Sint bolledeig

Åh jeg er bare SÅ effektiv. Det er effektivt å ha unger. Da må man nemlig dra æsen sin opp fra sengen før fuglene fiser. Og dermed har man ca 5 timer ekstra til å gjøre ting man ellers ikke har tid til. Mens Alex og Thea har lagt sånn her i sofaen…

Har jeg støvsuget, kokt tåteflasker, vært på Facebook, vasket kjøkkenet, bakt fastelavns-muffins, spist alle fastelavns-muffinsene, vasket to maskiner klær og besøkt mormor. Og dette var FØR klokken 1. Hva gir dere meg?

Grunnen til at jeg har bakt muffins og ikke boller, er at jeg ikke er kompis med bolledeiger. De angriper meg. Uansett hvor mye mel jeg bruker, klistrer de seg fast til alle kroppsdeler. Jeg finner bolledeig i øret flere uker etter. Så det ender alltid med at jeg knuser deigen i veggen og hyler horedeig, for så å storme ut av kjøkkenet.

Det var en gang jeg bakte gode boller. De snakker familien om enda. Jeg måtte bare bake flere boller syns de. Så gjorde jeg det, da holdt de kjeft. De var IKKE gode.

Oh deilige søvn!

Oh my gaaad jeg sov godt inatt! Hvorfor? Jeg kastet Alex på sofaen. Siden han er forkjølet, eller … dødssyk som han selv mener, snorker han ti ganger verre en ellers. Thea fikk ikke sove engang. Så da måtte han ut. UUUUT! Det var helt fantastisk. Herregud så uthvilt jeg var. Aldri vært så uthvilt før jeg. Eller jo, men ikke siden den dagen vi ble sammen. Våkner jo hver forbanna halvtime for å knuse til han.

Jeg og Thea trakket så fornøyd ut i stuen klokken 8. Vi sprudlet faktisk. Der lå han i fosterstilling. Han bare åh herregud jeg er ti ganger sykere idag på grunn av denne sofaen. Har nesten ikke sovet. Jeg bare ja der kan du se hvordan jeg har det hver forbanna natt. Dessuten gjør ikke en sofa deg sykere ditt troll.

Så nå har jeg forvist han fra sengen for alltid. Oh yes. Neida, kan vel ikke det. Eller jo jeg kan faktisk det, er jo min seng. Han er iallefall ikke velkommen før han blir frisk igjen. Noe han sikkert aldri blir, siden en sofa tydeligvis gjør han sykere. Uansett, når han har blitt frisk skal han få dra æsen sin til en doktor og fikse problemet. Jeg har nemlig fått smaken på en god natts søvn, og jeg gir den ikke fra meg bare sånn.

Det er travle tider! Yes yes!

Idag var atter en dag jeg hadde planer om å gjøre noe. Det var helt til jeg så meg selv i speilet og skrek. Å svarte, er det noe som heter dusj ja. Hm. Får vel kanskje bruke den av og til. Å dusje med en baby, det er ingen spøk. For det første kan man ikke ha med seg babyen sin inn i dusjen og for det andre kan man ikke bare la hun ligge ute i gangen å glo. Så hun måtte ligge å passe på håndduken min. Thea tok selvfølgelig jobben sin svært seriøst og gulpet på håndduken. Yes.

Det er ikke bare det hun tar seriøst om dagen. Hun passer på at vi vasker lakenet vårt hver dag også. Sånn at vi ikke ligger i vår egen kroppslukt to dager på rad. Det syns ikke Thea noe om nemlig. Så derfor tisser hun gjennom bleien sin hver natt. Sykt morro å våkne til. Skal seriøst kreve å bli sponset med vaskepulver fra Libero. Drittbleier. Hun tisser nemlig ut på siden, for dere som skulle komme med det idiotiske forslaget at jeg må bytte på hun oftere.

Når jeg var ferdig med dusjen, var selvfølgelig Thea sulten. Ikke rart siden hele frokosten hennes lå på håndduken min. Når hun hadde tømt puppen så mye at den så ut som en stakkars rosin, måtte hun … bæsje. Og der ga jeg opp å gjøre noe som helst idag likevel. Sofa, gjør plass til to rumper som skal holde deg med selskap i hele dag. Dvd spiller, spinn film.

Visste jeg hadde over 1000 dvder for en grunn. Alle bare HALLO hva skal du med så mange dvder? Du ser de jo bare en gang allikevel. Vel ahabs, dette er grunnen. Hva skulle jeg gjort på om jeg bare hadde hatt et par hundre? Hæ hæ? Da måtte jeg ha glodd på Bonanza på Tv2. Skulle heller gravd ut øyeballene mine. Heter det øyeballer forresten? Samma det.

Hybelkaniner…

Idag lurte jeg på om Thea var begynt å støve ned. Hun var full i støv. Jeg satt og plukket støv fra alle kriker og kroker på hun. Herregud, jeg støvsuger seriøst hver dag, hvor kommer det fra? Støv bare gror opp fra ingen steder. Spesielt i kroker. Der koser det seg og råtter seg sammen med andre kompiser som hår og pels. Når de er stor nok angriper de i flokk. Helst utkledd som hybelkaniner.

Før hadde jeg to kaniner som trakket rundt i huset. Enkelte dager så jeg ikke forskjell på de og hybelkaninene. Kastet nå en ulldott inn i buret jeg og gav den gulerot. Ble ikke guleroten spist, var det nok en hybelkanin jeg hadde kastet inni der. Hybelkaniner er ikke så begeistret for gulerøtter nemlig. De liker helst sokker. Der klamrer de seg fast for så å etse seg igjennom og samle seg mellom tærne.

Ellers så hadde jeg store planer om å gjøre noe idag. Jeg våknet full i energi. Men Thea bare, neh. Sove. Kos med meg. Hun har sovet i absolutt hele dag. Så har hun våknet, smilt litt, tigget litt pupp og sovnet igjen. Til slutt ble jeg smittet av hun og sov i tre timer selv. Og nå sitter jeg her med klinkekule-øyner. Alex begynte å mase om å legge seg allerede klokken ti på halv ti. Jeg bare hallo? Minst fire timer til jeg er klar.

Han er nemlig syk igjen nå skjønner dere. Spiser på CuraMed og greier. Hvert kvarter spør han om jeg fryser. Jah er litt kaldt her sier jeg. Han bare jammen FRYSER du, jeg gjør. Så spør han om jeg er varm. Ja er litt varmt her nå. Han bare jammen er du SKIKKELIG varm? jeg svetter. Har sikkert hatt feber og nå går den ned igjen. Jeg bare jada. Sikkert.

Vi har sagt det før og jeg sier det igjen … mannfolk.

Sovesveis

Idag har jeg og Thea stor sett lagt konstant i sengen. Måtte ha en slik dag. Jeg blir så sliten av å amme henne hele forbanna tiden. Thea blir nemlig aldri mett for tiden, aner ikke om jeg har for lite melk eller hva. Noen ganger klikker hun totalt på den ene puppen. Tror den er litt frekk og slenger litt med brystvorten eller noe, for hun nekter å spise av den. Bare hyler, sparker og slår. Glad hun ikke er sterkere, for da hadde jeg seriøst hatt blåmerker på hele kroppen.

Når hun får disse byene sine, som heldigvis ikke er så ofte, må jeg bare gå ut av rommet en liten stund. Jeg bare må. Så skriker hun en liten stund alene. Det er seriøst utrolig vanskelig å være mamma noen ganger. Føler meg ikke akkurat superkul der jeg står på kjøkkenet og febrilsk vasker opp noe for å ikke gråte, mens hun hyler i vei. Sukk.

Thea er forresten 2 måneder idag. Sikkert litt skuffet over at det ble feiret under dynen i sengen, men men. Vi har nå faktisk hatt det koselig også. Lagt der og snakket litt og kost. Finnes ikke noe bedre en å krølle seg rundt sin egen baby og sove.

Video av Thea

Jeg hadde bare verdens rareste drøm inatt. Jeg var sammen med Big fra Sex And The City, Thea var en mann og pappa bakte brød fordi han syns kjøpebrød la seg så hardt i magen … For det første syns jeg ikke Big er hot i det heletatt. For det andre tror jeg pappa gir blaffen i hva som legger seg hardt i magen og ikke tror jeg han kan bake brød heller. For det tredje … Thea en mann? Hva gir du meg?

Her er iallefall en liten snutt av Thea the man når hun hermer etter meg og sier arøø. Jah og den er dessverre inkludert min teite babystemme. Er du ikke så innmari glad i babyer og ikke gidder å se hele, sier hun det ca på 0:55.

.

Jakten på brunfargen

Idag var dagen for å prøve enda et nytt solarium. Gadd ikke risikere å sitte fast igjen i det andre, så jeg vandret videre på listen. Jada. Idag trodde jeg iallefall at jeg skulle dø. Jeg lå der og prøvde å venne meg til det forbanna kalde solariumet, for varme hadde de tydeligvis ikke hørt om. Plutselig lagde det de sykeste lydene. Det hørtes seriøst ut som hele solariumet skulle spise meg. Litt sånn som de skjellene som har perler i seg som klapper sammen. Bare at jeg var perlen. En naken, livredd perle.

Jaja, det kan vel ikke være SÅ ille tenkte jeg. Det er sikkert bare litt forkjølet. Kommer seg vel etterhvert. Når jeg endelig hadde vent meg til de lydene, begynte hele dritten å riste. Åh herregud nå dør jeg tenkte jeg og spratt ut. Like blek som før. Så jakten på brunfargen is still going on!

Før denne skrekkelige hendelsen var jeg og Thea på helsestasjonen. For at hun ikke skulle klikke der, stappet jeg puppen i trynet hennes før vi dro. Litt blackmailing. Er du snill, er det mer der det kommer fra. Er du ikke snill, er det fortsatt mer der det kommer fra, men da skal jeg spise MASSE sjokolade så du får vondt i magen.

Åh herregud så bli hun var. Hun smilte til alle, pratet og koste seg. Pluss at hun flørtet med barnelegen. Hun stirret han i senk og gliste fra øre til øre om han så på hun. Han ble helt satt ut stakkar. Ja, eh, øh, ser fint ut dette. Han syns kanskje hun var litt creepy der hun lå å glodde og slevde. Resten syns hun var verdens søteste. Hele helsestasjonen gikk og bar henne på omgang. Jeg bare jaja, litt fri. Skulle jo bare tatt turen på butikken. Passer henne en liten time dere.

Ellers så er det fryktelig synd på Alex idag. Han begynner nemlig å bli syk – TROR han. Det er så mange på jobben hans som er syk, så han kommer definitivt til å bli syk han også mener han. Derfor kom han dragende hjem med brus og sjokolade idag. Oj er det SÅ synd i deg altså sa jeg. Han bare ja, jeg tror jeg har feber. Få kjenne i pannen din, åh herregud din panne er kaldere en min. Jeg MÅ ha feber.

…Da tok jeg en quiz om bær på facebook, bare for å ha noe å gjøre på mens han klagde seg. Kan faktisk mye om bær fant jeg ut.

Crazy pupp

Idag kom jeg og Alex frem til at Thea snart er et år. Ikke utenfor livmoren, men tilsammen. Fra hun kom tuslende  ut fra pungen og lagde seg til inni der. Hun har jo faktisk levd fra det øyeblikket da. Så lurte vi litt på om hun er fra pungen eller er egget i livmoren. Lurte litt på å google det, men så orket vi ikke. Sånn egentlig bør vi to slutte å lure på ting. Eller egentlig bør vi kanskje komme oss ut litt mer.

Snakker om å komme seg ut, det har jeg glemt å si. Vi var på kino på Søndag. Det var en sykt rar følelse. Jeg var superglad for å ha fått litt fri fra Thea, men likevel savnet jeg hun sykt mye. Begge to savnet hun faktisk. I bilen hjem snakket vi ikke om annet en hun. Alle grimasene, smilene hennes og alt. Så begynte vi å snakke litt babyspråk til hverandre, bare for å høre hvor teit vi høres ut når vi snakker til hun.

Alex hadde ikke barbert seg på at par dager, så jeg bare, Åh har du bart du? Har du en liten baretelart? Åsså fin bart, skal du spare til stooor bart? Stor mannebart? Åsså stygg du blir da. Grusomt stygg bartemann. Jaaa. – Igjen, vi bør egentlig komme oss ut blant vanlige folk litt mer.

Imorgen skal Thea på 6 ukers kontroll. Hun er egentlig 7 og en halv uke, så helsesøsteren er tydeligvis litt svimmel. Uff, da må vi drasse oss ut i kulden. Det kan jo bli supergøy siden det gøyeste Thea vet er å kle på seg. Pluss at de skal jo strippe hun ned når de skal veie hun. Sukk. Blir middagshvil etterpå for å si det slik.

Puppene blir jo helt hysterisk når hun gråter. Der bare «hvor hvor» åsså spruter de ut melk i vilden sky i håp om å treffe kjeften hennes. Jammen godt det finnes klær, for ikke å snakke om ammeinnlegg. Ellers hadde ikke huset mitt sett ut. Pupper er litt mindre intelligente tror jeg.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

New stuff!

Gode gamle Thea er tilbake. Den lille klatten som ligger i sofaen mett og fornøyd og gliser. Åh det er helt fantastisk at hun er frisk igjen. Det feiret hun med å drite to ganger oppetter ryggen. Så ble hun helt hysterisk når jeg måtte skifte alle klærne hennes og vaske hun. Prøvde å forklare at folk ikke vanligvis går med bæsj oppetter ryggen, men det hjalp lite. Jeg ble bare sparket veggimellom.

Ellers så fikk jeg faktisk tv benken jeg har ventet på i et par uker idag. Oh lykke. Den er så fin. Det var en liten stund at vi trodde den var for stor, men det gikk meget akkurat. Nei, vi har ikke lært å måle ting ENDA, selv etter at vi dro i hus en sofa som var altfor stor til stuen. Tsss måle ting liksom. Må jo ha litt spenning i hverdagen. Liker å ha en liten stue med store møbler i vi. Eller egentlig er stuen ganske stor, men vi snuser opp de største møblene som finnes og stapper de inn her.

Og her ser dere grunnen til at jeg ikke har vist bilder av stuen enda. Lekker pipe til venstre der? Den får snart en fin stein på seg. Vi må bare få æsen vår i gir og hente de først. Og flott dørkarm til høyre? Jah … Alex skulle ta seg en liten pause i oppussingen etter vi flyttet inn. Bare nett en liten en. Still going on. Herregud, tv benken ser faktisk ikke fin ut i de ekle omgivelsene der.

Her er den hyllen jeg fikk av min krykke-veivende mamma sist uke. Åh jeg liker nye ting. Ganske shitty bilder, men hey hva kan man forvente av en travel mamma slæsj husmor?

Økedøgn…

Jeg trodde jeg visste hva økedøgn var. Vel det visste jeg IKKE! Nå derimot, vet jeg. Herregud for et slit. (Det er når ungen suger MYE for å øke melkeproduksjonen) Hver eneste time de to siste nettene vil Thea ha mat. Og når hun i tillegg driter på seg hver gang pga diareen, da blir man sliten da. Eller nei, når man skal få seg bittelitt søvn mellom måltidene, men får ikke det til for man har en apekatt som snorker på siden, DA blir man sliten.

Inatt kom jeg inn igjen i sengen etter å ha drukket litt. Da lå Alex og maste med Thea, for hun gråt. Jeg bare FLYTT DEG så jeg får gitt hun mat! Han bare jada du kan jo si det på en normal måte … da klikket det for meg! Ikke heeeelt rette tidspunktet å kjefte på meg nei. Var seriøst like før jeg kastet han ut vinduet.

Men det er ikke bare jeg som har vært sliten disse dagene. Sliten gubbe, sliten bukse og sliten unge.

Vi har forresten funnet ut hvorfor Thea har grått så mye i det siste. Stakkar lille vennen har ikke fått nok melk ut av meg. Hun har rett og slett vært konstant sulten og har gått ned i vekt. Og jeg har ikke akkurat hjulpet til. Jeg har nemlig stresset så mye med at hun har grått at jeg har glemt å spise selv. Så da har jo de dråpene hun har fått vært like næringsrik som asfalt. Jeg har rett og slett slanket ungen min…

Så da måtte jeg kjøpe litt morsmelkerstatning og stappe i hun. Damen på apoteket bare «du må snakke med helsesøster før du begynner på det.» Jeg bare ÅJA, skal jeg sulte ungen min i to dager til fordi de skal fortelle meg at jeg må begynne på det? JEEZ! Enkelte altså. Apotekdamer er mindre intelligente har jeg funnet ut. Like intelligent som pusen min som digger å sove i poser.

Krykkeveiveren

Fredag! Sjokolade-tid in tha house. Alex satt og knasket på melkesjokoladen sin tidligere ikveld. Plutselig sier han, kjenner at det er melk i denne sjokoladen. Jeg bare what? Han bare, Ja det smaker melk. Skjønner hvorfor de kaller det melkesjokolade, for det er nok melk i den. Mmm.

Anyhow, jeg og mamma var på shopping igår. Eller shopping og shopping. Vi var egentlig et sirkus-show på tur. Mamma har operert i foten, så hun haltet rundt på krykker og jeg gikk i halvsøvne og skubbet på vognen. To hele butikker var vi inne på, så var vi utslitt. Men det var nok det. Mamma var jo livsfarlig der hun gikk og veivet med krykkene sine. Meget viktig å PEKE på alt med de.

Her har du krykkeveiveren og Thea. Eller jeg trenger vel ikke nevne at det er Thea. Det vet dere vel etterhvert siden det storsett KUN er hun det er bilder av på denne bloggen.

Mens vi snakker om shopping, OH – MY – GOD! Den nye sengen er sendt fra himmelen. Seriøst. Eller nei, ikke seriøst. Den kom med en stor stygg trailer og to lasaroner som ikke gadd ta av seg skoene engang. Der sto jeg og vagget med en gråtende baby. Så de ikke at jeg absolutt ikke var interessert i å tørke opp etter de forbanna skitne skoene deres? Hadde jeg sett det før de dro, da skulle de fått sleikt det opp. Forbanna mannfolk.

Siden Thea allerede har sovnet i sengen, får dere ikke bilde av den. Men gjett om dere skal få se den en dag. Oh yes. Isteden kan dere kan få se noe fint jeg kjøpte, nei forresten, fikk igår. Ja, det er praktisk å lufte krykkeveiveren litt. Fikk masse masse fint, men det må henges opp før dere får se det.

Slappfis?

AH! Det er fantastisk å ha en stolt mormor og tante på besøk som sliter ut ungen sin. Jeg har ikke løftet en finger og hun sover som en hest. Nå trenger jeg bare noen som kan bedøve et par herjende katter, så er livet perfekt.

Idag tok jeg Thea med til doktoren. Nå var det nok. Pluss at Hr. Google fortalte at den 3. dagen med diaré på et så lite barn bør man gå til doktor. Han kan være litt klok til tider også. Det var en kjempe snill doktor, det må jeg si. Hun stappet en finger oppi æsen på Thea. Stakkar Thea ble jo rasende. Hun bare SVARTE, hvilke folk er det du drar meg med til egentlig? Etter mye undersøking både her og der sa doktoren at alt så bra ut. Det var nok et virus som ville gå over.

Vi måtte bare følge med om hun ble slappere eller fikk feber, da måtte hun kanskje på sykehus. Seriøst, du kan jo ikke si slikt til en mor. Bare Thea sover, begynner vi å svette. Vi bare gisp, har hun ikke sovet litt lenge nå? Åh herregud hun er sikkert slapp. Men hun var jo ikke slapp når hun var våken? Da var hun jo frisk å fin, men nå er hun slapp altså. Hun må jo være det, hun ligger jo bare der. Take a chill pill liksom.

SE, vi har bilder på gulvet vi. Hvem gidder å henge de opp liksom?

.

Ellers så ringte Bohus idag. HURRA vi får sengen vår på Fredag, sammen med ryggen min. Åh, velkommen tilbake rygg. Du har vært savnet. Så bare … hvor gjør vi av den andre sengen vår? Den skulle egentlig på rommet til Thea, men der er jo alt det crapet vi eier som vi ikke vet hvor skal. Betyr det at vi må rydde? Og kaste ting? Og faktisk tapetsere ferdig rommet? Herregud hvor skal dette ende.

Det verste er at de forlangte at vi skulle rydde. Sørg for å rydde plass til møblene før vi kommer, fikk jeg en melding om. Det er det frekkeste. Komme her å påstå at vi er rotete mennesker. Jeg er faktisk blitt ryddig jeg etter jeg ble mamma. Selv om jeg akkurat har støvsugd, syns jeg det er støvete. Selv om jeg har ryddet en hel dag syns jeg det er rotete. Ufattelig slitsomt. Savner å være rotete. Mye mer avslappende. Rot og hybelkaniner hadde fest her i gården før liksom.

Mens nå … du kan spise middag rett fra gulvet og sleike restene etterpå. Skummel utvikling.

.

Salat i parykken

Nå sitter jeg i sofaen med verdens beste baby tullet inn i et rosa teppe på magen min. Har jeg sagt hvor herlig det er med baby? Hadde jeg vært dere hadde jeg ønsket meg en til jul. Jeg gjorde det, men den kom litt seint da. En uke etter. Babyer er ofte litt vanskelige å få tak i sa nissen når jeg klagde.

Vi målte Thea her om dagen, 56 cm og 5,3 kg. Jøss. Monsterbaby. Det betyr med andre ord at hun straks vokser ut sin andre klesstørrelse. Herregud jeg skjønner hva folk mente når de sa ikke kjøp så mye i de små størrelsene. Tss tenkte jeg, som jeg tenker til alt og kjøpte mange fine klær. Sukk tenker jeg nå, mens jeg stapper de ned i poser. Der skal de ligge til nestemann kommer, som sikkert er en gutt og ikke kan bruke de likevel.

Hvis ikke jeg er som mormor da, hun klarte bare å få jenter. En flokk med kaklende galne jenter.

Ekstremt lett å ta et bra bilde med hånden i vinkel. Jeg trykte på knappen med tommelen liksom. Ikke spør hvordan jeg fikk det til. Kameraet var jo veldig samarbeidsvillig. Se hva det har fokusert på da, ikke babyen, men en salat bit i håret mitt. Hvordan den har havnet der aner jeg ikke. Har ikke spist salat på over en uke. Trodde iallefall jeg hadde dusjet siden det?

Igår var vi til dyrelegen med Katla og fjernet stingene. Kjørte 40 min med en gaulende katt og var inne i 3 minutter. Jeg bare seriøst? Trodde de skulle sjekke hun litt også, men nei. Hadde jeg visst det hadde jeg klippet stingene selv. Unødvendig stress. Hun gaulte seriøst i ett fra vi satte oss i bilen til vi kom frem. Like før jeg trodde jeg var en katt selv tilslutt og mjauet i kor.

Heldigvis sov Thea. Hadde hun begynt også hadde jeg havnet på sinnssykehus. Når vi kom hjem klikket Katla helt på bodyen sin som lå igjen på gulvet. Hun rev den opp og kastet den rundt. Plagget fra helvete skulle dø. Stakkar, hun måtte jo tvinge seg innpå Tiger for å få oppmerksomhet når hun gikk med den.

Igår når vi var kommet hjem fra dyrelegen, satt vi og glodde på Tv. Plutselig lyste Alex opp. Han bare wow, denne uken har jammen gått fort. Jeg bare … eh er det ikke bare Onsdag idag? Han bare jo, men imorgen er det Torsdag så er det Fredag og da er det helg.

Jaha…

Thea har forresten begynt å herme. Når jeg gaper og sier aaaah med lys stemme, smiler hun og gjør det samme. Søteste aaaah’en i hele verden. Når Alex skulle prøve det samme lagde hun bare det sykeste trynet. Jaja sa jeg, hun hermer så det er antagelig slik du ser ut da.

.

Mannen som la egg

Når man får baby, blir man faktisk litt filosofiske. Herregud for et teit ord, filosofiske. Sier man det med feil tonefall blir det ENDA teitere. Da blir det faktisk litt morsomt. Uansett, jeg og Alex har aldri filosofert så mye før. Igår lå vi i sengen og glodde på vårt lille vidunder.

Jeg: Tenk at hun er laget av en liten sædcelle og et egg da. At noe så bittelite kan bli et helt menneske liksom.

Alex: Ja. Haha, tenk om vi la egg da, det hadde vært litt sykt.

Jeg: Haha ja da hadde jeg fått lenge fri, måtte jo lagt hjemme å rugd på det da.

Så lo vi litt.

Jeg: Nei det hadde sikkert blitt litt kjedelig.

Alex: … jeg skulle lett vært hjemme i 9 mnd for å passe på et egg.

Ellers så tror jeg faktisk at brystbetennelsen har gitt seg. Hva sa jeg, ting fikser seg selv det. Trenger ikke noen doktor her i gården nei. Men da dukket det opp andre problemer. Siden det var Lørdag på Lørdag, tenkte jeg at jeg skulle kose meg med litt sjokolade. Hey en hel pakke Nonstop, velkommen i min mage. Nom nom. Det syns IKKE Thea var greit. Hun sov omtrent ikke hele natten, bare lå og vrei seg i magesmerter. Herregud da fikk jeg dårlig samvittighet.

Jeg har jo lest at mange unger som ammer ikke tåler sjokolade. Tss har jeg tenkt, for noe tull. Alle tåler sjokolade. Er bare sånne hysteriske folk som slanker seg som sier slikt nonsens. Tullinger. Så da lå jeg krøllet rundt hun og strøk hun på magen og koste hele natten. Stakkar lille venn.

Alex våknet sånn to ganger av at hun gråt litt, ellers sov han. Så om morgen presterte han å si jaja hun sov godt inatt da… Jada kjempegodt. Både jeg og Thea var helt lilla under øynene liksom. Ape.

Old days

Jeg ble visst litt stille jeg. Vanskelig å blogge når man ligger trykt under et teppe i sofaen. Man VET man er syk når man har på seg ullklær, ullsokker, vanlige klær, ullteppe og en baby oppå magen og faktisk … fryser. Selv om det er 24 grader i stuen. Thea har heldigvis vært utrolig hjelpsom. Hun har nemlig oppdaget at det finnes en verden utenfor sofaen, så hun skal bare bæres rundt i huset. Fantastisk, siden jeg helst ville bytte adresse til sofaen for et par uker.

Er litt bedre nå da heldigvis. Men igår trodde jeg at jeg skulle dø bare Thea bevegde tommelen sin når hun lå på meg. Jeg hadde seriøst så vondt i hele kroppen. Pokkers brystbetennelse altså. Burde sikkert vært til doktoren, men hver gang jeg har motet meg opp til å ringe blir jeg bare SÅ mye bedre. Dessuten er det bedre om det ordner seg selv uten at en doktor skal plukke meg på puppen.

Inatt lå jeg og ammet og glodde ut i rommet. Lei av å glo på Facebook statuser, så har begynt å bare glo ut i rommet isteden. Like lærerikt det. Plutselig vridde Alex på seg, sukket og smattet litt. Det er ofte et tegn på at han skal til å si noe teit i søvne. Jeg riktig gledet meg. Litt underholdning mens man ligger der som en sekk er ikke feil. Det gikk en liten stund, så plutselig mumlet han … Thea. Ikke noe mer, bare Thea i en litt lys snakke-til-baby-stemme. Søtt.

.

Sånn ellers har dere lurt på hvordan jeg så ut som fjortis. Av alle ting å lure på. Vel, jeg har ikke fjortis bilder på dataen, for guess what, jeg er så gammel at vi hadde ikke mobilkamera når jeg var det. Og jeg hadde heller ikke digitalkamera, så alle fjortis bildene av meg er godt bevart i en album i et skap hos mamma. MEN jeg leitet litt på dataen min jeg, så jeg kan glede dere med bilder fra de 5 siste årene.

.

2006

.

.

2007

.

.

2008

.

.

2009

.

.

2010

.

YEAH!