Den dagen jeg gikk med brodder…

Is! Ikke namenam is, men klink-is i veiene. Følte meg så ekstremt mann der jeg suste opp bakkene med 4 hjulstrekken min. Alle andre sto på tvers i bakkene. Til og med … hold dere fast … Alex. Haha. Så skulle jeg og IKEA sengen min kjøre til reiret mitt. Med andre ord ned igjen de bakkene jeg hadde sust opp for litt siden.

Når jeg kom litt ned bakken, begynte bilen å gli. Virkelig gli. Jeg bare neei! Herregud! Eh, kløtsj? Brems? Håndbrekk? Kaste meg ut døren? Så kom jeg på at jeg har lært å kjøre ut i siden på veien for å «hente» snø og få feste under dekkene. Det gikk bra. Juhuu.

Da så jeg litt lenger ned i bakken, der sto det 3 biler HELT på tvers. Folk løp rundt med salt, sand, telefoner og lommelykter. Jaja. Ikke noe annet å gjøre en å forlate den fine sengen og mannebilen min i bakken og tusle hjem igjen.

Mamma og Henning kom kjørende bak og måtte gå opp igjen de også. Herregud, mamma hadde et evig mas om BRODDER! Jeg bare seriøst? Brodder? Ja det måtte jeg ta på meg, det var bare SÅ bra. Jeg nektet selvfølgelig, men da ble jeg overfalt og holdt fast mens de tok de på meg. Herregud, følte meg så ekstremt kul der jeg vagget med brodder hjem.

Manglet bare gå-staver liksom så hadde det vært full pott.

Hjelp!

Idag var det tiden for jordmor igjen. Herregud jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid velger de tidligste timene. Halv 9 hadde jeg time. Jeg hadde jo ikke glipe på øynene engang. Holdt på å sovne mens hun knadde på magen for å kjenne om hodet hadde festet seg.

Det hadde det ikke.

Alle bare ååå nå har magen din sunket, nå har hun nok festet seg. Neida. Når hodet har festet seg i bekkenet, er babyen klar for å komme ut. Da kan vannet bare gå liksom. Så da vet dere, leste jeg på Internett. Fy, jeg vet. Men der sto det at når ungen var for stor, festet den seg ikke for den hadde ikke plass til det.

Så da var det fosterstilling igjen da!

Siden jeg sto så tidlig opp, måtte jeg sove middag klokken halv 10 når jeg kom hjem. Aldri lurt å legge seg til å sove etter en jordmortime. Da drømmer man vet du. Jeg drømte at det bare var et par timer til jeg skulle føde. Jeg var på sykehuset, men de hadde ommøblert siden sist. Nå var alle sengene samlet i et lokale. Folk bare lå og fødde overalt.

Jeg våknet nesten inni dynetrekket, helt våt av svette.

Så da var det bare å dra frem dagens luke i julekalenderen og hive innpå. Ingen vei tilbake. Jeg har en stor unge, kommer aldri til å få henne ut. Er bare å trykke nedpå med snop. Leva livet!

Det verste er at de gidder ikke sjekke om folk har plass til å få ut ungen. Neida, det venter de med til han sitter fast i bekkenet. Da bare oj, du er litt liten du. Og ungen litt stor. Kom la oss ta keisersnitt. Hvorfor ikke bare sjekke det på forhånd? Spare en stakkars gravid for mye engstelse og smerte. Neida. For lett det.

Lykkelig!

Idag skjedde noe jeg har ventet på i evigheter. Idag har vi nemlig … vasket ned hele huset vårt. Plutselig fikk den gravide reirlageren og støvsugeren hennes venner. Åh jeg var så lykkelig. Det var så fantastisk å slippe å flytte folk med støvsugeren. Reiret mitt fikk den fineste behandling.

Gjett om jeg er sliten. En gravid som lager seg reir kjenner ikke at hun er sliten før hun ligger på gulvet og slever. Det kommer plutselig uante krefter frem. Jeg vart jo like spenstig søm før jeg vart gravid. Vaske øverste skap? Ingen problem.

Det var helt fantastisk å få putte ting inni skapene på kjøkkenet. Jeg brukte god tid på å finne ut hvor ting skulle være. Tørket tilogmed av alle tingene, sang julesanger og riktig koste meg. Følte meg bare SÅ Monica Geller fra Friends. Alle de andre gangene jeg har flyttet har jeg kastet tingene inn og sukket høylytt av kjedsomhet.

Se den overlykkelige ballen!

Ellers har dere kanskje sett at jeg har puttet inn «status innenfra» i sidemenyen her? Nå står det at hun trekker i en nerve. Vet egentlig ikke helt hva hun driver på med, men gjett om hun syns det er gøy. Jeg sto på badet og hylte AUU igår. Alex bare oj er det så vondt? Ja det er sikkert det samme som om noen drar deg i ballene sa jeg. Åh ish, det er ikke så godt.

Stemmer det sa jeg. Kjente jeg var litt nysgjerrig på hvem denne personen som har dratt han i ballene er, siden han tydeligvis visste hvordan det føltes ut. Hehe.

Jeg er mann!

Da var bloggen flyttet over, så nå blir alt normalt igjen her. Var et jo par av dere som nesten fikk abstinenser og trodde jeg hadde slettet bloggen. Hadde altså ikke det.

Jeg har helt glemt å si at vi har faktisk kjøpt bil. Hadde ikke klart å skvise vognen bak i Alex sin Audi om den hadde vært oppblåsbar engang. Vi så på den sist uke. Om dere ikke husker sist uke, kan jeg friske opp hukommelsen, det var nemlig da Alex trakket på en spiker. Derfor fikk jeg i oppgave å prøvekjøre bilen. Det er mann.

Han som solgte bilen bare ta dere en tur, så snakkes vi om en halvtimes tid. Tok fem minutter så hadde ikke jeg mer å teste. Ja flott denne bilen. Den går fremover, den går bakover, den svinger og den bremser. Alt er bare velstand. Alex hinket seg litt rundt bilen og latet som han hadde peiling. Slo på dekkene med krykken sin og følte seg kul.

Men saken er bare den at jeg er rene mekanikeren iforhold til han.

Føler meg faktisk ganske mann der jeg kjører rundt i denne. Jeg er nå en av de som kan kjøre over sånne små lurebiler uten å merke det. Lurebiler, det er de mini bilene vet dere som gjemmer seg på parkeringsplassene. Man kommer kjørende så bare yeah en parkeringsplass. Men NEI. Der sto det en stygg liten lurebil gjemt. De skal jeg altså nå parkere over med min mannebil. Så kan de få lete seg ihjel etter den lille lurebilen sin.

Anyhow, jeg hadde store planer om å ha flyttet inn til nå. Første Desember var liksom the date. Vi skulle jo lage julekalender og ha den i den fine trappeoppgangen vår. Vel slik ble det altså ikke. Julekalenderen ligger og råtner i en Nille pose. Eller det vil si, de 12 jeg har kjøpt til Alex. Han hadde glemt det. Så han kjøpte mine 12 idag. Mannfolk.

Ikke nok med det. Han pakket de inn på rommet før idag, men glemte å kaste papiret rundt det han hadde kjøpt. Haha stupid ass. Så jeg vet iallefall at jeg får smågodt oppi noen.

Inatt hadde jeg forresten verdens sykeste drøm. Jeg drømte at babyen trykte hånden sin mot magen min så hardt at det kom fingrer ut. Alex bare få ta få ta, så knep hun fingeren hans. Ja. Det gjør vel egentlig ingenting om den drømmen ikke går i oppfyllelse.

Bildet er altså fra google.

Forresten dere! Bloglovin er ikke oppe og går her på nye siden enda, så dere som følger meg der får ikke melding om nytt innlegg. Håper å få fikset dette! Så dere får bare titte nesen deres innom og glo om jeg har skrevet noe nytt.

En høygravid’s hverdags problemer

Altså, er ikke folk i arbeid? Det var jo fullt kaos på kjøpesentrene idag. Når jeg endelig fant en parkeringsplass, gjett hva som skjedde da. Den var så trang at jeg kom meg ikke ut. Det er helt sant. Prøvde så godt jeg kunne å skvise meg ut, men da var det like før jeg satt fast. Kan liksom ikke bare trekke inn magen.

Syns faktisk godt at vi gravide kan få egen parkeringsplass. En stor fin parkeringsplass nært inngangen. En slik som handikap plassene. Faktisk minst like nødvendig for oss. Neste gang skal jeg tegne en gravid-mage på han som sitter i rullestolen på skiltet og parkere der.

Så når jeg endelig fant en annen plass, var den så langt borte i enden man kommer på parkeringen. Typisk. Så skjedde selvfølgelig det store. Omtrent det verste som kan skje. Absolutt alle høygravide sin skrekk.

Nemlig … at skolissen gikk opp.

Det er helt klin umulig på knyte skoen uten å sitte. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.

Jeg kan jo ikke bøye meg ned. For det første ser jeg ikke lissen pga magen, for det andre rekker jeg ikke ned og for det tredje mister jeg balansen i den posisjonen. Det går heller ikke an å sette seg ned på huk, for da kommer jeg meg ikke opp igjen. Da begynner jeg bare å trille rundt på bakken og slikt vil vi jo helst unngå ute blant folk.

Det er også ganske nøye hvor man sitter når man gjør slikt. Sitter man seg på en litt lav mur, da kommer man seg ikke opp igjen. Så da plantet jeg æsen min på nærmeste støtfanger jeg og knytte i vei. Må man så må man.

bloglovin

Åh bajs!!!

Bajs 1:

Åh herregud, da har det skjedd. Jepp. Jeg skulle hente en julebrus i kjelleren. Mamma hadde satt en balje der, så jeg måtte snike meg sidelengs i døren for å komme meg ned. Lettere det en å bruke en time på å bøye seg ned og flytte den.

Uansett, VET dere hva? Det gikk ikke an å gå sidelengs. Jeg satt fast. Men vet dere HVA som gikk? Gjett da … Å gå rett frem. Herregud, jeg er breiere sidelengs nå med andre ord. Nedtur.

Bajs 2:

Siden det nærmer seg å flytte inn nå, gikk jeg gjennom alle babyklærne jeg har kjøpt. Det er mye for å si det slik, det finnes jo så mye fint. Når jeg har handlet klær til min lille huleboer, har jeg alltid tenkt at jeg ikke bare skal kjøpe de minste størrelsene, hun må jo ha noe når hun blir et par mnd også. 

Ja. Lure meg. Det viste seg jo at jeg har vært så fokusert på å kjøpe klær i forskjellige størrelser, at jeg har helt glemt å kjøpe noe som helst i de minste størrelsene. Absolutt alt var fra sånn 3 måneder og oppover. Greit hun er over gjennomsnittet, men at det kommer en bylt på 3 mnd ut er vel litt å overdrive.

Men det positive er jo at jeg kan shoppe meg ihjel igjen da. Ikke feil det.

bloglovin

Livets under!

Har ting gått litt langt når man støvsuger støvsugeren? Det gjorde jeg igår. Når det ikke var mer å støvsuge i huset der vi pusser opp, begynte jeg likså godt den. Folk bare øh vi skal snart sage, så det er egentlig ikke så vits å støvsuge her. Jo tenk, det er det. Hjernen min får ro da.

Så sa mamma at vi skulle begynne å vaske litt på Søndag. Herregud jeg besvimte nesten av glede. Åh reiret mitt, nå har vi aldri vært nærmere. Snart skal vi få være sammen du og jeg. Jeg ble så glad at jeg bare måtte bake muffins.

Var de ikke søte kanskje? Jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst på muffins når alt kom til alt. Så da fikk jeg tid til å pynte de litt. Vanligvis klasker jeg oppå litt melis og spiser 10 stk før noen andre kommer til.

Sukker, det betyr liv i magen. Plutselig bare sto det en fot rett ut. Det både så og føltes temmelig sykt ut. Alex vart helt forskrekket. Åh herregud er dette normalt? Ja tror det sa jeg. Så skulle kan kjenne, da hylte han. Åh jeg tror ikke dette er normalt. Kanskje du skal reise deg opp? Hehe.

Så kjente jeg litt også og vet dere hva? Jeg kjente små tær. Herregud så utrolig. Da kvidde jeg meg plutselig ikke så mye til fødselen lenger!

bloglovin

Dust whisperer

Til alle dere som lurer på om magen begynner å bli stor nå.

Neida…

Jeg har alltid lurt på om jeg kom til å få så stor mage at jeg kunne bruke den som bord. Det verste er at jeg satte faktisk koppen der uten å tenke på det mens jeg så på Tv. Helt normalt liksom.

Mamma er fast stalker av bloggen min. Det er ikke en kommentar hun ikke leser. Hun stalker faktisk de som kommenterer mest også. I det siste har hun begynt å bli meget så utspekulert. Hun bruker det som står på bloggen. Ta min reirtrang for eksempel. Bare sånn heeelt tilfeldig ligger det plutselig en støvsuger midt i gangen.

Så jeg bare GISP…

Hun har passet på å strø den godt utover gangen, slik at jeg absolutt ikke kunne unngå å se den. Prøvde å late som den ikke var der en stund, men så kom reirtrangen snikende. Det er faktisk samme følelse som når det står en skål med sjokolade foran deg og du skal prøve å ikke spise. Det går jo ikke.

Så da støvsugde jeg som en gal.

Jeg er jo egentlig en person som syns støv er helt okay. Hybelkaniner er like velkommen i krokene som vanlige kaniner. Sier ting som uff, jeg har ikke hatt tid til å støvsuge i det siste hver gang folk kommer på besøk. Tørket støv med katten en gang liksom.

Mens nå, helt crazy med støvsugeren. Akkurat som den snakker til meg. Støvsuger hviskeren kan dere bare kalle meg fra nå. Eller støv hvikeren. Eller enda kulere, the dust whisperer. YEAH!

bloglovin

Sovedyr

Igår var vi på omvisning på sykehuset. Det hjalp faktisk en del på min fødselangst. Fikk plutselig et bilde om hvordan ting skulle foregå. Det var ikke like kjekt når jordmoren viste bilder og fortalte om hvordan fødselen foregår. Jeg ble sikkert like hvit som veggen bak meg.

Alex derimot, vart lettet. Han lærte nemlig at når en fødsel varer i 22 timer, ligger ikke den stakkars moren og presser i 22 timer. Han har gått og bekymret seg litt over hvordan han skulle klare å holde seg våken på siden der i så mange timer. Han bare jammen da er det jo ikke så ille da. 

Hallo? Ikke så ille? Så ikke vi nettopp de samme bildene? Litt forskjellig syn på fødselen med andre ord. Jeg bekymrer meg for ekstrem smerte og det å i det hele tatt klare å skvise ut en hel unge, han bekymrer seg over å ikke sovne mens det holder på.

Dere tenker sikkert at han aldri kommer til å klare å sovne i en slik situasjon, men jo. Han klarer faktisk å sovne i de merkeligste situasjoner, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Han hadde sikkert klart å sovne om det var han som fødde også.

Så dro jordmoren frem en vakuumtang. Den bruker de for å få ut unger som er litt treg. Da først ble Alex litt bleik. Han maste faktisk om den tangen en stund etterpå. Gikk tydeligvis innpå han den. Jeg derimot vet alt om den. Den dukker ofte opp i skrekk-fødselhistoriene på nettet. Jeg er sikkert snart kvalifisert til å bruke den selv.

bloglovin

5 uker igjen!

Idag går jeg inn i den 35 uken som gravid. Herregud det betyr at det er 5 uker igjen til termin. 5 UKER dere! Det er liksom … ingenting. Ikke rart jeg har reir-trang da. Nå kan forresten Alex angre på at jeg ikke får komme opp i huset siden jeg rydder og går i veien hele tiden. Da hadde kanskje den planken med spikeren han trakket på … vært ryddet.

Siden Alex er sykemeldt, stakk vi på handletur idag. Herregud det var sikkert et syn. En som haltet på krykker og en som vraltet rundt høygravid. Den ene sukket høyere en den andre. Folk glodde litt ekstra ja. Vi hadde en ekstremt fin samtale i en kø på slutten.

Jeg: Sukk, jeg har egentlig litt vondt i ryggen nå.
Alex: Ja jeg har drit vondt i beina.
Jeg: Og det gjør vondt i bekkenet.
Alex: Uff hodet mitt også gjør vondt.
Jeg: Vi får dra hjem tror jeg.
Alex: Må være alle tablettene som gjør det med hodet.

Haha, hypokondere på tur.

Anyhow, var hos jordmoren idag. Heldigvis var alt blitt normalt igjen, så da slipper jeg å ligge i fosterstilling en uke. Selv om jeg fint klarer å lese historier på nettet som fører til det likevel. Herregud det finnes mange syke historier. Egentlig syns jeg slikt burde vært forbudt å legge ut. Har du hatt en grusom fødsel, skriv det i dagboken din, ikke på nettet.

Vil dere forresten vite hva som skjer inne i magen min denne uken? Hun er ca 2700 gr og 44cm lang. Eller, skulle vært. Hun er vel dobbelt så stor siden hun er over gjennomsnittet. Herregud skulle ønske de kunne si hvor mye mer hun er en normalt liksom. Irriterende.

Det står så ekstremt mye unyttig i gravidboken. Denne uken står det at huden til barnet ikke er lyserosa lenger, det er mer marsipanaktig. Så står det at hodet kan feste seg denne uken og at hodet til barnet kan føles som en kokosnøtt som henger mellom beina … Seriøst?

Ikke rart gravide er forvirret.

bloglovin

Den magiske ringen!

Julehandel på en Lørdag er egentlig en ekstremt dårlig plan. Spesielt når man er høygravid. Jeg skulle bare en liten kjapp tur å kjøpe en julepresang. Vel, den lille turen vart på 5 timer.

Idag følte jeg meg riktig så lur. Før jeg dro, trykte jeg på meg en ring. Jeg får jo alltid stygge blikk fra rynketryner på kjøpesentre som antagelig tror jeg er en 16 år gammel synder. De glor faktisk helt intenst på magen og på meg, så kviskrer de. Så idag bare kjørte jeg hånden opp i trynet på de verste. I’m engaged bitch!

Det funket fint, helt til fingeren min ble feit. Det blir den litt utpå dagen. Vann i kroppen kaller de det. Trodde ikke jeg hadde det jeg, men tydeligvis. Så da så hele greiene bare litt sykt ut egentlig.

Jeg aner ikke hva som har gått av kroppen min idag, men både slitenhet og hormoner har gjemt seg. Jeg satt sikkert i et kvarter i kø for å i det hele tatt komme inn på parkeringsplassen. Vanligvis pleier jeg å skrike og tygge opp cd platene i bilen om slikt skjer. Men idag … idag smilte jeg og sang. Det var faktisk ganske ekkelt.

Til og med når jeg kjørte over hjulet på en handlevogn fordi en stygg dame ikke kunne passe seg, smilte jeg. Herregud, jeg hadde jo tatt hun med døren andre dager. Tro om den ringen var magisk. Mamma hvor har du kjøpt den? Og forresten, er det ekte diamanter?

Siden det var kø for å komme seg inn på parkeringsplassen, var det også kø for å finne parkeringsplasser. Da er det alltid gøy å sette seg inn i bilen og aldri kjøre. Da står det en apekatt og blinker som en gal og venter, hehe. Idag spiste jeg en hel baguett før jeg kjørte ut. Åååh de blir så sinte.

Uansett, idag husket jeg å hente Baby Boksen som jeg bestille for en stund siden. Vi gravide får nemlig gratis ting vi. Ganske mye også faktisk. Gratis er bra.

Skulle ikke tro at man ble glad for bleier, våtservietter og salver til baby-romper, men det blir man faktisk. Eller egentlig vet jeg ikke helt hvor et par av de salvene skal, men tipper det er der.

Så, plutselig havnet jeg på Elkjøp. Og så bare plutselig kjøpte jeg en ny mobil. Herregud jeg er så impulsiv. Sist jeg kjøpte en mobil på impuls angret jeg i flere uker. Touch-mobil var ikke noe for meg, så jeg solgte den og gikk tilbake til vanlige taster. Jaja. Lenge leve gullfisk hukommelsen min.

Osama leker linselus i bakgrunnen. Han er i litt bedre humør en igår.

Så da gjenstår det egentlig bare å se hvor fort jeg blir gal av denne telefonen. Er faktisk ganske irriterende at alle de bra telefonene har touch om dagen. De ler bare om man vil ha en med knapper. Da er man liksom gammeldags da.

bloglovin

Julehandel…

Jeg er gangsperr etter gave innpakking og bollebaking igår, er det feil? Sier iallefall sitt om hvor mye jeg faktisk slet med begge deler.

Dro på julehandel idag også jeg. Må jo ta litt og litt siden kroppen gjør som den vil. Hallveis var det selvfølgelig tomt for spylerveske. Så for å se hvor jeg kjørte når jeg skulle hjem, måtte jeg fylle. Følte meg så ekstremt mann der jeg gikk med magen rett ut og spylervesken i hånden. Følte meg ikke like mann når jeg ikke fikk opp korken.

Når jeg endelig fikk opp korken og hadde fylt i rett hull der fremme, satt jeg meg inn i bilen for å teste. Nei, ingenting skjedde. Svarte. Jaja, så da fann jeg ut at jeg fikk vaske ruten da, for jeg så jo ikke en meter slik den var nå. Følte meg fortsatt ganske mann mens jeg klasket den kosten på frontruten.

Så … gjett da … frøs vannet til is på frontruten før jeg fikk skrapt det av. Dess mer vann jeg tok på dess tykkere ble isen. Herregud. Da følte jeg meg ikke mye mann mer. Da følte jeg meg som en passe dum gravid kjerring. Men jeg latet som ingenting og skrapte som faen med kosten.

Når jeg var ferdig med dette prosjektet, var jeg så sliten at jeg ville hjem til sofaen. Så det ble en halv julepresang idag. Jaja.

På vei hjem ringte en dame. En telefonselger dame. Noe av det verste jeg vet er telefonselgere. Jeg har jo telefon-angst fra før, om jeg ikke må jatte med slike apekatter i tillegg. Hun hadde sett at jeg hadde registrert meg for å få en gratis baby box på nettet. Stemmer det sa jeg, mens jeg tenkte niiiice flere gratis ting.


Egentlig pleier jeg å skrike til telefonselgere, men hun stoppet jo aldri å mase. Kjeften gikk i ett. Hun maste om et blad og om ditt og om datt.

Damen: Er du interessert i dette?
Meg: (som ikke hadde fått med meg en dritt) Nei
Damen: Åh? Hvorfor ikke?
Meg: Jeg leser ikke blader.
Damen: Nei?
Meg: Nei.
Damen: Senere da?
Meg: Nei.
Damen: Nei. Okay ha en fin dag.

Herregud. Komme her å tro at jeg gidder å lese blader om unger eller hva det var. Greit jeg er gravid, men jeg er ikke interessert at jeg gidder å abonnere på blader om det. Sikkert bare skumle fødsels-historier inni der likevel.

bloglovin

Bolle angst!

Når gutter blir litt syke, da er de rett og slett dødssyke. Alex er absolutt ingen unntak. Mandag ble han litt forkjølet. For hvert snufs han hadde, kom det fire sukk og stønn på kjøpet. Hostet han kom et herregud i tillegg. Tirsdagen satt han på samme måte, men da hadde han … hold dere fast … dratt på seg teppet i sofaen. DA er det synd i han da.

Da sier han ting som åh herregud er det kaldt her? Nei. Å herregud da har jeg sikkert FEBER.

Ikke nok med det, han hadde tatt min plass. Den eneste plassen jeg kan ligge i sofaen uten å enten få pusteproblemer eller bli banket opp av ungen. Jeg var forvist bort i en krok. Så der satt jeg da. Lurte litt på om jeg skulle begynne å klage på mine smerter også, men lot han få være dødssyk der han lå.

For å trøste den dødssyke, tenkte jeg skulle bake skillingsboller til han igår.

Som alt annet jeg gjør om dagen skulle dette vise seg å være ekstremt vanskelig. For det første gadd ikke deigen å bli flat. Uansett hvor mye jeg kjevlet bare seig den sammen til en klump igjen. Det var like før jeg heiv hele deigen på gulvet og kjevlet den med meg selv. Skulle nok gjort susen.

Når den endelig ble litt flat, nei da hang den fast i disken. Jeg brukte sikkert et kilo mel, likevel bare sugde den seg fast. Svarte. Så da knuste jeg sammen hele deigen og lagde småboller isteden. Så stappet jeg smør, kanel og sukker i toppen og vips, vulkanboller. Nom nom.

Alex fikk grei beskjed om å ta alle bollene som var igjen med seg på jobben, slik at jeg ikke momser i meg fjorten stk. Jeg har nemlig ikke selvkontroll når det kommer til boller. Må jo ikke glemme at jeg fortsatt har en unge over gjennomsnittet og en streng jordmor.

Men i dag tidlig bare… GISP!

Så bare … Oj se hva som skjedde, den har kravlet opp på fatet mitt. Naaw.

Så bare … HMM!

Så bare … Nom nom nom!

Og vips så var det ingen boller igjen. Gjett om det var noen som våknet i magen da. Det ble jo disco inni der. Hun fikk jo endelig litt «gjødsel» som jordmoren kaller det. Uff. Etset vel ut mange hundre gram inni der hun nå. … Og der kom fødsels angsten igjen.

Dere finner meg i fosterstilling i sofaen hvis dere lurer på noe.

bloglovin

Høygravid…

Igår satt jeg på Internett og skremte meg selv med skumle fødsels historier. Jordmoren har egentlig sagt at jeg ikke skal gjøre det siden jeg er så skremt fra før, men du vet, det man ikke har lov til… jeg bare må.

Så plutselig blant navlestrenger, rifter og sugepropper kom jeg over noe interessant, nemlig at imorgen er jeg høygravid. Jepp, man er visst det når det er 40 dager til termin. Herregud høygravid, er ikke det sånne som vagger mens de holder seg på ryggen og bruker 20 minutter på å kjøpe en pakke smør? Føler meg liksom ikke helt der enda.

Dessuten sto det at hjalp det ikke å gå snike seg sidelengs forbi ting lenger, for man var ikke smalere sidelengs likevel. Gjett om jeg var rask å jogge ned for å måle dette i skyvedøren inn til stuen da. In their face, det stemte ikke. Enda ungen min er over gjennomsnittet. Yeah!

Men vet dere hva? Det skjer noe med kroppen når man leser slikt. Da vil liksom kroppen gjøre det som står. Akkurat som unger vil gjøre som storesøsknene sine. Jeg ble rett og slett super-gravid over natten. Det var såvidt jeg kom meg ut av sengen i dag tidlig liksom. Sokker kunne jeg bare glemme, det ble strømpebukse. De kan man nemlig dra på seg stående.

Så fant jeg ut at dette skulle ikke kroppen få vinne. Så da stakk jeg på julehandel, bare for å vise kroppen at vi er oppegående og i fin form. 2 timer tok det, så begynte kroppen å klage. Jeg bare herregud, hva nå? Vi har jo bare kjøpt to presanger. Kom igjen kropp vi klarer dette. … Nei. 


Neivel. Så forsøkte jeg å oppmuntre kroppen med en rødnese … Nei.

En ny lue da? Pluss rødnese? … Nei.

Så da ga vi opp da og dro hjem. Jeg var faktisk helt utslitt. Vondt i hodet, trøtt og kvalm. Bare fordi jeg ikke kunne holde meg vekke fra Internett og de rare historiene der.

Når jeg kom hjem, hadde jeg lyst å legge meg i sofaen å dø litt. MEN kunne ikke det. Måtte jo pakke inn de forbanna presangene. Spurte butikkdamen om hun kunne pakke de inn. Jada selvfølgelig sa hun og rullet sammen litt papir for så å stappe det oppi posen. Bitch.

… Jeg brukte en time å pakke inn jeg. En time på to små presanger. Rullet som en ball frem og tilbake blant teip, saks, tau og papir. Fant teip i håret flere timer senere. Hadde jeg visst det i butikken skulle butikkdamen fått spist det forbanna julepapiret sitt.

Jeg er forresten med i «bloggportrettet» på søte Kari sin blogg. Stikk inn HER om du vil lese det.

bloglovin

Bleikfis!

Herregud jeg er så glad jeg er gravid om vinteren og ikke sommeren. Det er liksom et par problemer jeg slipper å tenke på. Slikt som å barbere leggene for eksempel. Det lar seg rett og slett ikke gjøre når man nærmer seg slutten. For det første kan man ikke bøye seg så langt ned og for det andre ser man jo for pokker bare halve leggen. Risikosport med andre ord.

Så hvis ikke jeg har fødd til jul, blir det hårete nylonstrømper på julaften. Ikke noe å gjøre med den saken.

Igår satt jeg i sofaen og gasset meg med frokost, så kom mamma inn. Hun bare herregud du er så bleik og tynn, jeg bare hæ? Tynn? Greit jeg er litt bleik, gravide har jo ikke lov til en drit, inkludert å gå i solarium. Pluss at jeg sitter jo og tenker på fødselen 10 timer i døgnet, blir litt bleik av slikt. Så jeg måtte gjøre noe mente hun.

Javel. Så da stakk jeg opp i huset vårt og spurte Alex om jeg kunne få gjøre noe siden jeg var så bleik. Det fikk jeg og vet dere hva, det var ikke å holde verktøy. Det var å … male vinduskarmer. Folk fliste bad og pusset trapper, men jeg syns faktisk at det å male vinduskarmer var den viktigste jobben jeg.

Ikke nok med det, idag skal jeg få ta 2. strøket også. Når jeg er ferdig med det skulle jeg få skru opp baderoms møblene vi har kjøpt. Jada kommer til å bli brun og fin av dette.

bloglovin