RAWR! Velkommen til en mammablogg med humor. Sarkasme og ironi er ikke så sjeldent heller. Jeg og mannebeinet mitt Alex, er foreldre til lille Thea på 1 år. En bestemt sak som definitivt er sjefen i huset. Jeg er vise-sjef, katten etter det og på bunn finner vi Alex. :P
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Den dagen jeg gikk med brodder…
Is! Ikke namenam is, men klink-is i veiene. Følte meg så ekstremt mann der jeg suste opp bakkene med 4 hjulstrekken min. Alle andre sto på tvers i bakkene. Til og med … hold dere fast … Alex. Haha. Så skulle jeg og IKEA sengen min kjøre til reiret mitt. Med andre ord ned igjen de bakkene jeg hadde sust opp for litt siden.
Når jeg kom litt ned bakken, begynte bilen å gli. Virkelig gli. Jeg bare neei! Herregud! Eh, kløtsj? Brems? Håndbrekk? Kaste meg ut døren? Så kom jeg på at jeg har lært å kjøre ut i siden på veien for å “hente” snø og få feste under dekkene. Det gikk bra. Juhuu.
Da så jeg litt lenger ned i bakken, der sto det 3 biler HELT på tvers. Folk løp rundt med salt, sand, telefoner og lommelykter. Jaja. Ikke noe annet å gjøre en å forlate den fine sengen og mannebilen min i bakken og tusle hjem igjen.
Mamma og Henning kom kjørende bak og måtte gå opp igjen de også. Herregud, mamma hadde et evig mas om BRODDER! Jeg bare seriøst? Brodder? Ja det måtte jeg ta på meg, det var bare SÅ bra. Jeg nektet selvfølgelig, men da ble jeg overfalt og holdt fast mens de tok de på meg. Herregud, følte meg så ekstremt kul der jeg vagget med brodder hjem.
Manglet bare gå-staver liksom så hadde det vært full pott.
Ikea hater oss!
Sitter dere her ja? Venter på gode nyheter da eller? At lykken kanskje har snudd for to stakkars sjeler? Da må jeg nok skuffe dere. Vi fortsetter ned samme gate vi. Ulykkesgaten. Nei, helvetesgaten.
Siden sofaen vår var for stor, tenkte vi at vi kunne kjøpe en liten puff. Neeei ikke istedenfor sofaen, kom igjen da. Skjerp dere. Vi skal nemlig ha 3-seteren, men må putte 2-seteren inn på Thea sitt rom eller noe. Så da tenkte vi at en puff kunne være fint. Siden vi likevel skulle på IKEA og kjøpe skap, tenkte vi at vi kunne se om de hadde puffer der.
Det hadde de.
En fin en også. En med rom til å putte ting oppi tilogmed. Den tar vi. Vi fortalte IKEA-damen at den svarte skinn-puffen skulle vi ha. Hun bare jaa og trykte på dataen sin. Så har det seg slik at man må kjøre et stykke for å hente ting på lageret deres. Jada, vi kjørte vi. Er jo lommekjent på det lageret etterhvert.
Fremme der køddet jeg med Alex og sa at vi antagelig kom til å få den skam stygge puffen med kuhår som sto på siden av vår puff. Så lo vi. Ha ha ha, ja det hadde vært typisk. Dere vet hva som skjedde sant? Og jeg tuller faktisk ikke. Skulle ønske jeg tullet, men nei. Nix. Han på lageret kom dragende med kuhår-puffen han. Vi sto seriøst og gapte. Så lo vi. Så ropte vi på Karlsen, for det måtte jo være Lurt av Karlsen som sto bak dette.
Men det var det ikke. De på lageret kunne ikke gjøre noe, så vi måtte tilbake på IKEA og få ny ordre. Javel. Så gøy da. Vi elsker road-trips liksom. Har ikke et hus å pusse opp, neida. Tilbake i puffe avdelingen var det en ny dame. Ja sa Alex, jeg får vel peke på puffen vi skal ha denne gangen da. Denne. Denne svarte skinn puffen skal vi ha. Ikke noe ku-dritt.
Damen bare ja, den er fin. Men den er bestillingsvare, dere vet det? Så den kommer om 3-4 uker. Da bare snudde vi og gikk. Bare sånn. Vi har faktisk ikke krefter til å verken bli sur eller oppgitt lenger.
Kokko!
Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro, da hørte jeg fra lien en gjøk som sa KOKKO! Kokko kokko kokko kolokokko! Og den gjøken det var meg.
Si at jeg drømmer. Det må jo være en drøm. Ingen opplever så mye rart i virkeligheten. Det er jo fysisk umulig. Jeg må være dopet ned og i en dyp søvn tror jeg. Drømmer jeg ikke, må jeg bare finne en eng og begynne å plukke firkløvere. Nei, spise de skal jeg.
Vi har jo kjøpt ny sofa. En superfin sofa med stresslesser i tre-seteren og greier. Dyr var den også. Denne hentet vi igår, kry som bare det. Herregud så fin den var der de bar den inn i stuen vår. Stor og fin.
Men … nei? Det er ikke mulig. For stor? Neida. Nei nå tuller jeg. Haha det går ikke an. Nei.
…Jo! Det går faktisk fint an skal jeg si deg.
Glad igjen!!
Idag er jeg glad igjen. Jada, er ikke langsur her i gården. Har ikke tid til slikt. Vi fikk bestilt en annen rørlegger, så kan han bare få seile sin egen kloakk han som aldri kommer. Når jeg sier at vi fikk bestilt, mener jeg mamma. Hun brettet opp armene og ringte tusen rørleggere. Til slutt var det en snill en som kunne komme Fredag.
Med andre ord, vi kommer kanskje inn til helgen likevel. Mamma bare, nå må ikke du bli skuffet om han ikke kommer sant? Du vet jo rørleggere. Neida, jeg lover mamma. Kommer bare til å bli så sint at jeg føder i bilen hans. Men ellers er alt greit.
Her er forresten gardinene mine i stuen. Når jeg tok bildet hylte mamma. Neeei hun ville ikke ha rumpen sin på bloggen. Så rumpestumpen er sensurert.
Dere husker at vi kjøpte bil sant? Mannebil. Vel, nå står mannebilen vår og glor på en parkeringsplass. Den apekatten jeg bor med klarte å miste de eneste nøklene vi hadde til den. Herregud, vi burde jo skjønt at en nøkkel ikke holder for oss. Vi må minst ha 10. Hadde ikke han mistet den hadde jeg gjort det.
Igår fikk vi montert ny ytterdør i huset. Pappa monterte låsen. Gjett da, en nøkkel til den også. Han bare nå kopierer dere denne i mange mange eksemplarer. Hehe. De kjenner oss iallefall. Så idag har jeg fått i oppdrag å kopiere hus nøkler. Flott det.
Pappa og julegardinene mine. Og de 4 fulle eskene med DVD’er jeg ikke vet hvor skal. Pappa er forresten overlykkelig over at dongeriskjorter er på moten igjen. Han har gravd frem en utvasket stakkar fra 80 tallet og er SÅ stolt.
Her er badet vårt. Nærmer seg, nærmer seg. Her skal Alex og Henning sette sammen baderoms møblene. En liten stund etter jeg tok dette bildet, ble det veldig stille ute på badet. Ikke en lyd kom. Akkurat som når noen unger gjør noe galt vet dere, da blir de veldig stille.
Misstenkelig. Så jeg stakk ut for å se hva de gjorde på. Der sto de og skrudde som noen galninger. Hva skjer sa jeg? Åh, nei, jo, de hadde visst skrudd den LITT høyt kom det pipende fra Alex. Åja. Ja, de hadde visst bommet litt. Ikke det at det gjorde noe for han, verre for meg. Men de skulle sette opp en stige til meg de, så lo de rått. Galgenhumoren er iallefall på topp.
Stakkar, de hadde stresset så mye at de hadde alt fra lim til kaffe i håret.
Som dere ser, reiret mitt tar form. Mer og mer hver dag. Jeg er så lykkelig. Alex gleder seg sånn til vi flytter inn, for da skal vi bake julemenn. Det har han mast om i mange uker. Julemenn og marsipankuler i sjokolade. Jeg bare pepperkaker da? Og pepperkakehus? Nei det var ikke så nøye, bare han fikk bake julemenn.
Nei nå altså …
Nå gir jeg rett og slett opp! Vi har bare uflaks vi. Det begynte med at rørleggeren som vi har ventet på i evigheter vet dere, plutselig ikke kunne komme denne uken heller. Nei det kunne han ikke, for det var så mange fryste rør rundt om. Det driter vel vi i for faen. Jeg ble så oppgitt at jeg fikk feber.
Vi MÅTTE bare la dette gå utover noen. Noen skulle få svi. Nok er nok.
Første stopp var Byggmaker. Der har vi ventet i hele 6 uker på en rull tapet. En rull. En liksom. Så nå skulle det kjeftes. Nå skulle de få høre det vettu. Åsså sinte vi var. Men nei. Der fikk vi hjelp av verdens hyggeligste mann. Hyggelige folk er vanskelig å kjefte på. Det går faktisk ikke an.
Jaja. Neste stopp IKEA. Bedre lykke der. De har klart å gi oss feil skapdører 3 ganger nå, så DE skulle få høre det. Jajaja!
De skulle nemlig sende skapdørene for mange uker siden, så vi skulle slippe å komme ned igjen. Men vi har ikke sett en dør vi. Damen på IKEA bare, nei de dørene var levert til oss de. Ja selvfølgelig sa jeg, det er derfor vi er her, for de er levert til oss. Jeeeezez.
Så etter mye om og men kom det frem at de sto på Posten der vi bor. Der hadde de stått lenge nå. ÅJA, kanskje litt lurt å gi beskjed til oss om det da? Jaja. Vi fikk nå ut litt frustrasjon på den damen. Aaah. Litt lykkeligere dro vi hjem på posten og hentet dørene. Endelig skulle kjøkkenet bli ferdig.
Men nå skal dere få gjette hva som skjedde. Dere klarer det aldri. Eller jo, det er faktisk superlett. De hadde sendt feil dører. . …… .. . . . . . . kokko kokko tuuut. … …. .. . . . . .. det klikker seriøst for meg! Hva har vi egentlig gjort galt??
Hjelp!
Idag var det tiden for jordmor igjen. Herregud jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid velger de tidligste timene. Halv 9 hadde jeg time. Jeg hadde jo ikke glipe på øynene engang. Holdt på å sovne mens hun knadde på magen for å kjenne om hodet hadde festet seg.
Det hadde det ikke.
Alle bare ååå nå har magen din sunket, nå har hun nok festet seg. Neida. Når hodet har festet seg i bekkenet, er babyen klar for å komme ut. Da kan vannet bare gå liksom. Så da vet dere, leste jeg på Internett. Fy, jeg vet. Men der sto det at når ungen var for stor, festet den seg ikke for den hadde ikke plass til det.
Så da var det fosterstilling igjen da!
Siden jeg sto så tidlig opp, måtte jeg sove middag klokken halv 10 når jeg kom hjem. Aldri lurt å legge seg til å sove etter en jordmortime. Da drømmer man vet du. Jeg drømte at det bare var et par timer til jeg skulle føde. Jeg var på sykehuset, men de hadde ommøblert siden sist. Nå var alle sengene samlet i et lokale. Folk bare lå og fødde overalt.
Jeg våknet nesten inni dynetrekket, helt våt av svette.
Så da var det bare å dra frem dagens luke i julekalenderen og hive innpå. Ingen vei tilbake. Jeg har en stor unge, kommer aldri til å få henne ut. Er bare å trykke nedpå med snop. Leva livet!
Det verste er at de gidder ikke sjekke om folk har plass til å få ut ungen. Neida, det venter de med til han sitter fast i bekkenet. Da bare oj, du er litt liten du. Og ungen litt stor. Kom la oss ta keisersnitt. Hvorfor ikke bare sjekke det på forhånd? Spare en stakkars gravid for mye engstelse og smerte. Neida. For lett det.
Lykkelig!
Idag skjedde noe jeg har ventet på i evigheter. Idag har vi nemlig … vasket ned hele huset vårt. Plutselig fikk den gravide reirlageren og støvsugeren hennes venner. Åh jeg var så lykkelig. Det var så fantastisk å slippe å flytte folk med støvsugeren. Reiret mitt fikk den fineste behandling.
Gjett om jeg er sliten. En gravid som lager seg reir kjenner ikke at hun er sliten før hun ligger på gulvet og slever. Det kommer plutselig uante krefter frem. Jeg vart jo like spenstig søm før jeg vart gravid. Vaske øverste skap? Ingen problem.
Det var helt fantastisk å få putte ting inni skapene på kjøkkenet. Jeg brukte god tid på å finne ut hvor ting skulle være. Tørket tilogmed av alle tingene, sang julesanger og riktig koste meg. Følte meg bare SÅ Monica Geller fra Friends. Alle de andre gangene jeg har flyttet har jeg kastet tingene inn og sukket høylytt av kjedsomhet.
Se den overlykkelige ballen!
Ellers har dere kanskje sett at jeg har puttet inn “status innenfra” i sidemenyen her? Nå står det at hun trekker i en nerve. Vet egentlig ikke helt hva hun driver på med, men gjett om hun syns det er gøy. Jeg sto på badet og hylte AUU igår. Alex bare oj er det så vondt? Ja det er sikkert det samme som om noen drar deg i ballene sa jeg. Åh ish, det er ikke så godt.
Stemmer det sa jeg. Kjente jeg var litt nysgjerrig på hvem denne personen som har dratt han i ballene er, siden han tydeligvis visste hvordan det føltes ut. Hehe.
Lost at sea!
Jeg våknet av den sykeste drømmen. Jeg gikk rundt her jeg bor, med en sekk på ryggen 
Så måtte jeg stoppe og hvile litt, men da tippet jeg over. Bare lå og rullet midt i veien. Mens jeg lå der og svettet, kom jordmoren. Hun bare klar ferdig HOY! Så lo hun og gikk.
På tide med litt mindre sjokolade før en legger seg kanskje. Når vi snakker om sjokolade, se hva jeg fikk i kalenderen min idag. Kjenner jeg Alex rett, er det ikke tilfeldig at jeg fikk flere ting idag. Det er Lørdag og han er hjemme. Han håper vel på at jeg skal dele da. Håhåhå, synd du sover så lenge Alex!
Nå er det sikkert den 4. uken på rad de har sagt til meg at neste helg, da har dere flyttet inn. Å jada. Jeg klapper i hendene og gleder meg som en hest hele uken. Helt til helgen kommer og de atter en gang sier … neste helg, da har dere flyttet inn.
Det samme har de sagt denne helgen også. Neste helg Hege, neste helg. Tror vi egentlig på det? Usikker. Eller kjenner det drar litt mot håpet siden vi skal vaske idag. VASKE! Ikke bare støvsuge, men vaske!
Kanojubel for den!!
Den turen der var forresten ganske interessant. Jeg og Alex i kano. Aldri sett en kano annet en på Pocahontas før liksom. I tillegg til å i det hele tatt klare å holde balansen, skulle vi … fiske. Dette skulle gå så bra mente Alex. Han følte seg som en kano-proff, for han hadde vært på villmarks-leir hele barneskolen. Haha NERD!
Vi ble faktisk ganske proff på padlingen. Vi følte oss så mann, at vi padlet langt langt vekk, mens vi diskuterte om vi var på et vann eller en sjø. Alex nektet å tro at det var et vann. Herregud vi er langt oppe på fjellet Alex. Var ikke du med på villmarks-leir liksom?
Så vart han litt engstelig når jeg fortalte at det sikkert fantes ål der. Han bare, Esj er ikke det nett som slanger det? Jo.
Så skulle Alex fiske. Jeg var sikker på at jeg kom til å få minst 4 piercinger til vi kom tilbake. Livredd. Mens han drev å kastet på den helsikes stangen, drev vi bare lengre og lengre vekk. Men hva gjorde vel det, vi var jo proffpadlere. Så bare plutselig, GISP! Hull i kanoen. Vi synker. Herregud.
Neida, det kom ikke så mye vann inn, men det hjelper jo ikke akkurat på nervøsiteten. Så jeg trodde en liten stund vi skulle dø utpå der. Hver gang vi hadde padlet litt og faktisk nærmet oss land, syns Alex at det så fint ut å fiske. Så vi ikke skulle drive bakover mens han fisket, fikk jeg i oppgave å padle litt alene. Hjalp det? Haha, hva tror du.
The wonder that is Alex
Igår kveld lå jeg og Alex og skravlet i sengen. Det er liksom eneste tiden på døgnet vi ser hverandre. Resten av dagen er han enten på jobb eller i huset og pusser opp. Vi har ca 7 minutter å snakke, så sovner Alex. Han kan sovne midt i en setning han.
Igår lå han så fornøyd og glodde i taket, før han plutselig begynte og mase om radio. Et lite øyeblikk lurte jeg på om han snakket i søvne igjen, men han gjorde ikke det.
Alex: Imorgen skal jeg ringe til radioen hele veien til jobb.
Jeg: Jaha?
Alex: Ja, det er en konkurranse og man kan vinne en kaffemaskin.
Jeg: Og den trenger du siden du drikker så mye kaffe? Hehe!
Alex: De bare gir de vekk selv om man bare klarer et spørsmål.
Jeg: Ooo …
Alex: Også får man med kaffeputer fra Friele. MEN vet du hva, det er ikke vanlige puter *klapper på puten sin* Det er kaffeputer man putter i den maskinen.
Jeg: Hahahahaha! Det skjønte jeg da vel. Trodde du det var vanlige puter først du da?
Alex: Ja med kaffelukt, er ikke det sånn som alle sier er så god lukt?
Da hadde ikke jeg flere ord å si. Han var så fornøyd og følte seg som den eksperten på kaffemaskiner. Den skulle han vinne, siden man fikk med kaffeputer fra Friele. Jeg hadde seriøst hatt verdens kjedeligste liv uten det rare vesenet der.
Alle skal få!
Mens vi pusser opp huset, bor pusene mine hos pappa. De er alltid like fornøyd når jeg kommer på besøk. Da har jeg nemlig med snop.
Må jo ha med noe når jeg gang på gang forteller de at det blir litt lengre en planlagt til vi får flytte inn. Liker å tro at de er like frustrert som meg. Liker å tro at noen i denne verden forstår meg.
Hva har du med idag mamma?
Hadde med en kalender jeg kjøpte på en dyrebutikk. Herregud mer ubrukelig ting skal man lete lenge etter. I luke 1 var det noe dritt de ikke ville lukte på engang. Så da leste jeg bakpå pakken … vitamindrops. Hallo liksom? Hadde DU spist noen forbanna vitamindrops? De ble drit sur og strødde de utover hele gulvet. I luke 2 var det noen biter som var laget av rug.
Altså, hvem er den idioten som har laget denne kalenderen? Ikke en hamster hadde rørt noe av det der engang. Jeg ble så sur at jeg kastet hele dritten i veggen. Men da vettu, da trillet det ut en rød ball fra luke 24. Og DEN falt i smak.
Bare så det er sagt var det en dags-jobb å ta disse bildene. For å få litt fine bilder av katter må man ligge på gulvet. Eller iallefall minst sitte. Å så lett. Jeg stønnet og pustet så mye, at til den tid jeg var kommet ned i katte-bilde-posisjon, var de skremt vekk.
Stønn, pust, pes, åh helv… AU. Komme da pusen. Komme komme komme. De bare satt og gapte av forskrekkelse der jeg akte meg etter de med kameraet.
Peispasser-pippi!
Nå er det faktisk 3 dager siden jeg har vært og kjøpt noe til huset. Jeg har gitt opp. Hver dag får jeg bare vite at det er enda lenger til vi flytter inn. Det har vært en uke til vi flytter inn i tre uker nå. Tar på en gravid hormonfylt sjel det. Så da har jeg igrunn lagt på loftet til mamma og vært blue.
Men jeg er jo ikke helt ubrukelig fordi om. Nei nei. Jeg har nemlig hatt en jobb å gjøre jeg. Jeg har hatt ansvar for å … hold dere fast … holde fyr i peisen hele dagen.
Det er faktisk en jobb for meg å holde fyr i den peisen. Jeg er nemlig livredd varme ting.
Skal jeg ta en pizza eller noe ut av stekeovnen, må jeg har sånne store votter på. Det har ikke mamma. Så da står jeg og glor borte ved komfyren helt til noen kommer og hjelper meg.
Ellers, idag åpnet jeg min første luke i kalenderen. Jeg og Alex har annenhver dag. Jeg måtte faktisk klippe den opp. Jeg har laget sånne fine sløyfer på de han skal åpne, men Alex, han kan faktisk ikke det. Han får ikke til den løkken. Ikke på skoene sine engang. Det er faktisk helt sant, han har sin egen syke lille måte å knyte skoene sine på. Haha.
Den ene kan ikke knyte skoene sine og den andre kan ikke ta ting ut av komfyren. Jeg har sagt det før og sier det igjen, enkelte burde kanskje ikke formere seg. Jaja. Skal bare se vi får verdens klokeste barn. Alex har store planer om at hun skal bli rik og berømt, siden vi ikke klarte det.
Ellers, så er designet på bloggen helt ferdig tror jeg. Jeg har mast om designet til mamma i dagevis. Hun bare, altså, jeg ser nå egentlig ikke forskjell jeg. Skuff mamma, skuff! Når det er sagt, har jeg ikke klart dette selv. Nei nei. Jeg har ikke tålmodighet til slikt. Jeg får det nesten til, sikkert så nærme som bare det, så blir jeg sint, freser høylytt og gir opp.
Så da fikk jeg hjelp av Håvard. Han har vært superflink. Han har jobbet og jobbet så jeg nesten har blitt flau. Han har fått flyttet meg over til WordPress og laget et kjempefint design. Selv til en forvirret gravid som ikke helt visste hva hun ville ha. Tusen takk!!
Jeg er mann!
Da var bloggen flyttet over, så nå blir alt normalt igjen her. Var et jo par av dere som nesten fikk abstinenser og trodde jeg hadde slettet bloggen. Hadde altså ikke det.
Jeg har helt glemt å si at vi har faktisk kjøpt bil. Hadde ikke klart å skvise vognen bak i Alex sin Audi om den hadde vært oppblåsbar engang. Vi så på den sist uke. Om dere ikke husker sist uke, kan jeg friske opp hukommelsen, det var nemlig da Alex trakket på en spiker. Derfor fikk jeg i oppgave å prøvekjøre bilen. Det er mann.
Han som solgte bilen bare ta dere en tur, så snakkes vi om en halvtimes tid. Tok fem minutter så hadde ikke jeg mer å teste. Ja flott denne bilen. Den går fremover, den går bakover, den svinger og den bremser. Alt er bare velstand. Alex hinket seg litt rundt bilen og latet som han hadde peiling. Slo på dekkene med krykken sin og følte seg kul.
Men saken er bare den at jeg er rene mekanikeren iforhold til han.
Føler meg faktisk ganske mann der jeg kjører rundt i denne. Jeg er nå en av de som kan kjøre over sånne små lurebiler uten å merke det. Lurebiler, det er de mini bilene vet dere som gjemmer seg på parkeringsplassene. Man kommer kjørende så bare yeah en parkeringsplass. Men NEI. Der sto det en stygg liten lurebil gjemt. De skal jeg altså nå parkere over med min mannebil. Så kan de få lete seg ihjel etter den lille lurebilen sin.
Anyhow, jeg hadde store planer om å ha flyttet inn til nå. Første Desember var liksom the date. Vi skulle jo lage julekalender og ha den i den fine trappeoppgangen vår. Vel slik ble det altså ikke. Julekalenderen ligger og råtner i en Nille pose. Eller det vil si, de 12 jeg har kjøpt til Alex. Han hadde glemt det. Så han kjøpte mine 12 idag. Mannfolk.
Ikke nok med det. Han pakket de inn på rommet før idag, men glemte å kaste papiret rundt det han hadde kjøpt. Haha stupid ass. Så jeg vet iallefall at jeg får smågodt oppi noen.
Inatt hadde jeg forresten verdens sykeste drøm. Jeg drømte at babyen trykte hånden sin mot magen min så hardt at det kom fingrer ut. Alex bare få ta få ta, så knep hun fingeren hans. Ja. Det gjør vel egentlig ingenting om den drømmen ikke går i oppfyllelse.
Bildet er altså fra google.
Forresten dere! Bloglovin er ikke oppe og går her på nye siden enda, så dere som følger meg der får ikke melding om nytt innlegg. Håper å få fikset dette! Så dere får bare titte nesen deres innom og glo om jeg har skrevet noe nytt.