RAWR! Velkommen til en mammablogg med humor. Sarkasme og ironi er ikke så sjeldent heller. Jeg og mannebeinet mitt Alex, er foreldre til lille Thea på 1 år. En bestemt sak som definitivt er sjefen i huset. Jeg er vise-sjef, katten etter det og på bunn finner vi Alex. :P
Kontakt: ging_gakk@hotmail.com
Mini me!
Doffen har daua!
Når jeg kom ned i stuen i dag tidlig, satt Osama bak bilen i akvariet sammen med rekene. Jeg bare hmmm. Så utforsket jeg litt til og der låg min gode Ludvik opp ned i toppen. Ja, han var stein død stakkar. Jeg bare shit, hvordan får man en død fisk opp fra akvariet? Så kom jeg på at jeg har jo stor erfaring med slikt, siden Ludvik var massemorder. Så da hentet jeg håven min og fisket han opp.
Stakkar Ludvik. Jeg var jo blitt glad i han. Har bestemt meg for å ikke kaste Osama i do. Det er sikkert gullfisk politiet som har sendt han med parasittene sine, siden Ludvik har drept så mange andre gullfisker. De syns vel det var nok nå.
Hei sveis!
Idag var jeg drit lei av å gå å se på det stygge håret mitt. Så da slepte jeg magen min med meg til frisør! Trodde et lite øyeblikk at frisøren ville kvele meg. Hun knytte den der kappen så hardt rundt halsen min at jeg pep. Når hun endelig gikk for å blande farge, skulle jeg raskt forsøkte å knyte den litt opp, det gikk dårlig. Da ble den for slapp.
Så når hun kom tilbake fikk hun øye på den slappe kappen, så da knytte hun den likså godt dobbelt så hardt.
Jeg turte ikke si noe. Liker ikke å kritisere noen som har så stor makt over håret mitt. Likt som jeg aldri kritiserer maten på restaurant. Man vet at man kommer ut igjen med rosa hår eller spytt i maten om man gjør det. Hallo liksom.
Oyeah!
Herregud jeg tror jeg er allergisk mot mandager. Hver ENESTE mandag våkner jeg opp med hodeverk. Vannglasset og paraceten ligger klar på nattbordet liksom. Mandager er faktisk ubrukelige. Gjør ikke noe om jeg har sovet i 6 eller 10 timer, like forbanna sliten uansett. Tror jeg skal hoppe over mandager fra nå av. Viske de ut av livet mitt. Får jo ikke gjort noe på en mandag uansett liksom.
JA forresten, dere husker fisken min Ludvik? Han som jeg plutselig ble så glad i. Han virket så ensom, så jeg skaffet han en kompis jeg. En gul en. Og VET dere hva denne gule gullfisken har dratt med seg i akvariet? En parasitt som spiser opp Ludvik sin hale. Herregud jeg har kjøpt en terrorist fisk. Osama heter han.
Hva gjør man med slikt liksom? Tenk om det går ut over rekene også. EN ting er sikkert, Osama skal rett i do om en eneste som en reke eller Ludvik dør!
En god venn!
Jeg hadde ALDRI trodd jeg kunne kjede meg på en Lørdag. Lørdager er jo bare THE day of the week, ingen kjeder seg da. Men joda. Jeg kjedet meg jeg. Jeg kjedet meg fra det øyeblikket jeg åpnet øynene mine ca klokken 10.30. Så hadde jeg bare lyst å dø resten av dagen.
Jeg satte meg i sofaen med dataen på fanget, kjedelig.
Jeg bakte en mislykket men god rullekake, kjedelig.
Jeg såg på at mamma støvsugde, kjedelig.
Jeg lurte på å ringe noen for å gå tur i det fine været, neh kjedelig.
Jeg stakk på shopping, kom hjem igjen med en flaske vann, kjedelig.
Jeg satte meg til å glo på fiskene mine, kjedelig.
SÅ som dere sikkert skjønner, fann jeg bamsen min Stitch rundt klokken 01.13 på natten! GØY! Vi såg to episoder av Gossip Girl sammen. Så sovnet vi. Så våknet vi glad og fornøyd idag uten de ubehagelige hormonene som ulmet i kroppen igår.
Jeg har alltid vært en sånn som har trodd at, hormoner…tss det er bare å drite i de. Det KAN jo ikke være så ille som folk sier. Jo det kan det. Når det eneste som kan gjøre deg glad er en bamse … da!
Lille lykketroll!
Jeg har skjønt at dere er interessert i hva som skjer med den lille kroppen min uke for uke. Derfor skal jeg glede dere med litt forklaring en gang i uken. Ja jeg kan være snill jeg også.
14 uker igjen.
Fosteret er ca 30 cm og veier 900g. Barnets hud blir mindre gjennomsiktig. Øynene kan skjelne lys og mørke, de åpner seg, lukker seg og ser til sidene. Barnet holder seg for øynene ved skarpt lys. Barnet har mer sammenhengende søvnperioder (ja uheldigvis er de på dagen…om natten er vi lys våken!)
Er jeg stresset, merker barnet dette på stresshormonene som frigjøres. Er jeg redd merker barnet dette på adrenalinet som sendes gjennom morkaken til barnet. Er jeg glad sendes endorfiner gjennom morkaken til barnet.
Navlestrengen er blitt lengre og ligger viklet rundt barnet uten at dette gjør noe. Noen ganger får barnet tak i den, da kommer kniperefleksen inn og barnet holder rundt den.
Det er litt gøyere med det som skjer inni kroppen en det som skjer utenpå!
Bilde av magen!
Var det en bar mage dere hadde i tankene? Vel, da kan jeg bare si haha. Det er så vidt jeg gidder å glo på den i speilet. Jeg knuser på meg en topp nesten før jeg har fått av meg genseren. Jeg er så langt ifra en av de som syns det å være gravid er vakkert. Jeg syns det er dritekkelt faktisk. Kropp har aldri vært noe jeg har beundret og iallefall ikke når den på 9 mnd skal etse seg trippelt så stor.
Pluss at man finner ikke klær. Alle bare “gå med tights“. Jada jeg prøvde tights jeg. Såg ut som en forbanna humle. Små tynne ben og den magen. Gravid bukser kan de få trykke så langt oppi ræven som de orker. Lage noe så stygt. De går liksom inn for at gravide skal se jævligst mulig ut.
Syns at folk som er gravide skulle fått ca 100 000! Shopping hjelper nemlig på humøret. Ikke til seg selv, det fører til selvmordstanker, men til babyen. Åh så mye søtt de har. Jeg burde seriøst vært knytt til sengen, jeg handler babyting uansett hva butikk jeg er på.
Nei uff! Gleder meg til den lille jenten min er kommet ut jeg.
Sykt…
Herregud, det er like før jeg må begynne med en egen kategori her på bloggen. Gullkorn fra en sovende Alex. Her sitter jeg så fint og glor på Facebook i sengen. Sier ikke et ord, bare sitter her og chiller, så plutselig hører jeg bare fra Alex “det hadde vært kult med et mønster som bevegde på seg!” Jeg bare hæ?? “sånn i taket” Jeg bare hæ?? “jo på bilen. Et sånt lys mønster.” Jeg bare hæ?? “slutt å snakk til meg når jeg sover…” Åja!
Her hos mamma har vi noe vi aldri har hatt i pensjonistville. Vi har canal +. Herregud det er jo plutselig noe å se på tv hele tiden. Jeg har glodd på forskjellige filmer i mange dager nå. Greit jeg har alle filmene som går der på dvd, men det er jo morro likevel. Så idag da, skulle jeg se om det gikk en bra film. Satte meg godt ned i sofaen med en pakke tyggetabletter mot sure oppstøt og halsbrann.
Ja for slikt får man når man er gravid.
Så bare oj, en film jeg ikke har. Kult. Så bare oj, der ble hun voldtatt ja, esj. Så bare oj der ble hun skutt ja, ops. Så bare oj der ble hun et gjenferd og skulle hevne seg ja, HJELP for faen. Det GÅR faktisk an å skrive grøsser over hele skjermen slik at slike overnaturlig redde folk som meg ikke setter seg til å se på.
Alle bare ooo det er så gøy å bli skremt. Nei det er ikke det tenk. Jeg klarer meg ganske godt uten.
Flokken er splittet!
Jeg og Alex bor hos mamma, resten av flokken bor hos pappa og pensjonistene bor i pensjonistville. Hva pokker skal man blogge om da??
Jeg kan blogge om gullfisken min Ludvik og rekene hans. Jeg har faktisk knyttet et lite bånd til Ludvik den siste uken, siden han er den eneste flokkmedlemmen som bor her. Ja. Vi har blitt riktig så gode venner. Når jeg kommer inn i rommet stuper han bort i glasset på akvariet og står å glor. Når jeg ikke har annet å gjøre på sitter jeg og glor tilbake på han. Har faktisk oppdaget at han ikke har spist noen av rekene. De er der alle 6.
En reke.
Kanskje jeg skal finne navn på hver reke? Siden jeg sitter der og glor liksom. Det er iallefall en av de som er sjefs reken. Han er dobbelt så stor som de andre og stjeler all maten. Ypper med Ludvik gjør han også på en god dag.
Eller jeg kan blogge om Alex som ligger å snorker på siden her. Plutselig våkner han og sier, helvete så trøtt jeg er. Jeg bare jaha? Så snorker han igjen.
Savner flokken min, det er det jeg gjør. En flokk med reker gjør ikke samme susen som den vanlige flokken min. Plukker jeg opp en reke for å kose blir den sur og får ikke puste liksom.
Jeg får forresten ikke puste hele tiden heller. Mini-me spenner meg i ribbebeina nå og da, bare for å vise at hun fortsatt er inni der. Helst når jeg kjører bil. Når hun syns ribbebeina ikke er gøy lenger, bruker hun blæren min som trampoline. Av og til prøver hun å sparke ut hele navlen min også.
Bursdagsbarn!
Idag våknet jeg klokken 9. Ganske så trøtt klarte jeg bare ikke å sove lenger. Man kan jo ikke sove bort bursdagen sin. Jeg hadde gledd meg lenge til å bake mange kaker idag og ha bursdagsselskap. MÅ jo bare ha det når man bor hjemme hos mamma.
Joda jeg bakte jeg. 21 muffins og en kake skrapte jeg sammen. Må jo bake muffins jeg nå, er jo blitt proff på min 2 cm store kjøkkenbenk i pensjonistville.
Og så bare… gjester da? Det hadde jeg glemt.
Absolutt hele familien var opptatt bortsett fra to søskenbarn. Hjerteløst. Så da ble jeg kvalm for jeg spiste så mye kake. Har en tendens til å ikke stoppe før det er tomt.
So long pensjonistville!
HURRA! Nå har jeg offisielt flyttet fra pensjonistville. Vi vasket seriøst i 6 timer i strekk idag. Flokken har satt sine spor for å si det slik. Mens jeg sto på knærne og vasket, fann ungen ut at hun skule snu seg inni der. Dette merket jeg når jeg skulle reise meg, gikk ikke så fint det. Dunk sa det bare, så sto jeg med hodet fint plantet inn i veggen.
(Det blir litt random og gamle bilder om dagen, kameraet mitt er nedpakket en plass i nye huset og vi bor hos mamma skjønner dere. )
Gullfisken var det eneste som sto igjen i leiligheten da vi kom idag. Han og en gjeng med hybelkaniner. Gud vet hva de har drevet med siden Søndag da vi flyttet. Alex bar akvariet ned i bilen da det selvfølgelig kom en pensjonist dragende. Ååå han hadde hatt en gullfisk engang. Jaha sa Alex. Jada. Så sto han der og maste i 10 minutter.
Til slutt sa han at vi måtte ta godt vare på kattene! Vi bare … ja … Dette var samme mann som skulle skyte de om han såg de på taket flere ganger. Hyggelig fyr.
Tilbakeblikk i pensjonistville!
Den 15 August 2009 flyttet en glad og stolt jente inn i en meget så koselig leilighet som hun hadde kjøpt. Med seg hadde hun en liten flokk med dyr som besto av en katt to fisker, to kaniner og en hamster.
Gaten hun flyttet til virket rolig og koselig. Hun visste ikke helt hva folk som bodde rundt, men det virket som en hyggelig plass å bo. Hun skjønte fort at det var ved postkassestativet ting skjedde. Der hang det stadig en gjeng med pensjonister.
Litt etter litt økte flokken med …
Når vinteren kom, skjønte vi litt mer om hvilke folk som bodde i denne gaten. Det var jo ekstremt med snø. Hunden vår Nick var ikke så fornøyd med snøen, så vi var ikke så mye ute. Han dreit på terrassen vår han og løp inn igjen. En dag kom jeg traskende oppover veien da jeg ble stoppet av en hylende pensjonist på trappen sin.
Pensjonist: Du må bare begynne å plukke opp driten etter hunden din.
Jeg: Du har vel ikke noe med om jeg har litt bæsj på terrassen min vel?
Pensjonist: Nei all driten som låg etter veien.
Jeg: Det er nok ikke meg, som du ser driter hunden min på terrassen vår og er vi andre steder plukker jeg den opp. Så det må være andre, det går faktisk ganske mange folk med hunder her.
Pensjonist: Det var det verste, legge skylden på andre.
Jeg: Hvem faen er det som står og beskylder andre her? Makan!
Senere på vinteren da snøen smeltet litt, kom det frem en god del nedsnødd drit på terrassen vår. Så en dag bestemte vi oss for å spa de vekk. Mens vi sto der og stresset med å spa drit oppi poser kom det en pensjonist forbi.
Pensjonist: Hallo der, er det dere som kaster drit over til meg?
Alex: Kaster for faen? Vi putter de jo i poser og kaster de i bosset, ser du ikke det?
Pensjonist: Nei det er kommet så mye drit på terrassen min over natten så det må være dere. Jeg tar dere jo på fersken nå.
Jeg: Det har altså regnet inatt, da smelter all driten frem fra i hele vinter.
Så smeltet all snøen vekk. Ikke uventet fikk vi skylden for absolutt all drit i alle hager og langs hele veien.
Pensjonist: Det er bare å begynne å plukke opp all dritten etter kattene deres. De ligger overalt.
Jeg: Det er over 14 katter som bor her i nabolaget, tror de kan ta litt av skylden også.
Pensjonist: Nei nå snakker vi om deg.
Jeg: Katter graver ned driten sin i snøen og den kommer frem nå når den smelter, det er ikke noe jeg kan styre.
Pensjonist: Hold kattene dine inne.
Jeg: DU kan holde deg inne for faen!
De andre historiene har dere antagelig lest tidligere her på bloggen.
Vi har slitt oss i håret i frustrasjon over de tilbakestående pensjonistene. Annenhvert hus i pensjonistville har en eller to katter MEN nei, vi fikk skylden for alt. De måtte tydeligvis henge seg oppi noe siden vi ikke hadde fester eller spilte høy musikk.
Forandring fryder?
Min lille Katla har forandret seg mye siden hun ble født 30. Mai.
Ingen øyner…
Blå øyner…
Grå øyner…
Gule øyner…
Visste dere at…
…Jeg gleder meg som faen til jul? Ikke fordi jeg skal vagge rundt som en gås og føde på den tiden. Neida, jeg gleder meg til å ha mitt eget hus der jeg faktisk har plass til … juletre! Og julepynt! Og julekalender!
Her i pensjonistville har jeg ikke hatt plass til en julenisse engang. Fikk såvidt skvist plass til en Flax-kalender på kjøleskapet. Juletre kunne vi bare glemme, da måtte det isåfall ha hengt i taket.
Innimellom all oppussing i huset sto plutselig jeg og Alex å vart enige om hvor juletreet skulle stå. Riktig så fornøyde fann vi også ut at vi skulle ha en hjemmelaget julekalender og den skal henge i trappen.
Andre ting dere kanskje ikke visste er at
*Jeg er meget rotete av meg, liker å tro at jeg har det ryddig rundt meg men det har jeg så absolutt ikke.
* Jeg er som sagt før egentlig ganske sjenert.
* Jeg liker igrunn ikke å shoppe, rask inn rask ut av butikker! Jeg går aldri inn i en butikk der det ikke er andre kunder, det betyr at de skal mase og spørre om jeg trenger hjelp noe jeg så absolutt IKKE trenger.
* Jeg er ALLTID sen! Ikke snakk om en gang nå og da, neida det er hver gang, uansett. Skal jeg og Alex på middag, har de alltid maten klar ca 30 minutter etter vi sier vi skal komme.
* Jeg har telefonskrekk! Er det noe jeg MÅ fikse via telefon, må jeg mote meg opp i mange dager og øve på hva jeg skal si i mange timer før jeg ringer. Thank god for sms.
* Jeg er avhengig av Friends. Det står alltid på uansett hva jeg gjør. Folk er litt lei…
* Jeg har angst for å føde…
* Jeg har ganske så dårlig selvtillit.
* Hadde jeg ikke vært allergisk mot gress, hadde jeg hatt et småbruk. Da kunne jeg hatt verdens største flokk.
* Når jeg blir virkelig sint blir folk litt redd, fordi jeg blir helt hysterisk.
Bølle bil!
Idag har vi jobbet i huset som vanlig.
…Eller vi og vi…
Som vanlig var det ikke så altfor mye jobb til gravide.
Søndag fann bilen vår ut at det var interessant å se hva vi sa om den punkterte. Siden jeg har punktert før, visste jeg at det gikk an å stappe inni sånn spray som skulle tette hullet. Følte meg som DEN mekanikeren der jeg styrte på med bilen på en bensinstasjon. Jammen fikk jeg det ikke til også.
Så bare syns bilen at det hadde vert enda artigere å se hva vi sa om bremseklossene bare forsvann idag. Som den mekanikeren jeg var Søndagen, syns jeg at Alex måtte få lov å leke mekaniker idag. Bilen var fortsatt i det spøkefulle hjørnet og en lang historie kort, etter to turer på Biltema for å kjøpe deler idag, fungerer den fortsatt ikke.
Biler skjønner tydeligvis ikke når de har dratt spøken for langt!
Bare et problem liksom…
Status: sofa, dyne, film … ingen snop for det var ikke i hus. Akkurat idag er jeg super glad for at jeg ikke har hund lenger. Idag passer det perfekt med en flokk som klarer seg selv. Eller, det er faktisk en flokk som gjør ting for meg. Alex er på jobb og tjener penger og to av kattene ligger og varmer beina mine.
Skulle bare ønske gullfisken kunne stikke å lage kakao til meg. Men NEI man må vel gjøre det selv. Jeg må jo få energi til vi skal på … hold dere fast … dass shopping idag. Ja for når man pusser opp må man kjøpe ny dass. At det kunne være så mange forskjellige dasser rundt om ante jeg ikke. De kommer jo i alle fasonger og størrelser.
Egentlig føler jeg litt at det er feil dag å shoppe dass på… har på følelsen ikke jeg kommer hjem med den rette dassen idag når jeg er syk.
Ellers har jeg faktisk oppdaget et problem. Jeg har gått å ledd av alle høst og vinterjakker. Jeg bare haha, jeg har jo den drit fine kåpen fra London og den gode jakken fra Bergans fra i fjor, så her skal det ikke fryses nei. Så bare … oj jeg er jo gravid…
Sukk! Så enten må jeg satse på at magen bare popp etter fødselen eller shoppe nye jakker. Hvor skal jeg finne tid til BÅDE dass shopping og jakkeshopping liksom?
