Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Ny seng!
I natt fikk jeg nok. Thea og Alex lå og deiget seg på hver sin side og jeg lå som en tynn svett strek i midten. Ikke nok med det, jeg lå i vinkel, for de liker å ligge med beina i de merkeligste stillinger. Ryggen bare kjøp ny, større og bedre seng, ellers stikker jeg. Jeg bare okay. Så gjorde jeg det. Syns ryggen hadde rett. Thea blir jo faktisk ikke mindre med årene, så vi trenger større seng.
Denne godbiten her kjøpte vi. Wonderland Symfoni. Oh yes. Okay den så litt fattig ut her, men den kostet altså en månedslønn. Yeah i said it. Tygg litt på den.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst ut idag siden det regnet. Man blir bortskjemt når man faktisk kan velge om man vil ut eller ikke. Da er bare det beste været godt nok. Men så sa mamma at det kanskje var litt lurt å gå på Januarsalget i Januar. (Det er Februar imorgen om du ikke hang helt med) Så da måtte jeg ut. Jeg stresset litt når jeg dro ut, så jeg glemte nøkkelen i døren likså godt.
Men innbruddstyver eller uærlige mennesker generelt hadde fri idag, for den sto der like fint når vi kom igjen.
Siden vi faktisk skulle prøve litt senger, tenkte vi at det kanskje ikke var så praktisk å ha Thea med. Hun har for vane å gulpe i sengen nemlig. Bare gjetter at det ikke hadde blitt så godt mottatt. Men det gikk fint, for som dere vet investerte jeg i en brystpumpe på Lørdag. Herregud jeg har drømt så mye rart om den pumpen to netter på rad nå. Drømte at det kom sjokolademelk ut, siden jeg spiste sjokolade på Lørdag.
Men det kom ikke sjokolademelk ut. Bare helt vanlig, ganske ekkel melk. At Thea gnafser i seg det der skjønner jeg ikke. Herregud, jeg snakker om melk. Nei, brystmelk faktisk. På tide å legge seg.
Katla er forresten blitt deprimert etter operasjonen. Hun sitter storsett og glor i veggen eller på Tven. Eller så gjemmer hun seg inni hånddukene på badet. Ikke nok med det, den andre pusen min slår og mobber hun bare for å gjøre livet hennes enda jævligere. Snill type.
Finn katten da!
Amme-vitaminene slo inn for fullt de. Jeg våknet idag og hadde super energi. Egentlig burde jeg vært i koma. Thea har nemlig gått lei av å sove 4-5 timer om gangen, så i natt våknet hun annenhver time for å spise. Herregud jeg har aldri vært så oppdatert på Facebook før. Det er nemlig ganske kjedelig å bare ligge der som en matstasjon, så da sjekker jeg Facen på mobilen likså godt.
Når hun våknet for å nippe på puppen i 10 tiden, hadde jeg lest statusene på Facebook så mange ganger at jeg kunne de uten att. Så da lå jeg og planlagte at jeg skulle støvsuge og tørke støv isteden. Ikke nok med det … jeg GLEDET meg til å begynne.
Har reirtrangen kommet tilbake tro?
Kan godt tenkes, for ikke nok med at jeg gledet meg til det, jeg likte faktisk å gjøre det også. Nei jeg gidder ikke å komme til dere å vaske også, bare sånn i tilfelle dere skulle dra den i kommentarfeltet. Når jeg var ferdig var jeg helt utkjørt og sovnet på sofaen med Thea på fanget i to timer.
Igår så jeg en film på TvN. Herregud, skulle tro dette var en dagbok, men det blir bra altså. Livet med Helen så jeg. Jeg har ikke sett den før, men det hadde Alex merkelig nok. Så han satt og glodde i dataen og surret litt rundt. Plutselig midt i filmen fant han seg litt sjokolade, satte seg ned i sofaen, glodde litt på filmen og spurte: har hun levert tilbake ungene enda? Jeg bare … !! … eh NEI! Forbanna figur.
Finn katten på bildet da. Og ja, jeg har julegardiner enda. Mangler strykebrett til å stryke de nye på, for man må visst stryke gardiner har mamma sagt.
Trilletur! Hurra!
GJETT hvem som var på trille tur igår da. Jepp. Jeg og Thea hadde egentlig forberedt oss på at det ikke ble noe trille tur denne uken. Damen på værmeldingen sa jo at det skulle være kaldt hele uken. Men så bare what? -3? Det kan vi leve med. Men så vart vi litt sånn, gidder vi? Vi har det jo egentlig ganske fint her i sofaen. Men så fant vi ut at etter snart fire uker inne, klarer vel sofaen seg litt alene.
Herregud, jeg var bare verdens kryeste. Folk bannet og steikte over isen, mens jeg og vognen for sidelengs forbi de med DET gliset. Absolutt ingenting kunne tørke av meg gliset. Jeg så faktisk at folk ble forbanna for jeg var så glad. Du vet sånne dager der du er sur og alt går galt, så kommer det en forbanna gladlaks smilende forbi. Du får litt lyst å slå. Igår var jeg altså den gladlaksen for første gang i mitt liv.
Siden folk så dumt på meg og gliset mitt, prøvde jeg å skjule det med å glo nedi vognen. Men da samlet det seg jo bare opp en hel masse energi. Masse masse. Noe som gikk utover de stakkars kassadamene i butikkene. Jeg maste seriøst i ett inne på butikkene. De måtte late som de vart opptatt for å riste meg av seg. Pluss at jeg hadde lyst å spørre alle jeg så om de ville se på babyen min.
Men det var en kassadame som ikke lot seg skremme. En apotek dame. Jeg spurte og gravde om ulike brystpumper og hun forklarte og sto i. Når jeg endelig fant den jeg ville ha, gikk vi i kassen. JO forresten, jeg må ha sånne vitaminer for ammende også sa jeg. Hun bare … til deg? Eh neida, til hun gamle damen med hatt der borte med nesesprayen, hva faen tror du?
Seriøst liksom, jeg hadde akkurat sugd ut all informasjon som fantes om en brystpumpe, PLUSS at jeg sto der med en barnevogn.
SMILE!
Da var pusekatten sterilisert. Vet ikke om det er vondt eller hva hun holder på med, men hun ligger iallefall med trynet i bakken og ræven opp mens den andre katten min sniffer hun i æsen. Når hun ikke ligger slik, skal hun absolutt dra seg over gulvet. Ser temmelig sykt ut siden bakbeina ikke virker. Hun skjønner ikke helt at hun er dopet.
Hun har også fått på seg en lekker body. Hvorfor ikke alle katter kler seg i denne nydelige drakten skjønner jeg ikke, den er jo bare rå lekker. Hadde hun ikke lyst å dø før, så fikk hun det iallefall når de trykte på hun den. Den andre pusen ler av hun liksom, så da gjemmer hun seg under peisen.
Ellers MÅ jeg bare briske meg litt. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal bli en sånn mamma som skryter over ungen sin i kommentarfeltet på facebook. Det vet jeg at folk syns er irriterende, inkludert meg. Så derfor må det gå utover dere. EN plass må det jo ut. Det hjelper ikke lenger å skrive tusen meldinger til mamma med alt Thea gjør.
Thea har nemlig lært seg å smile idag. Før har hun bare hatt et fårete og skeivt glis når hun fiser eller bæsjer. Eneste hun har smilt skikkelig til er puppen. Tror tydeligvis det hjelper å smiske med den. Men idag smilte hun altså på ekte til oss. Hun lyste virkelig opp når hun så Alex. Han bare åh skal du pjompe nå Thea? Skal du pjompe litt? Jaaa. Men så kom det ingen pjomp. Hun bare lå og gliste. Ble litt creepy tilslutt. Verdens søteste lille smil.
AH det var godt å få det ut.
Her er et eksempel på det fårete smilet hun hadde før. Rett etter dette kom det en real pjomp.
Dritt dyr…
Idag hadde jeg og Thea DE planene om å gå ut og trille vogn. Vi snakket om det igår når vi hadde lagt oss. Vi planlagte hvile klær vi skulle ha på oss og hvor vi skulle trille. Thea hadde planer om å sove sa hun og hun skulle ikke bæsje oppetter ryggen. Det kunne hun vente med til vi kom hjem igjen.
Men så bare …
Minus 7 ute? Neei det er ikke mulig. Minus 7 er nemlig litt for kaldt for en nyfødt har hr. google sagt. Det går greit med litt større kids, men ikke de som er 3 uker gamle. Sukk.
Jeg har forresten fått et lite luksusproblem. Om dagen henger Thea på puppen hele tiden. Mat mat. Det gjør hun for å få opp melkeproduksjonen har jeg lest. Økedøgn kalte hr. google det. Greit nok det. Puppene bare okay, da lager vi mer melk vi da. Men DA vet dere, da finner Thea ut at hun skal sove hele natten. Puppene bare HALLO? Vi sprenger her liksom.
Så da må jeg vekke og stappe i hun litt mat. Hun seriøst knurrer når jeg vekker hun. En liten dinosaur. Theasaur. Så hevner hun seg med å ligge våken og presse ut fiser i en time etterpå. Jeg ligger i midten av Thea og Alex og fisene bare blafrer rundt ørene mine. Er det ikke den ene så er det den andre. Som far som datter. Flott gjeng. Godt at iallefall Thea sine er luktfrie.
Ellers … Husker dere denne saken? Lille Katla pusen min.
Nå er hun blitt stor og har kommet i puberteten. Så nå henger det sånn 10 manne katter utenfor her og hyler. Ikke nok med det, de pisser oppetter huset, trappen, døren, bilen og sikkert snart oss også. Forbanna dyr. Og hun vil ut til de vettu. De er seriøst de styggeste kattene jeg har sett. Full i sår og ekkel pels. Hun kunne nå godt ha vært litt kresen siden hun er så søt. Neida tar hva som helst tydeligvis.
Så derfor skal lille Katla under kniven imorgen. Hun skal steriliseres. Får virkelig håpe at de ekle manne kattene drar en viss plass da, ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. Kan jo aldri sette Thea ute i vognen for å sove etter en tur, da ligger det vel 20 katter og koser seg oppi vognen når jeg kommer ut. Sukk. Hvorfor kan ikke bare folk kastrere og sterilisere kattene sine så hadde det ikke vært så forbanna mange av de. Det er faktisk ikke SÅ vanskelig.
Svarene!
Jeg vet folk pleier å ha spørsmålsrunder i mange dager. Men det er for folk som har tålmodighet. Det eier ikke jeg. Så her i gården varer de i en dag. Skulle det nå være noe mer dere lurer på så kan jeg jo bare ha en svar del 2. Smart? I know. Jeg har faktisk svart seriøst på de fleste spørsmål. Ikke verst.
Hvordan møttes du og Alex?
Vi møttes … hold dere fast … på ungdomsskolen. Han gikk i klasse A, jeg gikk i B. Vi var igrunn ikke venner. Snakket knapt sammen faktisk, så ingen romantisk historie der.
Hvor lenge har dere vært sammen?
Snart to år. Okay da, så skal dere få historien. Da jeg var 16 var jeg superforelsket i Alex. MEN han var ikke forelsket i meg. Han var så tøff skjønner dere og skulle ikke ha dame. Nei det var for stress. Hartbreak. Så gikk det noen år da og plutselig var vi litt eldre. Da ble den apekatten forelsket i meg. Han stalket meg hver gang vi var på fest sammen. Han var rett og slett drit plagsom. Jeg bare åååh nei der er han innpåslitne Alex igjen. Hide. Så en vakker dag begynte vi å sende litt meldinger og henge litt sammen og vips, in love.
Har du og Alex planer om å gifte dere?
Jupp, når Thea er stor nok til å være brudepike tenkte vi. Søtt ikke sant?
Var dere flinke på skolen?
Tja… sånn 3 – 4 var vel karakterene våres. Men Thea skal bli mye klokere. Hun har trossalt superlange fingre. Vi har bare normal lengde på de vi.
Hvordan reagerte du når du fant ut at du var gravid?
Først så skjønte jeg ingenting. What? Gravid? Nei, men det går jo ikke an? Så lurte mamma på om det var på tide at hun fortalte meg om blomsten og bien. Vi vart veldig glade da det faktisk gikk opp for oss. Eller, glad – redd – spent. Vanskelig å forklare.
Hva sa familiene til at dere skulle ha barn?
De vart kjempeglade. Vi er jo faktisk 24 år, så det kom ikke som noe sjokk at vi plutselig begynte å formere oss.
Hva er det vanskeligste med å få barn?
Å vite når noe er galt. Vi er jo så overnervøse at noe skal skje med den lille klatten. Å herregud, er hun ikke litt varm? Har hun feber? Er hun syk? Skal vi ringe doktor? Ånei vi har visst bare kledd litt for mye på hun ja. Ops.
Hva er det særeste Thea gjør?
Når hun er mett, river hun seg fra puppen og brøler AAAH, slik som en voksen mann sier når han drikker øl.
Er det skummelt at Thea vokser så fort?
Eh JA! Hun har jo etset seg ut av den minste klesstørrelsen allerede. Og jeg hadde MANGE fine fine klær som hun aldri har fått brukt. Jeg har fått en del gaver i større størrelser og jeg bare herregud, skal hun bli SÅ stor? Nei, vil ikke. Vær liten Thea.
Hvordan er det å plutselig være tre?
Det er fortsatt litt uvirkelig. Plutselig handler det ikke bare om oss to lenger, men en liten bajs maskin også. Hun trenger oss døgnet rundt, så det er ikke så mye tid til oss selv lenger. Men når kvelden kommer og Thea ligger imellom oss i sengen og gurgler og smiler, da er det verdt alt strev.
Tenkte dere på noen andre navn en Thea?
Jepp. Vi tenkte på May, bare for å plage mamma. Hun heter nemlig May Hege, jeg heter som dere vet Hege. Hvor kult hadde det ikke da vært å hatt en liten May? Men mamma mente at folk kom til å tro vi ikke eide fantasi.
Hadde dere tenkt å kjøpe hus eller ble det fordi du ble gravid?
Vi hadde planer om det ja, men det hastet liksom ikke. Så huset vårt ble egentlig et impulskjøp. Det var omtrent det styggeste huset vi hadde sett. Vi bare jææh, et hus må vi ha. Trenger ikke bo her hele livet liksom. Så med ekstremt god smak, en handymann og mange gode hjelpere, ble det et superfint hus. Og – ja dere skal få se flere rom 
Skal du og Alex ha flere barn?
Ja vi tenkte det. Vi er jo tross alt super parents. Siden vi er så godt igang med kule datoer, satser vi på at neste kommer 11.11.2011. Neida.
Ha er det beste med å være mamma?
Når Thea gjør fremskritt som å holde hodet sitt oppe eller å fokusere på ting. Det er en helt fantastisk følelse å se hun vokse opp, selv om hun kun er tre uker. Det er også helt fantastisk å se hvor knyttet hun er til meg og at hun lyser opp når hun hører stemmen min.
Hva er det verste med å være mamma?
Når jeg føler jeg ikke strekker til. Når Thea er missfornøyd og jeg bare klarer ikke finne ut hva hun trenger. Det er helt grusomt.
Hvilke verdier er viktige for deg å videreføre til Thea?
Iallefall at man skal være snill mot dyr. Ellers så tror jeg det blir å verdsette familien. Jeg har alltid vært et familiedyr. Jeg liker stor sett ikke folk, men familien min, de er super. Ellers syns jeg at “å være mot andre som du vil at andre skal være mot deg” er et utrolig bra livsmotto.
På en skala fra 1 til 10, hvor søt er Thea?
Nei sånn 3 tenker jeg.
…
10 selvfølgelig!
Er det kjekt å jobbe i NSB? Hvilke ruter har du?
Hallo, sjefen min leser sikkert bloggen min så jeg må jo si ja. Neida. Det er faktisk en veldig gøy jobb. Tiden går super raskt og man slipper å sovne på tastaturet på et kontor. Du finner meg på togene fra Bergen til Oslo eller fra Bergen til Voss. Jeg kan skrive autografen på billetten din hvis du er grei.
Er du like morsom i virkeligheten som på bloggen?
Seff.
Hvem er du i vennegjengen?
Når jeg er full er jeg den morsomme og den masete. Når jeg er edru er jeg ganske stille og sjenert. Folk forventer at jeg skal mase like mye som på fest, men nei. Burde egentlig konstant vært full jeg, da hadde jeg sikkert hatt tusen venner.
Hvor får du inspirasjon til å blogge?
Det får jeg av alle apekatter ute i verden. Jeg har alltid vært en litt stille person som bare sitter og studerer og tenker tanker oppe i hodet mitt. De tankene skriver jeg ned her på bloggen. Tanten min har alltid ønsket seg en dag i Heges hjerne.
Skal du øke flokken etterhvert?
Jepp. Så lenge medlemmene er dyr eller avkom fra meg selv er det greit. Ikke hvem som helst får plass i flokken min. Ganske så kresen faktisk.
Hvor ble det av resten av flokken din?
Alle kattungene skulle vi jo ikke ha, så de ga vi vekk en etter en. Trist. Lille My som var moren, klikket det totalt for, så hun kunne vi ikke ha lenger. Hun angrep både dyr og mennesker. Nick vet dere jo historien om. Rekene ble spist av gullfisken og hamsteren ble spist av kattene. Og vips var det ikke så mye flokk igjen å skryte av.
Er du kresen?
Ja! Alltid vært det. Spiser bla. ikke grovt brød og jeg spytter på all fisk.
Hvordan holder du deg så ung og huden så ren?
Photoshop! Neida, hemmeligheten ligger i genene. Supergener. Pappa måtte vise legg på polet når han var 30. Faktisk helt sant.
Hvor går drømmeferien?
U.S and A. Alltid hatt lyst å være rundt en måned der borte og reise rundt i hele landet. Jeg kan nemlig ikke dra til land der det er store edderkopper eller andre dritt dyr. Jeg er så redd at det ikke går an å kødde med meg engang. Folk kan ikke komme med en liten edderkopp opp i trynet mitt på gøy, for da besvimer jeg.
Og til slutt lurte Linn på om Alex hadde noen brødre, for hun trengte en mann!
Jepp Linn. Han har 3 brødre og jeg har 2. Bare å plukke seg en 
Kun for dere!
Nå er det virkelig på tide å si noe her. TUSEN TAKK for alle de fine kommentarene og mailene jeg får av dere. Det er så utrolig gøy å få slikt. Også tusen takk til dere som faktisk anbefaler bloggen min til andre. Jeg blir utrolig glad for det. Gøy å få vite at det ikke bare er mamma og mormor som stalker bloggen lenger. Nå er nemlig de to blitt til alt fra 400 – 800 om dagen. Kommer litt an på dags-formen deres tror jeg. Søte er dere. 
Så da tenkte jeg, herregud jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men da tenkte altså jeg at siden dere faktisk spør ganske mye om ulike ting (dere er ganske nysgjerrige) at jeg skulle ha en spørsmålsrunde. MEN jeg orker ikke svare på spørsmål som “ville du helst spist en levende frosk eller ligget med en elefant”. Så vet dere det.
Jeg tenkte også at dere, lucky you, skulle få spørre ikke bare meg, men Alex om ting også. Siden han faktisk utgjør en stor del av bloggen her. Er jo faktisk han som gjør den morsom. Dere kan selvfølgelig få spørre Thea om ting også, men ikke forvent noe forståelig svar. Litt gulp og fis er storsett det hun kommuniserer med.
Super parents!
Idag har vi vært ute av huset igjen. Herregud, tar jo helt av vi nå. Gikk bedre idag en igår. Igår fikk vi nemlig ikke til en dritt. Bare det å få Thea inni bamsedressen sin var en heldagsjobb. Armene var helt på halv 8 inni der og hun kunne igrunn ikke bevege en muskel. Merkelig nok så det ut som hun trivdes slik.
Så skulle hun oppi bil stolen da. Å herregud. Skal hun slik? Nei da passer ikke selen. Slik da? Nei da henger jo halve kroppen utenfor. Jammen sånn her da? Nei hallo da er hun jo opp ned. Thea satt der som en utstoppet kanin og glodde på oss. Helt svett stakkar. Men langt ifra så svett som oss. Vi har begynt å ha med oss deodorant på baklommen liksom.
Men idag derimot. Vi var bare DE proffene. Swoop swoop så var hun i dressen sin og swoop litt til så var hun trygt plassert i bilstolen. Vi bare yeah. Super parents. Gi oss en flokk liksom, no problem.
Hun hevnet seg selvfølgelig med å drite langt oppetter ryggen idag også. Ikke bare det, hun driter så mye at det siver ut til det ytterste plagget hun har på seg. Yummy. Men sa jeg ikke at vi var super parents? Jo. Så vi var jo selvfølgelig forberedt. Bleier og bytteklær er herved like viktig som hus nøkler.
Ja forresten, VET dere hva Alex sa igår? Jeg snakket om at Thea spiste så mye og at puppene mine var helt tomme. Hun var helt gal igår. Mat mat mat. Han bare, det er jo veldig bra at hun tømmer deg da, det finnes jo sånne som må pumpe seg for ungen ikke suger nok. Jeg bare … ??? Hvor i huleste har du lært det? Nei det var nå en på jobben som hadde sagt det.
…
Ja slikt snakker tømrere tydeligvis om på jobb. Amming. Mandig. Og ganske søtt faktisk.
.
Handlings…
Trodde dere jeg hadde fødd nå siden jeg har vært så stille? Å nei stemmer det, det gjorde jeg visst for 3 uker siden. Og i 3 hele uker har jeg levd som en eremitt i huset mitt. Jeg har verken fått med meg eller brydd meg om hva som skjer ute i verden. Har hatt mer en nok med verdensproblemer som å klare å smøre på frokosten min og kanskje klare å spise den mens Thea sover.
Men idag var dagen. Jada. Idag var dagen jeg skulle ut blant folk igjen. Så da dro vi på handletur. Vi stappet Thea oppi en handlevogn med sete, så slapp vi drasse med vognen. Hun satt så fornøyd der og glodde. Hver eneste gang noen vi kjente skulle glo på hun, lagde hun det sykeste trynet. Øynene i kryss, tungen ut og hodet helt i mongo stilling. Jeg vart seriøst litt flau. Alle bare oj … så søt. Jeg bare jada, DET mente du.
Ja en mamma kan faktisk syns at ungen sin ser litt mongo ut til tider. Vet det er som å banne i kirken, men det er faktisk sant.
Men som oftest er hun verdens søteste.
Hele turen var hun igrunn strålende fornøyd. Hun satt der og gnurte på smokken sin. Heldigvis, for jeg hater folk som drasser med seg skrikende unger. Jeg er en av de som sukker høylytt så moren skal høre det og himler med øynene. Skrikende unger er faktisk blant de topp 10 verste tingene jeg vet om. For det første, stakkar unger som de absolutt skal dra med seg på shopping og for det andre, stakkar oss som må høre på.
Hva er det forresten med folk og gloing? Jeg ble seriøst glodd ned av absolutt alle. De litt eldre damene ga meg nesten draps blikk. Greit jeg ser ung ut, men hallo. Skal kjøpe meg en høyttaler og en mikrofon, så skal jeg skrike; jeg er 24 år din ku, trekk til deg det stygge blikket. Dere tror sikkert jeg innbiller meg det, men Alex så det også. Han bare oj, de glor faktisk ekstremt på deg. Jeg bare ja. Apedamer. De kan stikke å vanne hekken sin og vente på jesus.
I bilen hjem begynte Thea å presse litt. Vi er så vant med de presselydene at vi tenkte ikke over det. Helt til jeg tok av henne bamsedressen når vi var kommet hjem. TADA! Bæsj oppetter hele ryggen. Hun hadde nesten bæsj i øret, så gale var det. Og som dere vet hater hun å bli ren. Ble en konsert uten like på badet med andre ord og to meget svette foreldre. Godt vi ikke har slike utskeielser som handling hver dag ja.
Pupp!
I 9 måneder var jeg en vandrende rugekasse. Nå er jeg en vandrende matstasjon. Rart hvordan naturen virker. Jeg kvidde meg som en hest til å amme. Bare noen så litt skjevt på brystvortene mine var det drit vondt. Herregud og dette skulle en liten baby suge på? Grøss. Ganske unødvendig at man skal få såre og ømme brystvorter når man er gravid. Burde jo heller laget seg om til stål.
Ammingen var like vond som jeg hadde fryktet. Herregud så vondt det var i begynnelsen. Babyer er ikke forsiktige nemlig. Nei, de driter nå i om du har såre brystvorter. Jeg trodde seriøst hun skulle svelge hele puppen de første gangene. Snakk om å suge til seg. De var helt blå og lilla stakkar. For å være helt sikker måtte jeg i tillegg stå eller gå og amme. Kunne jo ikke sitte pga et visst maltraktert hull der nede. Ikke rart jeg gråt.
Mens nå, to uker etter, kan brystvortene mine slå ihjel folk. Super brystvorter. De tåler absolutt alt. Kan stå på hodet og amme om jeg vil, DEN proffen. Utrolig hvor mye man lærer på så kort tid. Eller egentlig ikke, ammer jo ca. annenhver time, er jo litt på to uker det. Så nå er bare neste dilemma igjen, hvor skal jeg amme når jeg er ute blant folk? Jeg har nemlig ikke planer om å slenge frem puppen i alle sammenhenger, som visse andre gjør.
Herregud, jeg blir alltid helt satt ut når en dame bare plutselig knuser frem puppen på en kafe og stapper den i kjeften på ungen. Ja det er sikkert helt naturlig, men kan de ikke være helt naturlig et annet sted? Så vet man jo aldri helt hvor man skal se. Blikket trekkes jo automatisk mot puppen, men så har man jo lært at man ikke skal glo. Ikke vil man glo heller igrunn, men det skjer likevel.
Nei Thea, vi to og puppen skal gjemme oss vi.
.
Lyst å høre noe morsomt? Når jeg skulle føde, fikk jeg jo en sånn stygg blå t-skjorte eller hva de kaller det for. En slik som jordmødrene bare kan rive opp når ungen kommer ut og slenge den på puppen. For de gjorde faktisk det, de bare rev den opp, hallo pupp, velkommen ut i dette rom.
Uansett, når jeg fikk på denne stygge skjorten, hadde jeg veldig vonde rier, så jeg glemte å ta av meg sokkene jeg. Noen timer etter når det var klart til å skvise ut ungen, hadde jeg føttene oppi sånn bøyle. Plutselig lo jordmoren. Tenkt å føde med sokker på du, spurte hun. Jeg bare, eh åja se der ja. Hehe.
Hadde vært litt kult å føde med sokker da …
Nyvasket baby!
Har jeg nevnt at Alex har begynt å trene? Jada. Kjellerstuen som han så fornøyd skulle lage “pub” i, har plutselig blitt et treningstudio. Et sted der han drar alle ned for å vise frem. Så kry. Han skulle slutte med snop den 1. Januar, men det har han drøyd helt til nå. Nei må bare nett unne meg et par brus, har jo blitt far. Nei må bare nett unne meg 4 sjokolader, er jo akkurat begynt på jobb igjen.
Han er jo flinkere en meg til å finne unnskyldninger. Han vet forresten ikke hva et par er. Når jeg sier finner du et par kjeks til meg, spør han hvor mange? Sa jeg ikke nett et par? Ja betyr ikke det noen stykker det da?
Men nå har han altså begynt å trene. De er nede og trener nå. Jeg og Thea trener også om dagene. Åja. Vi ligger ikke på latsiden om det er det dere tror. Thea ligger på magen og løfter hodet sitt og jeg … vel … jeg driver med bekkentrening. JA det er noe. Da skal man knipe sammen musklene der nede i mange sekunder om gangen. Det hjelper mot at man ikke skal tisse på seg når man nyser eller hoster. Ja for slikt skjer visst når man har født.
Vi har forresten badet idag. Utsatte det til idag. Det trengs en dag med psyking opp til den jobben. Jeg blir seriøst så svett at jeg må dusje selv etterpå. Hardt å ha barn. Så nå ligger Thea og hikster i sofaen, helt utmattet. Men ren, det er det viktigste. Hun begynte å lukte litt surmelk etterhvert. Not good. Så nå er den gode babylukten tilbake.
Hun blir litt forbanna når jeg hele tiden stikker trynet mitt bort for å sniffe på hun. Kanskje derfor hun ikke vil bade, hun vil lukte dritt så hun får fred.
.
Ser ut som jeg har verdens korteste pølsefinger på dette bildet og Thea har de gorge hendene, men det er bare halve fingeren min altså.
Mamma og Thea mot verden!
Idag begynte Alex på jobb igjen. Back to reality. Stakkar, han var helt ødelagt igår. Gikk og så på klokken hele dagen, for klokken 10 da måtte han legge seg. Og klokken 10 var vi i seng. Bare det at da hadde Thea andre planer. Hun skulle ha litt mat, bæsje litt, snakke litt og gråte litt. Alex vart så fortvilet at han nesten gråt selv. Like før jeg måtte gi han litt varm melk også for å roe nervene.
Så midt i natt våknet Thea igjen. Tror hun hadde vondt i magen, for hun ville ikke roe seg. Jeg ble ganske så fortvilet. Blir alltid det når jeg ikke får til å trøste hun. Alex brå våknet av at hun gråt. Han bare HVA? Hvor? Skal jeg skifte kanal? Åh hold kjeften din til å sov sa jeg. Ser det ut som det hjelper å skifte noen kanal? Legg seg. Ganske irritert ja. Og en halvape som snakker i søvne hjelper ikke.
Folk lurer på hvem Thea ligner på. Aner ikke. Iallefall ikke på oss…
.
Jaja, så idag var det meg og Thea alene mot verden. Eller nei, meg og Thea alene mot sofaen. Kan jo ikke akkurat bevege oss noe sted. Det er et skikkelig møkkavær ute. Ikke det at vi hadde bevegd oss ut uansett, for hey, noen har ødelagt bekkenet mitt.
Så da satt vi her da. Plutselig kjente jeg … ops … jeg må visst … på do. Så glodde jeg på Thea, så på sofaen der Alex vanligvis satt når han var hjemme, så tilbake på Thea. Hjelp. Hva pokker gjør folk med babyene sine når de må på do da? Er det ikke litt nasty å ta de med? Vel, har ikke akkurat noe valg. Så idag folkens, har jeg og Thea vært på do sammen. Noe skal man jo fylle dagene med.
Skal forresten fylle dagen med bading senere. Uff, naboene må jo tro vi dreper Thea hver gang hun bader. Hun hyler seriøst høyere en en brannalarm. Uff, nei det å bli rein er helt forferdelig. Hun glefser etter vaskekluten når jeg vasker hun i trynet også. Liker å være skitten tydeligvis. Men det liker ikke vi. Vi vil ha en ren baby som lukter … baby. Jeg sitter og sniffer på hun hver gang hun ammer. Babyer lukter helt magisk.
Two weeks baby!
I to uker har jeg vært mamma. Okay, to uker og en dag da. Føles mye mer. Føles som en evighet siden Thea lå og spente ribbeina mine veggimellom. Det gjør hun forresten enda, bare utenpå. Virker som en hobby hun ikke klarer å gi slipp på. Jeg fatter faktisk ikke at hun har hatt plass inni meg jeg. Ja jeg var stor på slutten, men hvor i huleste har hun lagt?
Jeg har prøvd å trykke henne litt sammen for å se, men uansett er hun for stor. Hun lå jo med rumpa oppi ene ribbeinet og beina trykt borti det andre. Så lå hun og deiget seg nedover og hadde hodet nederst. Men det er seriøst ikke mulig å bøye henne så mye som det. Ufattelig.
Jeg er forresten glad hun var over gjennomsnittet, selv om hun har hatt det trangt. Og selv om hun satt fast. Og selv om ribbeina mine fortsatt er nummen. Er nemlig derfor hun ikke er så skrukkete og tynn som andre babyer. Litt ekstra kjøtt på denne godbiten. Man er jo alltid redd for å ta i nyfødte, for de ser så … knekkbare ut. Men Thea er det ingen som er redd for å holde. Hun ser så robust ut.
Vi fikk forresten skryt av jordmoren etter fødselen, det har jeg glemt å briske meg med. Vi var så rolige og snille. Ingen klaging eller kjefting og jeg ga jo ALDRI opp. Så sa hun … hold dere fast … at vi hadde gjort arbeidsdagen hennes kjempe lett og at hun alltid kom til å huske oss. Yeah. Men jeg hadde faktisk ingen grunn til å klage eller kjefte. Ut måtte jo Thea uansett, så jeg presset nå jeg og holdt kjeft.
Pluss at jordmoren sa jo JA NÅ KOMMER HUN for hvert press jeg hadde. Hjelper det også tror jeg.
Alex satt på siden der og gav meg litt vann nå og da og tørket meg med en klut. Etter dette har han sagt at fødsel er oppskrytt. Han hadde trodd det skulle være mye verre. Skriking og utskjelling. Men nei, ikke her i gården. Dessuten trodde vi at Thea skulle være mye uglyere da hun kom ut. Vi hadde liksom forberedt oss på en blå, slimete, blodig og ekkel klump som kom ut. Men hun var jo ikke blå? Og heller ikke slimete? Bare ganske varm. Og slapp.
Vi bare oj, hun er jo ikke SÅ ekkel? Skjedde der da?
Når hun var kommet ut, skulle de ha Alex til å klippe navlestrengen. Han bare NEI. Jordmoren bare Jo? Nei det blir for sykt sa Alex. Så gav hun saksen til meg. Jeg bare JADA, jeg klarer ikke løfte hånden min jeg er så utslitt, men klippe i ungen DET kan jeg. Så da kom doktoren som hadde sugd Thea ut og klippet den. Så stolt. Dansk var han også forresten.
Og ellers, dere syke folk som alltid lurer på om jeg har smakt på melken min. Svaret er fortsatt hell no! Jeg drikker ikke vanlig melk om det ikke er Oboy i den, men smatter gjerne på mine egne nusser liksom. Jada. Jeg og Thea sloss om de flere ganger daglig. Nei, det har faktisk ikke fristet et sekund.
The sweetest thing!
Jeg vet jeg sa at Thea var en liten snik som lurte seg oppi sengen min, men vet dere hva? Det er faktisk favoritt tiden min på døgnet. Når vi to legger oss under samme dyne og ligger å skravler. Ja for hun skravler faktisk. Spreller og skravler, helt til hun snapper etter puppen. Eller nussen som jeg kaller det, men da blir jeg mobbet av Alex.
Det er forresten helt sykt hva man gidder når man er blitt foreldre. Mamma har alltid hatt verdens største tålmodighet når det gjelder å klø eller stryke på meg. Hun kan holde på i timevis. Jeg har aldri klart å stryke noen mer en to minutter … helt til nå.
Natt til en eller annen dag denne uken hadde Thea vondt i magen hele natten. Hun våknet hver time og presset og presset. Jeg fikk helt vondt inni meg, så selv om hun ikke gråt, lå jeg og strøk hun på magen og hodet hele natten. Hadde plutselig DEN tålmodigheten. Men så plutselig hadde jeg tydeligvis sovnet, for jeg våknet med hele hånden over trynet hennes. Hun så passe fornøyd ut der hun lå og glodde på den.
Forresten mamma, min datter er faktisk søtere en din!
Det er helt utrolig at man kan elske et annet menneske SÅ mye. Det verste er at det kommer faktisk ikke automatisk akkurat i det øyeblikket de kommer ut. Da er man bare ganske glad i den lille klumpen som har skapt så mye kaos. Det går litt tid så man blir kjent med hverandre og DA merker man det. Ubeskrivelig.
Ellers, har dere merket at til babyer sier man alltid ting to ganger? Kanskje tre også? Jeg har hørt på Alex. Han bare “oj var det så lyst her i gangen da? Ja var det så lyyyyst? Ja så lyst det var. Jaaa.” Man hører faktisk helt mongo ut. Men alle gjør det. Ikke rart vi får et par skeptiske blikk fra Thea om dagen. Hun bare JA det holder å si det en gang, retards.
Alex nekter å snakke til hun når det er andre på besøk. Han vet nemlig at den tynne lille pipete stemmen automatisk kommer frem. Ja for det får man også når man snakker med babyer. Uansett hvor mann du er, snakker du med DEN pipestemmen til en baby. Å buppeluppeleisan heisann lille babyen, Jaaa. Lille babyen. Åsså søt da. Ja så søt.
Ellers så vet jeg at jeg ikke har stappet Thea i headeren enda, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal plassere hun. Hun kan jo ikke bare ligge flatt der liksom, da fryser hun jo. Så tror jeg må ta et fint bilde der Alex holder henne først eller noe slikt. Eller har dere en brilliant idé kanskje?
Året 2010, del 2!
Jeg begynte jo så fint på en oppsummering av 2010, men så kom en liten fødings i veien. Nå har jeg endelig hatt tid å skrape sammen resten. Her er altså resten av året.
.
Juli:
.
Denne måneden sa jeg til dere at jeg var gravid. Familie og venner fikk vite det på denne tiden også. Utrolig deilig å endelig kunne si det til folk, for nå satte den dårlige selvtilliten inn for fullt. Plutselig gikk vekten oppover, noe som var rart siden jeg ikke følte meg gravid. Så bare ut som jeg hadde spist litt mer en vanlig. Ble et par hysteriske utbrudd på soverommet når jeg skulle finne klær for å si det slik. Alex stakkar skjønte ingenting. Han bare, du ser jo helt normal ut? Hold kjeft å kom deg UT!
Med en gang noen bevegde blikket litt mot magen, ropte jeg ut, jeg er gravid altså! Heldigvis var det Alex som klarte å knekke stoler og ikke jeg. Da hadde jeg gravd meg ned.
Jeg tok et av de fineste bildene jeg noengang har tatt og sett. En kattepote og en hundepote.
Ellers var det et evig styr med hunden vår Nick og separasjons-angsten hans. Herregud, vi gikk så langt at vi ringte og fikk en hundepsykolog hjem til oss. Aldri hatt en så strøken leilighet før for å si det slik. Vasket sikkert i en uke. Så sa mamma at vi måtte gjemme kattene. Det så visst ikke så bra ut med 5 katter traskende rundt der.
Så da gjemte vi kattungene i dusjen og de andre to på soverommet. I håp om at hun ikke spurte om en omvisning i leiligheten, eller måtte på do.
Denne måneden klikket det også TOTALT for alle pensjonistene i gaten vi bodde. De mente at kattene våres bæsjet hull på takene deres. Vi bare what? Ja for kattebæsj etset seg igjennom slikt visst. Kraftige saker. Så vi kunne vente oss regning på nytt tak til de. De hengte også opp en lappe på postkassen vår. En reklamelappe som var klippet ut av et blad med bilde av en katte-do. For våres to katter og KUN våres måtte holdes inne. Satans hjelpere de tydeligvis.
.
August:
.
Denne måneden kjøpte vi huset vårt. Vi fant ut at 48 kvadratmeter kaaanskje var litt lite til en baby og oss. Åh lykke. Vi skulle ENDELIG komme oss vekk fra de helsikes pensjonistene i pensjonistville. Nå kunne de bare få klage med de var god til! Forbanna ape-pensjonister.
Stygge gate!
Vi omplasserte Nick denne måneden. Den historien kan dere lese om her.
Jeg var hallveis i graviditeten den 8. August. Da var 20 uker gått og det var 20 uker igjen. Rundt da var vi også på ultralyd. Den helsikes jordmoren nektet å si hva kjønn det var. Hun bare neeei, da kom vi bare til å håpe på det hun sa. Eh ja? Det er jo faktisk normalt å få vite det på første ultralyd. Drittkjerring. Men vi fikk det ut av henne til slutt. En liten jente var det inni der.
Mamma og Henning giftet seg og jeg fikk IKKE være brudepike. Skuff. Man blir tydeligvis for gammel for det når man er 23 år og gravid. Rart.
Det var en kjempefin dag. Jeg har faktisk aldri sett mamma så fin. Henning også var fin, men det er noe med bruden i bryllup. Glad jeg var fotograf, da fokuserte jeg på andre ting en å gråte.
Så var vi på Iron Maiden konsert. Herregud, den dårligste ideen jeg noen gang har hatt. Jeg hadde så lyst å slå alle fulle idioter. Pluss at jeg så ingenting. Man kan jo ikke være frekk og presse seg frem når man har en mage å passe på. Så der sto jeg da…
.
September:
.
Denne måneden flyttet vi ut fra pensjonistville. ENDELIG! Så da var det mama i’m coming home. Jepp, vi flyttet inn til mamma og Henning. Kattene plasserte vi hos pappa. Passer de i noen uker du pappa? Sånn maks 4-5. Ble 14 uker, hehe. Oppussing tar tid.
Jeg feiret min 24 bursdag. Bakte kaker og muffins en hel dag og riktig gledet meg til å ha bursdagsselskap. Bare det at jeg glemte å invitere noen … ble litt left-overs for å si det slik. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg er 24 forresten. Hver gang noen spør så sier jeg 23. En dame i en dyrebutikk lurte på hvor gammel jeg var og glodde på magen. Antok vel at jeg var 16 eller noe. Er 23 sa jeg stolt. Alex bare øh, jeg er 24. Gikk ikke vi i samme klasse?
Jeg fikk oppleve at hey, gravide har hormoner. Jeg satt en hel dag og glodde i veggen og var sur, trist, sint, glad, kjedet meg, frøs, svettet og you name it. Eneste som kunne trøste meg var en bamse. Gravide folk er psyko, det er ikke bare en myte.
.
Oktober:
.
Magen vokste seg større. Men herregud så mye større den skulle bli. Var jo en over gjennomsnittet stor kid inni der. Jeg nektet jo selvfølgelig å tro på det. Tsss over gjennomsnittet kan de være selv. Min unge er liten og perfekt og det skal ikke bli noe problem å skvise hun ut. De som sier noe annet er dumme.
Her er i begynnelsen av mnd…
Her er i slutten av mnd…
Siden magen ble større, fikk jeg gjøre mindre oppussing ting huset. Støvsuging og trakking rundt ble min jobb. Tok jo aldri hintet og ble hjemme, neida måtte være med. Så da løp jeg rundt og støvsugde både folk, vegger og tak.
Ellers hadde jeg verdens dårligste ide og ble med EDRU på pubquiz. Fantastisk. Selv ikke da klarte jeg et eneste spørsmål. Hadde jo håpet at det kanskje var alkoholen som gjorde meg så dum alle de andre gangene. Vel … nei. Er bare dum rett og slett.
Håper Thea er et lite geni, så jeg slipper å lære hun noe feil. Mormor har sagt hun er klok, for hun har så lange fingrer. De som hadde lange fingrer ble enten doktorer eller musikere. Jeg er ingen av delene, for jeg har verdens korteste fingrer. Små, korte og litt tykke pølsefingrer har jeg faktisk. De kommenterte fingrene hennes rett etter jeg hadde født. Oj SE på de pianofingrene da. Nåååh. Jeg bare hold kjeft å bli ferdig der nede mellom beina mine.
Ellers så kom pepperkakene ENDELIG i butikken. Alle bare “åh herregud, pepperkaker i Oktober? Hva skjer med verden? Jeg bare spis og hold kjeft, jeg vet dere vil. Alle vet de kommer i Oktober. Det har de gjort siden 90 tallet. Det er liksom ingen nyhet.
.
November:
.
Nå ble det litt vanskeligere å leve. Datt skolissen opp, hadde jeg tidsfordriv i over en time. Herregud for en jobb. Magen var stor sett alltid i veien. Kom ikke helt inntil middagsbordet engang. Så da gikk jeg fra bordet seende ut som en invalid tulling som ikke kan spise uten å søle over hele seg. Vi snakker middags rester til en hel familie hengende nedover magen.
Men magen kunne også være praktisk.
Så klarte Alex å trakke på en spiker. Og mann som han er, ble han helt invalid og ti ganger dårligere en meg. Jeg måtte stelle han liksom. Han humpet rundt på krykker og holdt på å dø. Det verste var at han fikk verdens verste uvane. Da vi var i butikker PEKTE han på ting med krykkene, sånn som pensjonister gjør. Herregud jeg trodde jeg skulle dø av flauhet.
Så ble jeg endelig høygravid. Da hadde jeg endelig et ord på tilstanden min. Hallo flytt dere, jeg er faktisk høygravid her altså. Høres bedre ut en bare gravid. Det var også på denne tiden det ikke nyttet å snike seg sidelengs forbi ting lenger … for jeg var breiere sidelengs en rett frem. Litt nedtur. Forresten utrolig vanskelig, for hjernen trodde jeg var smalere den veien og snudde kroppen min automatisk.
Jeg var også på fest denne måneden. Høygravid på fest, finn en feil. Herregud folk er idioter når de drikker. Jeg fikk mye oppmerksomhet da, det var positivt. Det som ikke var like positivt var at alle skulle fortelle om sin fødsel, eller noen de kjenner sin. Og fulle folk går det ikke an å lukke kjeften på. Det går ikke an å late som man ikke følger med, så de skal ta hintet og gå. Ser man vekk snakker de bare ENDA høyere, eller gjentar seg selv 14 ganger.
Bloggen var forresten ganske i fokus den kvelden også. Virker som hele kommunen leser den. Folk jeg aldri har snakket med før, folk jeg faktisk ikke aner at eksisterer sto og maste om hele livet mitt. Jeg bare hvem er du? Åja jo de leste bloggen og jeg var superkul. Jeg bare seff.
.
Desember:
.
Huset, eller reiret mitt begynte ENDELIG å ta form. Det gjorde jeg også forresten…
Vi flyttet endelig inn. 4 forbanna måneder etter vi kjøpte huset. Herregud, skjønner at folk selger huset etter de er ferdig å pusse opp. Man blir faktisk så lei at man blir kvalm. Men vi skal ikke selge altså. Elsker reiret vårt jeg.
Så nå kunne Thea bare komme. HVER gang jeg ble litt stille trodde dere at jeg fødde. Men nei, lille Thea hørte på pappaen sin og kom ikke før i 2011. Hadde hun hørt på meg hadde hun kommet før jul. Jeg ville ha en liten klatt å pynte på julaften. Veldig glad hun ikke hørte på meg nå. Eller forresten, kanskje hun ikke hadde satt seg fast om hun hadde kommet før.
Julen gikk storsett ut på å få høre kommentaren “Hege du ser nå litt mett ut” eller “Hege, du har spist nok denne julen” ha ha ha ja den var god. Jeg var faktisk superstor på denne tiden. Herregud, denne tiden, høres ut som det er flere år siden. Er jo faktisk bare to uker siden. Men jeg VAR stor. Full i vann i kroppen og full i stor baby. Jeg skrek når folk forsøkte å ta bilde av meg.
Og resten av historien vet dere …
