Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Thea blogger om sommer
Hola señoritas! Thea her. Mamma driver bare å maler hus, driter i dere liksom. Så da blogger jeg. Denne helgen kom endelig sommeren. Wee. Og hva har vi lært at sommeren er til? Å sprelle naken i kjoler på terrassen selvfølgelig.
MEN! Det var tydeligvis bare et oppdiktet eventyr fra mamma sin side. Hun har mast om disse sommerkjolene og denne fantastiske terrassen i hele vinter. Men tror du de har fått opp noen forbanna terrasse? Nei. Så når solen endelig kom, da dro de meg med på … BÅTTUR!
Pappa og onkel fisket. Vi var på fiskefestival nemlig. Ja bare spør dere. Fiskefestival liksom. Hver ENESTE gang pappa skule sveive inn snøret, ropte han JEG HAR FISK! Men han hadde bare tang hver eneste gang. Eller egentlig hadde han ikke det engang. Og den ene gangen så fisket han onkel sitt snøre. Da ble han sint. Det var gøy.
Men SÅ dere, våknet jeg idag og da skulle mamma og de male huset. Pappa bare, vi får bare ha henne i vognen da. Og mamma bare, ja så kan hun sprelle i en sommerkjole oppi der. Og jeg bare:
Så sprellet jeg i sommerkjole i vognen. Og DET skal jeg fortelle dere folkens, det var … forbanna kjedelig!
Men ellers da? Noe nytt?
Vi vokser til ja…
En del av dere (mormor) følger bloggen min for å lese om Thea. Utviklingen hennes. Det har faktisk skjedd så ufattelig mye med henne den siste tiden. Hun kan blant annet … hold på parykken … sitte selv. Vi kan ikke forlate hun på gulvet sittende, for da skjønner hun at hun sitter selv og kaster seg bakover. Litt sånn som når pappa slapp taket på sykkelen og jeg oppdaget at jeg syklet alene og … falt av skrekk. Du SLAPP din jævel. Jeg kunne ha DØDD faktisk.
Og siden vi ikke kan forlate henne for å hente kameraet og ta bilde, har jeg ingen bilder av det. Så jeg kan jo faktisk lyve om saken bare for å skryte, men jeg gjør ikke det altså. I pjåmis. So I give you et bilde av onkel-kjempe-lik-Thea.
Som dere ser på bildet over, har hun også begynt å stappe innpå mat selv. Vi snakker kavringer, skalker og ekle økologiske baby-kjeks, som hun får ha helt i fred for å si det slik. Eller nei det var løgn. Katten sitter under bordet med kuleøyner og støvsuger alt hun mister ned.
Og så mine små venner, har hun begynt å kravle seg fremover. Hun ser litt ut som en skadeskutt pingvin, men kravling er kravling. Så nå må vi få fingeren ut og kjøpe litt barnesikring til diverse stikkontakter og sånn. Vi som trodde hun aldri skulle lære seg det. Hun har jo spyttet og frest hver eneste gang vi har lagt henne på magen. Men så bare plutselig … liker.
Kanskje fordi hun fikk en skadeskutt bjørn på gulvet å leke med.
I tillegg til dette sier hun altså “appa”. Jeg har ikke skrevet det ned i den o hellige boken med alle datoer for milepæler enda, for jeg er ikke sikker på om hun vet at det betyr pappa. Selv om jeg tror det. Sannheten er jo at jeg NEKTER å innse at hun sa pappa først. Urettferdig.
Psyko litloo
Nå begynner livet så smått å gå tilbake til normalt. For oss som ikke var med på tragedien naturligvis. Det er ikke bare nyheter på tv lenger og det er ikke bare alle mulige grupper man skal melde seg inn i på Facebook. Livet har liksom stått stille snart en uke. Heldigvis at det har regnet, så jeg ikke har fått sol på tven. Har nemlig sittet klistret konstant. Men nå er det som sagt litt fordøyd.
Nå har vi andre verdensproblemer her i hus. Bilen. Den helsikes bilen. Den fikk jo motorstopp husker dere. Vel, det viste seg at det var noe som koster 20 tusen å reparere. Åja så festlig da. Jeg har gått for meg selv og frest. Igår kom Alex hjem med en colaboks. Det skulle han ikke ha gjort. COLA? Vi har for faen ikke råd til cola. En cola her og en cola der. Du drikker sikkert cola for 20 tusen på en uke. Han bare ???
Og det stoppet ikke der. På kvelden kom han inn og sukket over at det ikke var nok materiell til resten av veggen ute. Neivel sa jeg. Da får det stå slik. Alex bare, jammen det er sikkert bare sånn 3-400 kr…- NEI! Vi hare ikke RÅÅÅÅD brølte jeg!
Idag har jeg roet meg føler jeg. Jeg sendte Alex på kino for å få litt fred. Stakkar, han fløy ut dørene før jeg fikk sagt ki… Kan kanskje være at jeg ikke har roet meg så mye som jeg tror. Sånn siden tanten min syntes jeg så sint ut og Thea la seg klokken halv 6. Man kan igrunn bli letter psyko av pengeproblemer.
Ikke det at det er et problem i den forstand. Men 20 tusen kunne jeg tenkt meg å bruke på andre ting en en forbanna bil!
Heldigvis!
Åh takk. Tusen takk for at de har lukkede dører i rettsmøtet idag. Den syke syke mannen ønsket å gå i uniform og ha åpne dører så han kunne tale for hele verden. Tale om sine syke meninger. Si hvorfor han gjorde som han gjorde. Da hadde han fått den oppmerksomheten han ville. Akkurat som han planla. Heldigvis skjer ikke dette og det er jeg så inderlig glad for.
Folk har samlet seg ved blomsterhavet foran Domkirken, istedenfor ved tinghuset. De viser at det er ofrene vi bryr oss om, ikke en ubetydelig patetisk mann som faktisk mener han ikke fortjener straff for det han har gjort. En person som mener at dette var helt normalt og nødvendig. Selvfølgelig er det noen mennesker som har samlet seg foran tinghuset for å se og ikke skjønner respekten. Det er alltid noen. Men heldigvis ikke flertallet. Heldigvis får han ikke den oppmerksomheten han håpet på.
//Bilde fra tv2.no
Gode stunder betyr mer nå.
De siste dagene har vært helt uvirkelige. Stille. Vi er alle i sjokk at en person kan være så syk i hodet sitt. Det er jo bare slikt som skjer i film. Skrekkfilm. En film jeg ville slått av. Jeg har sittet helt målløs og sett på en etter en fortelle den grusomme historien sin. Hørt hvordan de kjempet for å leve. Hørt hvordan de så sine kjære bare bli skutt foran dem.
De gode stundene har betydd så mye mer de siste dagene. Jeg har lagt å strøket på Thea i mange timer. Sett henne puste, smile, le, gråte, sutre. Jeg er så heldig. Jeg har ungen min her hos meg. Tenk på alle de som har mistet sine de siste dagene. De som bare har et tomt rom å gå inn på. Det går rett og slett ikke an å forestille seg hva de føler. Helt uvirkelig. Helt grusomt.
Tankene mine går til alle pårørende. Familier og venner som har mistet noen. Ta vare på hverandre ♥
//Bildet er linket.
How to …
…talk to a mum? Vi har alle vært der. En venninne får seg barn. Plutselig har den venninnen du kjente så godt før tatt et skritt videre. Hun er ikke lenger så interessert i å snakke om hvor mange hunks det var på byen i helgen eller hvor usannsynlig dritings alle var. (heter det hunks lenger forresten? Nei?) Hun vil mye heller snakke om gulp og bæsj. Eller skryte ustoppelig av ungen sin.
Før jeg ble mamma, var det helt grusomt å treffe på folk med barn. Jeg ble alltid helt stiv. Aller helst gikk jeg en mil i omvei for å slippe de pinlige minuttene. Jeg ante absolutt ikke hva jeg skulle snakke om. Ikke nok med det, unger glor noe så inni det Helv%#&. Og da føler man jo at man må si et par ord til de også. Det ble alltid sånn; Heh, hallo lille kamerat. Heter du da? Nei? Kan ikke snakke nei? Så ehm, kan han noen triks da eller? De bare triks? Jeg bare Ja? Kan han gå og sånn? De bare nei, han er tre måneder…
Det skjer noe helt rart i det sekundet man blir mamma. Bare sånn helt plutselig kan man … snakke med andre mødre og ungene deres, se hvor gamle babyer er OG ikke minst … se forskjell på babyer.
Det skjedde med meg. Nå som jeg er blitt mamma, er jeg blitt den personen som ikke lenger orker å snakke om fest. Nå er jeg blitt den personen som aller helst BARE vil snakke om min egen unge. Nå er jeg blitt den personen som lurer på hvor forbanna DUM du er som spør om ungen min kan noen “triks”. Nå er jeg blitt den personen DU går en omvei rundt. Jepp, den personen er jeg blitt nå.
Jeg kan stå og snakke om vanlige ting. Været for eksempel. Plutselig bygger det seg opp en klump i magen. En klump som blir større og større. Tilslutt klarer jeg ikke holde på klumpen lenger og roper ut noe om ungen min midt i samtalen. Et lite tourettes utbrudd. THEA KAN SI BABA!!!! De bare ooo flott og maser videre. Ny klump. THEA HAR FÅTT MYE MER HÅR. De bare … THEA BLE ET HALVT ÅR FOR TO UKER SIDEN! THEA HAR FÅTT NY BAMSE. THEA HAR SLUTTET Å GULPE! … MORRA DI ER MANN! *Pinlig stillhet* Så løper jeg hjem.
Ja. Så Konklusjonen på å klare å snakke med en mor er igrunn … å bli en mor selv. Det er klin umulig før.
Snøsokker på rømmen
Klokken halv 8 idag tidlig løp det to tullinger rundt i hagen vår og jaktet på kaniner. Thea satt oppe i stolen sin og glodde på Drømmehagen og lo. Forbaska dyr altså. Eller forbaska Alex som ikke har snekret igjen hullet de hadde laget i buret. Eller kanskje forbaska meg som ikke gjorde det selv. Eller egentlig forbaska kaniner som absolutt må GNAGE. Syns det er en useriøs hobby.
Men for all del, det var jo forfriskende der jeg lå og krøp inni rododendronen blant biller, edderkopper og annet jævelskap. Våknet for å si det slik. Alex var litt mer passiv der han sto og voktet en utgang fra hagen. Pjopp sa det, så forsvant den ene kaninen etter den andre mellom beina hans og ut i veien.
Vi fikk tak i de to snøsokkene tilslutt. Ekstrem furting har pågått der nede siden det.
Ellers, så har Thea begynt å spise igjen. Hun hadde jo en periode sist uke der hun bare sprayet trynet mitt med grøten. Katten sto så fornøyd nedenfor stolen hennes og støvsugde alt som falt ned. Men nå jafser hun alt i seg og gråter etter mer. Jeg var litt redd hun var på vei til å bli like kresen som meg en stund. Jeg er nemlig supermegaekstremt kresen.
Da jeg var liten, brekte jeg meg av alt. Det ble jo ikke bedre av at drage-mamma og drage-pappa nektet meg å gå fra bordet før jeg hadde spist. Hva er greia med det egentlig? Jeg husker jeg fikk et ekstremt vanskelig forhold til mat og det henger i enda. Maten ble iskald og jeg satt med en munnfull i kjeften i evigheter som bare vokste og vokste, før jeg brekte meg til jeg spydde. Tilslutt innså heldigvis dragene at det ikke hjalp å tvinge meg.
Jeg er et levende bevis på at det går an å vokse seg stor og sterk på loff med vossafår. Iallefall vokse seg 157 cm over bakken. Det er ofte nok det. Selv om kroppen min har vært litt skuffet på valg av næringstoffer opp igjennom tidene.
Tilbake fra ferie
Hej ludzie. Det betyr hei folkens på Polsk. Så vet dere DET. Vi har vært i Warszawa i Polen, derfor har det vært litt stille her i det siste. Okay så har jeg hatt litt pause før og etter turen også da, for de pirkete.
Polen ja. For det første var det like før jeg ikke klarte å dra fra Thea. Da vi bestilte turen i sånn April, tenkte vi at tss, da er Thea over 6 mnd. Nesten VOKSEN. Det blir det sikkert ingen problemer å reise fra henne. Vel … jo. Jeg gikk og skalv mange dager før vi skulle reise. Håpet nesten at kroppen min skulle høre på meg og avle frem en aldri så liten sykdom. Men nei, kroppen hadde lyst på ferie den. Dustekropp.
Da vi kom ned der, var jeg glad jeg klarte å reise. Vi følte oss som DE millionærene. Vi var ute og spiste på Hard Rock Cafe. Det er en av de “”"”dyre”"”" restaurantene i Warszawa. Sånn 100 kr for en middag og to drinker. Seriøst. Og de drinkene … var bittelitt sterkere en de i Norge. Vi snakker sånne drinker vi blander hjemme med ca 1000 i promille. Dere vet da vi er så fulle at vi tar halve glasset med sprit, en liten slurk blandevann og klager på at vi ikke smaker spritsmaken. Sånn var drinkene der.
En halv drink var nok til at to stakkar foreldre (oss) ble lettere svimmel.
Sånn ellers så gikk vi en del. Eller…det var det ENESTE vi gjorde. Vi er jo ikke kjent for å ha flaks, så alle taxier hadde tydeligvis fri. Vi fant iallefall ingen.
walking…
walking…
Kartlesing…
walking…
walking…
Utslitt!
Siden folk ikke skjønner hva vi seier, pleier vi å slenge litt dritt på Norsk på ferie. Går det tregt i en kø kan vi klage høylytt på norsk UTEN å få draps blikk. Går noen nesten på oss, kan vi klage på norsk. Men Alex, den luringen som han er, han slenger dritt … på engelsk. Dere ANER ikke hvor mange ganger jeg brølte HYSJ for faen. Han klarte rett og slett ikke koble at han snakket på engelsk.
Han presterte å stå i en folksom trapp, MIDT i gamlebyen (den eneste bydelen som ikke ble bombet under krigen) og spøke om gassing av jøder – på engelsk. Det var like før jeg LØP hjem. Eller vi var vel flere der som fikk lyst å løpe fra hele han.
Det beste med turen var uansett å komme hjem til Thea. Den lille søte klumpen var høyt savnet. Kvelden før hjemreise lå jeg og Alex i hotellsengen og glodde på filmer av henne på mobilen. Så lo vi og snakket om henne. Vi glodde intenst på absolutt alle babyer vi så på hele turen. SE DER hun er sikkert så gammel som Thea. Åh lurer på hva Thea gjør. Åh tenk om Thea var her. Haha Thea hadde sikkert ledd av denne. Thea Thea Thea.
Det var en rar ubeskrivelig følelse. Thea gliste nesten rundt da hun så oss. Mamma fortalte at da vi var borte, hadde Thea sett seg rundt og sagt ma og appa flere ganger. Alle dagene. Og da vi kom hjem … hold på mustasjen nå … sa hun mma da jeg gikk ut av stuen. Hun glodde spørrende etter meg og sa mma. Jepp. Tilfeldig? Kanskje kanskje. Søtt? Definitivt.
Je ne peux pas la géographie
Herregud så moro den saken jeg har på siden her er. Den som viser hvor dere er fra. (Ikke hvem, så slapp av) Dere er jo fra alle plasser jo. Var Janne Kristin som begynte med en slik. Hennes feil. For nå sitter jeg bare og glor på den og roper ut stedsnavn til Alex. Ikke det at det han vet hvor det er. Han sier “gleder meg til vi skal OPP til Warszawa” Sier sitt om hans stedsans.
Eller … Polen er sør sant?
Jeg skal jo ikke snakke så høyt. En gang satt sjefen min og jattet om fotball. Jeg så på han og spurte hvorfor Brasil ikke var med i EM. Han bare … seriøst Hege? Jeg bare hva da? Er de for gode?? Jeg kunne ha veddet penger på at Brasil lå en plass mellom Spania og Italia og de landene der. Mange penger.
Egentlig ikke så rart Thea er rystet på oss. Hun er vårt eneste håp. Vår stolthet. Håper hun har funnet litt kunnskap langt bak i de innerste genene våres og sugd seg fast i de. Jeg har aldri vært så klok. Fikk jeg 4 på en prøve, så jublet mamma. Søskenbarna mine, de gråter når de får 4. De er 6-er barn. Ikke bare en, men ALLE! Pluss at de er høy og flott. Jeg er lav og bare litt flott.
Speaking of which. To av de lange stilkene har reist på språkreise til USA. De skriver blogg og greier. Mormor holdt på å klikke fordi Internettet ikke funket i helgen. “Å herregud, jeg må jo lese bloggen til JENTENE!!” Jeg bare min blogg da? Hæ? Du får ikke lest den heller.
Trykk på bildet for å komme til bloggen deres. (Hvorfor de har bildene er så små, DET må dere ikke spørre meg om. Hah, en plass trekte jeg tydeligvis det lengste strået)
Alle skal få
Nå sitter jeg og glor på en film om to larver på NRK super. Lite å gjøre på? Ja. Thea sover og Alex er på fotballtrening. Kunne jo selvfølgelig ha tatt turen ned i kjelleren og trent jeg også men … nah. Åh nå ble larvene sommerfugler. Og da var filmen slutt. Herregud.
Det har vært supervarmt her de siste dagene og Thea har fått oppfylt drømmen sin om å sprelle naken i kjolene sine. Riktignok IKKE på verandaen, siden enkelte naboer ikke kan holde seg hjemme og SKRIVE UNDER de forbanna papirene. Så det ble i vognen. Siden jeg ikke tåler gress og kan sitte i hagen å glo, gikk vi en tur. Hallveis i turen klikket det totalt for Thea. Hun var VARM! Og hva i %&¤# trodde hun jeg var som dro den helsikes vognen?
To dager på rad har jeg drasset vognen i varmen, bare for å nyte været og kanskje få litt farge. Men hvem tror dere er blitt brun? Hun som faktisk er direkte i solen og svetter, eller hun som ligger i SKYGGEN i vognen? Riktig. Lille monster.
Hun har forresten fått ny hobby på kjøpet. Å lage brrr lyder MED grøt i munnen. Useriøst. Så nå ser verken jeg, bordet, gulvet, TAKET eller Thea ut. Jeg leste at når de kom i den alderen, ville de kanskje helst prøve å spise selv. Aha tenkte jeg og ga Thea skålen.
Det var ikke triks…
Da dyppet jeg en kringle i grøten og gav den til hun, den kastet hun på katten. Hun vil med andre ord ikke spise selv, men grise. Alle skal få fikk en helt ny mening. Viss dere har noen eksepsjonelle triks på innerlommen, så takk takk. Me want.
Oppblåsbare mekanikere og slekts treff.
Og DER hadde vi Internett igjen. Glemte helt å si at vi dro på slekts treff i Sogn på Fredag. Så fikk ikke blogge i helgen. Ikke at dere har lidd noen nød, siden jeg faktisk har bloggfri på Lørdager. Herregud så seriøst det høres ut. Bloggfri. Da vi kom hjem, lå antennen til nettet i en liten dam utenfor. Den skulle egentlig ha vært SKRUDD på veggen, men Alex, han syns det var greit nok å slikke på to sugepropper og henge den på vinduet til Thea.
På vei til treffet, tok Thea ferje for første gang i sitt liv. Bil – check, Tog – check, Båt – check, Fly – … snart.
Slekts treff ja. Skal innrømme at jeg trodde jeg hadde en slekt med LITT mer liv. Det var konsert der og greier og mamma sa at vi kunne gå på den. Ikke fordi vi er så ung at vi faktisk må spørre mamma om lov, men at hun passet Thea. Men, noen konsert ble det ikke for å si det slik. Over 100 på treffet. Først gikk de gamle hjem, så gikk de yngste hjem og så gikk alle andre hjem. YEY.
Litt tanter, onkler, søskenbarn, mamma, stefar, samboer og datter. SMIL daaa! 
Det var ikke før hallveis uti slekts treffet at vi oppdaget at vi hadde med oss en Ompalompa istedenfor Thea.
På vei hjem fra det fantastiske treffet fikk vi … å – ja, nå er det bare å holde på parykken … motorstopp. Heldigvis var vi bare en halv time hjemmefra og ved en bensinstasjon. Bilen bare PJUPP. Så laget den merkelige lyder og nektet å gå en meter mer. Akkurat da døde jeg litt. Der ER bare så vår flaks. Jeg kan faktisk GODT få en firkløver i posten av noen. Ikke sjokoladen. Den smaker bajs. Nøtter er bajs.
Mekanikeren Alex. Bildet sier mer en tusen ord. Det hadde vært like nyttig å ha Snipp og Snapp oppi der for å se. Han tørket litt støv av noen ledninger samtidig som han dunket litt på noen lokk, før han sa – nei vi har nok fått motorstopp.
Vi kom oss heldigvis hjem med bilen tilslutt. Viste seg at den lekker vann. Verkstedet her vi bor har selvfølgelig tatt ferie. Jeg gidder ikke si at det var sjokk engang. Vi hadde igrunn forventet noe slikt. Neste vi forventer er at de sier at bilen er boss og at vi må ha ny. Jeg kjøper seriøst snart en oppblåsbar mekaniker. Ikke en sexdukke, en ekte mekaniker. Vennligst finn opp noe slikt.
Birthday child
HURRA for bursdagsbarnet!! Idag er Thea et halvt år. Det er jo faktisk litt stort da. At jeg fødde for et helt halvt år siden. Til halvårpresang fikk Thea et videokamera. Hun ble superlykkelig, helt til hun merket at hun verken fikk ta eller sleve på det. Da tok hun på angryfacen og protesterte. Så da stappet jeg hun oppi den nye fine tripp-trappen. DET var suksess.
Leke med den fine kua.
Fine ku … FRIII!
Yeah!
Jeg og Alex snakket litt om fødselen igår. Jeg merket ikke at ting faktisk var ganske kritisk på slutten. De dro jo Thea ut med sugepropp, siden hun satt fast. Sorry til dere som skal føde snart, men jeg er altså en liten person og Thea var/er en stor person. Så det gikk litt skeis. Hun festet jo aldri hodet engang. Og det skal de. De merket nemlig tidlig at hun var stor. Den historien kan du lese om HER!
Uansett, jeg var for sliten til å tenke, så jeg merket ikke at jordmoren stresset rundt og så etter legen. Han hadde tydeligvis god tid. Sikkert litt hangover fra dagen før, siden det faktisk var 1 nyttårsdag. Hehe. Men Alex fikk dette med seg. Og igår sa han “herregud, jeg BA faktisk på slutten jeg” Jeg bare hæ? Ba du til GUD? “Nei, tror ikke det, jeg bare ba litt sånn stille”
Kjenner jeg lurer litt på hvem han ba til.
