Er du på let etter en rosablogg er du nok kommet feil. Rosa ting har jeg ikke greier på. Her ruler ironi, humor og sarkasme. 1. Januar 2011 ble jeg og det mannevesenet jeg bor med, foreldre til Thea. Hun er en liten sprettball som er absolutt over ALT!!
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Oppussing pågår!
Lurer dere på hvorfor jeg ikke har blogget idag? Jeg dro til syden igår skjønner dere.
NeiDA! Driver med litt sånn oppussing på bloggen. Så derfor er det litt annerledes her … og stille. Jeg har flyttet fra Blogspot til WordPress og skjønner igrunn ikke en dritt. Sitter her og klør meg på magen og lurer. Men det skal nok bli bra til slutt. Jeg er ekstremt sta, så sitter vel oppe i hele natt for å finne ut av dette.
En høygravid’s hverdags problemer
Altså, er ikke folk i arbeid? Det var jo fullt kaos på kjøpesentrene idag. Når jeg endelig fant en parkeringsplass, gjett hva som skjedde da. Den var så trang at jeg kom meg ikke ut. Det er helt sant. Prøvde så godt jeg kunne å skvise meg ut, men da var det like før jeg satt fast. Kan liksom ikke bare trekke inn magen.
Syns faktisk godt at vi gravide kan få egen parkeringsplass. En stor fin parkeringsplass nært inngangen. En slik som handikap plassene. Faktisk minst like nødvendig for oss. Neste gang skal jeg tegne en gravid-mage på han som sitter i rullestolen på skiltet og parkere der.
Så når jeg endelig fant en annen plass, var den så langt borte i enden man kommer på parkeringen. Typisk. Så skjedde selvfølgelig det store. Omtrent det verste som kan skje. Absolutt alle høygravide sin skrekk.
Nemlig … at skolissen gikk opp.
Det er helt klin umulig på knyte skoen uten å sitte. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.
Jeg kan jo ikke bøye meg ned. For det første ser jeg ikke lissen pga magen, for det andre rekker jeg ikke ned og for det tredje mister jeg balansen i den posisjonen. Det går heller ikke an å sette seg ned på huk, for da kommer jeg meg ikke opp igjen. Da begynner jeg bare å trille rundt på bakken og slikt vil vi jo helst unngå ute blant folk.
Det er også ganske nøye hvor man sitter når man gjør slikt. Sitter man seg på en litt lav mur, da kommer man seg ikke opp igjen. Så da plantet jeg æsen min på nærmeste støtfanger jeg og knytte i vei. Må man så må man.
Going down the memory-lane!
For litt siden ringte mobilen min. Ukjent nummer som vanlig. Faen. Er liksom enten det, mamma eller Alex som ringer. Som dere vet tar ikke jeg telefonen når ukjente ringer, så jeg la på. Men så ringte den igjen og igjen og igjen og igjen, så jeg bare javel for h…
Jeg: Hellu?
Mann: Hei, er det Øyvind?
Jeg: Eh … nei
Mann: Ånei
Høres jeg ut som en forbanna Øyvind? Folk altså!
Uansett, forsto det slik at dere likte de filmene jeg la for et par dager siden. Folk som ikke har katt skjønner de nok ikke like godt som vi som har katt. Kattehumor. Anyhow, jeg rotet litt på dataen og SE hva jeg fant, min egen lille katte-video.
Katten min Tiger og en mus. JA han heter Tiger og er svart. Var litt svimmel da jeg døpte han. Har ikke turt å kalle han Tiger i headeren bare sånn i tilfelle dere skulle tro jeg var helt ape. Så der heter han Tigs.
Ellers, husker dere at jeg bodde i en gate med kun pensjonister fra helvete?
Les Her og Her og Her og Her for å le litt.
Etter det skjønner dere nok hvorfor vi bor hos mamma og Henning til vi er ferdig å pusse opp huset vårt. Herregud de var spesielle i den gaten. Og forresten, mens vi er nede i memory-lane, les om den fantastiske Kinoturen vi hadde i Juni.
Klippe klippe!
Inatt drømte jeg om den nye sentralstøvsugeren vår. Pappa og Alex monterte den igår mens jeg handlet gardinstenger, så jeg har ikke sett vidunderet. Så da skulle Alex skulle fortelle meg hvordan den var.
A: Den blåste utrolig hardt.
Jeg: Hæ? Blåste? Så du driver å blåser støvet veggimellom du da? Haha…
A: Ja hva heter det da?
Jeg: At den suger.
A: Jammen det betyr jo at den er dårlig det.
Uansett, jeg drømte om den fantastiske saken som jeg snart skal gå amok med i reiret mitt. Den var så fin og den knasket i seg alt fra støv til trege rørleggere.
Igår var vi på julebord. Julebord med familien. En livredd familie som brukte alt fra servietter til ribbe for å skjule seg når jeg eller morfar dro frem kameraet. Jeg og morfar er lik. Vi tar bilde, så zoomer så tett vi kan inn på folk og så ler vi.
Egentlig hater jeg å gå ut nå som jeg er så gravid. Alt er et evig stress. Jeg skulle legge ene foten oppå stolen for å sitte bedre, tok ca 10 minutter. Er jo også typisk at når vi er ute, nei da skal hun ommøblere inni der. Flytte på alt som flyttes kan. Sykt behagelig. Så da skvetter jeg plutselig til, så ribbe og poteter fyker over på nabobordet.
Ble ikke mett for å si det slik.
Absolutt hele familien min leser bloggen min. Trodde det bare var mormor jeg, men neida. Man merker når folk leser den. De vet liksom alt om meg. Egentlig er det litt praktisk, så slipper jeg å fortelle hvordan jeg har det. Det er de som forteller meg hvordan jeg har det.
Ganske upraktisk når man møter folk man ikke har så mye å snakke om på butikken. De bare jaaa ser det går fremover med huset. Ja men det tar litt tid. Jaaa dere venter jo på rørleggeren. Ja. Jaaa. Ja, så … ja.
Ellers, SE da! Babyklær på klesstativet. Jeg har tvunget mamma til å vaske. Eller nei, jeg tok alle klærne ned og viste de til hun. Da ble hun helt vill og begynte å vaske de. Praktisk.
Dere har jo spurt om å få se babyklær, vel der er noen av de. Kan jo ikke ta bilder av alle, er dere klar over hvor mange bilder det hadde blitt? Supergøy for meg selvfølgelig som kan dulle med de hele dagen, men dere hadde sikkert gått lei etter det 22 plagget. Men her er iallefall et lite plagg.
Litt trist å vite at hun vokser ut av de etter sånn 2 uker.
Nå som de er nyvasket går jeg og sniffer på de og koser med de. Herregud, det skal en bitteliten sak inni de snart og jeg skal få kroppen min igjen. Hurra. Mens andre pynter til advent idag, har jeg startet operasjon “klipp vekk lapper”. At det er mulig å putte så mange lapper i et lite plagg. Føles som man kjøper en lapp og får et plagg med på kjøpet.
Jeg hater lapper. De klør og irriterer noe så grenseløst. Jeg kan gå å syte over en lapp i nakken en hel dag jeg. Har faktisk ødelagt et par gensere fordi jeg har blitt så lei, gått på nærmeste do og slitt de av. Blir hull av slikt, vist dere ikke visste det.
Så det skal lille Thea få slippe. Hun har sikkert nok av ting å syte over om ikke det skal komme på toppen også.
Åh bajs!!!
Bajs 1:
Åh herregud, da har det skjedd. Jepp. Jeg skulle hente en julebrus i kjelleren. Mamma hadde satt en balje der, så jeg måtte snike meg sidelengs i døren for å komme meg ned. Lettere det en å bruke en time på å bøye seg ned og flytte den.
Uansett, VET dere hva? Det gikk ikke an å gå sidelengs. Jeg satt fast. Men vet dere HVA som gikk? Gjett da … Å gå rett frem. Herregud, jeg er breiere sidelengs nå med andre ord. Nedtur.
Bajs 2:
Siden det nærmer seg å flytte inn nå, gikk jeg gjennom alle babyklærne jeg har kjøpt. Det er mye for å si det slik, det finnes jo så mye fint. Når jeg har handlet klær til min lille huleboer, har jeg alltid tenkt at jeg ikke bare skal kjøpe de minste størrelsene, hun må jo ha noe når hun blir et par mnd også.
Ja. Lure meg. Det viste seg jo at jeg har vært så fokusert på å kjøpe klær i forskjellige størrelser, at jeg har helt glemt å kjøpe noe som helst i de minste størrelsene. Absolutt alt var fra sånn 3 måneder og oppover. Greit hun er over gjennomsnittet, men at det kommer en bylt på 3 mnd ut er vel litt å overdrive.
Men det positive er jo at jeg kan shoppe meg ihjel igjen da. Ikke feil det.
Livets under!
Har ting gått litt langt når man støvsuger støvsugeren? Det gjorde jeg igår. Når det ikke var mer å støvsuge i huset der vi pusser opp, begynte jeg likså godt den. Folk bare øh vi skal snart sage, så det er egentlig ikke så vits å støvsuge her. Jo tenk, det er det. Hjernen min får ro da.
Så sa mamma at vi skulle begynne å vaske litt på Søndag. Herregud jeg besvimte nesten av glede. Åh reiret mitt, nå har vi aldri vært nærmere. Snart skal vi få være sammen du og jeg. Jeg ble så glad at jeg bare måtte bake muffins.
Var de ikke søte kanskje? Jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst på muffins når alt kom til alt. Så da fikk jeg tid til å pynte de litt. Vanligvis klasker jeg oppå litt melis og spiser 10 stk før noen andre kommer til.
Sukker, det betyr liv i magen. Plutselig bare sto det en fot rett ut. Det både så og føltes temmelig sykt ut. Alex vart helt forskrekket. Åh herregud er dette normalt? Ja tror det sa jeg. Så skulle kan kjenne, da hylte han. Åh jeg tror ikke dette er normalt. Kanskje du skal reise deg opp? Hehe.
Så kjente jeg litt også og vet dere hva? Jeg kjente små tær. Herregud så utrolig. Da kvidde jeg meg plutselig ikke så mye til fødselen lenger!
Dust whisperer
Til alle dere som lurer på om magen begynner å bli stor nå.
Neida…
Jeg har alltid lurt på om jeg kom til å få så stor mage at jeg kunne bruke den som bord. Det verste er at jeg satte faktisk koppen der uten å tenke på det mens jeg så på Tv. Helt normalt liksom.
Mamma er fast stalker av bloggen min. Det er ikke en kommentar hun ikke leser. Hun stalker faktisk de som kommenterer mest også. I det siste har hun begynt å bli meget så utspekulert. Hun bruker det som står på bloggen. Ta min reirtrang for eksempel. Bare sånn heeelt tilfeldig ligger det plutselig en støvsuger midt i gangen.
Så jeg bare GISP…
Hun har passet på å strø den godt utover gangen, slik at jeg absolutt ikke kunne unngå å se den. Prøvde å late som den ikke var der en stund, men så kom reirtrangen snikende. Det er faktisk samme følelse som når det står en skål med sjokolade foran deg og du skal prøve å ikke spise. Det går jo ikke.
Så da støvsugde jeg som en gal.
Jeg er jo egentlig en person som syns støv er helt okay. Hybelkaniner er like velkommen i krokene som vanlige kaniner. Sier ting som uff, jeg har ikke hatt tid til å støvsuge i det siste hver gang folk kommer på besøk. Tørket støv med katten en gang liksom.
Mens nå, helt crazy med støvsugeren. Akkurat som den snakker til meg. Støvsuger hviskeren kan dere bare kalle meg fra nå. Eller støv hvikeren. Eller enda kulere, the dust whisperer. YEAH!
Sofa-slakt!
Nå ligger jeg som et slakt på sofaen. Noe som egentlig er over gjennomsnittet kjedelig!
På handleturen idag fikk jeg brått vite hva det vil si å være høygravid. Kroppen bare nei NÅ er det nok. Så ga den opp. Bare sånn liksom. Så da orket jeg ikke være med opp i huset idag. Tror ikke jeg hadde fått lov heller, tok litt av med støvsugeren der igår. Støvsugde alt fra tak, gulv, verktøy og folk. Men herregud hva kan de forvente seg når de roter slik.
Jeg er jo superklar for å flytte inn jeg.
Midt på handleturen idag ringte mobilen min. Et ukjent nummer. Jeg bare neeei. Så lurte jeg Alex til å ta telefonen, jeg takler ikke telefoner fra ukjente. Og vet dere hvem som ringte? Barnevognen min. Eller de som selger den da. Den var kommet. HURRA!
Vet at dere antagelig tenker, åja se der ja, en vogn. Så interessant. Men dere må ikke tenke det, dere må tenke heldige meg, nå kan ungen min bare komme. Føler meg som en liten jente som har fått sin første dukkevogn jeg. Selv om den fortsatt ligger i en eske, for vi trenger visst ikke pakke den ut før vi flytter inn … Ts!
Ellers så må jeg bare vise dere disse filmene. Har du humor, ler du. Har du katt, ler du litt ekstra. Har du sett de før, se de igjen. Mormor: Trykk på play-tegnet!
Handletur
Herregud, har dere tenkt på at idag er det akkurat en måned til julaften? Om akkurat en måned er jeg med andre ord enten på sykehuset og føder, er på sykehuset og har fødd … eller så finner du meg trillende rundt på gulvet i en kjole. Aaah good times.
Eneste som er sikkert er at jeg ikke kommer til å se slik ut.
Eller slik…
Men en ting som er sikkert er iallefall at da folkens, da har vi flyttet inn i huset vårt. Herregud det nærmer seg faktisk nå. Idag skal vi på handletur igjen. Tror jeg har vært å handlet hver eneste dag i to måneder nå. Men tro meg, det høres gøyere ut en det er. Bare se på dagens ekstremt interessante handleliste
- 150 mm rør til peisen
- Fugemasse til badet
- Litt ekstra fliser til badet
- Benkeplate
- Og sist men ikke minst, isolert kanal (??)
Man trenger så sykt mye pjatt til et nyoppusset hus. Hver eneste gang vi kommer hjem, dukker det opp en ny dings vi må kjøpe. Alex syns jo det er supergøy å vandre rundt på slike butikker. Jeg derimot, har mest lyst å dø der inne. Blir alltid litt ekstra gretten på de drittbutikkene der.
Men jeg vet da å underholde meg selv. Tar ting altfor lang tid, bytter jeg prislapper på ting. Sykt gøy å se på folk som får det oppsiget når de plukker med seg den “billige” varen, for så å bli så sint når de kommer i kassen. Lite vet de at bak hyllen med stikkontakter står en gravid kjerring og ler seg ihjel.
Det er faktisk ganske fint det, ingen skylder på den gravide.
Sovedyr
Igår var vi på omvisning på sykehuset. Det hjalp faktisk en del på min fødselangst. Fikk plutselig et bilde om hvordan ting skulle foregå. Det var ikke like kjekt når jordmoren viste bilder og fortalte om hvordan fødselen foregår. Jeg ble sikkert like hvit som veggen bak meg.
Alex derimot, vart lettet. Han lærte nemlig at når en fødsel varer i 22 timer, ligger ikke den stakkars moren og presser i 22 timer. Han har gått og bekymret seg litt over hvordan han skulle klare å holde seg våken på siden der i så mange timer. Han bare jammen da er det jo ikke så ille da.
Hallo? Ikke så ille? Så ikke vi nettopp de samme bildene? Litt forskjellig syn på fødselen med andre ord. Jeg bekymrer meg for ekstrem smerte og det å i det hele tatt klare å skvise ut en hel unge, han bekymrer seg over å ikke sovne mens det holder på.
Dere tenker sikkert at han aldri kommer til å klare å sovne i en slik situasjon, men jo. Han klarer faktisk å sovne i de merkeligste situasjoner, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Han hadde sikkert klart å sovne om det var han som fødde også.
Så dro jordmoren frem en vakuumtang. Den bruker de for å få ut unger som er litt treg. Da først ble Alex litt bleik. Han maste faktisk om den tangen en stund etterpå. Gikk tydeligvis innpå han den. Jeg derimot vet alt om den. Den dukker ofte opp i skrekk-fødselhistoriene på nettet. Jeg er sikkert snart kvalifisert til å bruke den selv.
5 uker igjen!
Idag går jeg inn i den 35 uken som gravid. Herregud det betyr at det er 5 uker igjen til termin. 5 UKER dere! Det er liksom … ingenting. Ikke rart jeg har reir-trang da. Nå kan forresten Alex angre på at jeg ikke får komme opp i huset siden jeg rydder og går i veien hele tiden. Da hadde kanskje den planken med spikeren han trakket på … vært ryddet.
Siden Alex er sykemeldt, stakk vi på handletur idag. Herregud det var sikkert et syn. En som haltet på krykker og en som vraltet rundt høygravid. Den ene sukket høyere en den andre. Folk glodde litt ekstra ja. Vi hadde en ekstremt fin samtale i en kø på slutten.
Jeg: Sukk, jeg har egentlig litt vondt i ryggen nå.
Alex: Ja jeg har drit vondt i beina.
Jeg: Og det gjør vondt i bekkenet.
Alex: Uff hodet mitt også gjør vondt.
Jeg: Vi får dra hjem tror jeg.
Alex: Må være alle tablettene som gjør det med hodet.
Haha, hypokondere på tur.
Anyhow, var hos jordmoren idag. Heldigvis var alt blitt normalt igjen, så da slipper jeg å ligge i fosterstilling en uke. Selv om jeg fint klarer å lese historier på nettet som fører til det likevel. Herregud det finnes mange syke historier. Egentlig syns jeg slikt burde vært forbudt å legge ut. Har du hatt en grusom fødsel, skriv det i dagboken din, ikke på nettet.
Vil dere forresten vite hva som skjer inne i magen min denne uken? Hun er ca 2700 gr og 44cm lang. Eller, skulle vært. Hun er vel dobbelt så stor siden hun er over gjennomsnittet. Herregud skulle ønske de kunne si hvor mye mer hun er en normalt liksom. Irriterende.
Det står så ekstremt mye unyttig i gravidboken. Denne uken står det at huden til barnet ikke er lyserosa lenger, det er mer marsipanaktig. Så står det at hodet kan feste seg denne uken og at hodet til barnet kan føles som en kokosnøtt som henger mellom beina … Seriøst?
Ikke rart gravide er forvirret.
Sykt mannfolk!
Åh APE! Det er ikke smilefjes på mobilen min. Skjer med det da? Nå kommer jo alle til å tro jeg er i dårlig humør. Jeg er nemlig en smilefjes person. Alex ringte faktisk engang og lurte på om jeg var sur, fordi jeg glemte smilefjes i meldingen.
Når vi snakker om solen, gjett hvem som klarte å trakke på en spiker igår da. Joda det var Alex. Han måtte ta stivkrampesprøyte og alt. Han var jo dødssyk allerede siden han var litt forkjølet, så gjett om han er dødssyk nå da. Han hylte faktisk “å herregud AU” i søvne.
Når han ikke går rundt på krykker og stønner, sitter han med foten i grønnsåpevann og gråter. Ja for han går på krykker. Det var nødvendig. Har dere sett mannfolk på krykker eller? Det er seriøst et syn. Halter på feil fot og får ingenting til.
Jeg skjønner bare mer og mer hvorfor det er vi damer som har fått oppgaven å være gravid. Alex har klagd mer disse dagene en jeg har gjort hele svangerskapet og det er med de 3 månedene jeg var kvalm og kastet opp.
Igår skulle han liksom være så mann. Når legen sa han skulle gå på antibiotika, nei da syns han ikke at han trengte det. Neida det var ikke så vondt. Han har ikke mast om annet siden. Å herregud jeg trenger det, vi må opp igjen. … Så nå skal vi opp igjen til doktoren.
JA, han kryper opp trappene! Haha!
Den magiske ringen!
Julehandel på en Lørdag er egentlig en ekstremt dårlig plan. Spesielt når man er høygravid. Jeg skulle bare en liten kjapp tur å kjøpe en julepresang. Vel, den lille turen vart på 5 timer.
Idag følte jeg meg riktig så lur. Før jeg dro, trykte jeg på meg en ring. Jeg får jo alltid stygge blikk fra rynketryner på kjøpesentre som antagelig tror jeg er en 16 år gammel synder. De glor faktisk helt intenst på magen og på meg, så kviskrer de. Så idag bare kjørte jeg hånden opp i trynet på de verste. I’m engaged bitch!
Det funket fint, helt til fingeren min ble feit. Det blir den litt utpå dagen. Vann i kroppen kaller de det. Trodde ikke jeg hadde det jeg, men tydeligvis. Så da så hele greiene bare litt sykt ut egentlig.
Jeg aner ikke hva som har gått av kroppen min idag, men både slitenhet og hormoner har gjemt seg. Jeg satt sikkert i et kvarter i kø for å i det hele tatt komme inn på parkeringsplassen. Vanligvis pleier jeg å skrike og tygge opp cd platene i bilen om slikt skjer. Men idag … idag smilte jeg og sang. Det var faktisk ganske ekkelt.
Til og med når jeg kjørte over hjulet på en handlevogn fordi en stygg dame ikke kunne passe seg, smilte jeg. Herregud, jeg hadde jo tatt hun med døren andre dager. Tro om den ringen var magisk. Mamma hvor har du kjøpt den? Og forresten, er det ekte diamanter?
Siden det var kø for å komme seg inn på parkeringsplassen, var det også kø for å finne parkeringsplasser. Da er det alltid gøy å sette seg inn i bilen og aldri kjøre. Da står det en apekatt og blinker som en gal og venter, hehe. Idag spiste jeg en hel baguett før jeg kjørte ut. Åååh de blir så sinte.
Uansett, idag husket jeg å hente Baby Boksen som jeg bestille for en stund siden. Vi gravide får nemlig gratis ting vi. Ganske mye også faktisk. Gratis er bra.
Skulle ikke tro at man ble glad for bleier, våtservietter og salver til baby-romper, men det blir man faktisk. Eller egentlig vet jeg ikke helt hvor et par av de salvene skal, men tipper det er der.
Så, plutselig havnet jeg på Elkjøp. Og så bare plutselig kjøpte jeg en ny mobil. Herregud jeg er så impulsiv. Sist jeg kjøpte en mobil på impuls angret jeg i flere uker. Touch-mobil var ikke noe for meg, så jeg solgte den og gikk tilbake til vanlige taster. Jaja. Lenge leve gullfisk hukommelsen min.
Osama leker linselus i bakgrunnen. Han er i litt bedre humør en igår.
Så da gjenstår det egentlig bare å se hvor fort jeg blir gal av denne telefonen. Er faktisk ganske irriterende at alle de bra telefonene har touch om dagen. De ler bare om man vil ha en med knapper. Da er man liksom gammeldags da.
Kokt gullfisk til middag!
Igår trodde jeg at mamma hadde kokt fisken min Osama. Hun liker han absolutt ikke etter han faktisk spiste de andre som bodde i akvariet med han. Jeg derimot, har tilgitt han og godsnakker litt med han når jeg gir han mat, mens mamma bare står og fnyser litt lenger borte. “Å gosse gosse med den stygge fisken”
Akvariet har nemlig stått på peisen siden vi flyttet hit. Vi skulle liksom ikke bo her så lenge at det ble vinter, for oppussing er jo en rask og enkel sak. Jada. Uansett i går sto det en panne på peisen istedenfor akvariet.
Jeg bare å herregud mamma har du KOKT Osama? Ja det hadde hun. Det var så kaldt ute, så hun hadde fyrt i ovnen. Dessuten var han en drittfisk! Greit jeg elsker ikke akkurat den fisken, men det var vel litt drøyt? Nei det var til pass til han sa hun og lo.
Så pekte hun ut på kjøkkenet. der sto Osama trygt i akvariet sitt. Litt sur men ellers fin. Han er virkelig en rar fisk. Trodde ikke at det var interessant å ha akvarium, men det er det altså.
Idag har jeg lagt sammenkrøllet i sofaen og syns synd i meg selv. Det er litt lov når hun inni magen knuser hodet sitt nedi bekkenet mitt. Jeg aner ikke hva hun har holdt på med, men jeg trodde seriøst jeg skulle føde en stund. Uff, jeg har egentlig ikke tålmodighet til å ligge i ro og dø. Det er en uting.
Dessuten, er det mulig å sende så mye dritt på TVen? Jeg har bladd igjennom det ene drittprogrammet etter det andre. Verste er at de ble interessante tilslutt. Visste dere at det nå er inn med skeive og litt brune tenner i USA? Og at de faktisk betaler for å gjøre tennene sine slik? Gud hjelpe meg.
Esj nå ble jeg litt kvalm! Verste er jo at Norge alltid skal følge etter de store landene. Herregud ser det for meg, folk løper rundt med streng for å lage skeive tenner pluss snus for å gjøre dem gule. De stakkars folkene som er fødd med beine og hvite tenner er plutselig the loosers.
Jeg hadde vært president av denne trenden før jeg fikk togskinne i kjeften i 8. klasse. Tennene mine vokste utenpå hverandre. Så ikke riktig klok ut.
Er dette en trend du gleder deg til eller? Hehe.
Julehandel…
Jeg er gangsperr etter gave innpakking og bollebaking igår, er det feil? Sier iallefall sitt om hvor mye jeg faktisk slet med begge deler.
Dro på julehandel idag også jeg. Må jo ta litt og litt siden kroppen gjør som den vil. Hallveis var det selvfølgelig tomt for spylerveske. Så for å se hvor jeg kjørte når jeg skulle hjem, måtte jeg fylle. Følte meg så ekstremt mann der jeg gikk med magen rett ut og spylervesken i hånden. Følte meg ikke like mann når jeg ikke fikk opp korken.
Når jeg endelig fikk opp korken og hadde fylt i rett hull der fremme, satt jeg meg inn i bilen for å teste. Nei, ingenting skjedde. Svarte. Jaja, så da fann jeg ut at jeg fikk vaske ruten da, for jeg så jo ikke en meter slik den var nå. Følte meg fortsatt ganske mann mens jeg klasket den kosten på frontruten.
Så … gjett da … frøs vannet til is på frontruten før jeg fikk skrapt det av. Dess mer vann jeg tok på dess tykkere ble isen. Herregud. Da følte jeg meg ikke mye mann mer. Da følte jeg meg som en passe dum gravid kjerring. Men jeg latet som ingenting og skrapte som faen med kosten.
Når jeg var ferdig med dette prosjektet, var jeg så sliten at jeg ville hjem til sofaen. Så det ble en halv julepresang idag. Jaja.
På vei hjem ringte en dame. En telefonselger dame. Noe av det verste jeg vet er telefonselgere. Jeg har jo telefon-angst fra før, om jeg ikke må jatte med slike apekatter i tillegg. Hun hadde sett at jeg hadde registrert meg for å få en gratis baby box på nettet. Stemmer det sa jeg, mens jeg tenkte niiiice flere gratis ting.
Egentlig pleier jeg å skrike til telefonselgere, men hun stoppet jo aldri å mase. Kjeften gikk i ett. Hun maste om et blad og om ditt og om datt.
Damen: Er du interessert i dette?
Meg: (som ikke hadde fått med meg en dritt) Nei
Damen: Åh? Hvorfor ikke?
Meg: Jeg leser ikke blader.
Damen: Nei?
Meg: Nei.
Damen: Senere da?
Meg: Nei.
Damen: Nei. Okay ha en fin dag.
Herregud. Komme her å tro at jeg gidder å lese blader om unger eller hva det var. Greit jeg er gravid, men jeg er ikke så interessert at jeg gidder å abonnere på blader om det. Sikkert bare skumle fødsels-historier inni der likevel.
