Innskriving på skolen

Plutselig var dagen her. Dagen vi har snakket om ved middagsbordet i ukevis, dagen vi nesten har mistet nattesøvnen av, dagen jeg faktisk nesten glømte at var allerede nå …  nemlig … innskriving på skolen. Ja altså for Thea, hvis det på noen måte skulle være uklart. Jeg har ikke planer om å skrives inn på barneskolen en gang til. Jeg hadde sikkert hatt bruk for det, for all del, men det tar seg ikke ute med en gladtjukk gravid på første benk. Hun er altså blitt skolejente ALLEREDE og jeg ble plutselig hundre år.

Dagen begynte bra med at vi hadde så dårlig tid at vi måtte kjøre opp til skolen. Skikkelig classy siden det tar tre minutter å gå. Det tar sikkert tre minutter å kjøre også, iallefall hvis man tar med raksling med bildører og fomling med bilbelte. Magen begynner å være litt i veien for at ting skal gå smuuuud, så vi snakker pusting, pesing, AU MAMMA og sånndetfårværegodtnok.

Da vi endelig kom frem på den EVIG lange roadtrippen opp streeten her, gikk vi oss vill inne på skolen. De fleste andre foreldre har selv gått på den skolen og vet hvor ting er, jeg har jo ikke det siden vi flyttet hit i fjor. Vegard forklarte meg litt halvhjertet i går hvor vi skulle gå. Inn der, til venstre og sikkert ned en gang og så til høyre. Oooki. Det husket ikke jeg i dag, naturligvis, siden jeg bare fulgte bittelitt med mens han forklarte. Dermed surret jeg og Thea rundt i gangene en stund. Da jeg var på nippet til å få panikk og begynne å ule som en ensom ulv, kom det en dame som viste oss vei. «Dere skal sikkert skrives inn i dag» smilte hun uten å si noe mer. SÅ tydelig var det.

Iiiiik!

Siden Thea er eldst i klassen var det vi som skulle skrives inn først og rektor kom og hentet oss rett etter at vi hadde kommet på rett sted. Jeg husker selv første skoledag da læreren vår spurte om vi skulle sende foreldrene til rektor og vi bare JAAA, for på den tiden var rektor satan selv. Måtte man opp der ble man låst inne i skap og dasket med pekestokker i følge ryktene i skolegården, og jeg esset på meg hver gang jeg så rektor luskende i gangene. Nå er rektor som normale mennesker, tydeligvis, for Thea visste ikke hva en rektor var en gang.

Hos rektor fikk Thea skrive navnet sitt på en plakat med ni linjer, en for hver som skal gå i klassen. Ikke få helt hentesveis dere som bor i byer nå, dere leste rett, ni elever and thats it. Så fikk hun arbeidsboken som er på bildet over og en fargeblyant som var rød i ene enden og blå i andre. Jeg husker vi fikk samme fargeblyant og det var STORT! Selv var Thea litt missfornøyd med at blyanten var grå utenpå. Lureblyant. Men det var ikke det verste, for en hadde fått en som var grå OG svart utenpå. DOBBELT lureblyant. Fii fan.

Dere kan skimte litt av liar liar pants on fire faregblyanten på bildet over. Og en juicekartong som ikke har fått æren av å havne i kjøleskap enda. En av hundre som Vegard kjøpte på tilbud en dag. Og hvis det var uklart så er dette vårt kjøkken, ikke rektors kontor. Vegard handler ikke til rektor så vidt jeg vet. Eller gud vet, tilbud er tilbud, alle skal få osv.

Thea fikk tegne en tegning hos rektor som de hang opp sammen på kontoret. Så var det avgårdekåre for meg mens Thea skulle være en HEL dag på skolen sammen med fadderne og første klasse. Før vi dro på skolen var Thea sykt opptatt av at jeg egentlig bare kunne gå i det øyeblikket vi svingte inn på skoleplassen. Hun skulle klare seg selv!! Men når sannhetens øyeblikk kom hadde hun omtrent lyst til at jeg skulle være med inn i klasserommet, merkelig nok. Tjukke-muttern var nesten på fremste benk likevel. Dessuten ble det nesten KRISE for de andre barna hadde tatt med innesko og det hadde ikke vi!!

Jeg gav henne tre klemmer, fire stolt av deg og fem elsker deg. Hun for inn i klasserommet til de andre mens jeg sto igjen og lurte på hvordan i helv.. jeg skulle finne veien ut.

Dagen da vi gikk hjem

Ja nå koser vi oss, sa Thea på vei hjem fra barnehagen. For to minutter siden kom jeg svettende opp bakken til barnehagen med sekk og uniform. Barna begynte å synge Thea skal hjem, Thea skal hjem som de alltid gjør når noen skal hjem. Hun fikk øye på meg og ropte GÅR du mamma? Skal vi GÅ hjem i dag? Og jeg bare seff, jeg er jo DRITsprek. Vi går jo hver dag, hva er det du snakker om .. pust pust pes .. hoooooi den bakken var da veldig bratt i dag. Sannheten var jo at jeg hadde glemt bilnøklene i bilen til Vegard. Han la de inn på jobben min og så glemte jeg de der også. Jeg tok buss som egentlig var et tog men som likevel var en buss hjem idag. Da jeg trakket ut så kom jeg på de FORBANNA nøklene. Det er i og seg selv ikke krise å gå, men det er ikke akkurat komfåååår å traske rundt med slips, sekk og en jakke som ikke gidder bestemme seg om den skal være for varm eller for kald. Det er seriøst ALDRI en mellomting!!

Thea bare jabb jabb jabb jabb jabb fra vi gikk ut porten i barnehagen og helt til vi kom opp på trappen til mamma. Hun har nøkkel til huset mitt, men var ikke hjemme. Mens vi satt der og ventet kom jeg på hvorfor folk legger ut ekstranøkler. Note to self, kopiere nøkkelen min og legge den en lur plass. Note to self nr. to, ikke skriv på en blogg at man skal det.

Siden jeg hadde nok med sekk, slips, masende barn og en ubestemmelig jakke, var det IKKE et tema og gå på butikken. Den ligger på veien hjem men jeg bare nope. Dermed ble det egg til middag siden det var det eneste i hus. Vi skal ha rundstykker og egg sa jeg til Thea da hun stoppet og spurte i den ene av de førti bakkene hjem. Jeg var så glad vi bestemte oss for å kjøpe hus en plass man omtrent må STROPPE fast husene slik at de ikke faller utfor et stup og i rett sjøen.

 

IMG_3961

 

Da jeg kom hjem oppdaget jeg at vi faktisk ikke hadde rundstykker likevel, bare … mamma sitt hjemmebakte brød. Trynet til Thea da hun merket at det var surdeigsloff istedenfor rundstykker

IMG_2352

Serr?!

Jeg lover dere, brødet er tyngre enn en nyfødt elefant. La det være en advarsel til dere som finner ut hvor jeg legger ekstranøkkelen, jeg kommer til å KASTE surdeigsloffen på dere. Og dere kommer til å havne i koma. Surdeigskoma. Så skal jeg pakke dere inn i den ubrukelige jakken sånn at dere enten fryser ihjel eller koker. Eller boiler som kaffemaskinen på jobb sier. Værmer boiler står det. Og den boileren passer han på å værme i freakings åtti dager. For ALLE har jo tid til det.

Jeg vet ikke helt hva værmer boiler er, men mens jeg har stått der har jeg funnet ut at inni kaffemaskinen, der bor garantert han snille gebrokne mannen som sender ut mail til folk og sier de skal få 500.000.000£ fordi han ikke har noen andre slektninger. Jeg overfører, bare du gi meg din konto. Lover.

Jeg har foresten lagt ut en liten film på Instagram fra turen. Jeg heter litlo med EN o. Jeg vet ikke hvem som har kontoen med to o-er, men jeg føler det på samme måte som i 2007 når en med samme navn som meg på Facebook STJAL mine venner. Jeg hadde 97 stk og nærmet meg tha magic numba og der satt hun med kanskje sånn fem av mine venner!! Det var KRISE!! Så jeg bare «gutt som sa hei til meg i fjor, I hereby friend you og hele slekta di»

Så, ja.

 

IMG_2356

 

 

Typisk og sånn

Værsågod litlo gliser en mann på Expert og gir meg den nye laptopen min. Whaaaat er jeg blitt sponset nå tenker jeg og tar i mot. Så kommer jeg på at jeg akkurat har oppgitt mailadressen min, som er litlo, og at han lo litt av den. Litlo betyr nemlig det samme som vesla, så det var ikke sånn at han bare hoho litlo, what a fønny word. 

Da vi kom hjem begynte Vegard å flire litt borte i sofakroken. HVA? sa jeg. Jeg har 128GB på iphonen min sier han. Åkei, so? tenkte jeg uten å se opp. Den laptopen du kjøpte har bare 64GB fortsetter han, jeg har med andre ord DOBBELT så mye plass. Jeg bare øh nei det var 164. Og han bare øh nei det var 64. Er du helt teit eller sa jeg mens jeg kjente konkurranseinstinktet kom som et slag i bakhodet. Den kan jo ikke ha mindre sånne der gigabyte enn en telefon. Herregud. Så ble jeg DRITsur og googlet i en halvtime mens jeg latet som ingenting. Jeg hadde så sykt lyst å si hahaaaa ser her, jeg hadde rett og du hadde feil. You’re a losah and i’m a winnah. Men Mr. Google kunne fortelle at maskinen faktisk bare har 64GB. Serrifåkkingøst. Så kastet jeg fra meg hele Mr. SVIKER Google og håpte at Vegard ikke hadde skjønt hva jeg holdt på med.

Der har man igjen for å ta det første og beste man ser i butikken. Men saken er at bruker man for lang tid i en butikk, da kommer de og hjelper ikkesant. Og jeg vet etter snart 30 år på jorden at «hjelp» betyr dobbel pris. Da kommer de snikende rundt hjørnet og spør om jeg ikke heller skulle hatt den som står litt lenger borte til en MILLION kroner. Og jeg bare tja. Og da vettu, da bare ånei det er sånn og forstå, da kan du jo likså godt gå hjem og skrive på STEIN din gnitne ku.

Så da sitter jeg her da, med en laptop som har mindre minne (nei ops, lagringsplass, sorry Anders :P) enn katten. Apropos katten, han kom dinglende hjem med en mus her en dag. OFFERGAVE skrek han mens han kastet den inn i stuen. Takk for deeet sa vi. Jeg skal innrømme at jeg setter mer pris på når han dreper edderkopper. Han må bare begynne å spise de også, for nå legger han de frem som et trofé. Jeg mener det, de nynner teamsangen fra Jaws mens jeg nærmer meg!! Sånn serr. Da da da da dada dadadadadadadadaaaaa.

1b464216acd38d57836165c7ceae3c07

 

Sånn ellers så skulle jo Thea i bursdag på Fredag. Vegard kom akkurat hjem fra jobb og Thea ville at han skulle være med. Åki sa han og gikk med oss mot bilen. Øøø skal du ikke skifte klær spurte Thea og pekte på arbeidsklærne hans. Og han bare nei? Skal du GÅ sånn spurte hun igjen. Og han bare ja? Da må du faktisk sitte i bilen når vi kommer frem. Du får IKKE følge meg til døren i de klærne der.

Førstemann som hoppet ut av bilen var naturligvis Vegard. Like bak kom Thea løpende så flettene blafret. Hva sa jeg!! brølte hun. Så holdt hun på å DØ da døren ble åpnet. Hei og gratulerer med dagen gliste Vegard til bursdagsbarnet. SNAKKAS ropte Thea og smalt igjen døren i trynet vårt.

IMG_3947-2

 

Walk your own line, make your own path

HAHAHAHA! Boblende latter fyller hele rommet i det jeg leser gamle innlegg fra bloggen ved frokostbordet. Spesielt de om bæsj. Thea (5) har blitt blodfan av Thea (2).

Er du sikker på at det er meg mamma? Jeg tenker kjapt over om jeg har flere barn som heter Thea før jeg svarer jepp. Klart det er deg, din fis. Thea skratter litt av fis før hun tar en bit av det økologiske surdeigsbrødet vi har fått av mamma. Hun har leverpostei på. Ny type. I går var den god stemning og kanskje den beste leverposteien hun hadde smakt i hele sitt liv, i dag er den verre enn sukat. Hadde hun vært to år hadde hun kastet skiven på katten, men siden hun er blitt fem påstår hun at hun er mett. Jeg sier nei, du er ikke mett og hun brøler JO, HVORDAN VET DU DET!! En gang svarte jeg fordi jeg er voksen og vet alt, tenk. Da knegget til og med hamsteren borte i buret sitt.

Thea er med andre ord blitt stor. I dag for eksempel skulle hun i bursdag til en av kjærestene sine. Jada de har flere og de bytter ca annenhver Onsdag. Mamma! ropte hun fra andre etasje. Jeg har faktisk ingenting å ha på meg!! Jeg gikk opp og fant hun liggende som en sjøstjerne på badet. Vi gikk inn på rommet og glodde inni skapet. Denne er jo fin sa jeg og dro frem en grønn en med glitter, paljetter og tyll. Nei den har jeg hatt på meg i hver bursdag nå sa hun. Jaha, det er fullstendig nytt for meg mumler jeg og henger kjolen tilbake. Jeg får vel bare ta denne her DA, sier hun og tar med seg en tilfeldig kjole mens hun sleper føttene etter seg ut på badet og sukker et kill me, kill me now – sukk.

 

IMG_2288

 

 

Andre ting som skjer er at hun ikke spiser schøtt. Skikkelig sært. Det er ikke sånn at hun en dag fikk vite at kjøttdeig faktisk kommer fra kua Dagros og hele verden gikk under på tre sekunder mens hun skrek why mamma, whyyyy. Neida. Hun bare liker det ikke. Hurra det er pizza i dag roper barna. FØKK pizza roper Thea. Det samme med brus. Hurra vi får brus roper barna. FØKK brus roper Thea. Gi meg jus og lutefisk!!

Hun liker heller ikke Smarties, men det må dere ikke si til onkel Alf. Han har nemlig alltid med Smarties til Thea meg.

Det verste med at hun ikke drikker brus er når vi er i selskap, eller egentlig bare generelt ute blant andre mennesker. Skal du ha bruuuus Thea, spør de, og forventer et ah yes give it to me give it to me!! Men hun bare ser på meg med store øyne. Jeg vet jo at de øynene betyr «si at jeg ikke liker brus da mamma.» Men for andre folk ser det ut som de betyr «kan jeg plis få brus selv om det ikke er Lørdag, mamma? Plis liksom, pliiis??»

Så jeg bare nei hun liker ikke brus. Og de bare okeeey det tror vi på. Så hoster de freak mens de henter vann. God stemning.

 

IMG_2278

Mørkesiden

Idag har ikke vi gjort på en dritt. Vi skulle egentlig på kino, men det ble ikke noe av. Mest fordi alle de bra filmene begynte sent. Det eneste de sendte på dagtid var freakin’ Løvenes Konge i 3D. Kom og fortell meg eventyr om at den er BRA i 3D. Jeg har aldri sett en film som er bra i 3D. Man betaler 10 kr mer per billett, sitter og ser loco ut med briller og håper at filmen skal bli kreisi kul. Men nei. Man blir lei av brillene, ting er faktisk stor sett blurry og man ønsker seg inn i salen ved siden av som ikke er i 3D.

Når det er sagt. Er det EN ting jeg vet jeg ikke hadde overlevd, så er det Løvenes Konge på kino. Seriøst, Mufasas død på STORSKJERM? Simba sine tårevåte øyner på STORSKJERM? Nei nei nei. Jeg hadde lagt i fosterstilling i kinosetet. De måtte ha skrelt meg utav det.

Jeg var forresten forelsket i voksen-Simba. Han var så SØT!

Jeg husker jeg fikk Løvenes Konge på vhs engang jeg var syk. Mamma som var hjemme med meg, men som tydeligvis snek seg ut på handletur, kom hjem med den og en pakke Ballerina kjeks. Da hun kom med filmen, satt jeg allerede og så på en film. Jafar vender tilbake, som jeg også nylig hadde fått. Tydeligvis vhs’enes måned i hjemmet.

Uansett, jeg bare YAY, supemamma! Jeg løp bort til vhs spilleren for å trykke inni filmen. NEI sa mamma med den strenge stemmen sin. Du må se ferdig den filmen du ser på nå.

Jeg har lurt i årevis på hvorfor i helvete hun skulle bestemme hvilken film jeg skulle se. Seriøst. Jeg forbanner Jafar den dag idag. Men det er først nå jeg skjønner det. Jeg hadde sikkert hengt rundt halsen hennes 24/7 de siste dagene. Mamma ville ha litt fred. Hun så på det lille kvarteret ekstra som GULL. Det er slike ting vi barn egentlig aldri skal finne ut av. En liten mørkeside. Men når man blir foreldre selv … finner man ut av ting.

Så joda, Thea er fortsatt syk. Lille gull.

Lykkerus

Idag følte Alex seg frisk igjen og dro på jobb. Det gikk så fint at. Eller da han kom hjem, hadde vi et aldri så lite tilbakefall. For da var fingeren faktisk blitt LITT rød igjen. Det var nesten krise en stund. Men etter litt sjokolade og middag, ble alt bra igjen.

Da vi satt og spiste middag, las jeg et blad. Inni der var det en vits. «Hvor mange måneder har 28 dager». Jeg spurte Alex om det og forventet Februar. Så hadde jeg planer om å le høyt og rope ALLE HAR DET! Håhå. Men Alex klarte ikke svare han. Nei uff jeg vet ikke. Jeg kan ikke måneder jeg. Jeg bare seriøst? Du vet vel hvor mange som har 28 dager? Han bare nei, fire kanskje?

Jeg så på Thea. Hun så på meg, så ropte hun seriøst pappa? JEG vet tilogmed det svaret.

Thea kan faktisk ganske mye om dagen hun. Idag KRØLLET håret mitt seg i glede. For idag kravlet hun mange meter. Hun har kravlet før, men det har vært mest bakover. Så sto det stille en stund når hun hadde «bare sitte» perioden sin. Da nektet hun å ligge på magen og øve seg. Da skulle hun bare sitte og kaste ting.

Men idag altså. Jeg hoppet rundt så Thea holdt på å le seg ihjel av meg. Så måtte jeg bare trene for å få ut all energien. Det lo hun også av. Vi mødre blir så glad av alle mulige ting. Men jeg kan forklare følelsen til dere ikke-mammaer. Sånn hvis dere for eksempel har mistet en negl på tåen. Så får dere beskjed av legen at neglen aldri ALDRI kan vokse ut igjen. Men plutselig en dag bare vokser den ut igjen. Da blir du svært stolt av tåen din.

 

Fast walk

Skal jeg fortelle dere noe nitrist? Jeg spiste for aller aller første gang i hele mitt liv IKKE kake på bursdagen min. Ikke boller heller. Ikke så mye som en sjokoladebit engang. Jeg stresset så ekstremt med Thea og de helvetes tennene hennes. Filk har sagt til meg at jo senere de får tenner, jo VERRE blir det. Jeg bare tss, DU blir verre. Dette skal gå så fint atte. Det er jo barre tenner. Noen små dutter som skal dutte seg opp tannkjøttet. How bad can it be?

Vel! Jeg fikk sammenbrudd på min egen bursdag. Jeg skjelte ut stakkars mamma som kom med gave. Skjelte ut Alex OG Thea for så å gjemme meg på badet i en time. Gråt gjorde jeg også. Mye innestengt gråt som ville ut. Det er faktisk ufattelig stress å være mamma. Men vi skal jo være så forbanna iskalde og ikke vise at vi stresser. Da skjer slikt.

 

Anyhow. Jeg har en liten «Alex» som jeg ikke har fortalt dere. En dag var jeg og Alex ute og gikk tur. Alex fartet ganske fort med vognen, mens jeg diltet etter. Ikke gå så fort da, sa jeg.

Han bare Høh? Åja gikk jeg fort? Jeg gjør det nå for tiden skjønner du.

Hva gjør du? Går fort? spurte jeg.

Han bare ja, for jeg gikk sent før sant, men da måtte jeg gå så tidlig til toget. Så tenkte jeg at det kanskje var lurt å gå fortere. Og så gjorde jeg det. Og nå gjør jeg det UTEN å tenke på det.

Seriøst.

Thea er 5 måneder idag. Juhuu.

Da var Tutten vår 5 måneder. Yes yes. Jeg merker faktisk at hun er et lite menneske nå. Hun har jo alltid vært et menneske altså, fødte ikke en ulv liksom. Men jeg merker at nå kommer personligheten frem. Hun veiver ikke vilt rundt seg med armene i HÅP om at noe er inni der når de kommer tilbake. Hun vet liksom hva hun gjør.

Det er sånn man ikke tenker over før ungen har kommet så langt. Jeg følte jo hun var verdens flinkeste baby med en gang hun spratt ut av meg. Hun kunne jo ALT! Men det var feil. Hun var jo bare en liten klump da, som sov, ville ha mat og sove igjen. Vi bare SE hun har ÅPEN øynene. Megaflink baby ass.

 

 

 

 

 

 

Så? Ser vi forskjell eller? Det er slik jeg ser forskjell. Alle andre ser forskjell for hver gang de ser henne. De bare OJ så stor hun har blitt. Jeg bare har hun vokst siden sist, det er jo bare tre dager siden?

Thea er det største rutine mennesket jeg har møtt. Hun MÅ ha rutinene på plass, ellers blir hun cranky.

• Hun må legge seg presis klokken 7 om kvelden.

• Hun våkner klokken 6 for å spise.

• Så skal hun sove til 9 for så å stå opp.

• Da skal hun se drømmehagen til klokken halv 10 – 10.

• Da vil hun ha grøten sin.

• Så skal hun sove igjen til sånn 12, da skal hun ha melk.

Resten av dagen slår hun seg litt løs og har ikke SÅ faste rutiner på ting. Men mat hver 3 time, der er hun streng. Hun driter i om jeg ser på en film, er i et prøverom, snakker med andre mennesker, rydder eller lager middag. Hun skal ha mat NÅ! Det er ingen tvil hvem som styrer livet mitt for å si det sånn. Eller vårt, Alex er jo med på denne trioen han også ja.

 

Jeg fiser på ungen min

Herregud for et liv. Hele huset lagt å snorket i hele dag. Jeg på sofaen, Thea i sengen, ene katten på badet og den andre på klorestokken sin. Tror det må være noe som går. Eneste som har vekket oss nå og da, er når Thea har bæsjet. Det har hun klart 4 ganger idag. Hun våkner ikke selv, men det gjør vi andre 3 av stanken.

Sniff sniff…

 

Åh FYSJ!

 

Når Alex kom hjem idag lå Thea inne i sengen. Vi gikk inn og tullet litt med hun. Mens vi lå der sa jeg at Thea liker å bli prompet på magen. Det må du prøve. Alex bare HVA, driver du å promper hun på magen? Jeg bare ja? Han bare FISER du på ungen vår? Jeg bare eh, ja, eller hva …  nei, det er jo med munnen din ape. Lager fiselyder. Det liker hun.

Ellers så lurer dere kanskje på hvordan det går med Alex sitt prosjekt med brus og snop? Vel det går så fint at. Han krysser i vei de dagene han ikke drikker brus. Han syns selv at han er superflink, men jeg VET at han jukser. Mandag drakk han nemlig brus. Men det telte ikke siden han begynte med lappen da. Tirsdag spiste han sjokolade, men det telte iallefall ikke, for det var en ren bruslapp plutselig.

 

 

En enkel mandag

Da var småtten i seng. Hun har tydeligvis ikke noe problemer å stille seg inn etter den nye tiden. Jeg tenkte hurra idag sover hun sikkert en time ekstra, siden det er mørkt en time ekstra på morgen. Men nei. Ingen time ekstra. Hun lå og skvaldret i vei klokken 6 hun. Da måtte hun fortelle alt hun har gjort på hele uken. Hun hadde ikke tid å spise engang. Snakket med puppen i munnen. Prøvde å si at man snakker ikke med mat i munnen, men akkurat det kunne ikke brydd hun mindre.

Siden jeg absolutt ikke hadde noe jeg skulle idag og det faktisk SNØDDE ute, bare lå vi i sengen og maste. Så sovnet vi. Så våknet vi. Så sovnet vi. Og så … hold dere fast … våknet vi og så sovnet vi.

.
Image and video hosting by TinyPic
.

Så dagen idag har rett og slett gått strålende. Det feiret Thea med å bæsje to ganger. En gang lot hun det være inni bleien og den andre gangen smurte hun det overalt. Og når jeg sier overalt, mener jeg på seg, stellebordet, meg, Alex og litt på halen til katten.

Badetid.

Hun plasket i vei i badekaret og så riktig så fornøyd ut med jobben sin som baby. Man skal bæsje litt på foreldrene sine syns hun. Hører med det. Så knuste hun i seg en flaske melk og sovnet klokken 7. Med andre ord helt tilpasset den nye tiden. Babyer er igrunn litt fantastisk laget til.

Visste dere forresten at de lukter godt så vi voksne skal bli glad i de?

Sko…

I mange måneder har Alex sine arbeids sko stinket noe så inni det helv… De stakkars føttene som må marinere seg inni der dag etter dag stinker enda verre. Og det virkelig nekter å gå bort. Jeg og Thea lukter han langt nedi veien når han kommer hjem. Så når han stiger inn dørene, pleier Thea å fise for å overdøve lukten. Lukter bedre det mener hun.

Derfor har han mast om nye vernesko i en evighet. Åh en dag altså, DA, da skulle han kjøpe seg nye vernesko. Å de skulle være så fine og lukte så godt. Og hele verden skulle være misunnelig. Herregud han har hørt ut som en unge som snakker om hva han ønsker seg hos julenissen.

Så idag kom han kry som en hane hjem med nye sko. Men ikke vanlige vernesko, neida. Røde og gule. Siste skrik innen vernesko tydeligvis. Det første han sa når han kom inn, var at jeg måtte blogge om de. Jeg bare, blogge om vernesko? Ja det var jeg bare helt nøtt til, for de var så kule. Det var de kuleste skoene i hele verden. Vist ikke jeg blogget om de måtte han starte sin egen blogg og blogge om de. De bare MÅTTE blogges om.

Så ja … her er kryesen med de kule skoene sine. Katla er linselus som vanlig.

Han lurte på om ikke jeg var litt redd. Jeg bare hm, redd for hva? Redd for han. Nei hvorfor skulle jeg være det? Jo siden han hadde så uberkule sko, så kom han nok til å dra supermange damer… Jada.

Så her var da altså et innlegg om sko. Nei nei, RØDE og gule vernesko faktisk.

Alex lurer på hva dere syns. Hehe.

Babyen min er blitt Tv-slave!

Igår satt jeg og Alex i sofaen og glodde på Farmen. Plutselig så Alex på meg. Han bare, vet du at om en unge setter noe i halsen, da skal du ikke holde den opp ned etter føttene. Det er feil. Jeg bare hæ? Nix, for man må slå de i ryggen, fortsatte han. Jeg bare huh? Men ikke hardt. Da er det vondt.

… Jeg så på han en stund, så fortsatte jeg med pizzastykket mitt.

Anyhows. Jeg fikk et tips av Stine om å sette Thea og vippestolen foran Tven og ta på disney channel. Vel, det virket. Herregud så det virket. Hun har sittet med klinkekule øyner og glodd intenst. Bare vi har nærmet oss fjernkontrollen har hun frest. Hun hadde nemlig en dyp samtale med Mikke Mus & co og ville IKKE forstyrres. Alle de fine lekene hun likte før, spytter hun på nå.

Katla er linselus…

… Ja hun går litt i ett med stolen. Men er man jente så er man jente. Det var nemlig en fyr som sa «åh hvor gammel er han?» Jeg bare HAN? Det er en jente. Og HUN er 2 måneder. Da hadde Thea på seg en snekkerbukse. Og lilla body men det la han tydeligvis ikke merke til. Mannfolk. Så nå kjører Thea rosa for alle penga. Hun vart litt lei seg og fikk dårlig selvtillit etter at han sa det. Hun tror hun ser mandig ut. Jeg bare NEIDA Thea, bare mannen som ikke visste hva han snakket om.

Ellers så har Alex faktisk gjort noe i huset idag. Jeg har gått å mast i flere uker at han må gjøre ferdig ting i huset. Liste og slik. Så da … hold dere fast … skrudde han ned en gammel ringeklokke. SÅ stolt.

Snorkende spøkelse

Midt inatt våknet av en merkelig lyd. En … snorke lyd. What? Alex sover jo på sofaen, hva skjer her nå? Har jeg fått et snorkende spøkelse? Jeg snudde meg og glodde rett i Thea. Ahaa. Hun er nemlig blitt smittet av Alex sin forkjølelse og har tydeligvis også fått snorkingen på kjøpet. Det var nett som å høre Alex, bare at hun snorket dobbelt så fort og hostet små søte host innimellom.

Jeg lå der og forsøkte å late som at dette var greit. Får sove, er jo bare Thea. Tenk på noe annet. Kom igjen, sov nå. Kunne jo ikke kaste hun på sofaen også liksom. Plutselig stoppet snorkingen. Thea hostet noe voldsomt og fikk såvidt puste. Så begynte hun å gråte. Jeg bare shit. Flott dag å ikke eie en natt lampe.

Hun fikk nesten ikke puste pga snørr i nesen. Babyer kan nemlig ikke puste gjennom munnen. Alex bare herregud så upraktisk at de bare kan puste gjennom nesen da. Så kom vi på at vi har hørt at morsmelk løser opp. Okay. Morsmelk, morsmelk, hvor finner vi morsmelk? Åja, puppen. Riktig. Men hvordan får vi morsmelk inni nesen hennes da?

Kom bare på en måte. Så da stappet jeg puppen oppi nesen på hun og trykte til.

Åh herregud så sint hun ble. Hun virkelig freste. Hun var faktisk ikke interessert i melk i nesen, kunne jeg ikke skjønne det? Så glefset hun etter puppen og tok seg en slurk, når den likevel dinglet rundt det området. Men da ble hun bare enda sintere. Å holde pusten og drikke var visst ikke det store.

Hun spyttet, slo, sparket, kjeftet litt på både meg og puppen, nøs litt og gråt. Plutselig, midt i en setning om hva hun virkelig syns om meg og den forbanna drittpuppen … åpnet nesen seg og Thea sovnet momentant.

Bloggen er … hold dere fast … FRISK!

Siden jeg fikk helt hetta av at bloggen ikke virket, stakk jeg til mamma idag for å blogge. Herregud følte meg som den fjortisen. MÅ blogge, for hele verden bryr seg om jeg ikke blogger på en dag. Iiik. Uansett, nå kommer jeg innpå igjen og bloggen er herved frisk. At jeg fikk noe som helst til, er takket være Linn. Hun hjalp hjelpeløse meg med hva jeg skulle gjøre.

Stakkar mamma og de satte kaffen i vrangstrupen der jeg og Thea kom trakkende inn døren lenge før det var forsvarlig. Frem med dataen karer, her skal det blogges. Å ja forresten, hold ungen min. Thea syns ikke noe om den teite oppførselen min, så hun faket at hun ikke fikk puste. Mamma ble helt hysterisk. Åh herregud hun får ikke puste!! Joda mamma.

Thea har forresten funnet hendene sine. Ja for babyer gjør det sånn plutselig. Hun bare hva pokker er de tingene som veiver forran trynet mitt hele tiden? Få de vekk. Åja henger den fast til meg? Hva faen?


Sånn lå hun i mange minutter og glodde mens hun viftet med fingrene. Håper hun finner de flere ganger, for jeg har aldri fått så god tid med frokosten. Fikk tygd den skikkelig og greier, det er lengesiden. Pluss at smulene faktisk lå oppå fatet. Hvorfor jeg opererer med fat til vanlig, aner jeg ikke. Det fanger ikke opp så mye som en smule engang. Det er det katten som tar seg av. Han står med åpen kjeft og fanger de opp etterhvert som de faller.

Jeg pleier å lure på hvorfor mine dyr alltid er overvektig, helt til jeg tenker meg litt om. Den ene katten min tigger faktisk. Han sitter med tårevåte øyner og glor. Ser du på han, gnir han seg sakte inn i deg med hodet. Ååååh jeg er bare en liten tynn katt. Stakkar meg. Ser du vekk, stjeler han fra fatet.

Han er faktisk en liten sigøyner. Smellfeit men tigger likevel. Og gir du ikke – tar han.

Bloggen er syk!

Jeg prøver igjen. Blogget fra mobilen tidligere, det gikk superfint som dere sikkert merket. Kjempe mye tekst i det forrige innlegget. Nå er jeg hos mamma og blogger. Herregud jeg får abstinenser! Knuste æsen i bilen og kjørte til hun før jeg hadde spist frokost.

Bloggen har nemlig sagt takk for seg tydeligvis. Jeg aner ikke hva som har skjedd, men jeg kommer ikke innpå verken min blogg eller andre wordpress blogger hjemme. Har også hørt at det er sånn annenhver person som får lest bloggen. Møkk.

MEN jeg er litt lur da, selv om jeg ikke kan en dritt om data. Jeg har nemlig en annen blogg. En backup blogg, så jeg får bare blogge derifra til denne pestbyllen på bloggen har gitt seg.

HER! er den andre bloggen. Og – ja det er blogg.no. Jeg som sverget jeg aldri skulle skrive en bokstav til der. Og ja det er feil header som jeg ikke får til å endre. Som sagt, ikke så klok!