Tooth monster, go away!

Å he-re-GUD! Tenner, det er bortkastet fra begynnelse til slutt. Jeg kan ikke komme på en eneste positiv ting med tenner, annet en at de er i veien. Okay vi kan tygge med de, men det stopper liksom der. Thea hun sliter så alvorlig med tennene sine om dagen. Og jeg, vel jeg sliter med å ikke kaste meg selv ut vinduet. Det er seriøst nære på nå. Hvorfor … HVORFOR måtte hun være en sånn som er treg med tenner?

Eller sånn egentlig er det ikke så overraskende at hun er treg, for det var visst både jeg og Alex. De aller aller fleste får tennene nede først. Og så kommer de oppe senere. Mens jeg, jeg fikk de oppe først. Sukk, skal Thea være like rebell som meg aner jeg ikke hvordan det skal gå.

Hun har iallefall klaget konstant idag. Bortsett fra en liten time da vi satt på gulvet og spilte piano og leste bøker. Da var hun fornøyd. Men det er grenser hvor mange ganger jeg orker å spille Lisa gikk til skolen. Det er den eneste sangen jeg kan. Ja også den fra Free Willy av en eller annen syk grunn. Thea kan bare egen komponerte låter. De er egentlig ikke sånn superfine, men ikke si det til hun. Det blir bare unødvendig bråk av det.

 

Forhåpentligvis popper det opp et par tenner inne på soverommet inatt, slik at vi kan få en litt hyggeligere dag imorgen.

Alex gjør ting han kan

Okay okay okay okay dere! Nå kommer dere sikkert ikke til å tro meg. Men da jeg våknet idag og så ut vinduet, SÅ LÅ FAEN MEG DEN MAGISKE DØREN TIL NARNIA I HAGEN MIN! En inngang til freakin’ Narnia i MIN hage. Åh ja det er Thea her forresten. Men jeg lover dere. Narnia. Jeg hylte av glede. Endelig er det min tur til å bli prinsesse i Narnia. Og har dere sett hvor mange puser det er i Narnia eller? Jeg kommer jo til himmelen jeg. All den pelsen å kose med. Tror jeg dåner.

 

Nei, Thea! Gi meg tastaturet. Fy. Nå tror alle de snille menneskene at det er en dør til Narnia i hagen vår. Det er ikke snilt.

Det er altså ikke en dør til Narnia i hagen. Selv om frøken pels-lover over her tror det. Igår hadde nemlig Alex fri fra jobb og kunne dermed jobbe litt på huset her. Jeg har hengt en lapp på kjøleskapet med alt han har å gjøre før vinteren. Så skal han … hold på barten … få lov til å krysse av det han har gjort. Skal si han satte igang. Idag kan jeg krysse av døren i kjelleren ropte han, mens han løp ned. Ah, små gleder for små barn.

 

Krakken på bildet FIKK vi faktisk med huset. Helt utrolig.

 

Ryddig utenfor og i garasjen eller? Men det fikset faktisk Alex igår kveld. Så nå er det så fint at.

Jeg orket faktisk ikke ta bilder mens han holdt på å fikse døren. Litt fordi det regnet og litt fordi jeg faktisk måtte hjelpe til med å få den nye døren inn. Ellers, som dere ser, så er huset like gult og fint som alltid her på fremsiden. Det blir ikke byttet før til neste år, pga av en VISS bil som streiket. Ikke den nye altså, slæpp æv.

Slik ser det ut nå. Alex manglet bare LITT kledning på å få det ferdig igår. Men det ble iallefall mye finere en den ekle brune inngangen før, som forresten var isolert med … hold på barten … luft. Oh yes. Ikke rart det var kaldt i kjelleren.

That new-car-smell

Da mine søte venner, har vi kjøpt oss ny bil! Vi kjøpte ikke den vi så på i uken. Den var det mye små feil med, og da fryktet vi at vår flaks kunne ta tak i de små ubetydelige tingene og gjøre de svært betydelige. Først prøvde vi å prute bilen litt ned. Noe som visstnok er normalt. Når jeg sier vi, mener jeg Alex. Jeg gjemte meg bak et dekk mens han prutet. Pruting, det er det flaueste jeg vet.

Men han mannen som solgte bilen, nektet å gå med på det. Så han dro hjem og satte opp annonsen 10000 isteden. Slik at han var klar for de neste som skulle prute. Haha.

Vi fant en fin bil i Oslo vi fikk lyst på. Så reiste vi. Jeg og Alex. To små julenisser på tur til storbyen alene. Men vi klarte oss helt fint. Vi fant tilogmed veien hjem igjen med nye bilen. Eller egentlig var det Frøydis som visste veien. Frøydis, det er hun damen inne i bilen som maser. Eller GPS som det egentlig heter. Men vår GPS heter altså Frøydis. Frøydis er egentlig Tysk, men kan Engelsk. Og hun sier «roundabout» når hun mener rundkjøring. Og hun skrur ned lyden på musikken når hun vil prate. Ganske streng Frøydis altså.

 

Alex følger nøye med på hva Frøydis sier. Hvis vi ville stoppe og spise mat, ble Frøydis sur. Da ba hun oss snu med en eneste gang, for det var ikke med i hennes plan.

Vi kjørte forbi regjeringskvartalet og Utøya. Med en gang vi så det med egne øyner ble ting plutselig mer virkelig og ekkelt. For oss som bare har sett det på TV, har jo alt bare virket som en syk Hollywoodfilm. Det var overraskende kort bort til Utøya fra veien. Alle bilene kjørte sakte forbi og glodde. Jeg hadde litt lyst å gå ut å se og lese på blomster som lå der, men gjorde det ikke. Angrer nå.

Uansett, her er iallefall «gliset»!

Fuglehelvete

Hei hå. Thea her igjen dere. Mamma er for flau til å blogge hun. Og jeg har planer om å fortelle dere det. Men først! Se hva jeg og mamma gjorde med pappa idag da. Han hadde ikke logget av Facebooken sin. Pappa heter nemlig Indrebø til etternavn, også la vi til en g så det ble Indrebøg. HAHA! Epic. Her har onkel Tor kommentert på veggen til pappa:

Ja det var det jeg egentlig skulle skrive om, at mamma er flau. Vi dro til Bergen idag nemlig. Mamma skulle innom jobben og snakke om kjedelige ting med kjedelige folk. Eller de kjedelige folkene var ikke FULT så kjedelig som jeg trodde først da. De lot meg knipe de i nesen og sånn. Det kan jeg bare si med en gang, kniping i nesen er en sterkt undervurdert aktivitet. Jeg oppfordrer alle til å gjøre det.

Når hun var ferdig med det, dro vi til parken for å mate fuglene. Å herregud så gøy. Siden jeg aller helst ville spise skivene selv, måtte mamma kaste de til fuglene. Først kom det en liten gjeng. Så kom det en liten gjeng til. Og så kom HELE FORBANNA FUGLVERDEN FLYGENDE. Og det var ikke bare duer, det skal jeg fortelle dere. Det var måker så store som kattene mine. Og de ble mamma litt redd. For de skulle absolutt hyle sånn.

Siden de hylte, hylte mamma. Så begynte jeg å hyle også. Og siden vi hylte, stilte folk seg opp for å se. Og det var DER mamma vart flau. For hun turte ikke å slutte å kaste brød, siden de der måkene virket litt hissig. Så der sto vi da … og hylte. Men så skjedde det noe. En liten gutt på sånn to år kom løpende igjennom alle fuglene OG SKREMTE DE BORT. En ekte ridder. Når mamma ikke så, fikk jeg nr hans på mobiltelefonen min som jeg fortalte dere om igår. Nå har jeg han og kattene på kontaktlisten min.

Her er jeg før vi matet fuglene. Det ble ca en milliard fler.

 

Så dro vi til en butikk. Og der hadde de en sånn dress som lignet på en pus. Så da brølte jeg PUUUS og snappet den oppi vognen til meg. Mamma ville ta den på plass, men da begynte jeg å gråte. For jeg ville ha pusen med meg hjem. Så betalte vi den. Eller det vil si, jeg hylte litt da den stygge damen tok pusen fra meg for å «dutte» den inn med «dutten» sin. Men jeg fikk meg iallefall ny dress da. Så nå folkens er jeg like myk som pusene mine. YAY!

Thea blogger om bursdag

GJETT hvem som har bursdag idag da? Jo det er meg. Thea. Jeg syns at man kunne ha hatt bursdag hver måned alltid jeg. Kvier meg nesten til å bli 1 år, for da må man vente helt til neste år med å ha bursdag. Det er ikke det at mamma baker kake på disse små bursdagene mine da. Nei for all del, da kunne vi jo kost oss. Kake skal jeg få når jeg er 1 år maser hun om.

Jeg fortalte mamma hva jeg hadde lyst på til bursdagen min. En mobil. Pappa viste meg sin her om dagen og den er bare RÅKUL. Men når jeg får låne den gidder den ikke lyse. Det er det bare pappa som får til. Noen som vet hvordan man får de til å lyse? Det hadde vært awsome å fått til.

Nå må dere ikke missforstå. Jeg har jo en mobil selv da, som alle andre viktige personer. En som lager mange kule lyder. PLUSS at jeg har speil i den. Jeg har også to gamle som jeg vet at ikke virker. For de får ikke pappa lys i engang. Så de har jeg gitt til kattene. Sånn at vi kan ringe til hverandre i nødssituasjoner.

Jeg har jo to katter vet dere. Den ene er smart, den andre er dum. Det har jeg lært nemlig. Den smarte, han løper bort fra meg. Den dumme hun kommer bort til meg. Og da MÅ jo bare jeg lugge pelsen hennes, FOR DEN ER SÅ GOD! Da blir hun litt sint, men hun blir der fortsatt. Dessuten stjeler den smarte katten mat fra meg, ikke den dumme.

 

Det jeg holder i hånden her er ikke en mobil. Det er en klosse som hører til på et tog jeg har. Mamma driver å kjøper tog til meg, siden hun jobber på det. Helt greit det. Bare hun ikke overdriver.

Idag skal mamma og de kjøpe seg ny bil, men jeg får ikke være med. Det er det verste jeg har hørt. Jeg burde jo fått lov å inspisere baksetet. Sett om det tåler kjeks og sånn. Men når jeg sa det, så sa mamma at jeg fikk ikke spise kjeks i den nye bilen. Og det sier jeg dere, det er absolutt ikke greit. Prompebil. Men jeg skal nok vise de. Jeg har jo lommer. Mihihi!