Hey og hopp på den aller siste dagen i 2011. Siden min pc har krasjet og en viss Alex ikke har sendt den inn, eier jeg minimalt med bilder. Så i år blir det ingen oppsummering av året. Men hey, dere vet jo stor sett hva som har skjedd. Jeg fikk en baby 1. Januar i år og den har vokst seg stor, sterk, sta og fin. Babyen, som forresten er en jente med navn Thea har lært seg å lugge, bite uten tenner, snakke og snart gå.

I det siste har hele TO venninner spurt om jeg er gravid. Og … nei I am not. Men jeg skal definitivt begynne å trene for å si det slik. Jeg er usikker på om jeg noen gang i hele mitt liv kommer til å tørre å bli gravid igjen, siden Thea var gigantisk og nummer to alltid blir større. Folk gisper faktisk når jeg forteller hvor stor hun var. 4240 gr og 51 cm. Og jeg er 157 cm. Kort fortalt, hun var allerede en tredjedel av meg – nyfødt. Marvelous. Og i en alder av 1 år er hun 80 cm og over halvparten så stor som meg.

Nyttårsaften vår kommer til å bli ganske så rolig, siden vi skal ha bursdagbesøk i morgen. Vi skal med andre ord være en av de idiotene som ser film nyttårskvelden. Husker jeg fnyste rått av at de sendte filmer absolutt hele kvelden. Jeg spurte mamma hvem de tullingene som sitter å ser på filmer hele NYTTÅRSAFTEN kunne være? Og hvorfor de ikke bare gikk julebukk istedenfor. Jeg skulle nemlig gå julebukk til jeg var minst 80 år.

Thea som legger seg klokken 7, kommer mest sannsynlig ikke til å få oppleve en eneste rakett. Det er også usikkert om hun skal få gå julebukk, siden hun ikke har tenner og dermed ikke kan spise snop. Men vi får se, vi får se. Vi har jo en snopspisermaskin i hus. Alex. Han sier nok ikke nei takk til litt ekstra mæt i kjøleskapet.

Uansett, GODT NYTTÅR til alle dere! Stor klem fra både meg Alex og Thea.

Haha! Awkward-alarm!

Herregud nå nærmer det seg nyttår dere. Jeg trodde at det var nyttårsaften på Tirsdag av en eller annen syk grunn. Men neida der skulle jeg ta skammelig feil. Siden Thea blir ett år den 1. Januar som plutselig er på Søndag, fikk jo jeg brått litt dårlig tid til å handle inn ting til kaker. Og ikke minst å invitere folk. Det har jo jeg glemt engang før. Til min egen bursdag altså. Da spiste jeg kakene mine opp selv og fikk dårlig samvittighet etterpå. Det skal IKKE skje nå.

Jeg og Alex diskuterte boller idag. Slike boller med vaniljekrem i midten vet dere. Alex trodde det var egg som lå i midten der han. Bare eggeplommen, ikke noe annet. At man knuste ett og ett egg og la plommen fint oppå bollen. Det verste var at han meldte seg frivillig til å bake boller, herregud jeg er glad jeg lurte mamma til det.

Thea er altså snart 1 år og har enda ikke fått en eneste tann. Igår snek jeg i babyboken min fra jeg var liten, der sto det at jeg var 15 måneder før jeg fikk første tann. Og det var en hjørnetann oppe!? For dere som ikke er helt inne på tenner, så kan jeg informere om at man skal få de to nederste fortennene først. Det kan med andre ord bli rene overaskelsespakken når Thea får tenner.

Det er kanskje slik at enkelte ikke skal få tenner? Slik at budsjettet til tannfeen skal gå opp? Ikke vet jeg.

Thea syns egentlig alt dette maset om tenner er unødvendig. Jeg glor i kjeften hennes til alle tider for å se om de ikke snart dukker opp. For jeg har nemlig hørt at om de ikke får tenner etter så og så lenge … så må tannlegen SKJÆRE små snitt i tannkjøttet for å hjelpe de frem. Og DET skal jeg si dere! Jeg kan gå igjennom mye, men der går grensen min. Det blir ikke jeg som er med for å si det slik. Grøss.

HOLA! Ikke ristet syden helt av meg, så løper rundt og sier hola til gud og hvermann. Mannen på butikken så litt rart på meg, før han gikk videre med livet sitt og varene. Ellers så har vel alle hatt en strålende jul? Ja? Jeg har hatt en midt på treet. Det å feire julaften på et fly, det er igrunn ikke noe jeg driver å anbefaler for å si det slik. Det var mildt sagt grusomt.

Vi dro fra hotellet halv 10 på morgen og satte føttene inn dørstokken hjemme halv 10 på kvelden. Helt utkjørt.

Det begynte med at Alex albuet meg i hodet når han skulle ta vesken opp i bagasjehyllen på flyet. Det var så vondt at jeg brølte AU HVA FAEN slik at hele flyet så på meg og faren til Alex begynte å le. Absolutt hele flyturen fant Thea ut at hun bare skulle STÅ i setet, eller klatre på oss. Helt konge det i 6 timer. Og maten … tror dere at flyselskapene serverer noe ekstra god på julaften? MØH! Vi fikk en vissen kald karbonade, to rundstykker, en tvilsom fruktsalat og kaffe.

For å gjøre alt helt komplett, var det en flyvert som virkelig hatet livet sitt. Han bråstoppet foran setet vårt, plukket opp en bamse Thea hadde mistet og sa høyt: er det HER dere bare strør rundt dere med ting? Vi bare øhh wtf? Når han skulle dele ut rundstykker, var det såvidt vi fikk kavet til oss to, mens andre fikk ta en milliard om de ville. Penis.

Det var heller ikke det kuleste på jord at vi møtte på stormen Dagmar under landing. Vi gikk omtrent sidelengs ned. Så pjooo opp igjen, så ned igjen, så hoppet vi litt opp igjen før vi endelig landet.

Julaften feiret vi 1. Juledag og Dagmar var selvfølgelig tilstede da også. Blomstrene blafret i ruten til mamma og jeg var på et punkt sikker på at rutene skulle komme inn i stuen. Noe de faktisk gjorde hos en dame som bor litt oppi her. Thea fikk sinnsykt mange gaver og var strålende fornøyd. Det har alltid vært JEG som har fått sinnsykt med gaver, men i år fikk jeg bare en hau med sokker og en elektrisk tannbørst.

Thea laget seg et flott tryne for anledningen. Hun gapte for hver eneste pakke hun åpnet.

… Før hun sovnet helt utslitt til kaffien klokken 7.

Håhå! Dere trodde dere kom unna et misunnelse innlegg her i fra syden nå, bare fordi jeg ikke har blogget? Så feil kan dere ta. For her er det internett vettu. Jeg har bare ikke hatt tid til å blogge før nå.

Det jeg kvidde meg til, var flyturen ned her på fem og en halv time. Men herregud INGENTING er noe problem når det gjelder Thea. Hun var helt fantastisk. Hun satt på fanget vårt, spiste “matn” leste bok, flørtet med andre passasjerer og sjarmerte seg HELT INN TIL PILOTEN! Jepp jeg sa det. Hun var inne hos piloten med en flyvertinne. Jeg gapte av misunnelse. Vi fikk masse skryt av både andre passasjerer og flyvertinnene, og da folkens er det lov å være litt stolt.

Her nede, er alt skikkelig surrealistisk. Man føler jo ikke akkurat at det er 3 dager til jul, selv om de har julenisser over alt og har pyntet palmer med blinkende lys. Hver gang jeg ser en julepyntet palme, får jeg akutt trang til å synge “Felice navidad” høyt, slik at folk ser på meg. I det siste har brødrene til Alex lagt på manjana manjana manjana. Så – jo, folk legger merke til oss.

Igår for eksempel snek vi oss inn på et super fancy hotell. De hadde et basseng som så ut som en strand. Vi la oss godt til rette på solsengene og ante fred og ingen fare. Plutselig kom det en litt tykk mann med nisselue bort og begynte å mase på spansk. De var ikke julenissen altså, det var vakten på hotellet. Siden vi ikke kan spansk, lå vi bare og så på han uten å reagere. Den lille tykke mannen forsvant en stund, før han kom tilbake med to menn i dress og en dame med røykehår.

Vi prøvde å si at vi bodde der, men da bare lo de. Det var visst et helse-hotell for pensjonister. Det var først DA vi oppdaget at klientellet rundt oss var på 70 pluss. (som dere kanskje legger merke til om dere studere bildet av Thea over her)

Vi fikk lov å være der for en dag. Men vi måtte for alt i denne verden ikke komme igjen i morgen. Vi hadde selvfølgelig planer om å komme igjen, helt til vi glemte en bleie under solsengen da vi gikk. Faren til Alex som lå noen solsenger lenger borte enn oss, ble nærmest dratt etter ørene bort for å plukke den opp. RESPEKTLØST brølte den lille tykke mannen i nisselue.

Dere lurer kanskje på hvor dere har sett denne ungen før? La meg oppfriske minnet.

Da var jeg ferdig med alle julegavene. Hvorfor så tidlig spør dere? Jo det skal jeg gledelig fortelle. Det er fordi at i morgen, ligger vi å bader i SYDEN! Yeah! Vi drar riktig nok klokken 6 om morgen, men det skal dere ikke tenke så mye på. Dere skal bare tenke at vi skal slippe unna julemas og regn – snø – is – sludd – vind. Ahh.

Jeg fikk reise-nerver allerede igår. Da fikk jeg ikke sove. Lå og tenkte på alt mulig junk jeg må ha med til Thea. Og alle disse reglene på fly. Blir vel skutt om jeg er så syndig og tar med meg et middagsglass til henne. Det går vel under kategorien ”væske”. Jeg er også litt usikker på om noen av lekene hennes på mystisk vis inneholder noe skarpt, slik at de må kutte de opp. Man vet jo aldri, de er jo helt syk på flyplasser.

Den siste uken har vi kjøpt mat og bleier til den store gullmedalje. Thea må nemlig ha all mat medbrakt for å ikke bli dårlig i magen. Hade jo vært litt kjipt å bruke 90% av ferien på å skifte drittbleier. Hun har også med seg femten bamser, tolv bøker og nitten tutter. Også har hun med seg en Speedo. Jada. En rosa Speedo som mamma kom dragende med her en dag.

Thea har selvfølgelig funnet briske-med-speedo-på-stranden posituren.

Igår spradet Thea rundt i shorts, som dere ser på bildet. På tide å øve seg mente hun, selv om hun måtte ha strømpebukse OG ullsokker under. Det er merkelig, men med EN gang man tar på en baby noe grått, blir det en gutt. Hun var ufattelig guttete igår bare fordi hun ikke lyste rosa. Hele to mennesker sa “åh for en glad og søt liten gutt du har”. Jeg orket ikke rette på de, så jeg bare ehe ja hnnn er snill. Litt sånn diffust svar. Verken hun eller han. Ingen pinlige stillheter og ingen sure miner. Enkelt og greit.

Det var noe jeg skulle vise dere helt til slutt her … JO!

God tur? Jo takk for det! Er det internett der nede skal jeg selvfølgelig misunne dere daglig. 

I det siste har Thea plukket opp en del nye ord. Blandt annet ÆRSJ, nese og mat. De to siste uttales riktignok nata og mætn. Hun holder på å få skikkelig dialekt ord og det er superkult. Mat lurte jeg litt på hvor hun hadde snappet opp, for jeg har sagt namenam absolutt HELE tiden. Så kom jeg på at aha, jeg sier jo “neeei det er maten til pusen. Pusen sin mat” Og det har hun snappet opp.

Hun aker seg fremover på gulvet og brøler MÆTN når hun er sulten, som hun stor sett er hele dagen. Igår passet mamma Thea, mens jeg var en tur på julehandel. Da hadde Thea pekt på noen rundstykker og sagt: ball-mætn. Da gikk mamma nesten i taket hun ble så imponert.

Thea er også blitt sykelig opptatt av … navlen sin. Og min. Og hele verden sin. Hun drar opp genseren til de hun sitter på fanget til og klorer på navlen. Litt creepy, men likevel litt søtt. Og MEGET flaut når hun gjør det i offentlighet, som for eksempel på tog. Derfor har hun fått en dukke av Oldemoren sin, som hun kan titte på navlen på så mye hun vil. Dukken bryr seg nemlig ikke.

Ellers, så har vi oppdaget at Thea er som en liten papegøye. Det er ikke trygt å si eller gjøre NOE som helst rundt henne.

Idag var tanten min på besøk nemlig. Thea satt i stolen sin og ventet på mætn, mens jeg og tanten min skravlet i vei. Plutselig begynte tanten min å le, for der satt Thea og holdt seg for ørene og ristet på hodet. Hun gjorde det flere ganger mens jeg maste. DU ER SÅ BUSTED ALEX!! Det der MÅ hun ha fra han. Han har sikkert gjort det til Thea inne i stuen, mens jeg maser i vei om ting på kjøkkenet. Fy!

Idag fikk jeg melding av Alex at vi bare MÅTTE bake lussekatter. Lussekatter tenkte jeg. Joda vi kan bake lussekatter vi. Jeg hater å bake, men det er greit det. Jeg har nemlig fått jule-sangkort fra Sing Sang og i blant mange fine julesanger, var det også oppskrift på blant annet lussekatter. Ganske så praktisk, pluss at de var kjempe gode.

Det viste seg litt uti bakingen at det var de på jobben til Alex som hadde lyst på lussekatter. De hadde mast om det i hele dag. Få Hege til å bake, så tar du med imorgen. Tror ikke de hadde sett for seg det som faktisk kommer imorgen, for å si det slik. Alex måtte nemlig fint være med på bakingen.

Vi delte deigen i to. Hver mann for sin deig. Den skulle rulles, formes, pensles og stekes HELT på egenhånd.

Alex sloss vel og lenge med sin del av deigen. Drittdeig hylte han, mens han rullet som en helt. Han fylte opp brettet sitt og var storfornøyd, helt til han gløttet bort på mitt brett. Oj er det SLIK de skal se ut? Jeg bare ja, vi googlet jo bilder av lussekatter før vi startet, har du allerede glemt det? Nei han hadde jo ikke det mumlet han.

Vi steikte hvert vårt brett med lussekatter. Da Alex slet ut sine fra ovnen, knakk jeg HELT sammen i latter. Jeg har ikke ledd så mye på lenge! Lussekattene hans var skikkelig freaky. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva de lignet på. Ikke nok med at han ikke klarte å forme de, men han svidde de for å være sikker også. Lussekatter … heller lusseMONSTER.

Men sånn helt seriøst så koste vi oss skikkelig. Vi lo, sang og hadde det riktig så koselig. Baking er en undervurdert aktivitet. Iallefall når man er den som lager finest lussekatter. Trodde aldri jeg skulle finne den personen som lager styggere ting og sloss mer med deig en meg.

Alex tok med seg de fine lussekattene på jobb og pyntet sine stygge med melis, slik at jeg og Thea kunne få kose oss med de.

Fredag var jeg på jobb. Lørdag også, men den dagen er ikke like viktig som Fredag. For på Fredag sov jeg nemlig på hotell på Voss. Business not pleasure. Hotellet er ikke så viktig, men det som skjedde på hotellet. Jeg skulle riktig kose meg med en episode av Gossip Girl, før jeg skulle sovne stille inn uten verken snorkende mann eller snorkende unge. Men nei, det skulle jeg ikke få lov til.

Da klikket det selvfølgelig TOTALT for laptopen. Min fine laptop som er helt ny. Skjermen ble helt svart, mens resten virket som normalt. Jeg hylte i frustrasjon, så la jeg meg klokken 10 i protest. Ikke det at laptopen reagerte særlig på det. En hel måned rakk laptopen å bli. Det var litt kortere levetid en det jeg er vant med.  Derfor må jeg (les Alex) ringe og klage litt til Komplett, så får de se og ordne den.

Dette er altså grunnen til at jeg har hatt en bloggefri helg. Kan godt være det må vare lenger, for jeg sitter nemlig på GULVET og blogger nå. Laptopen funker når den er koblet til tven nemlig, men da er ikke kabelen lang nok til å sitte i sofaen. Derfor sitter jeg her midt på stuegulvet mitt, med sofabordet som ryggstøtte. Ja vi har prøvd alle de “magiske” knappene man skal trykke på tastaturet. Alt ditt og alt datt.

Alex har jo også en laptop. Jeg prøvde den. Men der nektet tastaturet å funke. For alt jeg vet, er det i orden ved ett tastetrykk. Jeg prøvde å holde inne alt-knappen for så å knuse hånden på ti forskjellige knapper samtidig, men det funket ikke. Rart. Jeg som er så teknologisk.

Siden det var 7 minusgrader i går og WAY to cold for oss til å gå ut, gikk jeg i ring her inne. Jeg eier ikke sett deg ned og slapp av gener. Joda jeg gjør jo egentlig det, men ikke når det er fint vær ute. Da bare må jeg gjøre noe. Derfor satte jeg meg ned på gulvet med en fille og … vasket alle lekene til Thea. Joda, det er en aktivitet. Hun syns det var stor stas og stappet de i munnen straks for å se om de var blitt bedre. Det var de definitivt.

Når vi hadde vasket leker, puttet jeg halvparten i en ny kasse og satte den inn på det nye rommet hennes. Da skal jeg si dere det ble fart på den lille bleierumpa. Det var akkurat som om noe magisk hendte, for de lekene som var inne på rommet hadde hun ALDRI sett før, selv om hun har lekt med de i stuen hver dag. Hun hvinte av glede.

Dere skal få se rommet, jeg må bare henge opp litt ting. Og ikke minst sette inn sengen og møblene hennes. Nå er det bare et tomt rom med et teppe på gulvet, et keyboard og en rosa lekekasse. Brunt gulv, hvite vegger, rosa gardiner. Det klarer dere å se for dere.

Jeg har gått litt amok på Ebay den siste tiden. Der har de så ufattelig mye fint. Mannen på posten hater meg litt. Jeg glemmer alltid å ta med hentelapp, så da må han SE IGJENNOM alle de 15 pakkene som er der. Og det er tydeligvis et helvete hver eneste gang. Han plukker opp en pakke … nei ikke den. Så ser han ikke på den på siden, nei han må bort i det andre hjørnet, plukke opp en pakke der … nei ikke den. Så gir han opp.

Derfor har jeg sendt Alex den siste tiden. Igår måtte han ringe til meg og høre hvordan pakken så ut. Nei den er vel firkantet sa jeg tørt og lo. Så snappet postmannen mobilen og begynte å spørre om pakken. Så, joda. Den postmannen som går rundt med post, han som Thea kalte pappa, han hater meg også litt. Han stabler alltid pakker oppetter veggen i postkassestativet. Jeg HAR vurdert større postkasse, jeg har det.

Igår var jeg og Thea på bading. I et basseng altså, vi har ikke blitt is-badere over natten. Ja også var Alex med – under tvang. Han hadde så absolutt IKKE lyst. Han bare nei uff, jeg tørr ikke. Hvorfor tørr du ikke spurte jeg. Nei han turte nå bare ikke, mer trengte jeg ikke vite. Så ble jeg sur og begynte å smelle litt med dørene og da ble han med. Men han hatet meg litt fikk jeg beskjed om.

Da vi kom i bassenget var jeg redd Thea skulle bli redd og hyle som en galning, for så å henge seg fast i håret mitt. Men hun kastet seg uti vannet hun. Dukket hodet under, plasket, laget svømmebevegelser og lo. En suksess med andre ord. Alex storkoste seg også. Han hadde det faktisk så gøy at han fikk vondt i hodet og måtte legge seg da han kom hjem igjen. Men likevel hadde han ikke lyst å vise kroppen sin i offentlighet neste Mandag. Det fikk bli med denne gangen.

Ellers så er det jo snø her da. Og DET er en rar ting skal jeg fortelle dere.

Rommet til Thea er forresten snart ferdig. Alex jobbet på det idag mens jeg og Thea var i bursdagbesøk. Med seg hjem, hadde Thea et helt lass med kakesmuler gjemt i bleien sin. Hun hadde egentlig planer om at pappa skulle være ferdig med rommet, slik at hun kunne ha innflytingsfest med smulene sine. Men nei. Dermed hadde hun fest på stellebordet istedenfor, helt til jeg oppdaget hva hun holdt på med. Mmm mæt sa hun mens hun gnafset i seg.

Hun har begynt å si mæt når hun ser noe spisende om dagen. Igår på svømming, aket hun seg bort til to unger som hadde med seg skive, pekte og brølte MÆÆÆÆT. Flaut.

Noen begynner på barnerommet FØR babyen kommer, andre begynner når ungen snart fyller et år. Vi er selvfølgelig i den siste kategorien der. Vi begynte nemlig på rommet til Thea i helgen. Nå er hun stor nok jente til å flytte på eget rom og Alex er stor nok gutt til å komme inn igjen på the master bedroom. Han har brukt Thea sitt soverom en god stund nå, siden han snorker så høyt at både jeg og hun våkner.

Hva jeg skal gjøre med søvnen min nå som han skal flytte inn igjen, det er en annen sak. Ender vel med at jeg flytter etter Thea og bor der til hun kjeppjager meg som tenåring. Eventuelt kan jeg investere i en sånn seng med en skuff. Da kan Alex ligge nede i skuffen … og så kan jeg lukke den fint igjen.

Jeg fortalte den vitsen til Thea under frokosten idag. Hun bare …

Det var ikke godt mottatt for å si det slik. Så jeg får vel heller vurdere den skuff-sengen.

Uansett. Alex måtte kappe platene Thea skulle ha på rommet sitt, så han lurte på om jeg kunne skru de inn mens han kappet. Da kom nemlig ting til å gå SÅ mye raskere. Jeg glodde litt skrekkslagent på han. Er det noe jeg IKKE er, så her det handy. I sommer sto jeg i stillaset utenfor her og hylte da Alex ba meg hjelpe han oppi der. Så hvorfor han trodde dette skulle bli bra, det aner jeg ikke. Men jeg sa ja til å hjelpe likevel.

Jeg fikk beskjed om å holde skruen med den ene hånden og skrumaskinen i den andre. Men det gikk faktisk ikke an for da sto bare skruen og snurret uten å gå inn. Derfor måtte jeg bruke begge hendene på skrumaskinen. Det resulterte i at skruen glapp slik at jeg lagde merke i platen med maskinen. Alex så litt oppgitt på veggen, så på meg, før han bare; eh du vil kanskje heller lage kaffe? Joda.

Det aller kjekkeste med advent, er alle julekalenderne som dukker opp på nett. Noen avanserte, enkelte så lette at man tror det er bløff. Derfor tenkte jeg å lage en oversikt over noen av julekalenderne som finnes på nett. Trykk på bildene for å komme til kalenderne.

♥♥♥♥♥

Aller først er selvfølgelig NSB sin julekalender. En skikkelig koselig kalender. Man ser en film og får et spørsmål. Spørsmålene kan være litt vriene, så ha google klar. Lurt å være med hver dag, hovedpremien er togreiser for 5000 kr. Vanskelighetsgrad middels.

Sjokoladekalender fra Nidar. De trekker 15 vinnere hver dag. Man får et spørsmål der svaret faktisk er på bildet på siden. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra Jernia. Premier fra butikken, alt fra kjøkkenutstyr til verktøy. Vanskelighetsgrad enkel.

Tines julenøtter. Premier fra Tine. For noen er spørmålene enkle, for andre må de kanskje googles. Vanskelighetsgrad middels.

Perfect Home’s julekalender. NYDELIGE interiør premier hver dag. Luken trenger bare å åpnes, ingen spørsmål. Vanskelighetsgrad lett.

Kalender fra Fotomorro. Delta med et bilde du har tatt selv og vinn fine premier. Hver kategori varer i 3 dager men det blir kåret en vinner hver dag. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra KappAhl. Premie er gavekort i butikken og Julenatt i Blåfjell DVD. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra Intersport. Fine premier hver dag og man kan vinne gavekort på 10000. Spørsmålene er litt vriene, så google må nok hjelpe til. Vanskelighetsgrad medium.

Kalender fra Bergans. Man må like Bergans på Facebook, men det er så fine og gode premier så det er verdt det. Spørsmålene som stilles er ganske harde og svarene må letes etter. Vanskelighetsgrad vanskelig.

Kalender fra Elkjøp. Rett og slett fete premier og verdt å være med på. Man må lete etter svar på siden deres, så blir en del frem og tilbake. Kategori middels.

Kalender fra Jenteporten. Fine premier til oss jenter. Spørsmålene kan være litt vanskelige og man må mye frem og tilbake for å finne svaret. Vanskelighetsgrad middels.

Kalender fra bladet Woman. Sier seg selv at det er en jente-kalender. Enkle spørsmål og flotte premier som vi for det meste har bruk for. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra Vi i villa. Helt sinnssykt bra premier. Man må google og lete en del for å finne svarene. Vanskelighetsgrad middels.

Kalender fra matbutikken Spar. Hvem har ikke bruk for en premie der man kan handle mat for 1000 kr? Spørsmålet handler om julesanger. Lett for de som kan mange, vanskelig for de andre. Litt vanskelig å google et spørsmål fra en julesang man ikke har peiling på. Vanskelighetsgrad middels.

Kalender fra Filmweb. Kule premier for alle. Man må kanskje google svaret, men det er enkelt å finne. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra mammanett. Den er for mødre eller kommende mødre. Flotte og praktiske premier! Man må lete seg litt frem til svarene. Vanskelighetsgrad middels.

Helt til slutt er noen kalendere som Thea er med på:

Kalender fra Aktiviteter for barn. Fine premier til unger. Er man med over 12 dager kan man vinne et cruise. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra Brio. Super for unger der man kan ville leker. Litt rare spørsmål, men svarer man feil får man et nytt forsøk. Genialt. Vanskelighetsgrad enkel.

Kalender fra Ringo. Leker som premie. Et enkelt spørsmål om hvilken side i katalogen man finner dagens premie på. Katalogen kan man bla i på siden. Vanskelighetsgrad enkel.

Har du noen flere kalender tips?

Syden om to uker ja. Skal vi se, har vi alt? Billettene er ok, fri ok, bikini og badeshorts ok, Pass … ops. Vi har helt glemt at Thea ikke har pass. Vi har ikke tenkt over at hun i det hele tatt trenger det.

Vi sto i stuen idag og glodde litt på hverandre. Hvor HAR de pass? Politistasjonen. Er politistasjonen her i det hele tatt åpen? Nop. Da må vi til Bergen. Okay, pass, pass, pass, hva trenger vi? Jo de vil sikkert ha et bilde. Det må vi ha med. Thea, sitt her inntil veggen, se RETT i kameraet, ha lukket munn og ikke smil. Herregud Thea, du kan jo ikke ha KJEKS i hendene på passbildet. Hva vil politimannen si da tror du? Her, mamma få kjeksen …

Nei ikke det nei. Thea, titt tiiiitt, smile. Se, hvor er mamma? THEEEAAA! Nei. Neivel. Da får de ta det pokkers bildet på politistasjonen. Vel nede på politistasjonen, der det forresten florerte med narkomane som hadde mistet passet sitt, fikk vi beskjed av en litt myglet dame at vi måtte faktisk ha med bilde selv. Og det var enda de hadde både en hvit skjerm, kamera OG barnestol. Jeg hadde forferdelig lyst å kalle henne noe stygt, men den ene narkomane hadde allerede kalt henne hore, så jeg tenkte at det kanskje holdt.

Vi fikk tatt et bilde hos Fotoknudsen for 200 forbanna kroner. Tror dere det var fint? Nei. 200 kroner skulle de ta for to sekunders arbeid, men si ifra at hun hadde en gigantisk sjokolade klump på kunnet kunne de ikke. Det måtte vi oppdage etterpå. Ser ut som en oversized føflekk. Må jo alltid ha sjokolade i trynet når vi skal fly hun nå, ellers tror de vel vi driver med barne kidnapping.

Men bildet funket det. Yeah, give me five.