Nå er vi så ufattelig lei av den helsikes bilen vår. Den som har vært på reparasjon sånn førti ganger siden vi kjøpte den i fjor på denne tiden, vet dere. Vi skulle jo liksom selge den siden vi har kjøpt ny, men det dukker opp nye problemer hele fuckings tiden. Sist brukte vi 20 000 på verksted. Da vi skulle hente bilen igjen, lyste fortsatt motorlyset.

Alex ringte til verkstedet og lurte på om de hadde glemt å slå det av. Nei det hadde de ikke, så de måtte se på den igjen. Lang historie kort, de har sett på den 4 ganger og “”"liksom”"” fikset det hver gang. Vi VET at det er noe de har gjort under forrige reparasjon, men det vil de ikke innrømme. Neida. De vil mye heller at vi skal betale 20 000 TIL for å få fikset det de. Jada. Oppegående folk.

Det er ikke akkurat så mye vi kan si til de, for de bare slenger ut alle mulige avanserte ord om ting i motoren. Vi sier vi vet de har hatt ute den ødelagte delen og antagelig klusset med den, mens de bare: nei vi har bare løsnet litt på lkoexbrjxgl.

Jeg pleier vanligvis ikke å ha som interesse å hoppe på folks hoder, men akkurat med de her kjenner jeg litt hoppe-på-hodet-cravings. Jeg har også litt lyst å putte den delen, som forøvrig heter registerkjede OPP DER SOLA IKKE SKINNER! Men jeg kan ikke ringe og si det. Nei for jeg har telefonskrekk. Fuck. Apemøkk. Pluss at når jeg blir sint så blir stemmen ultrasonisk høy, slik at det bare kommer pipelyder. Sist jeg kranglet med noen, sa vedkommende: Hva faen er det du piper etter, får du ikke luft?

Så ja, nei, joda.

Vet dere hva jeg har merket i det siste? Jeg har fått et sært klagesyndrom. Jeg liker å ha ting på min måte og vil at Alex skal gjøre det slik også. La oss ta et eksempel. Da vi flyttet inn, syns jeg ikke vi trengte å ha lys på badet når vi ikke var der. Noe jeg har fra pappa, som har gnitensyndromet. Han fikk det ca i 45 års alderen. Uansett, jeg maste på Alex at han måtte slå av lyset. I det siste har han ENDELIG begynt å slå det av, men nå merker jeg at … det irriterer meg og jeg vil mye heller ha det PÅ. Jepp det er helt sant.

Og for en stund siden las jeg i et blad at man kan spare naturen MYE om man slår av vannet når man pusser tennene. Dette har jeg også prøvd å få Alex til å gjøre. Så lærer han seg det, og jeg får den ekle tingen at jeg må gjøre det motsatte igjen. Så nå har jeg vannet på. Rart? Hva er det der for noe? Er det sånn kvinnfolk er, skjønner jeg frustrasjonen til menn. Håper det ikke har kommet for å bli dette syndromet.

Man skal jo selvfølgelig irritere seg litt, det er jo normalt. For lets face it, mannfolk GJØR mange rare ting. Alex for eksempel, han liker han å samle på tomme ting overalt. For hvis han kaster det, dør en person i verden. Man skulle iallefall tro det.

Sånn ellers, så pekte Thea på postmannen og sa pappa idag. Jo jo. Han mistet tre brev han ble så forfjamset.

Idag reiste Thea seg opp alene for aller første gang. Hun har bare reist seg opp etter oss før, noe annet har hun ikke turt. Hun har ikke klart det heller, siden hun har vært så stiv. Men det har altså den fantastiske kiropraktoren fikset. Munnen min, som er Thea’s håndtak for å komme seg opp i stående stilling, er superglad for at hun endelig har funnet andre alternativer. Nervene i munnen som gir signal til hjernen min at det er vondt, gjør at jeg også er glad. En gledens dag altså.

Hva var det jeg skulle si … jo! hun er klin gal, akkurat som oss.

Igår var jeg på jobb igjen. Siden jeg er forkjølet, ble n gjort om til d utover dagen og jeg måtte gå til skaffe av en “desespray”. Jeg kom på apoteket, snappet til meg en nesespray for barn og gikk til kassen for å betale. Hei sa damen. Hei sa jeg. – Denne er for barn fortsatte hun. Ja jeg vet det sa jeg, den for voksne har så hissig sprut. Så lo jeg litt, siden jeg trodde det var litt morsomt.

Men nei. Det skulle jeg aldri sagt for å si det slik. Jeg måtte ikke TRO at den inneholdt mindre stoffer bare fordi den var til barn. Den var akkurat like skadelig og avhengighetsskapende. Eh javel sa jeg. Og jeg måtte aldri bruke den i mer en 10 dager fortsatte hun. Nei sa jeg. Nei for det ødelagte faktisk slimhinnene i nesen og det måtte jeg BARE vite. Den tettet nesen om jeg brukte den lenger.

Jeg glodde en stund på henne mens jeg lurte på hva hun hadde røykt, før jeg fikk nok av hakkingen hennes og sa ganske høyt; Ja du kan SLAPPE AV! Jeg er ikke nesespraynarkoman bare fordi jeg ikke liker å få hjernen blåst ut av den typen som er for voksne.

Seriøst. Hva skjer med apotekdamer for tiden?

Hva har jeg gjort på idag da. Hmm. JO jeg har vært på JOBB dere. Min aller første dag på jobb etter permisjonen. Herregud jeg følte meg som en stakkar liten spurv. Jobbe, hva er det for noe. Og hvor er Thea? Da jeg skulle pakke jobbsekken, var det like før jeg stappet oppi bleier og babygrøt. Og før jeg dro ut døren, måtte jeg sette fra meg Thea som jeg hadde under armen. Skikkelig snodig følelse.

Da jeg først kom på jobb gikk alt fint, selv om snakke-om-baby syndromet kom til stadighet. En klump som bare MÅ opp sånn ca hvert 5 minutt, som inneholder en setning om Thea. Et meget random eksempel som ikke er en ekte samtale: (Tanten min som jeg jobber med fikk ikke med seg at det ikke var et ekte eksempel, så hun ringte super-nyskjerrig og lurte på hvem som skulle skille seg, hehe)

Jeg: Hvordan går det med deg da? Fint?

Person: Joda, det går bra. Jeg er midt i en skilsmisse så jeg holder på å …

Jeg: THEA VAR TIL KIROPRAKTOR IGÅR.

Person: …

Den klumpen bryr seg ikke om hvilke problemer personen jeg snakker med har. Den bare brøyter seg ut. Faktisk ganske flaut. Siden det er en stund siden jeg jobbet, har folk stoppet meg idag og sagt det er fint å se meg igjen. Så har de spurt the mother av alle spørsmål … hvordan går det. Det er jo en ren invitasjon til klumpen i magen om å komme opp å mase hull i hodet på de om Thea. Og det har skjedd i 11 av 10 tilfeller.

Det 11 tilfellet var et øyeblikk på toalettet for meg selv. Jeg bare brøt ut i latter mens jeg vasket hendene, for jeg tenkte på noe Thea gjorde igår. Herregud seriøst, mødre er psyko.

Sånn utenom det, har dagen gått strålende. Jeg koser meg med å ha en annen hverdag enn BARE Thea. Man blir litt tullerusk av å gå hjemme med en baby et helt år i strekk. Iallefall nå i slutten. Nesten ferie å gå på jobb. (Neida sjef) Jeg skal jobbe 60% og Alex skal jobbe 50%. Dermed får Thea se mye av oss begge. Økonomien blir selvfølgelig ikke sånn helt på topp med en slik ordning, så store dyre julepresanger (som helst kan selges) mottas med stor glede.

Stakkar lille Thea. Det skal ikke være lett å gå til kiropraktor. Den damen er jo den eneste Thea har møtt i hele sitt liv som faktisk er stygg med henne. For i Thea’s øyner er hun det. Hun TAR hun jo på steder hun har vondt. Hallo liksom. Thea ble helt lilla i trynet hun ble så forbanna. Hun omfavnet meg slik som katter gjør når de ser vann. Riktig klorte seg fast til meg. Hårstrå gikk tapt i prosessen for å si det slik.

Da vi kom hjem var hun så frustrert at hun måtte rydde litt.

Hun har faktisk en ting for å legge saker på ovn-hyllen. Hun liker også å henge ting opp på knagger?! Vet ikke helt om det er normal oppførsel eller om hun har arvet enkelte egenskaper fra en viss mormor? Hennes mormor altså, ikke min. HerreGUD det er komplisert med så mange mormor’er. Bare her i nabolaget har vi to mormor’er. Min og Alex sin. Og så er det mamma som også er mormor. Sier jeg “mormor kommer på besøk”, kan det jo være hvem som helst. Er bare å vente og se hvilket tryne som titter inn døren.

Eller så merker man forskjell på hvilken mormor som kommer på tingene de har med seg. Den ene har med mat og vaffler, den andre har med ting hun har kjøpt i Danmark eller vunnet på Bingo og den tredje har med ullklær. Ganske gode å ha alle tre med andre ord.

Idag er det tid for kiropraktor igjen. Det er helt utrolig hvor mye det hjalp Thea. Idag for eksempel fant jeg henne sittende i sengen sin. Hun har jo aldri gjort slikt før, siden hun har hatt låsing både her og der. Andre forandringer jeg merker er at hun går stødigere. Kan holde henne i bare en hånd nå mens vi tusler rundt.

Egentlig hadde vi time i morgen, men det passet litt dårlig. Derfor så … hold på barten … ringte jeg de idag og fikk flyttet timen. Herregud hva skjer. Ikke nok med det, jeg ringte Fredag også. Til RiksTv. De hadde nemlig bare satt oss opp på en Canal + pakke uten at vi sa ja. Frekkeste. Så da ble frøken telefonskrekk (meg) forbanna og ringte de med sinte-stemme.

Thea vart litt sint også.

Damen i telefonen bare; du får sende inn angre skjema da. -Angre skjema for faen, jeg har jo ingenting å angre på for JEG HAR IKKE SAGT JA brølte jeg! Så la jeg på. Skal vise de angre skjema tenkte jeg mens jeg fylte det ut. Så klasket jeg på en gul post-it lapp der jeg uttrykte akkurat hva jeg følte.

Da Alex kom hjem, så han konvolutten som lå på stuebordet. Hvorfor skriver du brev til RiksTv spurte han. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og innen to minutter hadde han ringt de opp igjen. -Vi har for faen ikke sagt ja til dette brølte han. Ok. Ok. Ja. FINT! Så la han på. Jeg bare angre skjema? Nei de fjernet det med en gang de, sa han. Jeg bare HVA? Frekt.

Der ser dere … sint mannestemme VS sint damestemme 1 – 0.

Da er dere vel spent om jeg besto eksamen? Ja jeg gjorde det og er nå godkjent for 3 nye år. Yay! Jeg syns seriøst det er cred. Borte fra både mann og barn (jada vi kan kalle Alex mann akkurat nå) i tre hele dager og likevel klare det. Thea krabbet rundt på gulvet å ropte mamma … mamma alle dagene. Igår hadde hun ikke noe særlig matlyst og ville bare kose med Alex hele dagen. Hun merket med andre ord at mamsen som har vært der hver eneste dag i hele livet hennes, plutselig ikke var der.

Det hendte forbausende få artige ting mens jeg var borte. Thea oppførte seg som en engel og Alex klarte farsrollen eksemplarisk. Jeg håpet jo på iallefall EN funny story da. Men nei. Da jeg kom hjem sent i går kveld, måtte jeg inn og plukke henne opp fra sengen. Det var rett og slett et ubeskrivelig øyeblikk. Jeg fikk det fineste blikket fra Thea og en suss, før hun var ganske interessert i å få lalle seg ned igjen i sengen sin. I dag tidlig våknet hun halv 7, tittet på meg og sa mamma?! Hjerte.

Ja og Alex har ikke tatt et bilde mens jeg var borte. Ikke et eneste et. Med andre ord de første tre dagene i Theas liv hun ikke har blitt tatt bilde av.

Ellers, så var vi til kiropraktor med Thea idag. Hun har aldri rullet seg med vilje fra rygg til mage eller prøvd å krabbe og det bekymret oss litt etterhvert. Vi har jo prøvd å få henne til å gjøre det, men hun har blånektet. Det hadde en god grunn for å si det slik. Siden hun ble tatt med vakuum da hun ble født, hadde nakken, ryggen og bekkenet låst seg. Thea den lille sniken, har ikke sagt et ord om at hun har vondt. De pleier jo vanligvis å hyle nonstop når de er SÅ stiv, iallefall når de er spedbarn.

Etter timen var Thea så glad at hun tok et par dance moves på gulvet her. Riktig rocket hoftene litt. Ikke nok med det, hun lå og sov på magen inne i sengen nå. Det har hun ALDRI gjort. Med andre ord, it works 

Da sitter jeg i Drammen på hotellrommet mitt. Et aldri så lite rom som jeg har strødd absolutt ALT innhold i kofferten min utover. Unødvendig å ha ting i koffert når jeg kan ha det på gulvet. Jeg er vaskedamenes skrekk. Sånn egentlig hater jeg hotell. Det er jo som å tilbringe store deler av dagen på et soverom. Bortsett fra at det er trykt et bad innpå det i tillegg. Eneste som er positivt er frokosten. Ahh hotellfrokost!

Dagen idag har igrunn gått helt supert. Det var så godt å komme seg ut og bort fra Thea, at jeg helt glemte hele henne noen timer. Men så fikk jeg klump i magen og savnet henne dobbelt så mye siden jeg hadde kost meg uten henne. Pluss at Alex sendte bilde. Da fikk jeg tårer i øynene og måtte late som jeg gjespet. For når man gjesper får man jo tårer i øynene. Så måtte jeg gjespe høylytt i tillegg sånn at alle fikk det med seg.

Imorgen er det skole fra 9 om morgen til 8 om kvelden. Å jada. Ligger ikke på latsiden. Det er igrunn helt greit, da får jeg ikke tid til å tenke på hva de to menneskene mine gjør på hjemme. Idag hadde de gått seg en liten tur, hvilt middag, spist middag og lekt å kost seg. Ting går med andre ord helt supert. Heldigvis.

Forresten. TUSEN takk for alle gratulasjonene med forlovelsen og lykke til-ene med eksamen. Den er på Torsdag så hold på lykke til tankene litt lenger!!

Okay. Jeg nevnte såvidt mellom muffins og glasur i innlegget igår, at jeg skal reise fra Thea og Alex i tre hele dager. Jeg skal til Drammen på NSB skolen og ha en eksamen. Vi konduktører må ha det, siden det er så mye sikkerhet i jobben vår. Å jada. Det er ikke bare billetter skjønner dere. Det er bare 10% av jobben det, tro det eller ei.

Med andre ord … Alex og Thea skal være her hjemme. Alene. I tre dager. Jeg tror jeg dør.

Jeg har seriøst så blandede følelser. Jeg har jo vært borte fra Thea før, men da har mamma eller moren til Alex hatt henne. Nå er det BARE Alex. Han som hadde lyst å ta på henne en tynn flis da vi skulle ut idag, men selv skulle ha på seg boblejakke. ÆÆÆ! Heldigvis finnes det mobil. Takk gud. Et aldri så lite verktøy som kommer til å bli godt brukt disse dagene.

Thea er iallefall skeptisk.

Åh det er så spennende samtidig! Alex er supernervøs, selv om han pakker det godt inn i barten sin. Med andre ord ikke så godt pakket inn, siden han ikke har bart. Han har pugget mer en jeg har til eksamen de siste dagene. Med jevne mellomrom sier han; okay, skive til frokost, grøt til lunch, middag til middag og grøt til kvelds. Og melk til slutt. Sant? Jeg bare jaaa så flink.

Så forteller han hva han har planer om å gjøre disse dagene. Jeg bare håhå, you’re in for a treat my good man. Thea er ikke like lett når man har henne helt alene. Men det skal han få oppdage helt selv. For eksempel, det er ikke alltid så lett å lage frokost når hun sitter og drar i den ene foten og vil ha frokost NÅ! Eller gå på do når hun vil pille på toalettbørsten samtidig. Eller legge henne når hun helst vil være våken! Eller … ja dere skjønner. Mihihi.

Sånn sett er det nesten ferie å ha eksamen. Og det er ikke kødd engang. Men det er ikke ferie å være borte fra monsteret mitt. Sukk. Lille hjertet mitt.

Ah det var noe jeg skulle fortelle dere. Hva var det nå igjen … det var noe viktig.

Haha jepp. Vi var så cheesy at vi forlovet oss Fredag 11.11.11. Vi liker cheesy ting. Vi fikk jo faktisk en unge 1.1.11 så hvorfor ikke stikke av med alle 1 tallene i år. Og ja – Alex fridde faktisk. Uten ring vel og merke. Han syns vi kunne finne ringene sammen og det var kjempe lurt. Han kjenner meg litt for godt.

Lørdag skulle vi finne ringer. Å herregud sier jeg bare. DET FINNES JO EN MILLION. Og de koster en freakin’ million også. Pluss at det var en million mennesker ute den dagen. Det var liksom ikke helt den store stemningen, så vi ga blaffen i hele ringene, forspiste oss på Fridays og stakk på kino med et vennepar.

Folk på Facebook lurte på når det ble bryllup. Vi har funnet ut at vi vil iallefall gifte oss en sommer. Også har vi lyst at Thea skal være brudepike. Og aller helst en brudepike som vet hva hun holder på med, ikke vimser bort til nærmeste gjest som har NAMENAM!!! Derfor blir det nok et par somrer til. 2013 / 2014 kanskje. 

Idag hadde jeg planer om å bake noe til Alex og pappa siden det var farsdag. Siden jeg er kronisk sent ute med ting, var jeg selvfølgelig det idag også. Jeg hadde riktignok en god unnskyldning idag, siden jeg driver å leser til en prøve. Vi må ha prøve i sikkerhet annenhvert år som konduktør. Og jeg skal ha min på Torsdag. Skal til Drammen å ha den og Alex skal ha Thea alene i TRE dager. Jada litt blandede følelser om dagen altså.

Siden jeg hadde dårlig tid, kastet jeg sammen en røre, stappet den i former og hev brettet i ovnen. 15 Minutter, PLING. Jeg tok de ut og la de på rist. Etter kort tid, seg de helt sammen på midten. Hva pokker er dette da mumlet jeg og tok en bit. Å – HE – RRE – GUD. Deig deig deig.

Jaja. Bedre lykke med neste brett. De får stå litt lenger i de da. Men hva skjedde? Svidd.

Men for helv… da! Jaja det er sikkert ingen som smaker det svidde når glasuren er på. Desstuen sier pappa at svidde ting får man god sangstemme av. I en god blanding av dårlig tid og stress, sprøytet jeg på glasuren mens muffinsene var varm. Det sto i oppskriften at det måtte man så absolutt IKKE. Da smeltet glasuren. Tss kan da ikke smelte SÅ mye vel …

… Joda. Den her muffinsen hadde en sånn fin stor topp med glasur. Glasuren smeltet inni muffinsen og den ble om mulig enda hardere en før. Ah jeg er slik en KOKK!

Alex kom lykkelig ut på kjøkkenet for å grave til seg en muffins. Åh de her smaker ikke sånn som de du pleier å lage, mumlet han. En ny oppskrift eller? Jeg bare nei. Så skuffet jeg alle i bosset. Det at han ikke protesterte LITT engang på at de havnet der, sier sitt.

En aldri så liten film på morgenkvisten. Filmen er fra i går og egentlig hadde jeg planer om å legge den ut igår også. Men da skulle jeg selvfølgelig ikke klare det da. Alt ordner seg med litt kaffe.