Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Ny bil inn, gammel bil ut.
Imorgen skal vi kjøpe oss ny bil! Awohoo! Greit, vi har ikke solgt den gamle enda da. Igår satt vi og laget DEN fine annonsen på finn. Flotte bilder, flott tekst og flott stemning. Men det skulle jo være for godt til å være sant. For når vi skulle betale for annonsen, FIKK VI DET IKKE TIL. Mitt kort nekter å samarbeide på NOEN nettbutikker, så det var igrunn old news. Mens Alex sitt kort mente at koden hans var sperret. Men koden hans ER faktisk ikke sperret. Møkka finn.
Så her sitter vi med en flott annonse som ikke duger til annet en å tørke seg i rævva med. Eller den duger faktisk ikke til det engang, siden den er på Internett. Man kan ikke tørke seg i rumpen med Internett nemlig.
Til salgs:
Vi var forresten på verksted med den idag – igjen. De hadde glemt å slå av motorlyset fra sist gang. Da Alex ringte, sa de bare “jaaa, vi må feilsøke og sikkert kjøpe noen deler. Det kan ta litt tid det.” Alex bare okay. Og jeg bare FRES! Så fikk han fint ringe opp igjen og si at det ikke var okay. Så gjorde han det. Og da gikk alt fint.
Noen ganger hadde det vært fint å ikke ha telefonskrekk, for jeg VET jo hva som må sies. Jeg har fundert en del, og grunnen til min telefonskrekk, det er avslutningen. For den er like forbanna klein hver gang;
Jada men da … så ja. Vi … hæ? Ånei jeg skulle bare … hm? Ehe, ja hadet. Hadet. Hadet ja. Ja. Snakkes.
GRU – SOM! Men begynnelsen er egentlig like grusom. Da snakker jeg så fort at ingen hører hva jeg sier. Hallodeterhegesomringerjeglurtepåom … de bare HÆ? Og så blir alt kleint og ekkelt. Telefon er lik ekkelt. Derfor unngår jeg det.
Alex på bil-fotografering. Super interessert.
Bilder av den nye bilen skal dere få imorgen. Den er superfin! Åh som jeg gleder meg til å få en bil som faktisk reagerer når man trykker inn gassen. Vår bil kjører nesten bakover, enda vi ikke har den i revers. Det er faktisk ganske kjedelig å kjøre så sent at det nesten går bakover, når man vil fremover.
The fight
Vi kom ikke i avisen som “dagens stemningsbilde”. Så er det oppklart. Og – ja jeg er litt sur. Jeg løp bort på butikken i bare håndkledet for å glo i avisen. Men var det noe bilde der? NEI. Det var bilde av en TURIST isteden. Ferien må dokumenteres sto det. PHØ ropte jeg, mens jeg kastet både avisen og håndkledet mitt på mannen bak kassen og løp hjem. Jaja bedre lykke neste dag da. Lørdag. Men neida, da var det bilder av noen unger som løp igjennom en vannstråle.
Jeg har selvfølgelig skyldt på Thea.
Jeg:
Du smilte! Vi skulle være naturlige. NATURLIGE. Det er ikke å glise som en bavian til kameraet. Alt er din feil.
Thea:
MIN feil? Det var du som hadde en kvise MIDT i pannen. Hvem vil vel ha bilde av en kvise i en avis?
Jeg:
Den var faktisk ikke synlig. Jeg hadde tatt sånn dekkstift på.
Thea:
Tror DU ja. Du så ut som et jævla trafikklys.
Jeg:
Det er faktisk sånne ting vi forteller til hverandre FØR vi går ut døren. Jeg skal aldri mer si ifra om du har gulrot-pure i trynet. Aldri!
Det ene førte til det andre, og Thea har stor sett sovet i protest siden da. Eller når hun er våken sier hun mamma konstant, slik at jeg tror hun er sulten konstant. Og når jeg kommer med maten roper hun BURN! og spytter den i trynet på meg. Hyggelig unge. Men jeg sier faen meg ikke unnskyld først.
En liten video 4 you!
Da småtroll, har jeg redigert en liten video til dere. Hadde jo litt planer at den skulle bli ferdig igår da, men men. Thats life. Den handler om Alex og Thea og … stemmen min. Den ekle stemmen min. Syns faktisk det er unødvendig at man skal høres annerledes ut en man gjør i sitt eget hode. Inne i hodet mitt har jeg en fin stemme jeg. Ikke sånn Mikke Mus stemme som på filmen. Inne i hodet mitt har jeg fin sangstemme også, men det har jeg hørt rykter om at ikke stemmer det heller. Jaja.
Og ja, filmen starter på 1 min, pga det helsikes vannmerket!
Klosse-trøbbel
Siden Thea er i the moody corner om dagen, lar hun frustrasjonen sin gå utover oss. Oh yes. Vi skal alle få oppleve gleden med å få tenner. Det er sykt viktig. Verden kan jo gå UNDER om ikke vi får med oss alle sider av det. Hun driver å poker meg i øyet. Hun ser på meg, tar frem fingeren og … poker. Midt i. Unger på den alderen forstår ikke at de påfører andre smerte, men seriøst. Jeg tror en ørliten del i det hodet der, VET!
For å unngå blindhet, har jeg nå begynt å gi lekene til henne med en pølseklype. Ganske effektivt. I det siste er klosser en hit. Hun får nemlig til å slå de mot hverandre og lage lyd. Superkult. MEN! Mister hun en kloss på bakken, kan hun for ALL DEL ikke ta den opp selv. Og vi kan ikke gi den til henne. Nei. Vi må ta de sammen (magneter) og gi de to og to. Og mister hun en i prosessen, må vi starte helt på nytt.
Og det skal jeg si dere jævler som har konstruert disse magnetiske klossene. Hvor vanskelig er det egentlig å MERKE hvor på klossen magneten sitter? Folk som får tenner har tydeligvis ikke tålmodighet til å vente på at de skal bli funnet, for det tar faktisk et par sekunder. Og på de sekundene kan det skje SERIØS skade på personen som febrilsk leter.
… Kom forresten på at jeg kan merke de selv med tusj. Never mind.
Oh dear GOD jeg mistet en. Få den tilbake NÅÅÅÅ!!!
Celebrity baby!!
DA er jeg supersikker på at Thea holder på å få tenner. Vet jeg har sagt det før, men da var jeg faktisk bare 79% sikker. Nå er jeg 83% sikker. Midt i natt brå-våknet hun og virkelig hylte. Jeg tok henne opp i sengen min og da bare lå hun og snudde hodet sitt fra side til side, mens hun sa jomjomjom. Jeg glodde på hun og tenkte – okay. Her er det to alternativer. Enten er hun tatt over av aliens, eller så får hun tenner. Vi krysser fingrene på at det er tenner.
I hele dag har hun gnaget på gommene sine mens hun har sagt mamma. Og vanligvis så betyr mamma … mat. Så jeg ga henne mat. Men da KASTET hun maten i veggen og sutret. Så ga jeg henne tutten. Men da KASTET hun tutten på gulvet. Så ga jeg henne en brokkoli. Og den så jeg ikke igjen før jeg skulle skifte bleie. For der hadde hun lagt den.
Da jeg fortalte denne fine historien til søskenbarnet til Alex på toget idag, trodde han at hun hadde bæsjet en hel brokkoli. Men det var altså feil.
ELLERS! Så tok en mann fra Bergens Tidene (en avis) bilde av meg og Thea på toget idag. Jeg satt og kilte Thea under sokken og hun skrattlo. Så spurte han om han ikke kunne få ta bilde av oss. Joda sa jeg og smilte så fint. NEI sa han da. Dere må jo late som dere ikke ser. Okay sa jeg. Men Thea som er vant med å bli tatt bilder av bare …
Da over-naturaliserte (er det et ord??) jeg alt med å bare se sååå “”tilfeldig”" ut. Så vi får se om det kommer med. Det skulle iallefall være på side to i løpet av uken sa han. Men det er jo ikke akkurat SÅ mange dager å velge om da, siden det er Torsdag idag. Så det er vel mest sannsynlig imorgen. Føler meg kjendis.
Dr. Google …
Idag eksploderte et av middags-glassene til Thea i mikroen. Poff sa det. Den ENE gangen jeg var så syndig å bruke mikroen liksom. Her har jeg vært flink å varme maten hennes i varmt vann uansett situasjon. Jeg har gått rundt med et LITERMÅL og tigget kokende vann av restauranter, istedenfor å bare be de varme glasset i mikroen. Jeg fant tilslutt ut at det var i overkant hysterisk og ga meg med det. Men her hjemme har jeg aldri brukt mikroen. Bortsett fra idag da.
Siden jeg ikke orket å vaske det, lot jeg det være inni der. Så kan jeg bare skylde på Alex. Mohaha. NeiDA. Eller joda alle dere menn, noen ganger er det faktisk ikke dere som har gjort ting. Det er vi. Men det kan ikke innrømmes, så dere får skylden likevel. It’s nature. Vi kan kunsten å faktisk få dere til å tro at det vare dere som sølte agurksalat bak sofaen.
Jeg ringte ikke doktoren igår forresten. Jeg bare neeeei, hun klarer seg hun. Sikkert ikke så ille dette. Sannheten var jo at jeg ikke turte ringe. Så idag, akkurat når den VERSTE regnbygen kom, mannet jeg meg ut og ned på doktorkontoret. Der satt vi i over en time bare fordi jeg ikke turte ringe.
Da vi kom inn til doktoren, tok Thea brillene hans og knep han i nesen. Tenk om vi skulle gjort det samme da. Hallo Hr. Doktor. Bare tar brillene dine jeg, det går vel fint. Han Googlet forresten om øyet til Thea. Og leste ordrett hva jeg har lest i tre dager – at øyet hennes skal vaskes i kokt vann. Altså, er det kommet DER? At doktorer Googler? Da skal jeg love dere at jeg er kvalifisert!
Super-hysterisk mamma to the rescue!
Stakkar lille Thea, hun har fått betennelse på øyet. Eller katarr som det så ekkelt heter. Eventuelt grønt gugg, som Alex kalte det i telefonen med legevakten igår. Vi fikk beskjed om å koke vann, avkjøle det og vaske øyet hver 3 time. Blir mye koking av vann det kjenner jeg. Men det har gått fint. Lenge leve vannkoker for å si det slik.
Så plutselig ble jeg en litt sånn hysterisk mamma. Og den hysteriske mammaen fant ut at jeg ikke kunne gå ut med Thea, for da kunne hun jo kanskje få … TREKK PÅ ØYET. Og da kunne hun helt sikkert dø. Eller så kunne betennelsen hoppe over på et tilfeldig menneske og så kunne han dø også. Så igår satt jeg og Thea inne hele dagen. Selv om Mr. Google sa at man som oftest ikke dør av betennelse på øyet. Jeg syns ikke at ordet “som oftest” dekker nok. Det er et ganske vaklende ord. Egentlig et unødvendig ord.
Sånn ellers, så har jeg tilbrakt helgen slik :
Når jeg er på fest, har jeg en ting for å ta ting folk har på hodet og putte det på mitt eget hode. En gang tok jeg en mann sitt slips og puttet det på hodet mitt. Jeg ble kjempekul.
Uff nei, jeg får gå tilbake til jobben min som super-hysterisk mamma og ringe doktoren. Jeg skulle ringe hvis betennelsen ikke hadde gitt seg til idag og det har den ikke. De åpner om en halvtime, og jeg trenger MINST så mye tid på å manne meg opp til å klare å ringe. Lenge leve telefonskrekken.
Rockin’ baby
Hurra, idag skal vi hente bilen. Vi har vært 4 uker uten bil. 4 UKER! Og det verste er at vi har blitt vant med det. Okay, lommeboken har ikke blitt like vant med det. Her vi bor er det nemlig sinnssykt dyrt med mat. En aldri så liten pose med middag for to dager kommer lett på 800 kr. Vi, som de økonomene vi er, pleier å dra et stykke og handle for hele uken. Men det har vært litt umulig uten bil.
Uansett. Da verkstedet ringte og sa bilen var ferdig, spurte Alex hva det kostet. 28 tusen svarte mannen. DA klikket det for meg. Så klikket det litt for Alex også, så vart mannen redd og skulle sjekke opp i det. Og heldigvis kom det “”bare”" på 20 tusen som avtalt. Så nå har vi en super god bil til salgs om noen vil ha!? Nylig påkostet masse masse penger. Nei? Ikke? Jo kom igjenn’a.
Dere hadde lyst til at jeg og Alex skulle videoblogge. Vel. Jeg vet ikke hvor kult det blir om bare vi to sitter i en sofa og maser. Men kan se om fantasien finner ut noe. Det var nemlig supergøy å redigere filmer når jeg først fant ut av det. Kanskje jeg skal ha en omvisning i huset slik som Linn hadde engang? Vi får se vi får se.
Ellers så må jeg jo nevne mitt lille avkom da. Hun har lært seg å digge til musikk. Uansett hvilen musikk det er, digger hun med hele kroppen. Og da var jo det eneste naturlige å … gi henne sitt eget keyboard. Takk oldemor. Ja og til dere som lurte på om hun alltid er så aktiv som på videoen. Jepp. Hun er et energisk lite fruktfat den ungen.
Video av Thea og bamsen hennes
DA folkens! Har jeg brukt sånn ca en million timer på denne filmen om Thea og bamsen. Først på å finne et redigeringprogram som faktisk funket, så få til å BRUKE det, så å få til å laste filmen på YouTube. At ikke dataen ligger i hagen til naboen er et under. MEN, og detter er viktig - – > jeg har fått til alt alene. Eller Mr. Google har hjulpet til da. Han har fått en del gloser for å si det slik. Så at han ikke har selvmordstanker etter dette, det er et under.
Siden jeg bare lastet ned en prøveversjon av redigeringprogrammet, klasket de på et merke MIDT på skjermen. Sykt irriterende, for man blir automatisk sittende og glo på det merket, istedenfor filmen. Eller iallefall jeg. Det står noe om AVS video, så vet dere det. “Puuu” betyr forresten pus.
Thea blogger igjen
Hei og hopp folkens. Thea her. Mamma sa jeg kunne få blogge litt mens hun så på Dr Oz. Det er visst så gøy det. Gøyere en Handy Manny på Playhouse Disney. Okay der kan jeg faktisk si meg enig. Handy Manny er creepy med sine engelske ord. “Åh jeg tror jeg må ta meg en … shower. Shower. Jeg må ta meg en dusj” CR-EE-PY!
Igår fikk jeg meg en ball og en bamse-ku av mamma. Ballen var ufattelig kul. Mamma og jeg gikk i en bakke og gjett hva jeg gjorde da … jeg kastet ballen ut av vognen. Den trillet i FULL FART nedover bakken. Og gjett hva som skjedde da … mamma løp etter. Og jeg lo. Og folk så dumt på hun. Haha. Men så TOK HUN BALLEN FRA MEG. Så da så jeg ikke noen grunn til å være våken lenger og sovnet.
Dette er ikke den ballen. Dette er en annen som jeg fikk av pusekattene mine. Den er egentlig deres ball, men de liker den ikke. Jeg gjør.
Pappa ser død ut, men han lever.
Ja jeg fikk meg en bamse-ku også. Den ligner litt på pusekattene mine, så den likte jeg KJEMPE GODT! Nesten bedre en ballen. Mamma og de ryddet på rommet mitt igår nemlig, og da fant de den og en hel masse skrot. Der har de lagret det liksom. Tullinger. Men nå skal det pusses opp endelig 
Mamma gleder seg til å lage prinsesse-rom til meg.
Jeg skulle forresten si fra mamma at hun har en film om meg og kua, som dere skal få se. Jeg sier tilogmed MAMMA i den. Rått? Så lurte hun på om dere hadde noen gode tips til redigerings program til filmer? For det hun har, det var visst dritt. Jeg vet iallefall ikke, for jeg er bare en baby. Trenger ikke bry meg om slikt jeg.
Se her da. Jeg lekte meg med teppe i sofaen.
Ingen kan se meg i hele verden …
Mihihi, men jeg var her likevel!
Når vi først har flaks…
… har vi VIRKELIG flaks! Alex tar buss hjem fra jobb om dagen, siden bilen er på verksted. Egentlig skulle bilen være ferdig idag, men dere vet jo oss. Så det var den selvfølgelig ikke. Hadde den vært det, hadde Alex tatt bussen videre opp til Voss og hentet den. Jaja. Så gikk han av her hjemme da.
Da han var kommet inn døren, hørte vi sirener og helikopter. Vi bor på en såpass liten plass at når vi hører slikt, DA! Da har det skjedd noe stort. Og det hadde det. Bussen Alex satt i og egentlig skulle ta videre, krasjet med en personbil. De i bilen døde og en mange i bussen ble skadd.
Ekkelt…
//bilde fra ba.no
Mammaer og pappaer og sånn ♥
Thea har begynt å romstere en del på gulvet alene om dagen. Hun har funnet ut at i den grønne lille esken, der er det mange leker. Så da er jo eneste naturlige ting å plukke ut en etter en leke og spre de utover. Jeg har faktisk gledet meg til hun begynte med det og jeg angrer ikke. Det er bare gøy å rydde opp etter hun. Sikkert fordi jeg er så kvalmende stolt over at hun får til å rote. Mødre er slik. Stolt over de rareste ting.
Wwittitt, som Alex sier.
Jeg har forresten lurt på om jeg kommer til å bli en sånn trygg mamma. Jeg føler meg jo ikke som en sånn cudly-mom som alle mammaer er. Jeg trenger jo fortsatt min mamma når jeg er blue. At hun skal smøre sine magiske skiver (hvorfor, HVORFOR klarer mødre å smøre bedre skiver en alle andre?) , at hun skal kose med håret mitt eller blåse på sårene mine. Lurer på om Thea kommer til å syns mine skiver er magiske? Jeg syns jo de er så normale…
Okay nå blir kanskje pappa litt lei seg og tenker – javel, hva med MEG da? Men hver gang jeg kom med et sår til pappa, sa han bare “du må blåse på det så får du ha det lenge.” Ingen trøst der i gården nei. Men det hjalp. Derfor måtte alltid han følge meg til tannleger og sånn da jeg var liten. Jeg ble nemlig en soldat sammen med pappa. Da tålte jeg alt. Fulgte mamma meg, skrek jeg og var superpyse.
En gang var jeg og pappa på fjelltur. Så falt jeg og … BLØDDE!! Pappa bare “nei vi har ikke tid til å gråte nå Hege, det får vi ta når vi kommer opp”. Og når vi kom opp, var jeg blitt en soldat og trengte ikke gråte. Så fikk jeg skryt, Donaldplaster og en ikke fult så magisk skive, med en stor klatt smør på midten og fårepølse. Pappaer er fine de også. ♥
Si mamma! SI DET!
Nå har jeg og Alex sittet på gulvet med Thea i over en time og glodd på … tv shop. Det var like før vi kjøpte alt de har. De er seriøst gode til å overtale. Å herregud så fantastisk alt er. Tenk å BO i tv shop verden da. De har sikkert hår av gull, driter regnbuer og synger sanger hele tiden slik som de i Disney filmer.
Hei forresten, jeg blogger på en Lørdag. I’m messing with the system. Kanskje verden snur og jeg får … flaks? Kanskje bloggfri Lørdag var roten til alt vondt? Tiden vil vise. Vi får kanskje bilen igjen idag, nemlig. Og REGNINGEN på det de har gjort. Så der har flaksen en fin luke til å snu. Kanskje vi er kunde nr 1 million og får alt gratis.
Vi er nok mest sannsynlig ikke det. Vi er sikkert kunde nr 999.999 som må betale dobbelt slik at de har råd til å gi kunde nr 1 million gratis reparasjon.
Anyhow. Gulvet. Vi bor en del på gulvet om dagen. Thea skal konstant SITTE. Hun sitter helt selv nå, men plutselig forveksler hun identiteten sin med superbaby og kaster seg sidelengs etter en leke. Hun vet ikke hva vondt betyr, siden hun aldri har falt. Kan godt være hun faktisk TROR hun er superbaby. Kanskje hun ER superbaby.
Vi syns iallefall at hun er det. Igår så hun på Alex, og sa pappa. (MED p, hun har bare sagt appa før) Alex fikk tårer i øynene og ropte var det DU Hege som sa det?? Jeg bare nei. Thea bare pappa. Jeg så litt på han, så på Thea og så sa jeg – jammen det betyr sikkert både mamma og pappa. Hun mener sikkert begge når hun sier det. For hun kan jo ikke si M. Og da mener hun nok begge. Alex bare – nei. Hun mener pappa. PAPPA. Hun sier pappa ikke mamma, da mener hun pappa.
…
Jeg: Kose med mamma
Thea: NEI! pappa!!!!
Jo! KOOOOS med mamma!!!!! Si mamma. mamma. mmmmaammmmmmmaaaaa! SI DET!
Ubrukelig!
Nå er jeg ca 73% sikker på at Thea holder på å få tenner. Hun klager og klager og klager. Eller, i den grad Thea kan klage da. Folk jeg er med bare gaper og roper “Er det DER klaging”? Jeg bare ja, sykt irriterende ikke sant? Og da sier de at ungene sine er slik HVER dag. Da hadde jeg sluppet de fri ass. Flyy lille barn.
Skulle bare mangle om vi ikke skulle ha flaks med Thea. Sånn siden vi har uflaks med ALT annet. Jeg var nede igjen med hjulene på vognen. Da var det en dame med burka som sa at de kunne reparere de, men det kom til å ta tre uker. Det var like før jeg tok burkaen hennes på hodet og løp rett i veggen. Men jeg var ikke helt i humør til det, så jeg gikk igjen.
Thea digger den nye vognen sin. Hun ler hver eneste gang jeg forbanner meg over den. Her jeg bor er det selvfølgelig brostein på vei til butikken. Hvilken IDIOT har funnet opp brostein? Det er helt ubrukelig. HAN er ubrukelig. Uansett hvor edru du er så snubler du på brostein. Og den nye trillen … jeg har faktisk ikke ord. Plutselig out of nothing, setter et dekk seg fast i en stein, og jeg får et falcon punch rett i magen!
Sånn som hun her ser jeg ut…
Når ikke det skjer, rister brosteinen HULL på handleposen og alt faller ut. Så kan alle se hva jeg skal ha til middag. Sykt flaut. Jeg er nemlig ikke en av de som publiserer slikt på Facebook. Selv om jeg har blitt overraskende aktiv på Facebook i det siste. Faktisk publisert TO statuser de siste dagene. Not bad.
Rumpe på rømmen
Idag begynte Alex på jobb igjen etter 4 uker ferie. Å herregud så uvant det var. Plutselig måtte jeg tilbake til å klare alt selv. Man blir bortskjemt når man får hjelp. Men det går fint altså, jeg overlever. Skal klare å lage kaffe samtidig som jeg har en unge som kravler baklengs på gulvet og sier bla bla bla, jeg. Skal klare å dusje på to millisekunder igjen, jeg.
Uansett. I helgen var det noe som heter Vertshus-cup her jeg bor. Da spiller folk i alle former og fasonger fotball, så er det fest på kvelden. Noen er sånne seriøse lag og andre er litt mindre seriøse. Alex sitt lag het Sharks. De er hva vi kan kalle litt mindre seriøse.
Thea var selvfølgelig maskot.
Hun var lettere oppgitt på hai-luen sin og prøvde konstant å slite den av. Men så vart hun litt glad igjen når hun fikk oppmerksomhet. Thea er en person som ELSKER å være midtpunktet. Jo flere folk, jo bedre. I det siste har hun begynt å TA på alle som kommer bort til henne. Hun skal ta de i trynet og dra de i nesen. Litt sånn spesiell hobby. Men men.
Senere på dagen dro Thea til Mamma og Henning og vi dro ut på party. Av en eller annen syk grunn, tok jeg på meg en ganske så kort kjole. Og jeg er overbevist om at absolutt ALLE har sett rumpen min. Jeg og kort kjole er nei nei. Fy fy. Hvorfor jeg tror at alle har sett rumpen min er;
1 – Hver gang jeg så noen kjente, hoppet jeg opp på de.
2 – Jeg har skrubbsår på begge knærne og har mest sannsynlig falt foran alle.
3 – Strømpebuksen min var bare en tynn strek på slutten. Resten vet jeg ikke hvor er
Ah det er så fantastisk å tenke tilbake på. En jente pekte på knærne mine og sa oj, du blør. Jeg bare oj ser man det ja og hoppet videre på ferden. Altså, hvordan er det mulig å ikke MERKE at man faller og slår seg? Og blør? Noen ganger lurer jeg på hvordan det hadde vært å være full hele tiden. Man er jo over gjennomsnittet glad. Og utadvent. Hadde en lengre samtale med presten tilogmed. Vanligvis er vi bare på hei stadiet på butikken. Jaja. Alex kom hoppende bort til meg i løpet av kvelden. Det var så mange som hadde sagt til han at han hadde skutt gullfuglen. Meg altså. Han var bare SÅ kry. Gullfugl. Hva er det med dere gutter?
Anyhøu. Det var bilde av klippen til Alex dere skulle se. Spent? Han vart faktisk fin. Yay, gullfuglen kan KLIPPE også! I’m such a catch. ♥
