for stor, tenkte vi at vi kunne kjøpe en liten puff. Neeei ikke istedenfor sofaen, kom igjen da. Skjerp dere. Vi skal nemlig ha 3-seteren, men må putte 2-seteren inn på Thea sitt rom eller noe. Så da tenkte vi at en puff kunne være fint. Siden vi likevel skulle på IKEA og kjøpe skap, tenkte vi at vi kunne se om de hadde puffer der.

Det hadde de.

En fin en også. En med rom til å putte ting oppi tilogmed. Den tar vi. Vi fortalte IKEA-damen at den svarte skinn-puffen skulle vi ha. Hun bare jaa og trykte på dataen sin. Så har det seg slik at man må kjøre et stykke for å hente ting på lageret deres. Jada, vi kjørte vi. Er jo lommekjent på det lageret etterhvert.

Fremme der køddet jeg med Alex og sa at vi antagelig kom til å få den skam stygge puffen med kuhår som sto på siden av vår puff. Så lo vi. Ha ha ha, ja det hadde vært typisk. Dere vet hva som skjedde sant? Og jeg tuller faktisk ikke. Skulle ønske jeg tullet, men nei. Nix. Han på lageret kom dragende med kuhår-puffen han. Vi sto seriøst og gapte. Så lo vi. Så ropte vi på Karlsen, for det måtte jo være Lurt av Karlsen som sto bak dette.

Men det var det ikke. De på lageret kunne ikke gjøre noe, så vi måtte tilbake på IKEA og få ny ordre. Javel. Så gøy da. Vi elsker road-trips liksom. Har ikke et hus å pusse opp, neida. Tilbake i puffe avdelingen var det en ny dame. Ja sa Alex, jeg får vel peke på puffen vi skal ha denne gangen da. Denne. Denne svarte skinn puffen skal vi ha. Ikke noe ku-dritt.

Damen bare ja, den er fin. Men den er bestillingsvare, dere vet det? Så den kommer om 3-4 uker. Da bare snudde vi og gikk. Bare sånn. Vi har faktisk ikke krefter til å verken bli sur eller oppgitt lenger.

Lykkelig!

Idag skjedde noe jeg har ventet på i evigheter. Idag har vi nemlig … vasket ned hele huset vårt. Plutselig fikk den gravide reirlageren og støvsugeren hennes venner. Åh jeg var så lykkelig. Det var så fantastisk å slippe å flytte folk med støvsugeren. Reiret mitt fikk den fineste behandling.

Gjett om jeg er sliten. En gravid som lager seg reir kjenner ikke at hun er sliten før hun ligger på gulvet og slever. Det kommer plutselig uante krefter frem. Jeg vart jo like spenstig søm før jeg vart gravid. Vaske øverste skap? Ingen problem.

Det var helt fantastisk å få putte ting inni skapene på kjøkkenet. Jeg brukte god tid på å finne ut hvor ting skulle være. Tørket tilogmed av alle tingene, sang julesanger og riktig koste meg. Følte meg bare SÅ Monica Geller fra Friends. Alle de andre gangene jeg har flyttet har jeg kastet tingene inn og sukket høylytt av kjedsomhet.

Se den overlykkelige ballen!

Ellers har dere kanskje sett at jeg har puttet inn «status innenfra» i sidemenyen her? Nå står det at hun trekker i en nerve. Vet egentlig ikke helt hva hun driver på med, men gjett om hun syns det er gøy. Jeg sto på badet og hylte AUU igår. Alex bare oj er det så vondt? Ja det er sikkert det samme som om noen drar deg i ballene sa jeg. Åh ish, det er ikke så godt.

Stemmer det sa jeg. Kjente jeg var litt nysgjerrig på hvem denne personen som har dratt han i ballene er, siden han tydeligvis visste hvordan det føltes ut. Hehe.

Klippe klippe!

Inatt drømte jeg om den nye sentralstøvsugeren vår. Pappa og Alex monterte den igår mens jeg handlet gardinstenger, så jeg har ikke sett vidunderet. Så da skulle Alex skulle fortelle meg hvordan den var.


A: Den blåste utrolig hardt. 
Jeg: Hæ? Blåste? Så du driver å blåser støvet veggimellom du da? Haha…
A: Ja hva heter det da? 
Jeg: At den suger.
A: Jammen det betyr jo at den er dårlig det.


Uansett, jeg drømte om den fantastiske saken som jeg snart skal gå amok med i reiret mitt. Den var så fin og den knasket i seg alt fra støv til trege rørleggere.

Igår var vi på julebord. Julebord med familien. En livredd familie som brukte alt fra servietter til ribbe for å skjule seg når jeg eller morfar dro frem kameraet. Jeg og morfar er lik. Vi tar bilde, så zoomer så tett vi kan inn på folk og så ler vi.

Egentlig hater jeg å gå ut nå som jeg er så gravid. Alt er et evig stress. Jeg skulle legge ene foten oppå stolen for å sitte bedre, tok ca 10 minutter. Er jo også typisk at når vi er ute, nei da skal hun ommøblere inni der. Flytte på alt som flyttes kan. Sykt behagelig. Så da skvetter jeg plutselig til, så ribbe og poteter fyker over på nabobordet.

Ble ikke mett for å si det slik.

Absolutt hele familien min leser bloggen min. Trodde det bare var mormor jeg, men neida. Man merker når folk leser den. De vet liksom alt om meg. Egentlig er det litt praktisk, så slipper jeg å fortelle hvordan jeg har det. Det er de som forteller meg hvordan jeg har det.

Ganske upraktisk når man møter folk man ikke har så mye å snakke om på butikken. De bare jaaa ser det går fremover med huset. Ja men det tar litt tid. Jaaa dere venter jo på rørleggeren. Ja. Jaaa. Ja, så … ja.

Ellers, SE da! Babyklær på klesstativet. Jeg har tvunget mamma til å vaske. Eller nei, jeg tok alle klærne ned og viste de til hun. Da ble hun helt vill og begynte å vaske de. Praktisk.

Dere har jo spurt om å få se babyklær, vel der er noen av de. Kan jo ikke ta bilder av alle, er dere klar over hvor mange bilder det hadde blitt? Supergøy for meg selvfølgelig som kan dulle med de hele dagen, men dere hadde sikkert gått lei etter det 22 plagget. Men her er iallefall et lite plagg.

Litt trist å vite at hun vokser ut av de etter sånn 2 uker.

Nå som de er nyvasket går jeg og sniffer på de og koser med de. Herregud, det skal en bitteliten sak inni de snart og jeg skal få kroppen min igjen. Hurra. Mens andre pynter til advent idag, har jeg startet operasjon «klipp vekk lapper». At det er mulig å putte så mange lapper i et lite plagg. Føles som man kjøper en lapp og får et plagg med på kjøpet.

Jeg hater lapper. De klør og irriterer noe så grenseløst. Jeg kan gå å syte over en lapp i nakken en hel dag jeg. Har faktisk ødelagt et par gensere fordi jeg har blitt så lei, gått på nærmeste do og slitt de av. Blir hull av slikt, vist dere ikke visste det.

Så det skal lille Thea få slippe. Hun har sikkert nok av ting å syte over om ikke det skal komme på toppen også.

bloglovin

Dust whisperer

Til alle dere som lurer på om magen begynner å bli stor nå.

Neida…

Jeg har alltid lurt på om jeg kom til å få så stor mage at jeg kunne bruke den som bord. Det verste er at jeg satte faktisk koppen der uten å tenke på det mens jeg så på Tv. Helt normalt liksom.

Mamma er fast stalker av bloggen min. Det er ikke en kommentar hun ikke leser. Hun stalker faktisk de som kommenterer mest også. I det siste har hun begynt å bli meget så utspekulert. Hun bruker det som står på bloggen. Ta min reirtrang for eksempel. Bare sånn heeelt tilfeldig ligger det plutselig en støvsuger midt i gangen.

Så jeg bare GISP…

Hun har passet på å strø den godt utover gangen, slik at jeg absolutt ikke kunne unngå å se den. Prøvde å late som den ikke var der en stund, men så kom reirtrangen snikende. Det er faktisk samme følelse som når det står en skål med sjokolade foran deg og du skal prøve å ikke spise. Det går jo ikke.

Så da støvsugde jeg som en gal.

Jeg er jo egentlig en person som syns støv er helt okay. Hybelkaniner er like velkommen i krokene som vanlige kaniner. Sier ting som uff, jeg har ikke hatt tid til å støvsuge i det siste hver gang folk kommer på besøk. Tørket støv med katten en gang liksom.

Mens nå, helt crazy med støvsugeren. Akkurat som den snakker til meg. Støvsuger hviskeren kan dere bare kalle meg fra nå. Eller støv hvikeren. Eller enda kulere, the dust whisperer. YEAH!

bloglovin

Handletur

Herregud, har dere tenkt på at idag er det akkurat en måned til julaften? Om akkurat en måned er jeg med andre ord enten på sykehuset og føder, er på sykehuset og har fødd … eller så finner du meg trillende rundt på gulvet i en kjole. Aaah good times.

Eneste som er sikkert er at jeg ikke kommer til å se slik ut.

Eller slik…

Men en ting som er sikkert er iallefall at da folkens, da har vi flyttet inn i huset vårt. Herregud det nærmer seg faktisk nå. Idag skal vi på handletur igjen. Tror jeg har vært å handlet hver eneste dag i to måneder nå. Men tro meg, det høres gøyere ut en det er. Bare se på dagens ekstremt interessante handleliste

– 150 mm rør til peisen
– Fugemasse til badet
– Litt ekstra fliser til badet
– Benkeplate
– Og sist men ikke minst, isolert kanal (??)

Man trenger så sykt mye pjatt til et nyoppusset hus. Hver eneste gang vi kommer hjem, dukker det opp en ny dings vi må kjøpe. Alex syns jo det er supergøy å vandre rundt på slike butikker. Jeg derimot, har mest lyst å dø der inne. Blir alltid litt ekstra gretten på de drittbutikkene der.

Men jeg vet da å underholde meg selv. Tar ting altfor lang tid, bytter jeg prislapper på ting. Sykt gøy å se på folk som får det oppsiget når de plukker med seg den «billige» varen, for så å bli sint når de kommer i kassen. Lite vet de at bak hyllen med stikkontakter står en gravid kjerring og ler seg ihjel.

Det er faktisk ganske fint det, ingen skylder på den gravide.

bloglovin

Den magiske ringen!

Julehandel på en Lørdag er egentlig en ekstremt dårlig plan. Spesielt når man er høygravid. Jeg skulle bare en liten kjapp tur å kjøpe en julepresang. Vel, den lille turen vart på 5 timer.

Idag følte jeg meg riktig så lur. Før jeg dro, trykte jeg på meg en ring. Jeg får jo alltid stygge blikk fra rynketryner på kjøpesentre som antagelig tror jeg er en 16 år gammel synder. De glor faktisk helt intenst på magen og på meg, så kviskrer de. Så idag bare kjørte jeg hånden opp i trynet på de verste. I’m engaged bitch!

Det funket fint, helt til fingeren min ble feit. Det blir den litt utpå dagen. Vann i kroppen kaller de det. Trodde ikke jeg hadde det jeg, men tydeligvis. Så da så hele greiene bare litt sykt ut egentlig.

Jeg aner ikke hva som har gått av kroppen min idag, men både slitenhet og hormoner har gjemt seg. Jeg satt sikkert i et kvarter i kø for å i det hele tatt komme inn på parkeringsplassen. Vanligvis pleier jeg å skrike og tygge opp cd platene i bilen om slikt skjer. Men idag … idag smilte jeg og sang. Det var faktisk ganske ekkelt.

Til og med når jeg kjørte over hjulet på en handlevogn fordi en stygg dame ikke kunne passe seg, smilte jeg. Herregud, jeg hadde jo tatt hun med døren andre dager. Tro om den ringen var magisk. Mamma hvor har du kjøpt den? Og forresten, er det ekte diamanter?

Siden det var kø for å komme seg inn på parkeringsplassen, var det også kø for å finne parkeringsplasser. Da er det alltid gøy å sette seg inn i bilen og aldri kjøre. Da står det en apekatt og blinker som en gal og venter, hehe. Idag spiste jeg en hel baguett før jeg kjørte ut. Åååh de blir så sinte.

Uansett, idag husket jeg å hente Baby Boksen som jeg bestille for en stund siden. Vi gravide får nemlig gratis ting vi. Ganske mye også faktisk. Gratis er bra.

Skulle ikke tro at man ble glad for bleier, våtservietter og salver til baby-romper, men det blir man faktisk. Eller egentlig vet jeg ikke helt hvor et par av de salvene skal, men tipper det er der.

Så, plutselig havnet jeg på Elkjøp. Og så bare plutselig kjøpte jeg en ny mobil. Herregud jeg er så impulsiv. Sist jeg kjøpte en mobil på impuls angret jeg i flere uker. Touch-mobil var ikke noe for meg, så jeg solgte den og gikk tilbake til vanlige taster. Jaja. Lenge leve gullfisk hukommelsen min.

Osama leker linselus i bakgrunnen. Han er i litt bedre humør en igår.

Så da gjenstår det egentlig bare å se hvor fort jeg blir gal av denne telefonen. Er faktisk ganske irriterende at alle de bra telefonene har touch om dagen. De ler bare om man vil ha en med knapper. Da er man liksom gammeldags da.

bloglovin

Julehandel…

Jeg er gangsperr etter gave innpakking og bollebaking igår, er det feil? Sier iallefall sitt om hvor mye jeg faktisk slet med begge deler.

Dro på julehandel idag også jeg. Må jo ta litt og litt siden kroppen gjør som den vil. Hallveis var det selvfølgelig tomt for spylerveske. Så for å se hvor jeg kjørte når jeg skulle hjem, måtte jeg fylle. Følte meg så ekstremt mann der jeg gikk med magen rett ut og spylervesken i hånden. Følte meg ikke like mann når jeg ikke fikk opp korken.

Når jeg endelig fikk opp korken og hadde fylt i rett hull der fremme, satt jeg meg inn i bilen for å teste. Nei, ingenting skjedde. Svarte. Jaja, så da fann jeg ut at jeg fikk vaske ruten da, for jeg så jo ikke en meter slik den var nå. Følte meg fortsatt ganske mann mens jeg klasket den kosten på frontruten.

Så … gjett da … frøs vannet til is på frontruten før jeg fikk skrapt det av. Dess mer vann jeg tok på dess tykkere ble isen. Herregud. Da følte jeg meg ikke mye mann mer. Da følte jeg meg som en passe dum gravid kjerring. Men jeg latet som ingenting og skrapte som faen med kosten.

Når jeg var ferdig med dette prosjektet, var jeg så sliten at jeg ville hjem til sofaen. Så det ble en halv julepresang idag. Jaja.

På vei hjem ringte en dame. En telefonselger dame. Noe av det verste jeg vet er telefonselgere. Jeg har jo telefon-angst fra før, om jeg ikke må jatte med slike apekatter i tillegg. Hun hadde sett at jeg hadde registrert meg for å få en gratis baby box på nettet. Stemmer det sa jeg, mens jeg tenkte niiiice flere gratis ting.


Egentlig pleier jeg å skrike til telefonselgere, men hun stoppet jo aldri å mase. Kjeften gikk i ett. Hun maste om et blad og om ditt og om datt.

Damen: Er du interessert i dette?
Meg: (som ikke hadde fått med meg en dritt) Nei
Damen: Åh? Hvorfor ikke?
Meg: Jeg leser ikke blader.
Damen: Nei?
Meg: Nei.
Damen: Senere da?
Meg: Nei.
Damen: Nei. Okay ha en fin dag.

Herregud. Komme her å tro at jeg gidder å lese blader om unger eller hva det var. Greit jeg er gravid, men jeg er ikke interessert at jeg gidder å abonnere på blader om det. Sikkert bare skumle fødsels-historier inni der likevel.

bloglovin

TTT! Ting Tar Tid!

Hvorfor skal jeg ALLTID ha så forbanna uflaks med biler? Idag skulle jeg opp i huset vårt og gjøre min plikt, nemlig 2. strøk på vinduskarmene. YEAH! Når jeg var kommet 5 minutter på vei, klikket det for vindusviskerne igjen. Og for å si det mildt, det var ikke opplett.

Jeg så ekstremt mye. Så da stoppet jeg på et busstopp og glodde litt på viskeren. Så lo jeg litt. Nett som jeg skulle klare å reparere den liksom. Så da kjørte jeg videre jeg. Skumle 15 minutter. Hadde det stått en tard i veien hadde jeg kjørt han rett ned.

Herregud oppussing tar tid. Spesielt når man skal gjøre alt selv. Vi trodde det skulle ta en mnd eller noe vi. Tok litt feil der gitt. Nå har det tatt over 3 mnd.

I det siste har jeg fått litt stille panikk. Jeg har fått reir-trang. Jepp, slikt får gravide. Vi får en trang til å lage oss reir til ungen kommer. Men jeg har ingen reir å lage. Reiret mitt er fullt av arbeidsfolk som griser og støver.

Ser dere den fine gule støvsugeren på bildet over? Den løper jeg rundt med hver gang jeg er i huset vårt. Flytter på både folk og ting og støvsuger som en gal. Sikkert derfor de vil at jeg skal holde meg hjemme. Mannebein skjønner nemlig ikke den reir-trangen. Bare vi flytter inn et par minutter før ungen kommer, er det godt nok liksom. 

MEN så fant jeg ut at de hadde fått et nytt PlayStation spill. Et som Alex bare dør etter å spille. Så da lokker jeg han med det. Hver gang han skal i huset og jobbe sier jeg; husk, dess raskere du jobber, dess raskere kommer vi i hus, dess raskere kan du spille «Cod». Gjett om han jobber da. Mannebein er enkle dyr.

Skulle bare ønske jeg kunne lure rørleggere med slikt også. Vi har ventet i 3 mnd på en rørlegger vi. Den dagen han endelig kom, da var det … hold dere fast … strømbrudd i kommunen. Så da var han der i tre minutter og sa at han ikke kunne jobbe i mørket. Siden har vi ikke sett han.

Jeg skal så ekstremt bli handywoman med en gang jeg er ferdig med å være gravid. Jeg skal utdanne meg til ALT slik at jeg kan gjøre alt selv. Hvor mann hadde ikke det vært.

bloglovin

Bleikfis!

Herregud jeg er så glad jeg er gravid om vinteren og ikke sommeren. Det er liksom et par problemer jeg slipper å tenke på. Slikt som å barbere leggene for eksempel. Det lar seg rett og slett ikke gjøre når man nærmer seg slutten. For det første kan man ikke bøye seg så langt ned og for det andre ser man jo for pokker bare halve leggen. Risikosport med andre ord.

Så hvis ikke jeg har fødd til jul, blir det hårete nylonstrømper på julaften. Ikke noe å gjøre med den saken.

Igår satt jeg i sofaen og gasset meg med frokost, så kom mamma inn. Hun bare herregud du er så bleik og tynn, jeg bare hæ? Tynn? Greit jeg er litt bleik, gravide har jo ikke lov til en drit, inkludert å gå i solarium. Pluss at jeg sitter jo og tenker på fødselen 10 timer i døgnet, blir litt bleik av slikt. Så jeg måtte gjøre noe mente hun.

Javel. Så da stakk jeg opp i huset vårt og spurte Alex om jeg kunne få gjøre noe siden jeg var så bleik. Det fikk jeg og vet dere hva, det var ikke å holde verktøy. Det var å … male vinduskarmer. Folk fliste bad og pusset trapper, men jeg syns faktisk at det å male vinduskarmer var den viktigste jobben jeg.

Ikke nok med det, idag skal jeg få ta 2. strøket også. Når jeg er ferdig med det skulle jeg få skru opp baderoms møblene vi har kjøpt. Jada kommer til å bli brun og fin av dette.

bloglovin

Bluberry woman!

Halloween meg her og halloween meg der. Alle maser jo om halloween. Hele verden var tydeligvis på halloween party igår. Men ikke vi. Neida, slikt har ikke vi tid til. Vi er seriøse mennesker som skrur IKEA-kjøkken i helgene vi. Det er minst like gøy som halloween. Pluss at det er ikke skummelt.

Jeg blir alltid redd på halloween party jeg. Sitter alltid bak gardinen og drikker for meg selv. Unødvendig at alle må kle seg ut så skummelt.

Uansett, denne helgen fikk jeg ansvaret for å skru på knotter på skapene. Det var visst en passelig jobb for meg. Jada, gikk fint det. Følte meg som DEN handywoman. En litt rund og tung handywoman. Et lite blåbær.

Så bare KJEKS!

Så skrudde det lille blåbæret litt til…

Så bare KJEKS…

nom nom nom!

Så fikk jeg plutselig ikke lov mere, det gikk liksom for seint.

Mannfolk!

bloglovin

IKEA er avanserte saker!

Som sagt pusser vi opp huset vårt. Eller det vil si, folk pusser opp, jeg går og ser på. Det er jo ubegrenset lite en gravid kan gjøre. Noen ganger blir Alex lei av at jeg bare går rundt og spiser kjeks, så da må jeg male litt eller holde verktøy.

Det er egentlig ekstremt kjedelig å gå rundt å se på, jeg har jo lyst å bidra litt. Føler jo at det hadde gått mye raskere om jeg fikk hjelpe til. Antageligvis (les: helt sikkert) er ikke det tilfelle, men jeg liker å tro det.

Så da tusler jeg rundt og gjør noe alle som hjelper til frykter, nemlig å … ta bilde og le. 

Jah som dere ser er ikke Ikea-kjøkken for hvem som helst! Her trengs god fantasi, fleksibilitet, god tålmodighet og sist men ikke minst må man kunne mange banneord for å gjøre ting lettere.

Neste ukes tema: «Rørleggersprekker»

bloglovin