Mens jeg sitter helt i mine egne tanker og spiller Wordfeud med kjære blogglesere, sier en til meg at jeg er blitt nominert til årets morsomste mammablogg. HURRA! Tusen takk. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det fungerer, om man kan stemme førtifire ganger eller bare en. Men jeg hadde jo blitt glad da, om dere stemte før den 29 Januar.

Jeg har ikke planer om å mase om det, slik som folk med Lano-unger gjør. Jeg sier det bare nå. Eller jeg har klistret en litt over gjennomsnittet stor ting på siden her da. Trodde faktisk at den skulle være litt mindre. Dessuten så passer ikke purpur rød her på siden heller. Vi får se hva jeg gjør med den saken.

Uansett, HER kan dere stemme på meg som årets morsomste mammablogg. Vist dere vil.

Flaut. Åh så FLAUT! Jeg snakker ikke om “mokkamann” kommentaren til Plumbo, men alt oppstyret i etterkant. Å herregud JA det var en veldig gal og usmakelig ting å si, men fyren har lagt seg HELT flat og beklaget. Han sier han var nervøs og ville bare spøke og være morsom. Han mente det absolutt ikke rasistisk sier han gang på gang, det var bare et ordspill. Hva svarer kjendisene med? Å tømme øl i hodet på fyren MENS han ligger langflat og beklager.

Tshawe svarer med å kalle han fittetryne og fittehøl. Når ble DET okay å si da? Jeg ble utvist i klassen engang for å si fitte jeg. Lavmål sier jeg bare. Lavmål. Folk er så fryktelig hårsår bare noen nevner noe som kan ligne på søskenbarnet til rasistisk. Men de kan gjerne kalle folk for bleikfis uten en eneste reaksjon.

En gang jeg og Thea sto på butikken, pekte Thea på en plakat av en sangerinne. En gammel dame så at Thea peke og sa; åh ser du den fine damen? Ja hun var fin. Eller nei, det var hun ikke. Hun var litt for mørk. DA reagerte jeg. DA gapte jeg. Jeg gapte da Plumbo sa mokkamann også, men jeg gaper enda mer av tingene i ettertid. Seriøst. Barnehage-fakter.

Skal jeg fortelle dere noe som er en UTROLIG dårlig idé? Jo du tar et stykk unge med til vaksine, dagen før du skal opp klokken FREAKIN’ HALV 5 om morgen! Hva jeg vil frem til? Jo jeg vel sov i sånn omtrent tre minutter i går natt. La meg klokken 10. Ganske rimelig tid det tenkte jeg. Stilte inn klokken, seks og en halv time søvn. Burde holde det. Jæddæ. Og der våknet vi i borte i sprinkelsengen.

Thea hadde feber og våknet ca hver halvtime for å gi beskjed om – at hun hadde feber. Jeg prøvde med paracet, men det viser seg at når unger bikker ett år, er de blitt motstandsdyktige mot trøtte mødre som skal gi de stikkpiller. KLIN UMULIG! Jeg skal ikke gå i detalj hva som skjedde, men det går an å tenke seg til.

Her er forresten “kan jeg få mæt” blikket til Thea.

Thea gråt en del inatt også. Men det gjorde ikke så mye, siden jeg ikke skulle tidlig opp idag. Derfor lå jeg lenge og strøk henne på magen og ryggen. Thea syns selv at hun hadde det verre enn absolutt ALLE barna i verden. Tilogmed de i Afrika. Mens vi likevel lå der og filosoferte, tenkte jeg at jeg kunne trøste henne med at denne vaksinen ikke er så ille som BCG’en hun skal ta i niende. Den har folk blitt lam blind OG platfot av liksom. Den er helt syk.

Thea fikk et par spasmer av tanken på flere vaksiner, før hun sovnet. Jeg grøsset litt mellom tærne av samme tanke, før jeg også sovnet. Vaksiner er noe dritt. Period.

Idag våknet jeg klokken 8, så på Thea og sa; nei lille du, hva sier du til å ta turen ned på helsestasjonen for å la de stikke deg litt med sprøyter? Thea bare NEIN! Hun har begynt å si nein hun nå. Det er tysk for nei. Hadde dette vært etter krigen hadde folk steinet oss og ropt TYSEKRUNGE. Eller er steining før Hitler sin tid kanskje? Uansett. Jeg aner ikke hvor Thea har fått den ekstra n i nei fra, men den er der.

Akkurat som matn. En ekstra n. Thea bare lager sitt eget språk hun og er fornøyd med det. Vi dro iallefall ned til helsestasjonen idag klokken 9. Eller det vil si kvart over ni, siden jeg sjelden er presis. Åh dere kom, strålte helsesøster. Det er ikke ofte småbarnsmødre kommer når de har denne første timen. Åh ingen problem hørte jeg meg selv lyve. Vi har vært våken i evigheter vi. Sannheten var jo at vi sto opp 5 minutter før og jeg fortsatt hadde pyjamasen på under joggebuksen. Men der er jeg i et nøtteskall – alltid høflig. Smiler og ler og alt er bare regnbue. Neida.

Men jeg er faktisk fryktelig høflig. Vil aldri såre noen. Er jeg med noen som ikke smiler nok på en restaurant, sitter jeg der som freakin Ivo Caprino figur og GLISER overdrevent til kelneren. Det er helt sant. Sikkert fordi jeg må være så hyggelig på jobben, så tar jeg det med meg hjem. Eventuelt at jeg er godt oppdratt, ikke vet jeg. Men det er til tider plagsomt.

På kino også. Velter noen brusen min når de går forbi bare SMILER jeg og sier hoho det kunne skjedd hvem som helst. Mens inni meg banner jeg høyt, kakker hodet til vedkommende i setet foran meg og kaster de gjennom lerretet. Okay jeg har faktisk ikke det problemet, siden jeg ikke drikker brus, bare vann. Og vann er som kjent på flaske. Og om de velter flasken skjer det ikke noe verre enn at jeg må plukke den opp igjen. Men dere skjønner.

Ooo ja liker dere det nye designet? Jeg ble iallefall fornøyd. Tok meg ca 3 timer å lage, så det skulle bare mangle.

Det er relativt sjelden jeg bruker ordet relativt. Det kan ha noe me at jeg ikke liker ordet. Akkurat som ordet jaggu. Grunnen til at jaggu gir meg dårlige wibes, er at mamma hylte ut engang jeg var ca 7 år og sa jaggu, at det var et banneord. Akkurat i det øyeblikket hørtes mamma sykt gladkristen ut og jeg lurte litt på hvor det kom fra. Men det gikk like fort som det kom.

Har dere noen gang tenkt over hva en bitteliten setning kan gjøre med livet? Enkelte ting bare brenner seg fast. Det kan være de mest ubetydelige ting, slik som jaggu. Folk kan si balleslikker uten at jeg reagerer. Men sier de jaggu, får jeg lyst å brøle BANNEORD og kaste kristenvann på de. Andre ting som har brent seg fast er reaksjonen min på hvordan barn blir laget …

Jeg var vel sånn 7 da også. Eller nei jeg aner ikke. Jeg husker iallefall at jeg ble helt sjokkert. At noen kunne gjøre noe så EKKELT! Jeg kan ikke huske hva mamma, som var den heldige utvalgte til å forklare meg det sa, men jeg husker jeg ropte esj, må de ikke vaske seg etterpå? Mamma bare jo … joda de må jo det.

En gang viste mamma meg hvordan jeg skulle lage pizza. “Og så har du en god dæsj krydder oppi” sa hun. Det jeg husket da jeg skulle lage pizzaen var : du kan aldri ha for mye krydder i, og laget den SALTESTE pizzaen ever. Jeg mener det, hadde jeg lagt den ute i hagen hadde den lagt der enda, like fin.

Det stopper ikke der. En gang testet jeg bilen til pappa. Plutselig kom en aldri så liten dråpe på ruten. Jeg gjorde det eneste jeg syns var ett og rimelig, nemlig å viske den bort. Pappa som var midt inne i gjerrig-fasen (som forøvrig varer enda), ropte ut : du kan ikke viske for hver eneste dråpe som kommer. Er du KLAR over hvor mye slike viskere koster eller? Jeg bare øh … ? Og det har brent seg fast. Prøver Alex å viske oftere enn jeg som er passasjer syns han skal, roper jeg samme setning.

Seriøst? Seriøst!

Da var arbeids-helgen min over, og hverdagen tilbake. Hverdagen, det er altså Thea. Sprettballen. Jeg har hatt en super helg på jobb og Alex sier han ha hatt en super helg hjemme med Thea. Jeg vet han lyver litt, for han har vært mye mer sliten nå i helgen enn han er når han kommer fra jobb. Thea er nemlig over ALT for tiden. Hun kan være på rommet sitt mens jeg åpner oppvaskmaskinen. På under et halvt sekund står hun der og drar ut kniver og fat.

Hun har også fetisj på å dra boss utover alt, riste do-kosten, dra ut HELE dorullen, smake på do-setet og spise sminke. Doen vår er med andre ord det reneste som finnes i huset. Jeg vasker den 4 – 5 ganger daglig. Riktignok med vindurens på sprayflake, men u know.

Ellers, så RINGTE jeg faktisk idag. Jepp. Jeg ringte til helsesøsteren for å bestille ny 1 års kontroll. Det stopper ikke der, for jeg ringte Fredag også, til en venninne. Hun falt nesten av stolen av forskrekkelse. Ringer DU Hege? Og jeg bare øh, ja det gjør jeg visst. Men vi skal ikke vær for trygg på at det er noe som har kommet for å bli. Det har skjedd før også, så kom telefonskrekken og bet meg i rumpa igjen.

Jeg satt hos en venninne for noen år siden. Hun bare Hege, ringer denne telefonen mens jeg er på do må du IKKE ta den. Jeg bare haha ingen fare du. Jeg tar ikke min egen telefon engang. Det der overrasker meg, at folk er så løs på telefoni at de kan ta andre sine telefoner. Det er jo super praktisk. Ringer Alex sin telefon, ser jeg bare på den mens han kommer løpende. Enda jeg vet at om jeg ikke tar den, kommer ikke han til å rekke den og må ringe opp igjen til vedkommende.

Det er så ufattelig useriøst med telefonskrekk.

Hei og hopp! Har dere lurt litt på hvordan jeg ser ut på jobb? Jeg ser slik ut.

Slik ser jeg ut altså. Som et lite juletre. Egentlig tror jeg det er ment at konduktører skal være litt større rundt kroppen, så de får plass til alt stæsjet. Det er sikkert meningen at de skal være litt høyere også, så folk ser at de kommer. Når jeg kommer snikende mellom setene, kvepper alltid folk og roper ÅH GUD! Noen kaster billetten sin på gulvet i ren reaksjon.

Og når jeg hopper ut av toget må jeg passe meg for at det ikke er FOR mye snø. Da kan jeg risikere å forsvinne helt og ikke dukke frem før våren kommer. Vi konduktører har ikke fløyte lenger nemlig, men jeg har ofte lurt på om jeg kanskje trenger en likevel. Til nødssituasjoner som det.

Idag skal jeg se slik ut helt til klokken 10. Og når jeg kommer hjem skal jeg få pizza. Ha en fin Lørdag.

Idag sto jeg og svidde pannekaker til middag, mens Thea satt og dro meg i buksebeinet og brølte MATEN. Plutselig kom Alex. Han åpnet kjøleskapet, glodde litt før han bare; nei nå må vi bli kvitt denne sjokoladen som bare ligger her og frister. Jeg spiser den jeg. Så gikk han og sjokoladen inn i sofaen.

Så, joda.

Idag har faktisk jeg og Thea vært på tur. Thea hadde helst lyst å dø i vognen sin og surmulte hele veien. Hun er nemlig i “jeg vil bare gå selv” stadiet. Selv om hun ikke kan gå selv helt enda. Her hjemme trasker hun inntil veggene som en hamster. Hun har absolutt balansen til å slippe seg og løpe avgårde. Jeg har funnet hun mystiske steder der hun mest sannsynlig HAR sluppet seg for å komme til, men har ikke att henne på fersken enda.

Åh jeg var forresten inne på en side idag med brudepike kjoler. Alex fikk helt panikk. Vi skal da ikke gifte oss ENDA? Jeg bare eh, du vet du har fridd sant? Han bare ja, men det betyr ikke “gift deg innen ett år”? Jo faktisk så gjør det det min gode mann. Men selv om jeg ser på dette betyr ikke det at vi skal gifte oss imorgen.

Seriøst? Mannfolk! Men SE så fine kjoler til Thea da! Naaaw.

Som jeg har nevnt før, kan jeg se hva folk søker på for å komme til bloggen min. Det er OVERRASKENDE mange av dere som faktisk googler litloo.com. Hørt om det feltet helt øverst der? Sparer dere for et helt klikk. Visste dere forresten at det mest googlede ordet er … google? Dere gjorde sikkert det.

Andre ting dere googler for å finne meg er; prostituert blogg, feit baby, naken mamma, apelsinhud, dverg, stygge gardiner. Det forstyrrer meg faktisk litt at det er DE søkeordene som bringer folk til min blogg. Iallefall prostituert blogg. Er det seriøst noen som blogger om å være prostituert? Og når ble jeg en av de? Og ikke nok med det, er det noen der ute som faktisk vil lese en prostituert sin blogg? Føler kanskje den er litt ensporet. But hey, what do I know.

For å snakke om noe annet. Igår tegnet jeg og Thea for aller første gang. Jeg skrev mamma elsker Thea med et fint rødt hjerte. Thea rablet over med brune streker som fikk det til å se ut som noen hadde tørket seg i æsen med papiret. Delikat. Derfor kastet jeg fargen brun og vi startet om igjen. Sluttresultatet ble fine grønne, røde og blå streker som nå henger på kjøleskapet mitt. Det kjøleskapet som egentlig skal ha skap-fronter, men som ikke har det.

Entusiasmen er til å ta og føle på. Thea skulle faktisk på 1 års kontroll idag. Men vi “glemte” det visst. Grunnen til det, er at hun skal ta sprøyte. Jeg fikk nok sprøyte da hun var 5 mnd. Hun kravlet seg rundt halsen min og skrek! Det har faktisk ikke jeg planer om å være med på mer.

Det samme gjorde hun da vi var til kiropraktor. Så nei, nå er det Alex sin tur. Nå kan han få være litt bad cop også. Kanskje hun tilogmed roper på meg viss han er med. Hun har nemlig for vane å hulke pappa når jeg sier nei til henne. Pahapaaa.

Siden sånn November har vi hatt hengende en “treningsplan” på kjøleskapet. Da skal vi krysse av de dagene vi trener. For å si det kort og greit, det er ikke et ENESTE kryss på den listen. Helt tom. Snakker meg om motivasjon. Søskenbarnet til Alex kommenterte listen og lurte på om det var noe vi hadde laget nå, som et nyttårsforsett. Jada kall det nyttårsforsett du sa jeg.

Alex har vært fast bestemt på å bli “ripped” som han kaller det, altså i god form siden … skal vi se … fire, ti, nitten … siden 2009 har han snakket om det. Først skulle han bli ripped til sommeren. Så skulle han begynne etter sommeren, så skulle han bli det til sommeren igjen. Og slik har han holdt på. Det skal sies at han trente litt i et par uker da Thea var nyfødt, helt til brusen kom og tok han igjen.

Vi laget en snop-plan samtidig som treningsplanen. Men det ble bare tragisk. De hang der side om side på kjøleskapet. En full i kryss og den andre helt tom. Så til slutt røsket vi den ned. Sikkert ikke lenge til den andre planen blir røsket ned også.

Oh yes. Syden bilder enda. Det er enten det eller julebilder på denne dataen. Min er fortsatt død.

Speaking of syden. Der ble Alex mobbet konstant av brødrene sine for snop spisingen sin. Det er igrunn litt kjekt å mobbe Alex, for han tar ikke noe til seg. Den fyren der har den største selvtilliten som finnes. Han er ikke sånn ekkelt selvgod altså. Han er det på en artig måte. Slik som da jeg fant han på badet med armene rett ut og han ropte “herregud jeg er Herkules”. Eller når han plutselig speiler seg i vinduer vi går forbi. Derfor fryder det brødre hans at han har fått litt pondus.

Det fryder Thea også. Hun klasker han så hardt hun kan på magen, så ler hun rått når han hyler. Her er forresten brødrene til Alex.

Da var den første jula, nyttårsaften og bursdagen til Thea (endelig) over. Det har blitt så mye kake og mat at jeg rett og slett er dritt lei. Den siste muffinsen idag hadde jeg lyst å kaste ut vinduet. Men jeg spiste den. Man kaster ikke mat ut vinduet. Da begynner bare naboene å lure. Alex er heldigvis ikke lei, så han skal ta med seg resten av kakene og muffinsene på jobb i morgen.

Thea var så utslitt på badet ikveld at hun nikket da jeg spurte om hun ville lalle seg. Hun har aldri gjort det før for å si det slik. Egentlig ikke så rart. Hun har dratt hver ENESTE gjest rundt i hele huset. Både gammel og ung. Alle måtte få se rommet hennes. Ikke nok med det, de måtte få se hver eneste lille leke hun eier. EN ting kan jeg fortelle dere, det tar sin tid å dra ut en etter en duploklosse og brøle SEEE!

Kaketryne! Det ble faktisk ikke så mye kake-gris som man skulle tro når en ettåring slipper løs på sitt første kakestykke. Men så gikk mye i katten da. Thea var mest opptatt av hva alle andre spiste. Hun var bare NØDT til å få litt av alle sine boller og kaker, selv om hun allerede hadde minst 4 eksemplar av samme ting på fatet sitt. I følge Thea finnes det ikke en bolle som er lik. Alle må smakes på.

Nyttårsaften kom og gikk som alle andre nyttårsafter. Bortsett fra at vi ikke var full. Vi så på Braveheart sammen med et vennepar og hadde en riktig så koselig kveld. Og det beste av alt, vi var i tipp topp stand dagen etter. Thea sov seg igjennom hver eneste rakett. Hun fikk se sin del i syv tiden før hun la seg, for da skjøt typen til søskenbarnet til Alex (…til søstra til naboen sin kone sitt barn høhø neiDA) opp masse raketter. Thea var super fasinert.

Mange har problemer med redde dyr på nyttårsaften. Det problemer sliter ikke foreldrene til Alex med for å si det slik. Hunden deres, Troja sto å hoppet og forsøkte å ta rakettene. Katten vår var ikke like imponert. Han lå midt på gulvet og prøvde å gjøre seg usynlig. Det kunne kanskje fungert for en katt som ikke nærmet seg 9 kg.

Håper alle har hatt en super feiring og TAKK for alle bursdagshilsener Thea fikk. Søte dere! Åh ja forresten! Hvis dere syns jeg er årets morsomste mammablogg går det an å nominere meg HER. Men bare hvis dere syns det altså.

HURRA! For nøyaktig ett år siden nå, fødde jeg. Litt gøy, litt ekkelt og litt glemt.

Jeg og Alex har vært foreldre i et helt år dere. DET er uvirkelig det. Vi to som såvidt klarer å knyte skoene (en av oss klarer det faktisk ikke, jeg skal ikke nevne navn … host Alex host). Vi var enig idag at det å være foreldre, det kan anbefales. Det er gøy, selv om hun har lært seg å hyle i trass slik at ørevoksen blafrer. Og selv om hun drar oss i håret om hun ikke får lov til noe. Og selv om hun har flyttet på absolutt alle innvollene våres mens hun ligger på stellebordet og kicker.

Vi elsker hun over alt på denne jord. Jepp det er klissete, men sant. Bare vent å se dere som ikke er foreldre Grattis med dagen prinsessen vår!!