Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Året 2010, del 1
.
Tenkte jeg som mange andre skulle ha et tilbakeblikk i året som har gått. 
Dette har virkelig vært et år med dyr i fokus. Jeg har seriøst aldri hatt så mange dyr på en gang før. På det meste var det 2 katter, 3 kattunger, 1 hund, 2 fisker, 6 reker og 1 samboer i tillegg til at jeg var gravid. Kaos.
.
Januar:
.
Fjellturens måned. Jada, skulle være så forbanna sunn siden vi hadde fått oss hund og greier. Kom la oss løpe til fjells hver dag.
Det var bare det at den lille hunden vår likte ikke så godt kulde. Han bare la seg ned hver gang vi var ute og gikk. Vi trodde han var lat, men skjønte etterhvert at det kaaanskje hadde noe med at han var naken på magen å gjøre…
Så da fikk han klær. Men da ble han så flau at han nektet å gå ut døren engang. Resulterte i en del kokkelokker på terrassen for å si det slik. (Bæsj) Naboen var eh, hva heter det … lettere oppgitt.
Vi var også til fotograf denne måneden. Fikk en gratis time med et gratis bilde. Følte oss bare SÅ viktige. Viste seg at alle får det. Jaja. Vi er jo uberkule uansett, så det gikk ikke inn på oss. Så da ble det en litt forsinket julepresang til forskjellige i familien, men det sjokkerte ingen. Vi er jo sein med alt.
Å ta bilde av et bilde er aldri en slager. Look at the Coolcats!
Sengen vår knakk en dag jeg var sur på Alex. Jeg skulle slenge meg i den for å furte under dynen. KNEKK! Så ble jeg enda surere siden Alex lo. Ikke så rart at sengen knakk, siden det var den billigste sengen mamma kjøpte for 12 år siden.
Så da lå vi på madrasser i stuen noen uker. Grunnen til det var faktisk fordi mamma … hold dere fast … lurte på om hun ville ta vare på sengen. Bare kjøpe ny bunn. Så siden vi hadde verdens minste leilighet var det ingen annen plass å lagre sengen en på det knøttlille soverommet.
Så plutselig en vakker dag, kastet vi sengen ut på terrassen og fikk en ny seng. Den skrudde vi sammen med mitt ROSA verktøysett. Mann.
.
Februar:
Som alle andre år var Februar helt ubrukelig! Februar er en treg måned uten mening. Pluss at den klarer aldri bestemme seg om den vil ha 28 eller 29 dager. Lame.
Vi fikk iallefall vite hva snømåking var for å si det slik…
Andre insane spennende ting som skjedde var at Nick ble et halvt år og hadde bursdags party. Han kom også i puberteten og la små gul-hvite flekker over hele leiligheten. Lovley!
.
Mars:
Fortsatt fjellturer som står på timeplanen. Eneste måten å få ut energien til et stk ADHD hund. Pluss at jeg hadde fått det for meg at jeg var feit og måtte trimme. Hadde en slik periode en stund.
Jeg drømte faktisk at jeg var gravid. Jeg drømte at jeg og mamma var på handletur. Siden jeg var supergravid, hadde jeg ikke balanse og veltet hele tiden. Da ble mamma sur og kjeftet. Det var ikke bra for babyen mente hun. Men kunne hun vente på meg? Neida. Løp fra butikk til butikk. Mormor mente det var ønsketenkning og at det sikkert kom snart til å skje… freaky.
.
April:
.
Jeg er feit fasen gikk over og jeg begynte å bake istedenfor. Var merkelig snopesyk denne måneden. Jaja, skal vel bare ha mensen tenkte jeg. Noe som aldri kom…
Jeg hadde en av mine siste fester…
…Noe som endte med katastrofe.
I slutten av April fant vi ut at jeg var gravid. Mensen kom aldri og til slutt tisset jeg på en test som jeg hadde slengende i en skuff. Det ble et plusstegn FØR jeg var halvferdig å tisse engang. Det skal jo egentlig ta noen minutter. Jeg bare oj, den er sikkert ødelagt. Så da dro jeg til doktoren. Dere skjønner sikkert hva han sa håper jeg.
.
Mai:
.
Kort sagt, den verste måneden i mitt liv. Hallo heldags kvalme. Jeg lå på sofaen og var konstant “fyllesyk”. Tålte ingen lukter. Jeg kunne seriøst lukte dårlig ånde på mange meter og nølte ikke med å løpe på do om den kom for nærme.
Vi hadde bestilt Roma-tur for en stund siden og dit skulle vi denne måneden. Jada, går sikkert fint det. Kan bare spise litt chips på flyet så går sikkert alt bra. Ikke det nei. Satt med nesen trykt nedi bordet hele forbanna flyturen for ikke å spy. Så da, når vi skulle lande kom en flyvertinne som ba meg slå opp bordet. Like før jeg knakk hele bordet og slo hun med det.
Et tappert smil…
Resten av Romaturen var igrunn … helt ok. Jeg var konstant kvalm og ødelagte egenlig hele turen. Selv om ingen vågde å si det. Da hadde det vel kommet en hormonbombe.
.
Juni:
.
Vel, for det første var jeg på verdens verste –> kinotur <—
Den 1. Juni ble de 3 nydeligste kattungene i verden født. Hadde jeg fått lov hadde jeg beholdt hele gjengen. Men Alex syns det var litt mye med 5 katter han, så jeg fikk ikke lov. Ape.
Moren til disse skapningene, var ganske knyttet til meg. Så jeg måtte faktisk være med på fødselen hennes. Hvis ikke klikket det helt for hun. Så der satt jeg da, klokken 5 på morgen og glodde. Snudde jeg meg vekk, skrek hun mens hun presset. Miøøøøøøøøvvvv. Seriøst det sykeste jeg har hørt.
Jeg begynte å føle meg tykk og løp på fjellet igjen siden graviditeten begynte å vise bittelitt på magen. Ja se så tykk. Helt ekstremt. Fatter ikke at jeg overlevde. Bare vent du lille uvitende pike. Utrolig hvor annet syn man får på kroppen når man har gått 9 mnd gravid.
Så ble Nick angrepet av en enorm hund. Han ble filleristet og kastet rundt. Jeg følte meg SÅ råtten der jeg helt instinkt-vis løp motsatt vei fra de, før jeg fikk samlet meg og skrek sliiiipp! Så slapp den store hunden tilslutt. Nick skrek de mest hjerteskjærende skrikene, så jeg begynte å gråte. Han kunne ikke bevege bakføttene han var så redd, så han slepte seg bort til meg.
Dyrelegen var helt sjokket når jeg fortalte det. Det var visst vanlig at de gjemte seg og slikket såret i fred. Sier sitt hvor knyttet Nick var til meg. Jeg fikk ta på såret hans og rense det med en gang. Han Bare lå helt i ro.
.
Herregud for et superlangt innlegg. Deler året i to jeg, så dere ikke sovner. Hvis dere ikke allerede har gjort det. Del 2 kommer imorgen, viss ikke jeg føder da. Jeg har jo tippet at hun kommer imorgen. Er så typisk liksom. Siden jeg og Alex alltid er sent ute, ligger det vel i genene å komme helt i slutten på året. Så seint som over hodet mulig.
My nest, del 2!
Lyst å vite den mest brukte setningen denne julen? Du Hege ser nå allerede mett ut. Tror du har fått nok mat denne julen, håhåhå! Jeg bare he – he – he … den var god du. Det verste er at det er ikke snakk om bare en person som drar den heller, det er absolutt alle.
Jaja. Idag skal dere få et nytt rom og glo på fra reiret mitt. The master bedroom. Yes yes. Begynte med et ekstremt bra utgangspunkt det også, akkurat som resten av huset. Når jeg ser tilbake på bilder lurer jeg seriøst på hvor vi fikk motet fra. Nå ser jeg bare et ekstremt stygt hus og inni det helv… mye arbeid.
Ja dere legger nok merke til tapeten, men se litt nærmere da. MATCHENDE LAMPE! De har seriøst limt tapet rundt verdens styggeste lampe. Hva gir du meg!
Men vi fikk jo et flagg med på kjøpet, så da var alt bra.
…OG brannslukningsapparat. Plutselig skjønner jeg hvorfor vi slo til allikevel. De stygge innebygde skapene var bare å klaske ned. Følte den gamle damen som eide huset før hadde bosatt seg inne i de. Grøss. Se forresten det flotte gulvbelegget i gangen da, turkis.
Vi la nytt gulv og fjernet den fantastiske tapeten. Det verste er at slik tapet er inn igjen. Folk betaler faktisk penger for en så grusom tapet. Heldigvis kjenner jeg ikke slike folk.
Så knuste vi opp ny tapet på den ene veggen og malte resten grått. Mamma og Henning fikk den glade oppgave å gjøre det. Kan se veldig harmonisk ut på bildet her, men jeg måtte seriøst lukke døren for å ikke få selvmordstanker. Det var nett litt banning og steiking for å si det slik.
Tapeten har forresten Alex valgt ut. Han har faktisk ganske god smak.
Så kjøpte vi nye skap. Jeg har ikke sagt det høyt, men herregud så praktisk å være gravid under oppussing. Jeg rørte ikke en skrue på det skapet. Ikke på sengen heller. Skapet skrudde mamma, Henning og pappa opp, sengen skrudde foreldrene til Alex opp. Smart å ha foreldre på baklommen.
…oj, plutselig var mamma sin rumpe på bloggen igjen. Ops.
Det eneste jeg faktisk har rørt på dette rommet, er sengen til Thea. Og den skrudde jeg opp i skjul.
Det store fine speil skapet. Åpner man mange skap dører, får man speilbilde i alle mulige vinkler. Sykt gøy. Lampen i taket er forresten i krystall. Yeah i said it. Og det viser jeg til alle ved at lappen fortsatt henger på. Ekte krystall står det på den.
Og JA, det er fingeravtrykk på speilene.
The magic date!
Ja folkens, da var datoen her. Den berømte termindatoen. Uuu. Eller egentlig vet jeg ikke helt om den er idag eller imorgen. De ga to forskjellige datoer på ultralyden nemlig. De sa 28 men skrev 29 på arket mitt. Jeg bare javel. Egentlig trodde jeg at denne datoen ikke hadde så mye å si lenger, siden jeg håper så inderlig på å få over nyttår. Men der tok jeg feil gitt.
Jeg våknet med den største ryddetrangen jeg noengang har hatt. Jeg støvsugde, tørket støv, vasket, skrudde sammen møbler, ryddet vekk flyttekasser, vasket klær, vasket vindu, vasket speil … eh ja dere skjønner. Gjorde jeg det ikke fort nok, fikk jeg tårer i øynene. Psyko. Alex ble pisket rundt til å gjøre ting jeg ikke gjorde og kattene måtte fint stå ute på trappen å glo.
Jeg blir seriøst skremt av meg selv og disse rare hormonene. Man skulle ikke tro det gikk an. Jeg har alltid vært sånn, tss hormoner ja, stupid gravide folk som prøver å skylde på det. Ta dere en bolle. Men jammen er de ikke ekte disse hormonene. Så vet dere det.
Remember this? Sengen til Thea som jeg skrudde sammen i skjul?
Den fikk nytt liv idag, etter å ha stått med absolutt alle tingene hennes stappet oppi.
Skal si dere det var jobb å få på den himmelen rundt. Jeg og Alex sto og klødde oss i nesen i minst tre minutter før vi i det hele tatt vågde å begynne. Så sto vi å bannet og steikte med den der i over 30 minutter. Hadde høylytte diskusjoner som; Ja faen, pust høyere da. Jeg? Du som puster høyt. Det var like før hele dritten flagret ned på naboens tak.
Jeg har ikke stellebord, men stellebenk på badet. Den ble også gjort klar idag. Grunnen til jeg valgte det, er fordi jeg syns stellebord er sykt stygge. Pluss at de har jo ingen funksjon når ungen blir større. På min fine benk kan jeg deige alle tingene mine utover når den tid kommer.
Skal få en gardin foran hyllene som er lik de gardinene jeg skal ha på badet. Foreløbig er det kun en litt stygg håndduk som henger og slenger i vinduskarmen. Det er slike ting som gjør at dere ikke har fått sett hele huset enda.
Var til jordmoren igår. Sjokk i know. Gjør jo ikke på annet. Hadde som vanlig ikke festet seg. Hun hadde bare snudd ræven til den andre veien. Jeg tror seriøst hun prøver så godt hun kan å vri seg ned i bekkenet. Har ikke helt fått med seg at hun har arvet det store hodet til faren. Vel, hun merker det snart nok.
Jordmoren bare, siden hun ikke har festet seg, kommer vannet ditt til å fosse litt ut. Slik som på film. Jeg bare … nice. Nå skal jeg iallefall ikke ut av huset. Dere finner meg i sofaen sittende på en plastpose.
Klatrepus!
Neeei jeg har ikke født enda. En dag til termin og ikke et eneste tegn til at hun vil ut i verden. Men vet dere hva? Når hun ikke kom før jul, kan hun få vente til etter nyttår. Tipper hun blir nyttårsbarn slik at jeg må i aviser og på tv, BARE fordi jeg alltid har syns det er det teiteste på jord. Nyttårsbarn liksom, finn en annen hobby. Gidder hun ikke komme ut før den 10 Januar, setter de fødselen igang da. Er vel det som skjer med min flaks.
Når vi er inne på min flaks, eller vår flaks. Mannebilen vår fant ut at den skulle ta kveld 1.Juledag. Da orket ikke den virke mer. Bare for å gjøre livet vårt litt mer spennende liksom. Så da sitter vi her uten bil og ser lur ut.
Like før vi bare klatrer opp i juletreet og setter oss med katten.
Idag fikk jeg forresten merke hva det å være høygravid er. Vi var å kjøpte ting for penger vi fikk til jul og brukte opp gavekortene. Det var bare snakk om et par timer liksom, men herregud så sliten jeg ble. Jeg ble faktisk så sliten i kropp og sjel at jeg bare begynte å gråte. Uten videre. Var ikke lei meg eller noe, bare gråt en liten skvett.
Anyhow. Jeg har superlyst på kino om dagen. Der er jo kommet så mange bra filmer. Men vet dere hva? Jeg får ikke lov. Neida, for Alex tørr ikke. Han syns det hadde vært døds flaut om vannet gikk i kinosetet. Herregud, er da ingen som merker det, er jo mørkt der inne. Er jo bare kult med litt action. Pyse.
Andre ting Alex syns er flaut, er å bære dopapir når vi handler. Han tar seriøst ikke i de. Så hver gang vi er på butikken prøver jeg å få han til å hente dopapir.
Jeg: Hent en pakke dopapir da?
Alex: Nei
Jeg: Hallo, det er jo helt normalt å handle dopapir. Alle går på do!
Alex: Nei det ser så sykt ut.
Jeg: Du ser syk ut.
Så må jeg hente de selv. Skal bli interessant å se hva han gjør når han må handle etter jeg har født. Ender vel opp med at vi må tørke oss med bleier.
Jul jul!
Jaja, da var julen over. Eller iallefall julaften. Herregud, jeg følte jeg var 5 år igjen natt til igår. Jeg fikk bare ikke sove. Jeg lå og glodde på Frustrerte Fruer i håp om å sovne, men nei. Lå og snudde meg tusen ganger. Absolutt ikke en lett jobb. Det er liksom to stillinger som går an, og de må være helt perfekte, ellers gjør det vondt. Er det ene beinet en millimeter feil plassert, må jeg begynne helt på nytt.
Trenger seriøst å få et stk Thea ut av kroppen snart. Vet det ikke blir mer søvn da, men jeg kan iallefall ligge i hva pokkers stilling jeg vil uten at det føles som jeg skal dø. Jah jeg er litt lei. Det verste er at jeg sikkert er en av de som går to uker på overtid. De må sikkert sette igang fødselen min og den kommer helt sikkert til å vare i over 30 timer. Faktisk villig til å vedde på det.
Anyhøu, igår pyntet vi juletre. Vi er en smule sein med slikt vi. Kjøpt på lillejulaften og pyntet igår.
Siden vi ventet så lenge, var det bare de fineste trærne igjen. De som er så dyr at ingen gidder å kjøpe de. Vi bare jaja. Men så viste det seg at det var halv pris på de siden det var lillejulaften. HOHO. Så da fikk vi et dobbelt så fint tre som alle dere til samme pris.
Ganske praktisk, for det er så tykt at kattene ikke klarer å klatre i det. Tilfeldigvis har ikke jeg helt normale katter som faktisk gir opp og går og legger seg. Neida. Mine katter finner andre løsninger. De bare står og rister i det, helt til det faller en kule ned. Når det ikke er gøy lenger, løper de full fart forbi ledningene til juletrelysene, så kontakten faller ut. Ah julefred.
Så derfor har ikke vi en eneste julekule under midten av treet. Ser fantastisk ut. Så da får dere et lite nærbilde av en heldig bastard som sitter trygt i toppen og glor. Tatt med mobilkamera, så kunne vel vært bedre ja.
Alex var helt sjokket igår. Han fikk ikke en eneste sokk til jul. Noe dere kanskje ser han trenger på det øverste bildet? Sokkedagene er endelig forbi. Nå var det ting til huset og klær til Thea vi fikk. Av Alex fikk jeg et smykke og et armbånd. Noe jeg visste.
Alex er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid. Når han kom fra julehandel, gjemte han gaven min i skapet sitt for jeg kom til å skjønne hva det var om jeg så den. Så fornøyd. Så skulle vi pakke inn de andre gavene han hadde kjøpt. Første jeg finner i posen med gaver er … en pose fra Bjørklund gullsmed. Haha.
Alex har begynt å få litt panikk for det å kjøre til sykehuset når jeg skal føde. Eller det å rekke det. Vi spøkte litt med at han måtte ta imot hallveis på vei til sykehuset. Da ble han helt bleik stakkar og ropte nei nei.
Han bare off, vi drar med en gang du kjenner noe. Jeg tror ikke på hun jordmoren jeg. Jordmoren sa nemlig at vi ofte fikk beskjed om å gå å legge oss til riene kom tettere. Dette syns tydeligvis Alex var en dårlig ide.
Her er forresten listen over de som har gjettet datoen for når Thea kommer. Er bare å hive seg på. Jeg vet dere vil. Tenk så gøy å ha rett da. Jajajaja.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Sandra: 18 Desember (på sin bursdag) Nope!
Linn: 19 Desember (på sin bursdag) Nope!
Lillesmurf – Kari: 20. Desember Nope!
Mamma: 21. Desember (pga fullmåne) Nope!
Siri Kathleen: 23. Desember (på hennes egentlige termindato) Nope!
Siv: 23. Desember Nope!
Pappa: 23. Desember (for da hadde farfar blitt 90 år) Nope!
Mormor: 24. Desember Nope!
Tone: 24. Desember (bare fordi hun er “jesusbarn” selv) Nope!
Marte: 25. Desember
Lone: 25. Desember
Nina: 25. eller 26. Desember
MK: Natt til 26 .Desember
Steinar: 26. Desember
Anniken: 27. Desember
Aina: 27. Desember
Hanne: 28. Desember
Amanda: 29. eller 31. Desember
Jonny: 29. Desember
Janne Kristin: 30. Desember
Jeg: 31. Desember
Alex: 1. Januar (Håper, egentlig tror han 31 han også)
Guro: 1. Januar
Henning: 2. Januar
Marion: 2. Januar
Tonje: 2. Januar
Jeanett: 3. Januar
Laila: 4. Januar
Anette: 4. Januar
Tante Tine: 5 Januar
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Julestemning?
Julefølelse noen? Can I have some please? Jeg har både pyntet tre, pyntet reiret, sett hovmesteren og laget pepperkakehus. Det snør tilogmed ute, men likevel absolutt ingen julestemning. Sikkert fordi jeg har glemt å glede meg til jul i år. Har gledet meg til å flytte inn og til Thea kommer. Noe som forresten ikke ser ut som skjer med det første.
I det siste har folk begynt å si lykke til istedenfor farvel. De bare jaja, god jul og lykke til. Første gangen så jeg rart på de. Lykke til tenkte jeg, hvorfor det? Så tittet jeg ned og bare ahaa, jeg er jo gravid ja. Slik det var. Det nærmer seg noe alvorlig termin, men jeg har ikke fødestemning heller jeg. Føler ikke det skal skje med det første liksom.
Tilogmed Alex skjønner at det skal skje snart. Idag ringte han helt hysterisk og lurte på om jeg drev og fødde, fordi jeg hadde ikke svart på meldingen hans. Jeg bare jada. Kjørte på sykehuset selv jeg og glemte å ringe til deg i farten. Hallo liksom. Er jeg litt stille på Facebook får mormor små panikk og skriver 2 – 3 meldinger på veggen. Blir faktisk ganske gøy den dagen jeg kan svare JA nå har jeg født.
Forresten, SE mitt fine pepperkakehus da.
Jepp, det er helt hjemmelaget. Mamma baker, jeg pynter. Liker ikke noe annet en nonstop og melkerull på pepperkakehus, derfor ser det litt … fantasiløst ut. Men mmm så godt.
Idag slapp jeg forresten den ene katten min ut for første gang her i nye huset. Uuu så spennende for dere å vite. Men det var ikke derfor jeg nevnte det. Jeg skulle briske meg med at jeg måket hele innkjørselen vår, mens jeg ventet på at han skulle sniffe seg ferdig. Steike så mann jeg følte meg. Uten sminke og med Alex sine sko og boblejakke. Så ut som en tykk liten hobbit der jeg kastet snø rundt meg.
Uansett, GOD JUL alle dere fine lesere. Liker dere jeg. 
Syk blogg!
Dere merket nok at bloggen var litt syk igår kveld? Det ble den selvfølgelig akkurat når jeg hadde skrevet det lange innlegget. Eller, den begynte å hoste litt midt inni innlegget og ville ikke la meg legge ved bilder. Så ble jeg litt sint og da streiket den selvfølgelig helt og fikk feber.
Uansett, idag våknet jeg av verdens største knus. Jeg kvapp så mye at jeg sto i sengen og skrek faaaen! Sikker på at pensjonist naboen min her nede, som sniker i gardinene sine skvatt så morgenkaffen skvulpet. Så løp jeg ut i stuen, der satt det to uskyldige tryner. To pusekatter som lyste “vi har ikke gjort noe, det var vinden”. Selv om det bare var en IKEA lampe, var det surt.
Så nå ligger de inne i sengen og ler.
Vet en annen som ler når han leser dette og det er pappa. Herregud så mye de har ødelagt mens de har bodd hos han. Knust en Cognac flaske så den ødelagte gulvet hans blant annet… DET er surt det. Likevel ligger han på gulvet som en unge og koser med de når han kommer på besøk. Tipper de er tilgitt jeg, selv om han ikke vil innrømme det.
Mandag var det forresten jordmortime igjen. Herregud, føler jeg er der annenhver dag og blir knadd på. Jeg var SÅ stolt siden jeg endelig kunne gå til kontoret hennes. Det har jeg drømt om siden første time i August engang. Alltid tenkt, neste gang da har vi flyttet. Jada. Det å gå er ekstremt oppskrytt. Svarte så kaldt. Og ikke minst glatt. Kjente faktisk et lite snev av savn etter mamma sine brodder der jeg vagget. Men ikke si det til hun, da får jeg sikkert brodder til jul.
Uansett, jeg var ekstremt trøtt der jeg vagget nedover. Hadde time halv ni. Halv ni liksom. Det er umenneskelig tidlig for en gravid. Det er som klokken halv 6 for dere vanlige. Så da hadde jeg klokken på halv 8. Den bare pling pling. Jeg bare snooze! Heldigvis ringte Alex for å si det var glatt ute, ellers hadde jeg forsovet meg. Det hadde vært litt flaut.
Han var SÅ bekymret for det var så glatt ute. Måtte gå i god tid mente han. Jeg har skremt han nemlig. Han gikk litt fort engang vi skulle på butikken, så kom en liten hormonbombe. Jeg hylte ut at han måtte vente, ellers kom jeg til å tryne og da fikk vi en mongo-unge. Siden det har han nesten strødd sand foran føttene mine når vi er ute og går.
Vet dere forresten hva? Siden det frøs så utrolig fort i år, har det samlet seg ekstremt mye is i fjellene oppom her vi bor. Så da har kommunen lagt en … hold dere fast .. evakuerings plan. Riktignok ikke før til våren men hallo, hvor typisk er ikke det? Grunnen er at de er redd for at isen skal smelte fort og dra med seg en del hus her. Det hadde aldri skjedd om noen andre hadde kjøpt dette huset. Vi er seriøst forfulgt av ulykke vi to.
De kunne forresten sagt ifra før vi pusset opp. Skal huset likevel jevnes med jorden om et par måneder var jo all blod, svette og tårer forgjeves. Kunne vi jo bare ventet da, til vi fikk nytt hus på forsikringen.
My nest!
Ja, da folkens, da skal dere få en tour in my crib. Eller nei, my nest.
Her vi har slitt siden vi tok over 20 August. Vi skulle ta over en Fredag, men så skjedde det en feil med banken. Vi bare oh no, krise. Vi må vente HELT til Mandag, herregud det har vi ikke tid til. Tre hele dager liksom. Så da overtalte vi de vi kjøpte hos at vi var snille folk, så fikk vi nøkkelen før de fikk pengene. Yeah! Lite visste vi at det skulle ta 4 mnd å pusse opp.
Vi begynner med kjøkkenet!
Ekstremt fint utgangspunkt?
Mini kjøkken er bare FOR 70 talls. Så vi knuste ned veggen inn til stuen. Her er samme veggen som øverste bildet.
Så knuste vi ned veggen ut mot gangen.
Så lukket vi igjen hullet og døren ut mot gangen, la nytt gulv og tak. Når jeg sier vi, så mener jeg jo selvfølgelig meg. Gjort alt selv med magen.
Så kom IKEA kjøkkenet som vi faktisk hadde designet selv. Tok bare en 4-5 timer på IKEA liksom. Enkel sak. Jeg og Alex designet noe, var en del som tenkte sitt hvordan dette kom til å se ut tror jeg.
Dagene gikk…
Og gikk…
Og gikk…
Og gikk…
Så begynte det endelig å ligne noe!
Alex og Henning fliste.
Så kom den gravide og vasket som vanlig…
Åja trenger vi kjøleskap? Det er skap frontene til denne jævelskapen vi har vært tusen turer på IKEA for. Litt frustrert. Til og med sendt klage mail til de og greier. Jada. Hjelper sikkert.
Og plutselig en dag … FERDIG! Vanskelig å se for seg at det var en dør der før. Og en naken rumpe i venstre hjørne.
Bortsett fra kjøleskapet. Vi har tatt ferie fra IKEA til neste år. Føler på oss at 2011 er året for å få riktige kjøleskap fronter.
Fødings?
Neida neida, jeg har ikke født. Men det jeg HAR gjort, eller vi da, er å flytte inn i huset vårt. ENDELIG! Kan ikke tro at vi faktisk trodde vi skulle klare å pusse opp på sånn tre uker. For vi trodde faktisk det. Jada pusse opp, det er nå piece of cake. Hallo liksom. Hey pappa, har du kattene i noen uker? I noen uker, jada det skal gå fint. Ble visst 14 uker gitt.
Å herregud jeg er så lykkelig. Og sliten. Det er faktisk såvidt jeg klarer å stå helt oppreist og det å gå vanlig over gulvet, er en sport. Slik går det når en høygravid absolutt skal vaske tak og vegger i reiret sitt selv. Skulle egentlig få hjelp. Men det å vente på hjelp den siste dagen, det går ikke.
Så plutselig …
What? Mageknip? Ja altså gravid-mageknip, ikke sånn annen. Jada, det er vel nå det skal skje. Jeg skal vel ligge her i huset mitt alene og føde med moppen i hånden. Alex var nemlig på julehandel, så jeg var forlatt. Sånn er det når man lager reir, da må man tydeligvis føde i det når det er klart.
Men så gikk det heldigvis over.
Hadde egentlig ikke gjort noe å føde nå snart. Reiret er i rute og jeg begynner å få temmelig mangel på søvn. Med EN gang jeg knuser hodet på puten, begynner hun med aerobic inni magen. Så ligger jeg der å humper da. For ja, de aktivitetene beveger faktisk hele kroppen min også. Humper bortover i sengen liksom. Etter litt kommer jeg bort på Alex sin side. Så ligger jeg der og dulter litt borti han. Og da vettu, begynner han å snorke. Så da er det bare å stå opp.
Spennende liv!
Bake bake! Herregud, jeg har verdens mest ensformige liv. Først drev jeg og handlet hver dag. Så drev jeg og støvsugde hver dag og nå baker jeg hver dag. Spennende. Lever innenfor kantene jeg med andre ord. Vet hva morgendagen binger.
Neida, jeg har faktisk et ekstremt spennende liv jeg. I går for eksempel lekte jeg og Alex taxisjåfør og kunde. Ja nå fikk dere skitne bilder i tankene ja. Få de vekk. Vi hadde med en dvd hylle og den var så lang at den måtte ligge helt frem i fremsetet. Så da satt jeg bak.
Alex: Where are you going?
Jeg: What?
Alex: Where do you live?
Jeg: I don’t wanna tell.
Alex: Why?
Jeg: I don’t know.
Alex: I can’t drive you if you don’t tell me your address.
Jeg: I can tell you my neighbor’s address. I don’t want you to know where I live.
Begge: HAHAHA!
Jeg har egentlig aldri påstått at vi er normale.
Jeg har forresten fått vite noe meget interessant de siste dagene. Nemlig det at fødselen er genetisk planlagt. Det betyr at det er allerede bestemt fra den dagen du blir gravid når fødselen skal starte. Rart? Og at det har mye å si når foreldrene ble født og hvordan.
Og da tenkte jeg vettu. Alex festet nemlig aldri hodet i bekkenet han. På vei til sykehuset fant han ut at, nei dette gidder jeg ikke og snudde seg sidelengs likså godt. Så da kom han ut med keisersnitt. Slappe troll. Misstenker veldig at det er dette Thea har planer om også. Det vil jo vise seg.
Er nå bedre med en slapp utspekulert unge som ikke gidder å bli født normalt, en en feit unge som skal sette seg fast. Så nå folkens, nå håper vi på det.
Her er forresten det man får bilde av når man Googler “happy face”. Jeg hadde aldri klart å ta denne edderkoppen seriøst. Moromannen i jungelen han her sikkert. Prøver SÅ hardt på å være stor og skummel og alle bare haha! Nedtur.
Edit: Jeg tar det tilbake! Oh lord, den er jo enorm! Grøss!
Når vi likevel er nede i vil vite land, skal dere få vite noe super interessant. Visste dere at Fredager og Lørdager er det minst folk innom på bloggen min? Og at Søndag og Mandag er det faktisk utrolig mange? Og visste dere at for å komme til bloggen min har folk Googlet ting som;
Kjendiser i kina, Sunn ungdom, Skeiv tann, Apekatt, Punktert lekebil og Fryste rør?
Nom nom!
Var dere litt spent om jeg fødde igår siden jeg var stille? Bare litt? NeiDA! Vi var bare superlenge i huset. Alex jobbet på badet og jeg lå og sov på sofaen. Øvde meg på hvordan det var å bo der. Ganske fint faktisk. Angret litt på den hvilen inatt. Da nektet nemlig kroppen å sove mer. Nei jeg hadde fått nok søvn syns den. Så da lå jeg og hørte på alle de merkelige lydene som går an å komme fra et menneske. Sykt faktisk.
Som jeg har sagt før, snorker Alex når han ligger på ryggen. I det siste har han funnet ut at verdens beste sovestilling … er nettopp på ryggen. Så da hyler jeg SNU DEG. Inatt åpnet han øynene og så på meg. Snu deg sa jeg. Han bare lå der som en titten tei og glodde. S N U deg sa jeg igjen. Ingen reaksjon. Han lå der og så like dum ut, før han sa, hva? Nei nå skjønner jeg ikke. SNU DEG din helsikes menneskeape! Sykt vanskelig å skjønne.
Idag klarte han forresten å dra av dørhåndtaket på bilen…
Til helgen flytter vi inn. Hørt den før eller? Men denne gangen er det faktisk sikkert. Jeg har stappet klær inni klesskapet og greier. Det flotte klesskapet som så ut som verdens største, ble plutselig meget trangt. Herregud så masse dritt klær jeg har. Har jo kastet en del, men det dukker alltid opp en sytten atten plagg man kaaaanskje kommer til å bruke vist jeg har denne her til, eller kjøper en slik en kanskje. Jada, sikkert.
Jeg har forresten fortsatt “husarrest”. Får ikke lov å bevege meg mot ytterdøren engang, da går en alarm på jobben til mamma og hun kommer løpende med brodder. Og hva har vi lært at jeg syns om brodder? Så da baker jeg da. Idag bakte jeg Tones sjokoladetrøfler. Åh herregud så gode de var. Selv om det var ganske kjedelig å rulle de ut etterhvert, hehe. Tålmodighet er en fin bil.
Om nom nom nom! Herregud, kommer til å trille inn på fødestuen jeg.
Min beste venn!
.
For akkurat et år siden igår, satt en superspent jente på flyplassen i Bergen. Hun ventet på et forsinket fly fra Oslo. Med det flyet skulle det komme en liten hund. En liten Jack Russell hun hadde ventet på en stund.
Når flyet endelig var kommet, ventet hun spent ved utgangen. Der skulle de komme med den lille hunden. Men ingen hund kom. Hun gikk til skranken og fikk beskjed om at hunden antagelig var borte ved godsen. Når hun kom bort der, fikk hun et bur. Men buret var tomt? Nei, HELT innerst i hjørnet satt en bitteliten skremt sak.
Han strakte forsiktig snuten sin mot jenta som tittet inn i buret hans. Han så livredd ut og skalv. Jenta satte seg i baksetet på bilen sin og åpnet buret. Hunden kom snikende ut og la seg trygt i armene på jenta. Han skalv fortsatt. Endelig en snill person som reddet han fra den skumle “fly-magen.” I det øyeblikket skjedde det noe magisk med de to. De knyttet et helt spesielt bånd. Akkurat som om de alltid hadde kjent hverandre.
Den første natten fikk den lille hunden sove i sengen med jenta. Han lå helt inntil hun hele natten og på samme pute. Han var så trygg så trygg. Han virkelig elsket hun fra første sekund.
Båndet til de to ble bare sterkere og sterkere. De var stor sett alltid sammen. Den lille hunden var ikke seg selv når jenta ikke var til stede. Uansett hvor mange folk eller hunder det var rundt han. Han var urolig bare jenta var på do. Hvor er hun? Kommer hun tilbake?
Selv om den lille hunden var 4 måneder når han kom, hadde han ikke lært seg at det er ute vi går på do. Så han tisset litt her og litt der. Men dette hadde jenta forberedt seg på, så det var greit. Etterhvert skjønte den lille hunden at vi tisser ute. – Men vi kan vel bæsje inne? Iallefall når det er et teppe der? Og iallefall hos andre personer?
Det var utrolig flaut i lengden. Han bæsjet alltid når vi var på besøk hos andre.
Den lille hunden syns at det var helt grusomt å være alene. Første gangen var bare i 10 minutter, men likevel hadde han tisset og bæsjet da jenta kom hjem. Det ble bare verre. Bare den lille hunden ante at jenta skulle dra, begynte han å pipe og skjelve. Etterhvert begynte han også å bæsje på seg før hun dro. Jenta ble veldig oppgitt. Hun måtte jo på jobb hver dag. Den lille hunden burde klare dette til nå.
Problemet ble bare verre og verre. Jenta måtte tørke bæsj før hun dro på jobb og etter hun kom hjem. Uansett hvor lang gåtur de hadde vært på, klarte den lille hunden å skvise ut bæsj. Hun fikk kjeft av naboer som hadde hørt på bjeffing hele dagen. Dette ble jenta utrolig sliten av. Hun lurte på hvorfor han gjorde dette mot hun. Var det for å være stygg siden han måtte være alene? Men det var jo bare et par timer om dagen.
Folk rundt henne skjønte ikke at hun orket alt dette styret.
Til slutt ringte hun en hundepsykolog. Etter en lang samtale, kom det frem at den lille hunden hadde STERK separasjonsangst. Så sterk at det ikke var noe å gjøre med det. Han måtte enten aldri bli forlatt, eller få slippe all lidelse. Altså avlives. Han var rett og slett så redd for å skilles fra jenta at han bæsjet på seg. Det var ikke hans feil.
Jenta ble veldig fortvilet. Det kom også frem at dette var oppdretter sin feil. Den lille hunden hadde antagelig ikke hatt det noe bra hos han. Og det å bli sendt med fly var siste sort. Dette visste jo ikke jenta den gang. Hun stolte jo på fullt oppdretter. Noe hun angret på nå.
Etter noen uker, fant jenta en familie på en omplassering side. En familie med gård. En familie der noen alltid var hjemme. Med verdens største klump i halsen bestemte hun seg for at de skulle få den lille hunden. Alt for at han ikke skulle ha det vondt mer.
Jenta, det var meg det.
Det å gi vekk sin beste venn er noe av det verste jeg noengang har gjort. Det å innse at noen i denne verden var mer perfekt for han en meg var ufattelig. Det var alltid meg og Nick. Vi skulle jo alltid være sammen. Ingen kunne skjønne det fine båndet jeg og han hadde. Det var helt spesielt.
Nick ble altfor knyttet til meg den dagen jeg reddet han fra det skumle. Jeg var sikkert det første mennesket som har vært snill mot han. Han var livredd for at jeg, snille mammaen hans, skulle forsvinne fra han. Så redd at han bæsjet på seg. Da er du redd da. Jeg er livredd edderkopper. Vi snakker angst, men jeg bæsjer jo ikke på meg fordi om. Jeg kunne med andre ord ikke forestille meg hvordan han hadde det.
Jeg gråter hver gang jeg tenker på Nick. Men likevel er det godt å vite at han har det bra. Jeg gjorde alt jeg kunne for han. Jeg forsøkte alt jeg kunne. Ingen kan si jeg ikke var tålmodig. Jeg var gravid, hadde heldags-kvalme og likevel tørket jeg bæsj flere ganger daglig i mange måneder.
Folk skjønte ikke at jeg orket. Jeg skjønner nesten ikke at jeg orket jeg heller. Jeg kunne jo ikke gjøre noe som helst, for hunden kunne ikke være alene. Kino? Nei orker ikke tørke dritt, så sitter heller hjemme.
Men hva gjør man ikke for sin beste venn? Hva gjør man ikke for en man virkelig elsker?
****
****
****
****
ELSKER DEG FOR ALLTID NICK! 
Så, kjære dere. Lær av mine feil. Aldri kjøp en hund uten å ha sett hvordan den har det hos oppdretter. Aldri få en hund sendt med fly. Jeg har ikke meldt ifra til noen om oppdretteren jeg kjøpte Nick hos, men burde kanskje det. Hun driter tydeligvis i hvordan hundene har det. Penger penger. Jeg har sett at hun selger ufattelig mange valper fortsatt på Finn.no.
Bake kake søte!
Idag var det jordmortime igjen da. Er hver uke nå som det nærmer seg. Jeg orket egentlig ikke kvi meg idag. Tenkte det kunne få gå som det går. Hun hadde ikke festet seg idag heller. Jeg bare what ever. Pluss at hun hadde gjort et hopp på den skalaen de måler etter. Jeg bare what else is new.
Jeg har bekymret meg så mye at jeg har ikke mer bekymring igjen. Det er tomt. Folk kan bare komme med skrekk historiene sine. Jeg skal nemlig ha en rask fødsel har jeg bestemt meg for. Jeg skal være en av de som bare kommer på sykehuset med 7 cm åpning og føder på et par timer. Det skal jeg.
Komme her og si at ungen min er feit. Hun er ikke det tenk. Hun er en perfekt liten sak som ikke skal gjøre mammaen sin vondt. Nei. Vi skal vise de dumme damene vi.
Igår satt vi litt i egne tanker i bilen på vei til huset. Plutselig sier Alex, jeg klappet en katt på jobb idag. Jeg bare … ? Den purret og vart helt vill bare man tok i den fortsatte han. Jeg bare ja, katter liker kos. Herregud, snakker om tørrprat. Vi er jo bare DET ekteparet på tur.
Både igår og idag hadde de forresten fjernet alle bilene her ute, slik at jeg ikke kunne dra på handletur. Jada. Mamma og de har fått det for seg at jeg må ta livet med ro. Hvile. Ikke handle mye dritt til huset og stresse på. Men herregud da menneske, skjønner dere ikke at jeg ikke har tålmodighet til å ta ting med ro?
Jeg skjønner jo tegningen da, ikke så supergøy om vannet går på Nille liksom. Men det er ikke så supergøy å sitte i sofaen å glo på idiotiske serier heller. Og ut på tur kan jeg jo heller ikke, da må jeg visst ha brodder. HAH, aldri!
Så da bakte jeg julekaker. Nom nom nom!
Kokosmakroner og Christmas cookies. Er vel egentlig unødvendig å kalle de julekaker. For å tro at de varer til jul, nei forresten, at de varer lenger en til Torsdag er som å tro på … noe … noe rart. Men det gjør ikke noe. For de var så lette at jeg kan bake tusenvis. Jeg skal nemlig ha et lager av julekaker når folk kommer på besøk etter jeg har født.
Mamma bare, jammen altså, det er ingen som forventer at du har bakt til de kommer. Tom og Jerry kjeks er like bra. Nei mamma, men så snart ryktet sprer seg at de får julekaker hos meg, kommer flere på besøk. Flere på besøk, flere presanger.
Tidsfordriv!
Nå er jeg sliten. Sliten etter å ha ruslet frem og tilbake i huset mitt og sett på folk som jobber. Jeg får jo ikke gjøre en dritt selv. Eller jo, lage kaffe. Prøver jeg å løfte en kasse, kommer folk løpende og tar den fra meg. Så da står jeg der og glor da. Eller, jeg får ikke stå så lenge. Jeg tar jo litt … plass for å si det slik. Så da bare dytter de meg litt rundt helt til jeg tar hintet og rusler videre.
Noen ganger tar jeg ikke hintet. Da bare deiger jeg meg ekstra utover så de ikke kommer seg forbi.
Igår ble jeg stengt inne i stuen. Av en eller annen grunn er det bare dørhåndtak på den ene siden av stuedøren. På utsiden. Så da bare lukket de døren etter seg og var kvitt et problem. Det de ikke visste, var at inne i en krok i stuen fant jeg en eske. Jippi, Thea sin seng. Og vips, hadde jeg skrudd opp hele. Eller vips og vips, tok nå ca 2 timer.
SE! Vi har fått et superstort skap på rommet, med speildører. Det ble skrudd opp igår. Herregud det var gøy å speile seg i de. Mens mamma og Henning skrudde i hyller, sto jeg og dro inn magen så godt jeg kunne, for så å slippe den ut igjen. Badoooing! Så lo jeg rått. Noe skal man jo ta seg til.
En annen hobby jeg fikk idag var å dytte folk med magen. Dunk! Den er som en liten airbag, folk bare fyker bortover gulvet. Man kan også mage seg vei fant jeg ut. Magen først og så bare brøyter man seg frem. Sykt gøy.
Herregud, ikke rart de stenger meg inne igrunn.
Two weeks, baby!
Spent nå? Har vi flyttet, har vi ikke flyttet? Ja nå kan dere lure. Svaret er meget så enkelt. Svaret er nemlig akkurat det samme som de siste 5 ukene … neste helg! Neste helg Hege, da har dere flyttet inn. Jada.
Grunnen til at vi ikke har flyttet inn, er at det mangler brytere til varmekablene og lyset på badet. Brytere liksom. En bitteliten to-minutters-jobb for en elektriker. Sykt irriterende. Like før jeg banker på til alle naboene og spør om ikke de tilfeldigvis er elektrikere.
Litt fristende å bare trykke sammen to ledninger og se hva som skjer også.
Den siste uken har jeg begynt å få vann i kroppen. Det kommer helst om kvelden og natten. Sykt irriterende. Både fingrene og tærne ser ut som små fete pølser. Sexy. Jeg offet meg litt over vannet i kroppen igår da vi skulle legge oss. Alex bare, jeg tror faktisk jeg har litt vann i kroppen også. Åja du har det ja sa jeg. Ja. Han visste ikke helt hva det var, men han følte iallefall at han hadde pølsefingre han også.
Jeg satte meg i sengen og viste han hva vann i kroppen faktisk er. Se da, så trykte jeg på leggen. Da ble det en liten grop som ikke gikk vekk. Alex bare WOW, herregud det var sykt. Så ble han sittende å trykke på leggen min i noen minutter, før han trykte litt på sin. Så kom han frem til at han ikke hadde vann i kroppen likevel.
Det har fortsatt ikke gått opp for meg at vi kan være foreldre om to uker. TO UKER. Ikke nok med det, det kan skje hver dag. Imorgen kan jeg ligge å føde liksom og det er helt normalt. Så er jeg litt ekstra stille her på bloggen, vet dere hvorfor.
Gravidboken maser om at jeg må ta livet med ro. Slappe av. Jeg må hvile når jeg kan, for ingen vet hva kvelden bringer. Herregud, hvil selv. Jeg har faktisk et reir å bygge. Ikke tid til å hvile da. Enkelte bøker skjønner rett og slett ingenting.
Dere kan få lov å gjette datoen viss dere vil. Kan få en flaske morsmelk i premie om dere gjetter rett. Nei forresten, æsj. Alle bare, åh skal du smake på melken din? Hell no! Såvidt ungen skal få smake liksom.
Uansett, gjette datoen. Mormor har gjettet 24 Desember. Jesusbarn kalte hun det. Jeg bare nei mormor, nei. Mamma har gjettet 21 Desember, for da er det fullmåne. Jeg og Alex har gjettet 31 Desember, siden det er vår flaks. Så seint som mulig liksom. Sikkert midt på dagen slik at vi ikke kan tvinge jordmoren til å skrive 1. Januar.
Edit: I menyen øverst på “gjett datoen” kan dere se hva folk har gjettet!
