Bolle angst!
Når gutter blir litt syke, da er de rett og slett dødssyke. Alex er absolutt ingen unntak. Mandag ble han litt forkjølet. For hvert snufs han hadde, kom det fire sukk og stønn på kjøpet. Hostet han kom et herregud i tillegg. Tirsdagen satt han på samme måte, men da hadde han … hold dere fast … dratt på seg teppet i sofaen. DA er det synd i han da.
Da sier han ting som åh herregud er det kaldt her? Nei. Å herregud da har jeg sikkert FEBER.
Ikke nok med det, han hadde tatt min plass. Den eneste plassen jeg kan ligge i sofaen uten å enten få pusteproblemer eller bli banket opp av ungen. Jeg var forvist bort i en krok. Så der satt jeg da. Lurte litt på om jeg skulle begynne å klage på mine smerter også, men lot han få være dødssyk der han lå.
For å trøste den dødssyke, tenkte jeg skulle bake skillingsboller til han igår.
Som alt annet jeg gjør om dagen skulle dette vise seg å være ekstremt vanskelig. For det første gadd ikke deigen å bli flat. Uansett hvor mye jeg kjevlet bare seig den sammen til en klump igjen. Det var like før jeg heiv hele deigen på gulvet og kjevlet den med meg selv. Skulle nok gjort susen.
Når den endelig ble litt flat, nei da hang den fast i disken. Jeg brukte sikkert et kilo mel, likevel bare sugde den seg fast. Svarte. Så da knuste jeg sammen hele deigen og lagde småboller isteden. Så stappet jeg smør, kanel og sukker i toppen og vips, vulkanboller. Nom nom.
Alex fikk grei beskjed om å ta alle bollene som var igjen med seg på jobben, slik at jeg ikke momser i meg fjorten stk. Jeg har nemlig ikke selvkontroll når det kommer til boller. Må jo ikke glemme at jeg fortsatt har en unge over gjennomsnittet og en streng jordmor.
Men i dag tidlig bare… GISP!
Så bare … Oj se hva som skjedde, den har kravlet opp på fatet mitt. Naaw.
Så bare … HMM!
Så bare … Nom nom nom!
Og vips så var det ingen boller igjen. Gjett om det var noen som våknet i magen da. Det ble jo disco inni der. Hun fikk jo endelig litt “gjødsel” som jordmoren kaller det. Uff. Etset vel ut mange hundre gram inni der hun nå. … Og der kom fødsels angsten igjen.
Dere finner meg i fosterstilling i sofaen hvis dere lurer på noe.
Høygravid…
Igår satt jeg på Internett og skremte meg selv med skumle fødsels historier. Jordmoren har egentlig sagt at jeg ikke skal gjøre det siden jeg er så skremt fra før, men du vet, det man ikke har lov til… jeg bare må.
Så plutselig blant navlestrenger, rifter og sugepropper kom jeg over noe interessant, nemlig at imorgen er jeg høygravid. Jepp, man er visst det når det er 40 dager til termin. Herregud høygravid, er ikke det sånne som vagger mens de holder seg på ryggen og bruker 20 minutter på å kjøpe en pakke smør? Føler meg liksom ikke helt der enda.
Dessuten sto det at nå hjalp det ikke å gå snike seg sidelengs forbi ting lenger, for man var ikke smalere sidelengs likevel. Gjett om jeg var rask å jogge ned for å måle dette i skyvedøren inn til stuen da. In their face, det stemte ikke. Enda ungen min er over gjennomsnittet. Yeah!
Men vet dere hva? Det skjer noe med kroppen når man leser slikt. Da vil liksom kroppen gjøre det som står. Akkurat som unger vil gjøre som storesøsknene sine. Jeg ble rett og slett super-gravid over natten. Det var såvidt jeg kom meg ut av sengen i dag tidlig liksom. Sokker kunne jeg bare glemme, det ble strømpebukse. De kan man nemlig dra på seg stående.
Så fant jeg ut at dette skulle ikke kroppen få vinne. Så da stakk jeg på julehandel, bare for å vise kroppen at vi er oppegående og i fin form. 2 timer tok det, så begynte kroppen å klage. Jeg bare herregud, hva nå? Vi har jo bare kjøpt to presanger. Kom igjen kropp vi klarer dette. … Nei.
Neivel. Så forsøkte jeg å oppmuntre kroppen med en rødnese … Nei.
En ny lue da? Pluss rødnese? … Nei.
Så da ga vi opp da og dro hjem. Jeg var faktisk helt utslitt. Vondt i hodet, trøtt og kvalm. Bare fordi jeg ikke kunne holde meg vekke fra Internett og de rare historiene der.
Når jeg kom hjem, hadde jeg lyst å legge meg i sofaen å dø litt. MEN kunne ikke det. Måtte jo pakke inn de forbanna presangene. Spurte butikkdamen om hun kunne pakke de inn. Jada selvfølgelig sa hun og rullet sammen litt papir for så å stappe det oppi posen. Bitch.
… Jeg brukte en time å pakke inn jeg. En time på to små presanger. Rullet som en ball frem og tilbake blant teip, saks, tau og papir. Fant teip i håret flere timer senere. Hadde jeg visst det i butikken skulle butikkdamen fått spist det forbanna julepapiret sitt.
Jeg er forresten med i “bloggportrettet” på søte Kari sin blogg. Stikk inn HER om du vil lese det.
Pels! Skjønn poenget da folkens!
Alle har vel fått med seg den store diskusjonen om pelsindustrien som foregår om dagen. De med litt mellom ørene skjønner at det er helt galt å holde dyr på denne måten. Når du er så fortvilet at du gnager av din egen fot, da sier det seg selv at du ikke har det så bra? Flere og flere har heldigvis skjønt dette.
Men så er det de som ikke skjønner poenget.
Jeg kom over en blogg der bloggeren skrev: “Det er nok dyr i Norge og i hele verden. Vi trenger ikke et lass ekstra fordi pelsdyrerneringen blir tvunget ned. Da blir det jo overbefolkning av enkelte dyr, og hvor er stasen i det? Det er jo bare plagsomt.”
Ja og jeg syns det er litt for mange mennesker i verden. Gjør ikke noe om noen blir torturert, voldtatt og drept, de var sikkert plagsomme allikevel.
Saken er at dyrene lever i bur som er mindre en skoene mine. De får ikke gulv i burene sine engang, de går på netting. Hvorfor? Slik at pelsbøndene skal slippe den ekstra jobben å rense burene. Så kommer de her og sier at de er så glad i dyrene sine. Jada, å så glad de er i de. De har sikkert navn på hver enkelt også.
Tenk deg å leve på netting hele livet. Ikke bare i 5 minutter, HELE livet.
Jeg skjønner at det å rense flere hundre bur er en stor jobb, men kan du ikke utføre alt som kommer med det å ha “husdyr” så ikke ha det.
Tenk om de bare kunne fått minst dobbelt så stort bur med gulv, litt høy for å kose seg, løpe litt fritt om dagen og kjærlige kos fra bonden. Tenk så mye mer verdig liv de hadde hatt før de skulle bli en kåpe.
Folk som ikke har skjønt saken sier ting som “hva med sauene da, vi spiser jo de og bruker ullen deres”. Ja men hvor fint har ikke sauen det før den blir fårikål og saueskinn? Den går i fjellet og riktig koser seg med flokken sin. Har et verdig liv.
Ser det ut som han her har det like fint som sauene i fjellet?
Det er langt ifra samme sak hvordan de dyrene som blir mat har det og de dyrene som blir pels, DET må folk i dette landet snart fatte. (Jeg snakker ikke om burhøns nå, det er et kapittel for seg selv.)
Jeg har med andre ord ingenting imot pelsklær, men hvordan de blir laget. Hvordan dyrene har det og hva de føler. Det er lett å tro at dyr ikke føler det samme som oss, bare fordi de ikke kan snakke. Men hvorfor blir da hunder redd når de er alene, glad for å se deg, lykkelig når du koser med de og lei seg når du skjenner på de?
“De vet ikke bedre, de har jo alltid levd slik” Ja og en liten jente som blir slått daglig av faren sin vet heller ikke bedre, hun har jo alltid levd slik. Herregud tenk dere litt om da.
Nå, bare for å understreke hvor vondt disse dyrene har det, kommer en del sterke bilder. Hvordan kan folk bare snu ryggen til dette og syns det er helt greit, det kan jeg ikke skjønne. De som sier dette ikke er dyremishandling bør for alt i denne verden aldri få seg dyr.
Fikk du øynene litt opp eller snur du fortsatt ryggen til?
Skriv under HER om du vil hjelpe til å redde disse stakkar dyrene.
Dr. Dyregod!
Hurray, om ca to uker skal jeg øke flokken min. Dere som har lest bloggen min en stund vet at flokken er de tardene som sitter i hånden min i headeren. Dere vet også at det satt mange fler der før. Dere som ikke visste det, fikk vite det nå. Jeg er meget glad i de som får plass oppi der.
Jeg skal øke flokken med en hamster. Det er det største dyret jeg får lov å skaffe meg om dagen. Herregud, bare fordi jeg og Alex har kjøpt hus sammen, har han plutselig noe å si når det kommer til min dyre galskap. Likte det mye bedre når det var min leilighet og han ikke kunne si så mye om det plutselig satt en ekstra katt i sofaen.
Eller eventuelt fortsatt lå u-oppakket i handleposen på gulvet.
Tror Alex fikk nok da vi bodde på 48 kvadratmeter med ikke mindre en … 2 katter, 3 kattunger, 1 hund og 2 gullfisker. Det ble kanskje litt mye. Men hallo, nå har jeg snart et helt hus å fylle. Lurer egentlig på hvor mange dyr jeg hadde hatt om ingen stoppet meg. Kunne vært interessant å vite.
Anyhow, idag skal jeg på handletur. Er stor sett det jeg blir brukt til om dagene. Hege vi trenger flis lim, Hege vi trenger ledninger, Hege vi trenger lister. Jada jada. Neida det er faktisk gøy å handle. Bortsett fra alle de blikkene jeg får fra litt eldre folk.
De skuer på magen, så på meg, så på alt verktøyet jeg plukker med meg og så himler de med øynene. Ja det er faktisk sant. De tror antagelig jeg er en løs-tøs på sånn 16 år som bare har blitt gravid med en random dude. Tror jeg bare må skaffe meg en ring på fingen og vifte opp i trynet på de, mens jeg roper at jeg faktisk er 23 år og har hus, jobb og bil. Lenge leve forhåndsdømming!
Tar du deg selv i forhåndsdømming noen ganger?
TTT! Ting Tar Tid!
Jeg så ekstremt mye. Så da stoppet jeg på et busstopp og glodde litt på viskeren. Så lo jeg litt. Nett som jeg skulle klare å reparere den liksom. Så da kjørte jeg videre jeg. Skumle 15 minutter. Hadde det stått en tard i veien hadde jeg kjørt han rett ned.
Herregud oppussing tar tid. Spesielt når man skal gjøre alt selv. Vi trodde det skulle ta en mnd eller noe vi. Tok litt feil der gitt. Nå har det tatt over 3 mnd.
I det siste har jeg fått litt stille panikk. Jeg har fått reir-trang. Jepp, slikt får gravide. Vi får en trang til å lage oss reir til ungen kommer. Men jeg har ingen reir å lage. Reiret mitt er fullt av arbeidsfolk som griser og støver.
MEN så fant jeg ut at de hadde fått et nytt PlayStation spill. Et som Alex bare dør etter å spille. Så da lokker jeg han med det. Hver gang han skal i huset og jobbe sier jeg; husk, dess raskere du jobber, dess raskere kommer vi i hus, dess raskere kan du spille “Cod”. Gjett om han jobber da. Mannebein er enkle dyr.
Skulle bare ønske jeg kunne lure rørleggere med slikt også. Vi har ventet i 3 mnd på en rørlegger vi. Den dagen han endelig kom, da var det … hold dere fast … strømbrudd i kommunen. Så da var han der i tre minutter og sa at han ikke kunne jobbe i mørket. Siden har vi ikke sett han.
Jeg skal så ekstremt bli handywoman med en gang jeg er ferdig med å være gravid. Jeg skal utdanne meg til ALT slik at jeg kan gjøre alt selv. Hvor mann hadde ikke det vært.
Bleikfis!
Herregud jeg er så glad jeg er gravid om vinteren og ikke sommeren. Det er liksom et par problemer jeg slipper å tenke på. Slikt som å barbere leggene for eksempel. Det lar seg rett og slett ikke gjøre når man nærmer seg slutten. For det første kan man ikke bøye seg så langt ned og for det andre ser man jo for pokker bare halve leggen. Risikosport med andre ord.
Så hvis ikke jeg har fødd til jul, blir det hårete nylonstrømper på julaften. Ikke noe å gjøre med den saken.
Igår satt jeg i sofaen og gasset meg med frokost, så kom mamma inn. Hun bare herregud du er så bleik og tynn, jeg bare hæ? Tynn? Greit jeg er litt bleik, gravide har jo ikke lov til en drit, inkludert å gå i solarium. Pluss at jeg sitter jo og tenker på fødselen 10 timer i døgnet, blir litt bleik av slikt. Så jeg måtte gjøre noe mente hun.
Javel. Så da stakk jeg opp i huset vårt og spurte Alex om jeg kunne få gjøre noe siden jeg var så bleik. Det fikk jeg og vet dere hva, det var ikke å holde verktøy. Det var å … male vinduskarmer. Folk fliste bad og pusset trapper, men jeg syns faktisk at det å male vinduskarmer var den viktigste jobben jeg.
Ikke nok med det, idag skal jeg få ta 2. strøket også. Når jeg er ferdig med det skulle jeg få skru opp baderoms møblene vi har kjøpt. Jada kommer til å bli brun og fin av dette.
Herregud for en dag!
Skal innrømme at trøstende kommentarer fra dere, det hjelper litt. Linn sa at jeg kunne spise pepperkaker, så siden det er fredag gjør jeg som hun sier. Nom nom nom. Dessuten, idag har jeg hatt andre ting å tenke på en å føde en feit unge.
Jeg og mamma dro nemlig på IKEA idag. Som vanlig holdt det på å klikke for meg der. Det var planleggingsdag på skolene, så da syns alle foreldrene i hele verden at det kjekkeste å gjøre på ungenes fridag, det må da være å dra de med på IKEA.
Anyhow, IKEA trodde de hadde god humor. Gulvlampe uplight … NOT!
Rett etter jeg tok dette bildet og lo, ble mamma helt vill. Hun bare ååå du må ta bilde av dette her også og blogge om at du øvde deg på å være mor… så stappet hun en kanin ned i stolen på handle korgen.
Så da, skulle vi på en annen butikk. En barnevogn butikk. Yeah. De hadde ikke vognen jeg ville ha inne i butikken, så den måtte bestilles. Butikkdamen bare, det tar 3 til 8 uker, så glodde hun på magen min med et “dere er nok litt sent ute” blikk. Jeg bare, hun er over gjennomsnittet stor inni der altså. Har ikke termin før i Desember jeg.
Så skulle vi kjøre hjem da. Ser dere den vesken på bildet over? Den hadde mamma klart å glemme på en kafe. Ikke nok med det, en kafe som stengte om en halv time. Så da kan dere få lov til å gjette hva som skjedde … gjett da gjett da … vi fikk motorstopp.
Jeg lo og mamma gråt.
Mamma satt og vridde på nøkkelen i en halvtime og håpte på at bilen skulle starte. Jeg bare eh vi skal ikke ta å ringe noen da? Jo det var en god ide. Så ringte hun 1881 hun. Jeg bare eh tror ikke de vet noe om biler. Mamma bare HYSJ!
Heldigvis skulle hun bare ha nr til kafeen der hun glemte vesken. Jeg hadde seriøst tatt bussen hjem om hun hadde spurt 1881 om hjelp med bilen. Så da ringe jeg Alex for å se om han kunne hjelpe. Hadde kanskje vært lurere å faktisk få hjelp av 1881 enn en som har klart å fylle bensin på en dieselbil, men men. Overraskende nok kom vi oss faktisk hjem.
Sååå får vel ha et litt normalt bilde av han på bloggen som takk.
Ops feil bilde, men SE da, jeg har faktisk hatt flat og fin mage før jeg ble invadert av en overvektig unge. Herregud jeg kan ikke tro det.
Egentlig vil jeg bare grave meg ned!
Jeg kunne levd lenge uten å vite at ungen min var over gjennomsnittet stor. Det er slike ting de kan holde for seg selv og bare tilfeldig nevne når jeg ligger der og føder. Da er man sint og forberedt likevel. MEN neida, dette skal man gnage på i 7 uker. Uansett hva jeg gjør på, tenker jeg på å føde en elefant.
Ikke nok med det, på hver film eller serie jeg ser er det en fødsel. Brr.
Jeg gledet meg faktisk til fødselen jeg. Gikk i lykkelige tanker om at det bare kom til å gjøre litt vondt en stund, så fikk jeg ut en fin liten prinsesse som jeg kan putte i alle klærne jeg har kjøpt. Neida. Hun er vel så stor at ikke en sokk passer engang. Hopper vel rett i mine klær.
Når jeg ikke ligger i fosterstilling og skjelver av frykt, sitter jeg og glor på pepperkakeboksen på kjøkkenet. Den ensomme boksen som bare vil at jeg skal spise av den og gjøre ungen min enda feitere. Nei, ikke i dette livet. Her går det i kaffe. Jeg leste nemlig at kaffe lager små unger, så nå er det operasjon krymp. Jeg skal krympe hun inni der.
Helt greit at hun er glad i mat, men hun kan da vente til hun kommer ut. Hun suger jo til seg alt hun får, mens jeg sitter igjen som en avmagret spurv. En avmagret spurv som trodde hun kunne spise så mye sjokolade hun ville, for hej, det setter seg jo ingen steder. Pokker, hvorfor parret jeg meg ikke med en som ikke liker mat? Neida, jeg måtte finne han som spiser alt i denne verden. Kjenner jeg trenger HEVN.
Hmmm … hvordan få hevn …
…
JO!
…
HAHAHA, sjekk ut Blomster-Finn da.
Aaaah man får faktisk bedre humør av mobbing. Folk sier det er vanlig å beskylde mannen for alle elendighetene man føler som gravid … kan ikke stemme.
Sjokoladekrise
Har dere hørt at sjokolade skal bli svindyrt? Jada nå har et par forskere gjort en god jobb igjen. De har nemlig funnet ut at det er ikke så stort marked for sjokolade lenger. Neida. Så de bøndene som dyrker kakaobønner vil antagelig gå over til å dyrke noe annet. Snart var det bare de rike som hadde råd til sjokolade.
Riktig riktig. Stakkar små forskere, de bør bare komme seg ut av laben sin litt. De har vel stappet en melkerull i kjeften på noen hvite mus, så var det plutselig en som ikke hadde så lyst på melkerull akkurat da. Og forskerne bare shit, sjokolade er på vei ut dere. Ring VG!
Jeg er bare så spent på hva de mener kakao-bøndene kan tjene mer på en sjokolade. Kål liksom? Alle bare nei nå vil vi heller spise kål dere, mye bedre en sjokolade. Folk i hele verden sitter i sofaen sin og stapper i seg kål når de har kjærlighetssorg. Ser det for meg.
Jeg kunne skjønt det om det var slutt på kakaobønner eller noe, men nei. Folk var bare lei sjokolade.
Ja huff så lei vi er!
Jeg ser det for meg, alle stjernene går rundt og brisker seg med sjokolade på den røde løperen. Alle bare å herregud SÅ dere Paris Hilton igår da, hun hadde en Troika i pradavesken sin. Shit så heldig hun er. Og Jan Thomas bare, “Nydelig detalj med den eksklusive troikaen stikkende opp fra vesken, terningkast 6.”
Jada.
Bare bittelitt panikk!
Fredag var jo vi på ultralyd for 3. gang. Grunnen til det, var at de skulle sjekke om morkaken hadde fjernet seg fra hullet inni der. Altså the exit door for babyen. Sliter jo litt inni der om den er sperret liksom. Men den hadde fjernet seg den. De skulle også ha vekstkontroll, siden hun var litt over gjennomsnittet inni der sist.
Og gjett da, hun hadde ikke krympet for å si det slik.
Hun var 600 forbanna gram over det hun skal være. Kan det ikke ha noe med at enkelte har litt stort hode sa jeg, mens jeg pekte bort på Alex. (De måler hode omkrets på babyen for å se hvor mye den har vokst) Nei det trodde ikke jordmoren. Men det tror jeg.
Så lurte hun på om jeg spiste mye sukker. Jeg bare eh joda litt så, men man får vel ikke stort hode av sukker vel? Hun bare nei, men det er som gjødsel for babyen. Så da, bare for å være jævlig, dro hun frem en dukke og et bekken og viste en fødsel. Her kan de bli sittende fast om de er for stor, da må man suge de ut med en sugepropp.
Jeg bare …
Så løp jeg hjem og spylte alt som heter snop ned i dass. Mamma bare jammen det gjør nok like vondt om den er liten som om den er stor. Tss sier hun som bare fikk fine lille meg. Mens jeg skal få en enorm deig som blir sittende fast i halebeinet mitt og må dras ut.
Pepperkakehuset i år skal bli laget av gullrøtter og brokkoli. Og våger nissen å komme med snop i julesokken, skal han få hele den forbanna sokken trykt opp en viss plass.
Da alt gikk galt!
Jeg skulle til jordmor klokken 11 idag. Når jeg gikk ut døren hadde jeg faktisk god tid. Det skjer jo aldri, så noe måtte jo være galt. Og det var det jo selvfølgelig. Hele bilen var nedsnødd og det å skrape den forbanna frontruten skulle jo vise seg å være umulig. Jeg kom sånn 20 cm inn på ruten, så stoppet magen meg. Fantastisk. Så da måtte jeg sette meg inn i bilen og dø mens varmeapparatet gjorde jobben.
Så da, mens jeg satt der og hørte på P1 (siden det er den eneste kanalen som virker) oppdaget jeg at bilen hadde 0 bensin. Frekt, jeg som fylte 50 kr på den Lørdagen. Burde jo holde lenge det.
Anyhow, gjett hva som skjedde når jeg kom på bensinstasjonen da … bildøren gikk ikke opp! Uansett hvor sint jeg ble, gikk den ikke opp. Åh herregud det er ikke mulig. Så da måtte jeg … kravle over i passasjersetet og gå ut der, for bensin måtte jeg jo ha. Ser du det for deg eller? Gikk inn for å betalte med en girspak hengende fast i navlen.
Resten av turen gikk greit, bortsett fra at den ene vindusviskeren sto på skrå og nektet å virke, mens den andre nektet å stoppe. Så sikkert helt fantastisk ut. Lenge leve gamle biler og kulde.
På venteværelset var som vanlig hver eneste stol opptatt, for der satt jo ti millioner pensjonister og glodde. Så da glodde jeg litt igjen og lurte på om ikke en av de hadde planer om å reise seg. Hallo er faktisk supergravid her. Respektløst. Kjente jeg hadde litt lyst å stjele krykkene til en i protest.
Midtpunktet!
Igår var vi i surprise party. Yeah. Alle og da mener jeg absolutt alle var borte og klappet meg på magen. Enkelte trykte trynet sitt inntil og lyttet. Nett som hun skulle si hallo inni der liksom. Så da lo jo jeg. Og hva skjer når man ler? Da rister magen. Så de bare åh herregud hun sparket meg. Jeg bare uu lucky you.
Når folk ikke sto og trykte pekefingeren inn i magen min, maste de om bloggen.
Folk: Åh VET du hva, jeg leser bloggen din!
Jeg: Jaha, så bra da.
Folk: Ja du er SÅ supermorsom. Leser den hver dag!
Så er det liksom ikke så mye mer å si, men enkelte dro den litt lenger. En han bare, jaa hvordan går det med morkaken da? Jeg bare … joda står bra til med den. Fulle folk er virkelig amøber. Vanskelig å innse at jeg har vært like amøbe selv for noen måneder og kilo siden.
Ellers fikk jeg høre ca 134 ganger at jeg var superflott som gravid siden jeg bare har lagt på meg på magen, ikke deiget ut sidelengs eller hva de sa. Egentlig ganske fint å høre når man står der midt på en fest, blant fine folk i kjoler og føler seg som en tykk liten humle uten vinger.
Så når jeg endelig fikk litt fred, fant jeg et bord og dro frem Pepsi Maxen jeg hadde på baklommen. Det varte ikke lenge selvfølgelig. Det evige maset om bloggen forfulgte meg. Folk satte seg ned og bare glodde på meg mens de smilte. Forventet sikkert at jeg skulle underholde de eller noe. Jeg glodde igjen jeg. Så pekte de på kameraet og bare neeeei vi vil ikke på bloggen, bare for å hinte at jeg skulle ta bilde.
MEN det er ikke alle som får komme på bloggen tenk.
Så skulle folk ha meg med å danse. Jada. Blir andpusten bare jeg går over gulvet, men danse… det går sikkert strålende. Syns ofte jeg ser gravide slå seg helt løs på dansegulvet liksom.
Jeg har forresten aldri vært så takknemlig for at jeg har en trøtt type. Kvart over 1 holdt han på å sovne i en krok og begynte å mase om å dra hjem. Men vi måtte liste oss ut uten at noen så det, for da kom de til bli sur for at han dro mente han. Han tror han er en helt.
Jeg bare … jaha. Ikke så lett å liste meg noen som helst sted. Jeg er faktisk langt fra usynlig om dagen. Pluss at det var jo faktisk jeg, magen og bloggen som var midtpunktet på festen.
Ultralyd imorgen!
Man skulle tro at det å shoppe bestikkholdere, søppelbøtter og oppvaskkummer på IKEA ikke var særlig gøy, men det var det faktisk idag. Misstenker at de har puttet noe mystisk i kjøttbullarane sine. Et slags lykkestoff. Like før jeg trallet en sang mellom hyllene der liksom. Ikke normalt ikke normalt.
Jeg pleier nemlig å svette og banne ubegrenset på IKEA etter 5 minutter.
Spesielt når jeg møter idioter med handle-korger som går mot strømmen med folk og brøyter seg vei. Så skjønner de ikke hvorfor det blir kaos. Idioter, IKEA er enveiskjørt. Det er faktisk en grunn til at det er piler på gulvet. Det var like før jeg klasket til en med bestikkholderen min til 10 kr.
Anyhow, imorgen skal vi på ultralyd. Vi er jo veteraner under ultralydmaskinen etterhvert vi. Det er 3. gangen vi skal nå. Kan jo bare ta over hele maskinen snart. Vi skal opp å glo om den der morkaken har klart å flytte ræven sin noen hakk opp. Ellers sperrer den et visst hull og jeg må ta keisersnitt.
På en måte hadde det vært gøy om den fortsatt var der, da får jeg jo en dato for keisersnittet, dermed en dato når jeg skal bli mamma. Pluss at jeg får hun før jul. Hurray. MEN på en annen side er jeg livredd operasjoner, sprøyter, kniver, leger, grønne frakker og alt det der. Ikke det at jeg har operert så mye før da men. Jo, har operert en tå.
Pluss at Alex tror alle som er født seint på året blir mobbet, så det er jo like før han ber om kvelden for at hun ikke skal komme før etter nyttår.
Kunne man ikke bare fått et slikt bilde på ultralyd da?
Forstyrrelser i tilværelsen!
Frustrerte fruer maraton! YEAH! Hadde bare en plan idag jeg og det var å ligge under teppet og se på den fine nye sesongen av fruene. Ah verdens beste serie.
Så bare…
Og så bare…
Altså, hvorfor gidder solen å komme frem når det regner? Hallo, vent til det er din tur liksom.
Flott tv forresten? Åja trodde du slike var dødd ut? Nehehehei! Mamma og de har pusset opp hele huset sitt. Da snakker vi hver eneste krok. Alt er så fint, så bare TADAA den minste og mest gammeldagse tven. Et prakteksemplar som piper den sykeste lyden de første fem minuttene man ser på.
Mens i loftstuen, der verdens styggeste og hardeste sofa står plassert (som forresten også er ny) DER har de klasket opp verdens største flatskjerm. Jada. Det verste er at de har ikke svar på hvorfor den står gjemt der oppe når jeg spør 4 ganger daglig.
Q from you!
- Du irriterer deg over ganske mye, men hva irriterer deg mest av alt?
Sånn utenom pensjonister og folk generelt, irriterer jeg meg over kropps lyder. Da snakker vi snufsing, høylytt pusting, pipelyder fra nesen, slurping, smatting, surkle-lyder og snorking.
Og hvem tror dere har absolutt alle disse egenskapene? Riktig!
Så nå venter jeg bare på at Thea skal komme ut og lage akkurat de samme lydene.
JA forresten, vet dere hva som står i boken da? Ja den berømte gravid-boken igjen. Det sto at et barn som er aktivt under svangerskapet med ganske stor sannsynlighet kom til å bli det senere i livet også. Jeg får med andre ord ut en liten smattende sprellemann. Eller sprellejente er det visst.
Aaaah love!




















