Igår var det Søndag. Enda en meningsløs dag der Alex har plenty av tid til å gjøre ting på listen sin. Listen jeg har laget som henger på kjøleskapet. Listen jeg flytter rundt på kjøleskapet HVER forbanna helg, i håp om at han skal kaste et blikk på den, få motivasjon og hoppe ut å gjøre ting. Men nei.

Lørdag begynte jeg å støvsuge for å hinte at han kunne gjøre ting han kan. Ute. Etter listen. Men nei. Han begynte å tørke støv han. Jeg klager ikke altså, jeg bare lurer på om jeg kanskje skal innse at hinting ikke fungerer på menn. Ikke i det HELE TATT! Siden han likevel dullet på inne, spurte jeg om han ikke kunne tenke seg å henge opp en gardin for meg. Og det kunne han.

Med livet som innsats.

Se, han har lånt MINE sokker. Mine. Jeg bruker 36 – 37, han bruker 43 – 44. Sier seg selv at de blir sprengt. Tærne hans bare graver seg vei ut av sokken i løpet av dagen. På slutten hadde han et eneste stort hull fremme, der alle tærne stakk ut. Og det verste er at han puttet de i skittentøykurven. Og de ble vasket. Og lagt inn igjen i skuffen min. Mannfolk.

Ble jo faktisk litt koselig i trappen nå. Jeg ville aller helst at han skulle ordne litt på gardinen inn mot veggen, men det kom ikke på tale. Det ble som det ble. Han hadde IKKE planer om å balansere seg bort dit en gang til. Men han må det, han bare vet det ikke enda. For snart så skal jeg kjøpe pynt jeg skal ha der … og jeg når ikke opp. Hoho.

Ja da har vi hatt våre første Halloween unger på besøk. Det var Alex som åpnet, jeg sto i dusjen. Knask eller kneeep gaulte de. Øh hørte jeg Alex si -Vent litt. For det første trodde vi ikke det kom Halloween unger på døren her vi bor. For det andre hadde vi ikke snop og for det tredje ante ikke vi at de var en dag for tidlig.

Uff, du får gi de muffins da, sa jeg. Muffinsene som jeg strevde med å lage igår. Jeg laget de egentlig fordi vi skulle se film med noen venner, men jeg glemte å servere de. Joda det går helt fint å glemme det tydeligvis.

De så NESTEN slik ut. Med rosa fin glasur og perler man knekker tennene på. Men jeg fikk ikke til å ta noe fint bilde av de, så det ble et fra weheartit.

Det var egentlig ikke det jeg skulle fortelle. Jeg skulle fortelle at Thea reiste seg opp idag. Helt selv. Hun har forsøkt så lenge, men det har liksom aldri gått. Mest fordi hun har klaget høylytt, siden GUD FORBY hun må gjøre noe selv. Hun vil helst at vi skal løfte henne opp i stående og gå rundt med henne fra soloppgang til solnedgang. Det er det beste.

Ellers er jeg omtrent DØGNVILL pga at vi har stilt klokken. Jeg hater den stillingen av klokken mer en alt i denne verden. Thea ble helt forvirret også. Hun ville jo ha lunchen sin når klokken var 12. Hun brydde seg da katten at klokken var stilt en time bak, slik at klokken var 11 og ikke 12. KUNNE JEG IKKE SKJØNNE DET? Og hun brydde seg like lite om at klokken var 6 og ikke 7 når hun skulle legge seg.

Han som oppfant stilling av klokken skulle faktisk gjerne fått låne Thea idag. Så kunne han tenkt litt over hva han har gjort.

Idag fant jeg en tilgodelapp nederst i en jakkelomme. Det skjer jo ALDRI. Jeg har tenkt litt på den, men bare antatt at den har blitt kastet. Å gi meg tilgodelapper er som å bare be meg GI de pengene. Jeg kommer aldri tilbake. Mest fordi de alltid blir kastet. Og finner jeg de, slik som idag, da glemmer jeg de hver forbanna gang jeg skal på den butikken.

Det samme med slike “kjøp 10 ting og få den siste gratis” lapper. De ligger ALLTID igjen hjemme. I enkelte dagligvarer har de jo slike tilbud med bleier. Men siden jeg ikke har hjerne til å ta med slike lapper, må jeg utnytte tilbudet der og da. Med andre ord, jeg klasker 5 pakker bleier på båndet og brøler OOOAAAH! Neida jeg brøler ikke hver gang. Det blir for slitsomt.

Alex som ikke kan kjøpe dopapir engang – for det er flaut, løper ut i bilen når jeg har bleie maraton.

Neida Alex er blitt flink å handle dopapir faktisk. Gutten vokser til.

Det er ikke bare tilgodelapper jeg er treg med. Etter sånn 40 turer på IKEA fordi vi fikk feil skap-fronter, ga vi opp. Så kjøleskapet vårt står der uten front og uten noe som helst form for håndtak på døren. Stått slik i nesten et ÅR. Litt av grunnen er at vi “straffer” IKEA. Ikke så veldig hard straff, siden de antagelig driter langt i om vi lever uten fronter på kjøleskapet vårt.

Hvorfor skal det være så forbaska vanskelig å få to øyenbryn lik? Hver gang jeg tweezer i vei på badet, blir ett øyenbryn absolutt helt perfekt. Det blir øyenbrynet over alle øyenbryn. Men når jeg skal få til det andre … ser det ut som noe som burde hengt på en russisk prostituert. Jeg gjør jo for faen akkurat det samme på hver side jo.

Egentlig burde jo jeg vært dronningen av napping, siden jeg faktisk har det i utdanningen min. Ikke i konduktør utdanningen altså. Det er ikke en frynsegode som følger med på komfort avdelingen, hvis dere tvilte. Det var i frisørutdanningen vi lærte det.

Riktignok fikk jeg 4 i teori og bare 3 i praksis. Jeg fikk alltid mindre i praksis, både i klipp, farging og alt annet. Allerede DER burde jo jeg skjønt at det ikke helt var yrket for meg. Men det var ikke før jeg skamklippet farmor jeg skjønte at frisørsaksen burde brennes. Eller egentlig skjønte jeg ikke det da heller. Jeg var litt mindre med på den tiden. Hadde rosa striper i håret og greier.

Jeg skal heller tenke på om dere får se bilder fra rosa-stripe tiden min.

Nei jeg får vel bare gå ut med det ene deformerte øyenbrynet mitt og det andre awsome øyenbrynet. Kanskje dekke til det ene, slik at de ikke tror jeg er en russisk prostituert fra den siden. Og passe på å ikke gå med utringning fremover. Ikke det at det er et problem. Siden puppene lever livet innover er ikke de noe jeg flasher daglig for å si det slik.

Fredag var Thea på kontroll. Helsesøsteren var skikkelig imponert over alle ordene Thea kan. Ikke for å skryte … eller jo litt for å skryte så kan hun over 10 ord. Okay så var det BARE for å skryte. Hvorfor i all verden skulle jeg nevne det ellers.

- Ja du kan vel snakke mye til henne som hun forstår du da, sa helsesøsteren. Jeg bare ja. Ikke tenkt på det før, men jeg snakker faktisk hele forbanna dagen med Thea. Holder sjelden kjeft. Hun følger nøye med og nikker eller rister på hodet når hun syns det passer. Det siste ordet hun har lært seg, er nei. Nei nei nei sier hun mens hun krabber rundt på gulvet og rister på hodet.

Så piller hun på ting hun ikke har lov til, slik som stikkontakter, ser på meg og sier nei? Nei sier jeg. Nei sier hun, så vandrer hun videre. Stikkontakter er nemlig en hit om dagen. Hun så EN gang at jeg dro ut en stikkontakt og da var det gjort. Da skulle hun dra ut ALLE stikkontakter i hele verden.

Hun har også begynt å le en del. Hun nektet jo å le en stund. Både hun og Alex sa bare HEH, mens de smilte. For Alex kan nemlig ikke le han. Og når han først får det til, kaster han hodet bak og sier HA-HA-HA. Sånn som de onde folkene i filmer gjør.

Men nå får altså Thea til å le helt til hun får hikke-bye. Noe som skjer hver gang. Heheeee – hikk – heeehe. Og skal jeg fortelle dere hva som er det morsomste i verden? Det er når jeg hopper frem fra et sted og roper tittit. Da brøler hun ut i latter. Ah det er fantastisk. Jeg føler meg som en komiker hver eneste dag.

Her en dag satt jeg og snakket om ungdomsskolen med en venninne. Herregud, hvordan jeg klarte meg gjennom ungdommen er et under. Jeg kjenner jeg HATER de årene. Eller iallefall de første to. Selvfølgelig hatet jeg det ikke den gang, for DA trodde jeg jo at jeg var verdens kuleste.

I 8 klasse var jeg den tynneste på skolen. Og det var ikke på en positiv måte. Jeg var en stakkars lav, tynn liten spurv. De andre på ungdomsskolen hadde begynt med Only, Veromoda og Bik Bok klær og det ville jo jeg også begynne med. Men de passet bare ikke. Selv str. 32 var altfor stor. Det så jo ikke JEG, så jeg skjelte mamma ut når hun ikke hadde lyst å kjøpe de.

Ikke nok med at jeg så ut som en med alvorlig anoreksi i altfor store klær, plutselig ble Buffalo sko inn. Å – HER – RE – GUD! Liten fyrstikk med murstein på beina, musegrått hår og null sminke. Å jada. Også for å være sikker, klippet jeg meg kort med sånn piggsveis bak vet dere. Bare det at jeg fikk ikke til å lage kul piggsveis, så jeg klattet gelé i og hadde tre tapper som sto RETT ut bak der.

Nei dere får ikke se bilder fra da.

9 klasse. Da fant jeg ut at jeg var sikkert den personen som passet med … blåsvart hår og sæggeklær. Jeg hadde lyst å sminke meg slik som tanten min. Hun hadde nydelig sotete øyner. Min versjon … knallsvart sminke over alt. YEAH! Så ut som DEN gotheren. Og jeg ante ikke hva en gother var engang. Hørte på Britney Spears, Aqua og Backstreetboys jeg.

Om jeg hadde kjæreste? Nei.

Så ble jeg konfirmant. Mamma satte seg på bakbeina og NEKTET at jeg skulle ha svart hår, så hun dro meg med til frisøren. Resultatet var et halvkort ORANSJE hår. Også hadde jeg streng på tennene. Å jeg var så LEKKER! For å si det slik … det er bare mamma som har konfirmantbildet av meg på veggen. Ikke engang pappa har den torturen hengende i hus.

Jeg skal være jævlig glad for at jeg alltid har vært morsom. Ellers vet jeg ikke hvordan ting hadde gått.

I 10ende ble jeg heldigvis litt kulere og klarte meg stor sett uten flauser. Første året på videregående ble jeg forelsket i Alex. Senere har jeg fått vite at han var forelsket i meg også, men vi ble ikke sammen på den tiden. Det måtte et par år med roting på fester og diverse, før vi skjønte at ÅJA vi passer sammen ja. Ser man det.

Seriøst!  Kroppen min burde kommet med en lapp der det sto OBS! Må ikke brukes til trening. En aldri så liten lapp som kunne hengt på rumpa eller noe. Jeg er seriøst helt ødelagt, jeg har aldri kjent slike smerter. Jeg vagger som en blind gås. Folk stopper seriøst opp og glor. Iallefall når Thea kaster noe ut av vognen slik at jeg på plukke det opp, for det er fysisk UMULIG å få til uten et brøl.

Thea syns jo selvfølgelig det er SUPER GØY. Noen ganger knekker jeg sammen som en chips og blir liggende. For det å komme seg opp igjen er nemlig ti ganger verre. Da må jeg støtte meg til vognen. En fot, så den andre, så rumpa, så resten. TORTUR!

I natt fikk jeg ikke sove. Det var vondt å bare ligge der. Verste er at jeg føler jeg har fått MUSKLER. Se her da sa jeg til Alex, mens jeg flekte muskler. Han bare se hvor? Her! SE her! Her på armen min, den kulen her. SER du ikke den kulen her? Det er en muskel. Han bare nei.

Men det er en muskel der. Lover. Jeg løftet nemlig et par vekter jeg fant inne på trenings rommet til Alex. Før når jeg flekte muskler, gikk de bare INNOVER istedenfor utover. Men nå så jeg en aldri så liten anelse utover. Ikke verst.

Nå trente jeg akkurat så mye at jeg ble kvalm. Vet ikke om det er positivt eller hva, men trening er trening. Grunnen til denne treningen er at jeg hadde en smule dårlig samvittighet for de siste dagene. Søndag visste jeg jo at jeg skulle begynne på diett, så da fråtset jeg i sjokolade, chips, dipp og andre karbohydrater. Mandag VAR jeg på diett og fråtset i fett, siden dietten går ut på det. Idag feiret jeg at dietten var over, og spiste brownies.

Browniesene laget venninnen min, Anette. Hun var overlykkelig at jeg var ferdig på dietten. I min … venninneflokk eller hva man kaller det, hadde det blitt MEGET avansert om jeg skulle gått på lavkarbo. Den ene i flokken er nemlig vegetarianer. Er det en vegetarianer i en flokk, er det IKKE plass til noen på diett. Da kan pizzakvelder bli svært slitsomme.

På vanlige pizzakvelder, har hun med seg sitt eget pizzafyll. Hadde jeg fortsatt på dietten, da måtte jeg hatt med meg min egen bunn OG fyll. Med andre ord tre forskjellige pizzaer. Nei nei nei.

Det ser ut som jeg ikke har rumpe på bildet, men det har jeg altså. Selv om jeg var rumpe-løs en stund, ifølge mamma. Du har jo bare en STREK du! Det var den gang jeg gikk på dietten “ikke spise i det hele tatt”. Jada vi har vært der også. Diett er ikke noe for meg. Mat er noe for meg.

Åh herregud nå SKJELVER jeg også. Tror egentlig ikke trening er noe for meg heller.

Idag har jeg gått på diett. I 4 timer. Egentlig hadde jeg og Alex store planer om å begynne på lavkarbo. Eller egentlig hadde vi ikke planer om noe som helst, før vi var hos tanten min i helgen. Hun hadde nemlig begynt på lavkarbo og mente at det var det beste som noen gang hadde skjedd henne. Akkurat som alle andre lavkarbo freaks.

Vi bare; er det SÅ bra altså. Kanskje vi skal teste det også. Og før vi visste ordet av det, var vi på diett.

Vi løp på butikken og kjøpte alle mulige ting som ikke inneholder karbo. Riktig gledet oss til å starte. Dette skulle bare bli SÅ bra. Frokosten idag besto av to pannekaker med ost, laget av egg og fløte. Alex sin besto av…  knekkebrød, siden han hadde glemt at vi var på diett.

Lunchen min besto av enda en egg- pannekake, siden jeg faktisk ikke ANER hva annet som er lavkarbo. Det eneste jeg har smakt som er lavkarbo, er en kokossjokolade tanten min stappet i meg. Og den var jo god. Jeg lette etter flere oppskrifter, skrev de ned og laget handleliste.

Etter en stund ble jeg litt oppgitt over alle de rare tingene jeg måtte kjøpe. Ting som maismel. Aldri hørt om maismel før jeg. Eller estragon. Eller chilli som var laget av noe rart. Så gav jeg opp hele dietten, tok meg et brød og slo meg på magen. Åh for en VILJESTYRKE!!!!

Grunnen til at jeg hadde lyst å teste det, er siden de sier humøret og energien kan komme seg. Jeg føler meg som en sur gammel sokk enkelte dager og kunne trengt litt energi. Men så skuet jeg bort på Thea og kom på at det er DER energien min er, så noen diett hjelper vel lite tror jeg.

Da Thea ble født, kunne jeg og Alex bare en eneste sang fra vi var små. Lille pusekatt. Vi sang og sang på den, helt til Thea ble så lei at hun forbante hele katten. Hun gråt bare enda høyere når hun hørte den. Og gråt hun ikke før, BEGYNTE hun iallefall når vi sang den.

For en stund tilbake, fikk vi sangkort fra Sing Sang og de reddet sangstemningen i huset. Sangkort er en litt stor kortstokk, med barnesanger på den ene siden og bilder på den andre siden. Det var en super måte for oss å bli minnet på alle sangene vi ble sunget til da vi var små. Eller det vil si … noen av oss ble minnet på. Alex bladde gjennom kortstokken og klagde på at det BARE var ukjente sanger. Ukjente? sa jeg. Jeg husker alle.

Når det er sagt så har Alex slitt en måned med å lære seg lisa gikk til skolen på keyboardet til Thea. Verdens mest avanserte sang i følge han. Ikke noe musikalsk geni der altså, selv om han mener selv han kunne vunnet Idol.

Så hver dag når Alex kommer hjem fra jobb og jeg står på kjøkkenet, synger han for full hals fra kortene. Feil melodi og falskt som bare det, men fult av kjærlighet. Thea stråler, selv om hun napper kortet ut av hendene hans lenge før han er ferdig. Thea er nemlig litt liten til å skjønne at når pappa holder opp et kort, skal vi sitte rolig og se på bildet og høre på sangen.

Hun vil helst utforske de selv og smake litt på de.

Favoritt kortene til Thea er bake kake søte og lille petter edderkopp. Da lager hun edderkopp med hendene og klapper. Flinke lille troll. Hun er ikke stor nok til å skjønne hvilke kort som tilhører hva, men hun vet definitivt at kortene betyr synging. Og roting.

Min favorittsang er selvfølgelig … nede på stasjonen. Jeg forklarer iherdig til Thea at konduktør-mannen på bildet egentlig er en dame og at den damen det er meg. Men hun hører ikke etter.

I curse you lille virus som snek seg inn i kroppen til Thea. Hun er syk igjen stakkar. I dag tidlig plukket jeg henne opp og la henne i sengen min. Det pleier som oftest å ende med at hun drar meg kraftig i håret, slår meg og drar meg i nesen HELT til jeg står opp. Men idag … la hun seg til å kose. Å herregud, hun er tatt over av en demon tenkte jeg. Men nei, bare et virus.

I absolutt hele dag har hun hengt på meg som en sopp, samtidig som hun har hatt en klagende undertone. Alt jeg gjorde var litt godt og koselig, men likevel helt feil. SUKK! Så jeg er mildt sagt utslitt.

Jeg kan egentlig huske at jeg missbrukte mamma slik også når jeg var syk. Hun måtte (må fortsatt) stryke i mange timer på meg. Kjøpe snop. Lage mat. Kose med håret mitt. Klø meg på ryggen. Lage kakao. Ta på meg teppe. Si alt kom til å gå bra og at jeg ikke skulle dø. Hente saft. Leie film. Likevel var ingenting godt nok. Likevel forbante jeg henne, fordi hun ikke kunne ha egenskapen å TRYLLE BORT DEN FORBANNA SYKDOMMEN.

Så jo, jeg skjønner Thea. Og mamma.

Da har Thea dratt i hus snørr igjen. Hva er det med unger og snørr? Hun kom med det igår og i absolutt HELE natt har hun snorket og surklet. Putte henne på sitt eget rom? Nei der sover Alex. Siden han snorker. Det var egentlig ikke meningen at han skulle bli der for godt. Han skulle bare bli der til han kom seg til doktoren for å få hjelp med snorkingen. Men tror dere han har kommet seg dit? Nei.

Så i en alder av 25 er vi allerede et av de parene som sover på hver sitt soverom. Neida, det høres bare ille ut. Egentlig er det noe alle burde prøve. Man sover jo som en ENGEL. Ingen som fiser, ingen som hører DEG fise, ingen som snorker, ingen som blåser dårlig ånde i trynet ditt. Det er en uoppdaget kilde til ungdommen i tell ya.

Okay jeg har en liten dverg i sin egen seng som gjør alt det der, i tillegg til å sutte høylytt på tutten sin. Så ungdomkilde not so much.

I de siste dagene har Thea begynt å si “henne” som betyr hvor. Vi sier “henne” her nemlig. Henne e nøklane te bilen. Yes yes. Så hun kryper rundt og sier henne? henne? også sier hun DAA når hun finner det hun lette etter. Moren til Alex spurte Thea; henne e farfaren? Thea snudde seg, pekte på farfar og sa DAA! Hun er faktisk forbausende klok det lille mennesket. Ikke noe hun har arvet fra oss.

Hvor i min familie hun klarte å suge ut kloke gener, det ANER jeg ikke. Eller jo et par av søskenbarna mine er noen genier. Jeg er definitivt ikke noe geni. Jeg suttet på tommelen til jeg var sånn 12. Sikkert lenger også. Føler ikke at kloke mennesker sutter på tommelen sin SÅ lenge.

Søndag. Jada. Den har forsvunnet forbi som en ekkel tåke. Igår var jeg på klassefest nemlig. Eller klassefest og klassefest. Det kan vel ikke kvalifiseres som det. 6 av de jeg gikk i klasse med på videregående kom. Helt sinnssykt oppmøte. Men det gjorde ingenting, siden det var de mest galne som dukket opp. Så vi hadde det awsome. Jeg var bittelitt ute og kjørte etter den 10 ende geleshotten, men kom meg inn på spor igjen.

Likevel er det Alex som har lagt flat ut på sofaen. Det gjør han hver ENESTE gang. Derfor nekter han som oftest å drikke. Det er JEG som må dra han ut på fest her i huset. Han klager i minst en uke før en fest og i minst to uker etter. Det er igrunn ikke verdt det. Han hadde kompis vorspiel her hjemme før vi alle sammen møttes på den lokale puben. Eller buben som Alex kallet det etter et visst antall drinker.

Og der var det minst 20 personer. HELT vilt. Jeg spurte om Alex hadde kost seg på kompis vorset. Ja det hadde han. Det var så fint når det bare var gutter for da kunne de … (snakke om damer antok jeg at skulle komme) … fise så mye de ville. Javel. Så da vet dere DET. Gutter på vors uten jenter … de fiser og har det helt konge.